Heidruns gate

Andre bind av Stormen følger Munch etter at han bryter opp fra Norge i 1902. De neste årene lever han et omflakkende og utsvevende liv på kontinentet, samtidig som hans kunstneriske anseelse vokser, ikke minst i Tyskland. Da han vender hjem etter nervesammenbruddet i 1908, hylles han som et geni, mens tyskerne kanoniserer ham som germansk mester - en status som først blir problematisk da Hitler kommer til makten i 1933. Munch finner aldri sin plass i det nye århundret, han står midt i sin tid, men alltid for seg selv. I Norge er han kosmopolitten blant nasjonsbyggere, i Tyskland en aldrende rebell blant unge avantgardister. Når han trekker seg tilbake til villaen på Ekely, er det fordi han ikke hører hjemme andre steder enn i sin egen kunst. Der fortsetter til gjengjeld stormen å herje i kunstnerens øyne til han lukker dem for siste gang en vinterdag i 1944. Med dette bindet av Stormen fullfører Ivo de Figueiredo det storstilte portrettet av Norges største kunstner og hans tid. «Forbilledlig kunstnerbiografi. Igjen, med nådeløst avslørende blikk tar Ivo de Figueiredo leseren så tett på vår nasjonale stolthet som det vel er mulig å komme.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 6) «... de Figueiredo utøver språklig balansekunst mellom det konservative og moderne, og håndterer et åndelig følsomt vokabular. (...) Til sammen har det blitt et lesverdig, om ikke udiskutabelt portrett av Munch. Tross kritiske blikk, er ikke Stormen et uttrykk for radikal revisjonisme: først og fremst er det en fortelling som viser hvordan Munch ble den vi kjenner han som.» Ragnar Misje Bergem, Vårt Land «Edvard Munchs liv og virke er fremdeles dypt fascinerende for enhver med bare den aller minste interesse for billedkunst. (...) de to bindene av «Stormen» utgjør et referanseverk om kunstneren som vil bli stående. Ivo de Figueiredo fullfører sitt tobindsverk om Edvard Munch med sikker penn.» Sindre Hovdenakk, VG «Figueiredo skifter frem og tilbake mellom en skjønnlitterær og analytisk stemme. Han er både på innsiden av bokens karakterer, og fantaserer om hva disse har tenkt og følt, samtidig som han også har et tilsynelatende objektivt utenfrablikk, med henvisninger til et heftig noteapparat. Det er elegant utført, og Figueiredo skriver utvilsomt godt ...» Øystein Sjåstad, Morgenbladet «Spesielt i skildringen av dødsfallet får Ivo de Figueiredo vist sin litterære penn. I en episk finale samler han trådene og minner leseren på hvorfor han har kalt storverket for «Stormen». (...) «Stormen» fungerer godt som en grundig oversikt over hvilke omstendigheter som rådet da sentrale Munch-verk ble skapt. Spesielt lærerikt er det å lese om den årelange striden om hvorvidt Munch skulle tildeles oppdraget med å utsmykke aulaen i Universitetet i Oslo.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande. (...) Ivo de Figueiredo lukkast svært godt med å trekkje dei lange linene, og han får meg til å skjøne årsak og verknad bak den tidvis utsvevande livsførselen til Munch. Språket flyt lett, og lesinga er både underhaldande og levande. Få biografiar om Munch er meir tilgjengelege for eit ålment publikum enn denne. (...) ein svært detaljert og like fullt fasinerande biografi, som saman med det første bindet av Stormen følgjer Munch frå krybbe til grav. Frå kunstnarfødsel i bind 1 til attføding i bind 2 - Stormen vil stå att som ein av dei fremste biografiane som er skrivne om Edvard Munch.» Henrik Martin Dalsbakken, Dag og Tid «... en medrivende og velturnert fortelling. (...) Spennende lesning om en kunstner som gjenskapte seg selv på sammenbruddets rand. (...) Ved elegant å veksle mellom å omtale verkene, deres tilblivelse og kunstnerens privatliv, forteller Figueiredo historien om hvordan Munch forvandlet seg fra en mann på sammenbruddets rand til Norges største kunstner.» Marius Wulfsberg, Dagbladet (Terningkast 5)

Stormen

Dette er fortellingen om Silvia, dronningen av hønsegården. Den myndige høna som nyter stor respekt i flokken selv om hun er liten og grå. Silvia er av samme art som fuglene vi spiser, og det er grunnen til at du faktisk bør lese en hønebiografi.

Har du et vanlig norsk kosthold, klekkes det ut 15 hønsekyllinger årlig for å holde deg forsynt. Boka handler også om dem. Andreas Tjernshaugen tar deg med inn i de lukkede fjøsene, til kyllingene som vokser opp for å bli mat, hønene som legger eggene du kjøper i butikken, og hanene som blir fedre til neste generasjon. Kontrasten er stor til Silvia og resten av flokken som går fritt i forfatterens hage. Et høneliv er en tankevekkende bok om dyrevelferd, miljøproblemer og hvor maten kommer fra – men også historien om en enkelt høne og hva hun egentlig ønsker i livet.

«Minst 33 milliarder tamhøns er det på planeten, tilsvarende en hel liten flokk for hvert menneske. Også her i landet er det til enhver tid flere høns enn innbyggere.»

Et høneliv

Landssvik og profitt avdekker en dyster og ukjent side av Norges historie under okkupasjonen – en historie om grådighet, kollaborasjon og fortielse. Ingeborg Solbrekken følger pengestrømmene som bandt selveste Norges Bank og norske banker til naziregimets tyverisystem under andre verdenskrig. Med grundig dokumentasjon viser Solbrekken hvordan disse institusjonene aktivt bidro til å frata jøder, motstandsfolk, politikere og organisasjoner deres formuer – og bli viktige brikker i okkupantens strategi.

Hun trekker frem historier om ran av kjente personer som Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad, sammen med mindre kjente, men like rystende skjebner.

Boken tar også for seg det ufullstendige etterkrigsoppgjøret: Ble ofrene noen gang fullt ut kompensert for det de mistet? Solbrekken stiller skarpe spørsmål. Hvorfor har overgrepene i stor grad blitt fortiet i etterkrigstiden?

Gjennom ny og omfattende empiri blottlegger Landssvik og profitt hvordan norske banker bidro til en utstrakt økonomisk utplyndring. Institusjoner som Arbeiderpartiet, Frimurerlosjen og Rederforbundet fikk sine verdier likvidert. Solbrekken graver dypt i kildene for å belyse sannheten om denne mørke delen av norsk historie.

Etterord av Christopher S. Harper.

Landssvik og profitt

Alle andre steder enn her er en sønns forsøk på å bli kjent med sin egen far før det er for sent. Fortelleren i romanen, en deprimert forfatter og familiefar, finner en eske med videokassetter på loftet. Kassettene tilhører faren, en aldrende og syk krigsjournalist bosatt i utlandet. Sønnen får kassettene digitalisert, og dykker inn i farens kaotiske og omflakkende fortid, i håp om å forstå hvem han var og hvorfor han hele tiden reiste vekk. Farens fortid og fortellerens nåtid veves sammen gjennom noen høstmåneder. Far og sønn blir sykere. Dagene blir mørkere.

Alle andre steder enn her

Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942. Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse. Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?

Postkortet

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn? &nbsp; Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet. &nbsp; Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne. &nbsp; Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

Vi, Ukraina

Selv skulle han stikke med dama og ungen, det var planen. Han måtte bare betale de fire hundre og femti euroene som gjensto, restbeløpet. Han kunne ikke dra uten å betale. Han kunne ikke dra og overlate moren og broren til dealeren. Alt han ville var å innfri, bli fri, gjeldfri, artige ord, det der. Stjele veska ta kortet ta ut penger betale hasjgjelda med kortet til den gamle dama, pensjonen til den gamle dama, og dra. Dra til byen hennes, kjæresten forloveden dama han elsker, byen hun kommer fra, byen ved havet, med ungen, alle tre, finne jobb der nede. En ung mann fra en drabantby utenfor Paris dreper den åtti år gamle nabokona med ti knivstikk. Det er ikke et planlagt drap. Han skal bare bli kvitt en narkogjeld. Misgjerninger er fortellingen om et sårbart liv, skrevet i en febril, kraftfull prosa. Hva er egentlig mest perverst – våre synder eller våre rettssystemer?Constance Debré (f. 1972) er en fransk forfatter bosatt i Paris og Los Angeles. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den kritikerroste romanen Love Me Tender (2020, norsk utgave 2024) og har til sammen skrevet fire romaner. Misgjerninger er hennes andre utgivelse på norsk.

Misgjerninger

Ei bok om vennskap, familie og ferjeturar mellom to heimar. Og om Romeo og Julie. Lotte synest det er kjedeleg å sitje stille. Ho er 11 år og bur på øya Gruveland saman med mamma. Annakvar helg tek ho ferja til Stavanger for å vere hos pappa. Storebror Nils har flytta for seg sjølv og kjem sjeldan på besøk. Lotte vil helst at ting skal bli som før, men så oppdagar ho at pappa snakkar med Margrete frå jobb på ein app på telefonen.

Sprettball

Fortelleren vokser opp på 1950-tallet i Istanbul i Tyrkia. Landet er i rask forandring, men for henne kan det ikke gå fort nok. Så snart hun er i stand til det, forlater hun det patriarkalske hjemlandet og reiser gjennom Europa, på intens søken etter frihet, kjærlighet, et liv i lykke. "Barndommens kalde netter" er en roman om kvinneliv og sinnets irrganger i et land som står midt i en brytningstid: mellom fattigdom og modernitet, patriotisme og opprør, åpen seksualitet og tradisjonell kyskhet. Gjennom en beretning som svinger sømløst i tid og sted og mellom erfaringer, stiger det frem et uredd, klart og kraftfullt portrett av en kvinne som vil leve. "Barndommens kalde netter" utkom i 1980 og regnes som et av den moderne tyrkiske litteraturens viktigste verk. Nå utgis den for første gang i norsk oversettelse.

Barndommens kalde netter

Sterk debut om å vere fanga i eit destruktivt forhold Mia har flytta til Oslo frå ein liten tettstad, ho kjenner seg utafor og retningslaus i den store byen. Men ein dag møter ho ein eldre mann på Tinder, han er kjekk, erfaren og får ho til å føle seg spesiell. Ho flyttar raskt inn til han, men etter kvart dukkar det opp stadig fleire raude flagg. Han er kontrollerande, sjalu og manipulerande. Mia må prøve å finne ein veg ut, men den vegen skal vise seg å vere vanskeleg å finne. Sytten, snart atten er ein medrivande, intens og urovekkande ungdomsroman om å vere ung, sårbar og forelska. Han handlar om psykisk vald i nære relasjonar, og om kor vanskeleg det kan vere å kome seg ut av ein øydeleggande relasjon.

Sytten, snart atten

Helt siden grunnleggelsen av Konstantinopel i år 330 til det siste slaget mot osmanerne i 1453, var Bysants et sentrum for makt, kultur, religion og handel. I denne boken tar Christine Amadou deg med på en reise gjennom imperiets mangfoldige historie, med vekt på menneskene som befolket riket, arkitektoniske mesterverk og den rike arven som lever videre i dag. Bysants var en bro mellom antikken, middelalderen og renessansen. Fra å være den dominerende makten vest for Kina endte det som en mikroskopisk bystat, men hele tiden med de samme konstante grunnelementene: Konstantinopel som verdens sentrum, keiseren som opphøyd hersker og kristendommen som samlende kraft. Gjennom historier om keisere, opprør, religiøse stridigheter og dagligliv gir boken et unikt innblikk i en sivilisasjon som ofte har blitt oversett, men som spilte en avgjørende rolle i å forme det moderne Europa.

Bysantinerne

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt." E. L. «Bevegende om frihetens pris. Édouard Louis' mor frigjorde seg for syv år siden. Nå gjør hun det igjen. Og Louis har skrevet nok en svært god bok. Det er en dypt bevegende tekst. Og Louis er en mester.» Erlend Loe, Aftenposten «Vellykket flukt. Édouard Louis' mor har måttet gjennomleve to svært destruktive samliv. Men hun har klart å komme seg ut av begge, og flukten fra det andre skildrer Edouard Louis med varme og briljans i romanen Monique flykter. (...) Hans enkle språk er effektivt og enkelt å følge, men bak skjuler det seg hele tiden en rik undertekst med dybde som favner langt videre enn til bare det personlige. Louis klarer å trekke de naturlige forbindelseslinjene mellom individet og dets plass i samfunnet. Og han gjør det med en varme og sårbarhet som omfavner og overstiger det analytiske. (...) Det er vanskelig å ikke la seg berøre.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Édouard Louis' skrivestil og evne til å se sin egen lidelse i en større kontekst, har gitt ham en viktig plass på den litterære stjernehimmelen. (...) Monique flykter er nok et politisk mesterverk om betingelsene for kvinners frihet ... (...) Hans skildringer av moren viser mer omsorg, forståelse og kjærlighet enn før. Forfatterens blikk på henne som stabler sammen et nytt liv i frihet, er rørende. Det er ikke sjeldent jeg leser disse beskrivelsene med gåsehud.» Josefine Gjerde, Vårt Land

Monique flykter

I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en
blir boliger jevnet med jorden, og lille Timo er så syk at snart er alt håp
ute. Men en gammel myte forteller om landet Balanka, der de helbredende
safranliljene vokser.

Med katten Spir i spissen bestemmer dyrene fra bydelen seg
for å bygge en kjempestor buss og dra til Balanka. Det blir starten på en
ellevill roadtrip gjennom utrolige landskap, over Nordpolen, ut i stratosfæren
og videre gjennom magiske verdener for å redde lille Timo, dem selv og resten
av verden.

Den fantastiske bussen er en på alle måter stor
fortelling for barn og voksne i alle aldre – om fantasiens, kreativiteten og
kunstens forløsende kraft.

Den fantastiske bussen

Furet værbitt – eit politisk liv er ein sjølvbiografi om fylleslag, nederlag, hestehandlar og politiske gjennomslag.

 

Rogalendingen Hallgeir H. Langeland sat på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti i 16 år, frå 1997 til 2013. Han har levd heile det politiske livet sitt i opposisjon til makta – samtidig som han har vore ein del av ho, og jobba innafor systemet for å få til endringar han har trudd på. Boka gir nytt innblikk i norsk politisk historie over fire stortingsperiodar, sett gjennom auga til «hippien frå Håbakk»; mannen, opprøraren og politikaren. Det er ei bok om hemmelegheiter, røvarhistorier, kranglar, sigrar og tap, blant anna frå dei to samanhengande periodane då SV sat i regjering for fyrste gong.

 

Hallgeir Håbakk Langeland (f. 1955) er lærar og tidlegare stortings- representant for Sosialistisk Venstreparti (SV) frå Rogaland.

Langeland var gruppeleiar og medlem av formannskapet i Stavanger bystyre (1991-1995) og medlem av bystyret (1995-1997). Han sat i styret for Rogaland SV (1992-1995) og i sentralstyret (1995-1999).

 

Langeland har hatt ei rekkje verv både lokalt og nasjonalt, og er kjend for engasjementet sitt i miljø- og samferdselsspørsmål, inkludert motstand mot gasskraftverk utan CO2-reinsing og støtte til alternativ energi. Han har òg utmerkt seg som urokkeleg motstandar av norsk NATO-medlemskap, og aktiv i ulike solidaritetsorganisasjonar og arbeid for global rettferd.

 

«Hallgeir H. Langelands 16 år på Stortinget kaster lys over norsk venstresides store dilemma: Skal SV-ere og andre på den røde siden stå på plenen utenfor Stortinget og rope ut sine protester, eller skal de bli med og ta ansvar for politisk styring av landet? Også for den politikken SV ikke liker? I biografien viser Langeland hva det koster å stå for sine prinsipper.»

Bjørn G. Sæbø TIDL. SJEFREDAKTØR I ROGALANDS AVIS

Furet, værbitt

Det er femten år siden annen verdenskrig, og alt er fredelig i den nederlandske provinsen Overijssel. Bombekratrene er fylt igjen, bygninger gjenreist og konflikten over. Isabel bor alene i huset etter moren, og livet er som det skal være, fylt av rutiner og orden. Men så kommer broren Louis på besøk med den nye kjæresten sin, Eva, og han insisterer på at hun skal bo sammen med Isabel mens han er på jobbreise. Eva er Isabels rake motsetning: Hun sover lenge, tramper rundt i huset og tar på ting hun ikke skal røre. Isabel blir rasende besatt av den påtrengende gjesten. Og da ting begynner å forsvinne fra skuffer og skap, som en skje, en kniv og en bolle, holder hun på å gå fra konseptene. Likevel glir Isabels desperate behov for orden langsomt over i fascinasjon, og hun gjør en oppdagelse som snur opp ned på alt. Kanskje er ikke krigen over likevel?

I minnenes hus

Alt skjedde så raskt. Først ble alle dyr smittet med viruset, og alt dyrekjøtt ble giftig. Ekstraordinære tiltak ble iverksatt av myndighetene. Nå er «spesialkjøtt» – menneskekjøtt – lovlig å spise. &nbsp; Marcos jobber med avl av mennesker til spesialkjøtt. En dag får han en gave: et levende eksemplar av ypperste kvalitet. Han etterlater henne i låven, bundet, hun er et problem som han skal kvitte seg med senere. Sakte, men sikkert begynner han å behandle henne som et menneske. Og snart plages han av tanken på det som har gått tapt – og det som kanskje fortsatt kan reddes. &nbsp; AGUSTINA BAZTERRICA (1974) er født og oppvokst i Buenos Aires. Kjøtt snakker ikke kom ut i 2017 og vant den prestisjetunge Premio Clarin-prisen. Den er oversatt til over 30 språk og solgt i mer enn 500 000 eksemplarer på engelsk.

Kjøtt snakker ikke

En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove. Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

Gater jeg har levd

Karsten Isak Berg har vært prest i Den norske kirke siden 90-tallet. En gang var han den progressive presten, men år med interne stridigheter har satt sine spor. Kirkepolitikk og byråkrati overskygger det som en gang var hellig. Snart er det flere kommunikasjonsfolk enn prester, i en kirke som tilbyr drop-in-dåp og drop-in-sjelesorg. Hva blir det neste? Drop-in-begravelse? Selv Pride-flagget har kirken redusert til en pyntegjenstand, i kampen for å framstå relevant. Tiden fram til pensjonsalder er som en daglig skjærsild for den aldrende sognepresten, om enn på lavbluss. Så dør Agnes, som Karsten ikke har sett på tretti år. Agnes, en av disse konservative, homofiendtlige bedehusdamene som sto for alt han opponerte mot. Og nå viser det seg at hennes siste ønske var at han skal forrette begravelsen! Karstens indre piskes til en virvelvind av tvil og tro – både på seg selv og Den norske kirke. Det hjelper heller ikke at han må togpendle til sitt daglige virke. Troen på Vy og Bane NOR har sognepresten mistet for lengst.

I de profane dager

Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som  bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»«Strout er en magiker.»The Observer«Strout-fansen vil elske å se den røffe hovedpersonen i forfatterens pulizerprisvinnende Olive Kitteridge endelig møte den skjøre heltinnen i Lucy Barton-bøkene. Men vær ikke redd selv om du aldri tidligere har åpnet en Strout-roman, allerede på slutten av første kapittel vil du føle deg som en innbygger i Crosby i Maine.»Oprah Daily

Fortell meg alt

Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap. London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt. Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

I dødsonen

Myk får sitte ved bordet og lukte på maten når jeg spiser middag med mamma og pappa. Myk får sitte ved badekaret om kvelden når jeg bader og spruter vann på pappa, så pappa ler. Myk og jeg er alltid sammen. Kosekaninen min og jeg. Bli med oss gjennom et helt døgn!

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner. Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

Farvel til Panic Beach

Rana Issas lysende, sitrende selvbiografiske familiehistorie fra Libanon lar oss oppleve Midtøsten-konflikten som levd virkelighet, slik det aldri før har blitt gjort i norsk sakprosalitteratur.

Tung tids tale

Maria fra Magdala er en tegneserieroman om Jesus og hans tid. Gjennom Marias blikk følger vi de som flokker seg rundt snekkersønnen fra Nazaret, og slik blir vi vitne til alt det ubegripelige som skjer. Yosi vil gjøre alt for sin søster Maria, hun trenger hjelp. Alle vet det. For om natten er det demonene som herjer, de river og flår og vil ikke slippe taket i henne. Faren mener at Marias oppførsel er et tegn på urenhet og fordervelse. Og han advarer: Hold dere borte fra alle de hellige mennene, de som står på torvet og de som roper i ørkenen. Det er bare tull alt sammen. Eller er det det? I og rundt Genesaretsjøen går det rykter om mirakler og nye tider. En dag skjer det noe som endrer alt for Yosi og Maria. De møter en som ikke ligner noen andre. Jesus snakker så underlig, direkte og provoserende, men likevel er det som om han trekker et spor av håp etter seg. Spørsmålet er om han er til å stole på.   Tegneserieromanen er blitt til i et samarbeid mellom Kristian Leth og Peter Snejbjerg. De forteller med samme kraft og selvfølgelighet som de finner i Bibelens tekster.

Maria fra Magdala

Realistisk og fengslende fra Terje Bjøranger. Den ingen ser er en thriller med dyp innsikt i et høyaktuelt samfunnsproblem, æresvold. Nazdar Gullis familie oppdager at hun ikke bare studerer når hun er på juss-studiene. Hun treffer også Julio som hun er dypt forelsket i. Familien tar affære og Nazdar havner på sykehuset som et åpenbart offer for æresvold. Politietterforskeren Charlie Robertsen forsøker å få Nazdar til å anmelde familien for vold og drapsforsøk. Men så forsvinner Nazdar sporløst. Klarer Charlie Robertsen å finne Nazdar i tide? En ung mann som kaller seg Azad, gjemmer seg samtidig hos en kurdisk alenemor og datteren hennes i Sverige. Begge blir brutalt skutt og drept av en av de kriminelle gjengene. Azad vil hevne drapet, uansett hva det koster ham. Også hans egentlige identitet. Den ingen ser er en realistisk og svært samfunnsaktuell thriller der tematikken dreier seg om æresvold som Terje Bjøranger er ekspert på. Bjøranger jobber som politiadvokat i Kripos med spesialfelt æresrelatert kriminalitet. Han ble tildelt Shabana Rehmans ærespris i 2024 for fagboken Æresrelatert kriminalitet som han har skrevet sammen med sin kollega Gunnar Svensson.

Den ingen ser

Gjennom et langt liv der han har vært en til tider kontroversiell toppolitiker og senere leder for en rekke store organisasjoner og initiativ, ser Dagfinn Høybråten seg tilbake og spør: Hva var det som gjorde det mulig for meg å stå støtt da det stormet som verst? Hvilke verdier har jeg bygget livet mitt på og hvordan har det vært å handle ut fra disse verdiene i møte med alt fra sultkatastrofer til innføring av røykeloven i Norge?

Stå i stormen

Jens Hundseid, født i Vikedal i Rogaland, var en markant skikkelse i norsk politikk i mellomkrigstiden. Dette var en tid preget av sosial omveltning og politiske motsetninger. Fra Bondepartiets oppstart i 1920 steg han raskt i gradene og besatte en rekke nøkkelroller. Han ble stortingsrepresentant fra 1925 for Telemark fylke, der han var rektor ved Søve landbruksskole. Fire år senere ble han partileder i Bondepartiet, og parlamentarisk leder fra 1931. Etter statsminister Peder Kolstads død våren 1932 ble Hundseid statsminister. I 1935 ble han utnevnt til fylkesmann i Buskerud. Han fikk en trist sorti som politiker da han under press aksepterte å bli medlem av Nasjonal Samling (1940-1945), noe han selv karakteriserte som en «feig» handling.Men Hundseid var også mannen som banet veien for det historiske kriseforliket i 1935 og som førte erkerivalene i Arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene. Dessuten gikk han selv veien fra å være en reaksjonær bondeparti-representant til etter hvert å anbefale et tettere samarbeid mellom bonde- og arbeiderbevegelsen.

Jens Hundseid

Boken viser forfatterens interesse for prinsipielle spørsmål i grenselandet mellom rett og politikk, særlig ved den vedvarende kretsingen om det liberales normative plass og institusjonelle betydning. Bl.a. kastes det nytt lys over Høyesteretts rolle som en liberalitetens forvalter i vårt politiske system. Har register.

Rettens ironi

Kari Brattsjå drømte en gang om å bli skuespiller, men endte i stedet som sufflør ved Nationaltheatret. Nå er hun i ferd med å bli kastet ut av leiligheten hun har bodd i siden hun flyttet fra Drangedal til Oslo for femten år siden. Men heller enn å prøve å finne seg et nytt sted å bo, forsøker hun å ordne opp i livet til en deprimert forfatter med skrivesperre og en avdanket skuespiller som håper på et comeback på scenen. Det er den samme gamle historien: Kari involverer seg i andres liv for å slippe å ta tak i sitt eget. Hun har det kanskje ikke bra, men hun har det gøy. Og for Kari trumfer det alt.

Alle elsker Kari

Hva om det var skeivt å være hetero? I Vrangvik er normen å være homo - alt annet er sært. Så når Ask innser at han liker jenter, blir livet fort komplisert. Nå må han gjøre alt han kan for å ikke bli skolens nye hetero, og samtidig prøve å holde på vennene sine. Jævla hetero er en ærlig og varm historie om å finne ut hvem man er i en verden som helst vil at du skal være noen andre.

Jævla hetero

I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden. I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger. 2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal. 2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt. Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.

Det er elver på himmelen

"Papirhud" er en samling fortellinger som skildrer komplekse kjærlighetsbånd og relasjoner. Det handler om en far som helst vil dø uten å sette ord på noe som helst, og om vennegjengen som frenetisk forsøker å gi mening til venninnens selvmord. Om det vondeste dilemmaet som kan ramme foreldre, og om å ta for seg en runde til av livet, selv om mor mener det må holde. Med snert og ømhet går Eva Grinde tett på knekkpunktene i livet, de løse trådene, forvirringen og desperasjonen, det vi ikke vet, forstår eller rår over.

Papirhud

88 % av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil. Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare. To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman. 88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær i 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.

88 %

Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente. De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.

Snøengler

Ops er forlatt på slottet Castel of Passion med de to andre renessansefeminine Charity og Carmenta som hun egentlig ikke liker så godt. De vandrer rundt, slenger ut minner, sorger, sladder, refleksjoner og rim fra boblebad, himmelsenger, og en skog uten stier. De går castelwalk, sminker seg, krangler, kveler kuker og forsøker å bli den fjerde store renessansefeminine poet. Utenfor presser verden på gjennom mystiske tegn fra de andre renessansefeminine, en babylusjon og Rory fra Gilmore Girls. Renessansefeminin horror er en slottsroman, en diskusjon om estetikk og en sørgesang over tapet av ideologi, og kollektivitet.

Renessansefeminin horror

Thea: Shit

Ayla: Shit. Shit. Shit. Har noen snakket med henne?

Marie: Hun tar ikke telefonen. Faren sier at hun er innlagt.

Ayla: Seriøst innlagt? På sykehus?

Marie: Ja. No lukka avdeling drit. Hun var jo ganske shaky.

Ayla: Jeg bare fatter ikke hvordan hun skal komme seg videre etter dette liksom.

Thea: Jeg blir stressa.

Ayla: Stakkars Mia.

Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne.

Mia har forlatt chatten

I Antonio Scuratis M – Forsynets mann skildrer forfatteren Benito Mussolini de åtte årene fra 1925 til 1933, da den uforsonlige og brutale fascismen kveler demokratiets siste livsgnist og kaster Italia ut i en brutal kolonikrig i Libya. I åpningsscenen fra februar 1925 hersker Benito Mussolini ubestridt og nærmest uinnskrenket over Italia, men den yngste statsministeren i Italia og i verden ser ut til å ligge for døden på grunn av et blødende magesår som fortærer ham innenfra. Dessuten er han omgitt av rykter og bakvaskelser og komplotter pønsket ut av upålitelige tilhengere. Og flere attentater skal true hans liv og hans posisjon. Men én måned senere, i anledning 6-årsdagen for grunnleggelsen av det paramilitære kampforbundet, står rekonvalesenten Mussolini på balkongen utenfor regjeringskontorene og forfører menneskemengden som har samlet seg på plassen nedenfor med populistiske slagord om den seirende fascistiske kampen. Dette er perioden da fascismen overtar alt, ved hjelp av voldsutøvelse og nytt lovverk. Ja, selv staten skal erobres. Fascistpartiet blir nå underordnet en allestedsnærværende, allmektig og allvitende stat, som under eneveldig ledelse av Mussolini tar mål av seg til å skape «det fascistiske mennesket». Førerens slagord henger på alle vegger, hans byster og portretter dukker opp overalt. Han viser seg i bar overkropp på offentlige strender og utvikler en kommunikasjonsstrategi som mange skal komme til å la seg inspirere av. Et nærliggende eksempel er dagens Vladimir Putin. Il Duce, som den italienske diktatoren nå blir kalt – og som selveste pave Pius 11. gir tilnavnet «Forsynets mann» – forbereder også en væpnet utvidelse av de italienske besittelsene i Libya. Drømmen er å skape et imperium, og for å lykkes, skyr han ingen midler, men tyr til krigsforbrytelser: bombardering med sennepsgass og bygging av konsentrasjonsleirer, massedeportasjoner av sivile og utenomrettslige henrettelser. Som alle andre dramatiserte scener i boken, støttes også Antonio Scuratis litterære skildring av «det afrikanske prosjektet» av dokumentariske mellomspill der historiske opptegnelser, transkriberte telefonsamtaler, brev, avisoppslag osv. tilfører fiksjonen en autentisk historisk ramme. Denne andre boken i sagaen om fascismens fører mottok i 2022 Den europeiske bokprisen, og er kanskje enda mer berikende enn den første, M – århundrets sønn. Og den er viktig i vår tid. For å si det med den italienske storavisen Corriere della Sera: Dette er «den beste narrative vaksinen vi har mot populisme.» «Et eksempel på litteraturens kraft. Monumental.» Le Monde «En mesterlig historisk beretning om Mussolinis vekst. Ekstraordinær, krevende og stimulerende.» – Le Figaro «Scurati forener med stor dyktighet og briljans fiksjonens narrative ressurser og den historiske sakprosaens grundighet og dybde.» –La Vanguardia

M - forsynets mann

Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene. Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim. Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.

Hav på alle kanter

Kven fortener førsteplassen? Dagfinn er veldig snill. Og dessutan er han rågod til å sjonglere! Ein dag ser han at det skal vere ein talentkonkurranse i byen, og han bestemmer seg for å melde seg på. Dette liker ikkje dei såkalla venene hans, Gerd, Sjur og Britt. Første-, andre- og tredjeplassen i talentkonkurransen skal nemleg dei ha, for det har dei bestemt. I tur og orden lurer dei snille Dagfinn til å gi frå seg sjongleringsballane til dei. Til slutt har han berre éin ball igjen! Og det går vel ikkje an å sjonglere stilig på talentshow om ein berre har ein ball? Litt for snill er ei bildebok om sjalusi og misunning, og om kva det eigentleg vil seie å vere ein god ven.

Litt for snill

Har du lite tid til trening? Er dørstokkmila for lang? Den gode nyheten er at det skal overraskende lite til for å bedre helsen og komme i form. Mikrotrening gir deg korte, intense økter som lett kan integreres i en travel hverdag. I boka får du et unikt treningsprogram med motiverende og varierte økter på under 15 minutter. Øktene inneholder både styrke- og kondisjonsøvelser, og krever minimalt med utstyr og plass. Øvelsene er illustrert og enkelt forklart, og uansett utgangspunkt vil du garantert merke fremgang etter syv uker. Mikrotrening er skrevet av treningsprofessor Ulrik Wisløff og forsker Atefe R. Tari, begge ansatt ved NTNU. Forskningen deres har vist at nettopp korte økter med høy intensitet kan gi betydelig redusert risiko for hjerte- og karsykdom og en rekke andre livsstilssykdommer. Mikrotrening øker kondisjonsnivået, bedrer hjernehelsen og bidrar til en velfungerende kropp sterk nok til å takle utfordringer gjennom hele livet. 15 minutter har du - gjør deg selv en tjeneste og kom i gang i dag!

Aktuelle bøker