Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen. Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken. Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.

Sjelesorg

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene. Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret. Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.

Hvor er de voksne?

En modig, ærlig og usentimental bok, nesten ubehagelig sår i sin vilje til å blottstille. Jamaica Kincaids bror Devon døde av AIDS den 19. januar 1996, i en alder av trettitre år. Kincaids poetiske og ofte sjokkerende ærlige gjengivelse av brorens liv og død, er også en historie om hennes familie på øya Antigua. En famille der den ruvende og til tider truende skikkelsen av forfatterens mor, står i sentrum. Broren min er en uforskjønnet skildring av et liv som endte for tidlig, og den forteller mye om de vanskelige sannhetene som finnes i hjertet av alle familier. «Til syvende og sist er det dette memoaren handler om: kløften mellom den personen vi kunne ha vært, og den vi på en eller annen måte, ofte uforklarlig, har blitt. Den handler om å dra, om å etterlate mennesker, om å være en fremmed i sitt eget hjem, for sin egen familie. (…) Denne rike, komplekse boken er memoarene til en flyktning som aldri har vært i stand til å glemme hvor hun kom fra.» Anna Quindlen, New York Times Book Review «Enkelt sagt: forfattere ønsker seg perfekte lesere, men lesere ønsker seg enda mer perfekte forfattere – og finner dem sjelden. Med denne memoaren, er Jamaica Kincaid så nær perfekt som det er mulig å komme.» Carolyn See, The Washington Post

Broren min

Har du sett en fin fugl og lurt på hva den heter? Hender det at det lander fugler på fuglebrettet du ikke har sett før? Vil du ha besøk av flere? Da kan denne boka hjelpe deg! Den er proppfull av fakta om fugler du kan ha møtt. Du får vite hva de spiser, når og hvor du kan treffe på dem og lærer hva som skiller dem fra hverandre. Visste du at spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som kan gå nedover en trestamme? Eller at det finnes småfugler som lagrer fuglefrø på over 60 000 steder samme sesong? Var du klar over at fossekallen bruker vingene til å svømme under vann, på jakt etter småfisk og krepsedyr? Ikke det? Da bør du skaffe deg denne originale og underholdene fugleboka for hele familien. Den er full av vakre, rare, sjeldne og vanlige fugler, akkurat som naturen rundt deg. «Dette er virkelig et fabelaktig oppslagsverk for den som ikke bare mener at en fugl er en fugl, eller en måke en måke, men som vet - og vil lære - å skille mellom ulike arter. Teksten er inviterende og henvender seg direkte til leseren. Boken er utstyrt med register, kilder og liste for videre lesing. En super bok for nerdene - og alle oss andre.» Anne Cathrine Straume, NRK «... jeg elsker illustrasjonene. Det er nesten så de får meg til ville bli en fuglekikker selv. (...) det er gull for junior-fuglekikkere.» Walter Wehus, Barnebokkritikk.no

Fugler du kan ha møtt

Karl vaknar opp i skogen med store smerter. Han hugsar at han sprang. Han hugsar at han fall. I brokkar og bitar kjem minnet tilbake. Han var på Innsetra, arrangerte rovdyrsafari. Det svartnar for han når han prøver å røre på seg. Kvar er alle dei andre?&nbsp; &nbsp; I denne frittståande oppfølgjaren til Gult farevarsel møter vi igjen søskena Karl, Dorte og Anette og foreldra deira. Da familien var samla på Innsetra eit år tidlegare, gjekk det meste gale. Løgnene og dei vonde minna frå denne helga har splitta dei. Men no, når Karl er borte og leiteaksjonen er i gang, må familien legge alt dette bak seg. Kan det vere denne nye katastrofen som skal samle dei igjen?

Moderat sikt

Familien bor på Ytterholmen, helt ytterst i havgapet. Da moren drukner, under uklare omstendigheter, må far, datter og sønn leve videre alene. Livet på øya er enkelt, det er huset og havet, det er sauene og fisken, og det Guds nåde i all slags vær. For havet gir og havet tar, slik har vært siden sønnen kan huske. Men en ny tid er på vei, på fastlandet bygges fabrikken, og snart er det ikke lenger bruk for folket på holmene.Gudstro og fremtidstro står opp mot hverandre, men også plassen naturen selv tar i livene deres. For hva er egentlig verdien av en verden på kanten av havet, og hva er kostnaden av en ny, felles fremtidsvisjon? Sort hund er en syngende, ekspansiv roman. I en omskrivning av den klassiske norske kystfortellingen gir romanen leseren et innblikk i den store rikdommen på selv det mest forblåste sted.

Sort hund

En natt, på hytta ved innsjøen, finner han et gammelt brev, bortgjemt i en bok. Torstein nærmer seg femti, men brevet bringer ham tilbake til da han var tjue, spilte i band og skulle til Paris for å skrive en roman, bare for å se planene oppløses i forelskelse og svik.&nbsp; &nbsp; 1996. En roman&nbsp;er et portrett av en desillusjonert manns møte med sitt unge eksistensielle alvor. Tjueåringen som leser Sartre og siterer Schopenhauer, og er overbevist om at sin musikksmak er bedre enn andres. Finnes det noe mer pretensiøst? Samtidig, finnes det noe vakrere? Å ta livet på fullt alvor, og forvente seg det største av seg selv og av verden? For så å oppleve å ikke strekke til? &nbsp; Vårt liv, skriver Torstein, og siterer&nbsp;Céline, det er en reise i vinternattens mørke. Vi speider etter stjerner, men himmelen er sort.

1996

Han er en forhenværende norsklektor på reise i India, nærmere bestemt i Rishikesh ved foten av Himalaya. Byen omtales gjerne som verdens yoga-hovedstad, så hva gjør da han egentlig der? Ikke er han spesielt åndelig interessert, nei, aller helst vil han bare lese, drikke og røyke, og det kan han vel gjøre alle andre steder? I 1968 dro medlemmene av The Beatles til byen, og senere har en lang rekke mennesker av samme søkende slag innfunnet seg, med ønsket om svar på spørsmål det antakelig ikke finnes svar på. Det er i alle fall det den forhenværende norsklektoren mistenker. Nei, da er det bedre å hengi seg til det fruktesløse – litteratur, whisky, sigaretter og sport. Som cricket, for eksempel, «et indisk spill tilfeldigvis oppdaget av engelskmennene». Vår mann skjønner lite av det som skjer på banen, likevel finner han glede i det, ja, kanskje til og med noe åndelig. For det å betrakte menneskets meningsløse søken etter mening er jo i bunn og grunn det mest meningsfulle av alt. Meditasjon for begynnere er en original, kunnskapsrik og morsom roman om India og Norge. Men først og fremst er den en roman om tilværelsens gleder og latterlige ubetydelighet.

Meditasjon for begynnere

Sommeren 1940 ble 16 år gamle Agnes venninne med den fire år eldre jødiske flyktningen Ruth Maier. Til tross for at Agnes kom fra en motstandsfamilie og at hun fikk vite at Ruth ble arrestert av nazistene, giftet Agnes seg med nazisten Petter i 1944. Dette har vært vanskelig å forstå for sønnen, Bjørn Westlie. For noen nordmenn kom aldri freden i 1945. Det var da krigen sluttet, at straffen startet. Dette er sønnens fortelling om moren Agnes og hvor sterkt Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge kom til å prege henne og familien i flere tiår. Minner av skam, skyld, svik og ensomhet forteller om et barns ønske om å gi moren omsorg og skape mening i en vond barndom. Skritt for skritt går forfatteren Bjørn Westlie gjennom morens rystende livshistorie, konsekvensene av valgene hun tar – og følgene av valgene andre tar for henne. Mors valg er oppfølgeren til boken Fars krig (Aschehoug) som ble Brageprisvinner i 2008. Bjørn Westlie (f.1949) er norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Han har skrevet flere bøker om andre verdenskrig, blant annet Det norske jødehatet (Res Publica, 2019) og Mørke år - Norge og jødene på 1930-tallet (Res Publica, 2022).

Mors valg

Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale byr Norges ledende sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. En januarnatt i 2023 tar en russisk soldat seg over Pasvikelva i Finnmark. Han er avhopper fra den beryktede Wagner-styrken som kriger i Ukraina, og søker norsk asyl. Den unge mannens dramatiske livshistorie åpner Åsne Seierstads beretning om Russland. Samtidig som vestlige medier kaller hjem korrespondenter og Russland isolerer seg fra Europa, legger Seierstad ut på lange reiser i det enorme landet. Hun tar leseren med til landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer nye soldater, og til storbyene, der folk gjør det de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. Hun møter de regimetro, de likegyldige og de som kjemper imot. Underveis flytter hun inn hos Wagner-soldatens tante, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med Russlands forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene».

Ufred

Alle mennesker har vært barn. I målt tid utgjør barndommen omkring en fjerdedel av livet. I opplevd tid er barndommen fort halve livet. Og når man tenker over hvor avgjørende barndommen er for hvem man blir, fremstår den som livets kanskje viktigste fase. Likevel har barn en forbausende liten plass i teoriene til historiens største tenkere. Små mennesker har gjennomgående ikke blitt oppfattet som relevante for store spørsmål. Selv i dag, etter tiår med forsøk på å åpne filosofien for nye perspektiver, tar mange filosofer fortsatt bare utgangspunkt i én type menneske: det voksne mennesket. Tiden er inne for en filosofi på høyde med barn. Med nysgjerrighet og ydmykhet utforsker Sigurd Hverven hva barn er, hvordan det er å være barn – og hva filosofien kan lære av å rette blikket mot barndommen. Gjennom levende eksempler og aktuelle problemstillinger, tar Hverven barna på alvor og gjør filosofien både tilgjengelig og lekende. Boka passer for alle som har barn, som jobber med barn – og alle som har vært barn.

Så setter vi oss på huk

I De forsvunne fra Londres nr. 38 forener Philippe Sands personlige memoarer, historisk detektivarbeid og et gripende rettssalsdrama for å undersøke en dobbel historie om massemord. En historie som på sjokkerende vis knytter 1940-tallets grusomheter sammen med vår egen tid.&nbsp; &nbsp; Om kvelden 16. oktober 1998 blir den chilenske diktatoren Augusto Pinochet arrestert på en legeklinikk i London og tiltalt for internasjonale forbrytelser. Tre tiår tidligere, den 3. desember 1962, blir SS-kommandør Walther Rauff arrestert i sitt hjem i Punta Arenas, på sørspissen av Chile. Som ansvarlig for utvikling og bruk av mobile gasskamre under andre verdenskrig var han tiltalt for massedrap på titusenvis av jøder.&nbsp;&nbsp; &nbsp; De forsvunne fra Londres nr. 38 tar for seg noen av de mest omdiskuterte spørsmålene i dag: Kontinuiteten mellom ny og gammel høyreekstremisme, overlevelsesmekanismene for den klassiske fascismen og den totalitære statens tilbakekomst. Men det er også en bok om det internasjonale rettssystemet som sådan – dets berettigelse, styrke og framtidsutsikter. Og framfor alt er det en uforglemmelig og viktig skildring av den systematiske og nådeløse grusomheten som tyrannier er i stand til å utøve.&nbsp;

De forsvunne fra Londres nr. 38

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

Kvit stig&nbsp; morgon skir Kvitt veks lyset&nbsp; frå mor sin munn Legg seg over sjøen&nbsp; i ei bøn Aron vert fødd 18. oktober 1877 og veks opp i tronge kår på Sunnmørs-kysten. Livet og dauden er tett på familien ved fjorden, dei mister ein veslebror og snart endå ein. Aron tek hyre til sjøs 20 år gammal og mønstrar på skipet Undine av Haugesund. Fyrstereisa endar i tragedie: I storm går skipet på grunn utanfor Portugal, og berre halve mannskapet bergar seg. Kvit stig morgon skir fortel om eit liv ved og på sjøen, i ei tid då menneska stod nærare naturen og var avhengige av det fjorden og markene gav. Samspelet gjorde det mogleg å leve, men alltid på nåde.&nbsp; Med ein veldig nærleik til naturen og alt levande diktar Hilde Myklebust fram livet til sin eigen oldefar.

Kvit stig morgon skir

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse. Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.

Det gode mennesket i Sandvika

Du eneste er en roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Året er 1940. Nazistene invaderer Norge. Gunvor Hofmo, nitten år, får jobb i Arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa. Der møter hun Ruth Maier, en jødisk flyktning fra Wien. Når Ruth legger albuen på skulderen til Gunvor, røsker hun tak i noe inni henne. Og Gunvor vil at det skal vare for bestandig. «De tror visst alle sammen at jeg ennå ikke vet hva kjærlighet er. Men nå vil jeg komme bak det der. Jeg vil vite det helt nøyaktig.» Ruth Maier I en verden der høyrepopulisme og ekstremisme stadig brer om seg, viser Hagerup oss at Gunvor og Ruths historie fortsatt er skremmende aktuell. Dette er en roman for ungdom – og for alle.

Du eneste

På alle fire er Miranda Julys nye roman, en intim fortelling i grenselandet mellom lyst og livskrise. En halvkjent kunstner som bestemmer seg for å kjøre bil fra LA til New York. Men bare en halvtime etter å ha forlatt ektemann og barn tar hun plutselig av motorveien, sjekker inn på et tilfeldig motell og kaster seg ut i en midlertidig ny tilværelse – som viser seg å være starten på en helt annen reise. PÅ ALLE FIRE er historien om en kvinnes søken etter en ny form for frihet. Delvis absurd underholdning, delvis en øm gjenoppfinning av seksualiteten, romantikken og hverdagen til en 45 år gammel kvinnelig kunstner – PÅ ALLE FIRE trosser forventninger og utfordrer våre forestillinger om hvordan livet som kvinne skal leves. Nok en gang tar Miranda July det velkjente og forvandler det til noe nytt, uforutsigbart og svært levende.

På alle fire

Wera Sæther er i vinden om dagen. I fjor ble hun nominert til Kritikerprisen for sin oversettelse av den bengalske Fakir Lalan Sains Hva sier jeg er fremmed. I år er hun ute med en egen diktsamling, Jeg angrer ikke raseriet. Også her skinner hennes engasjement for Bengal gjennom, selv om samlingen kanskje mest er eksistensiell. Uten at det konkrete og eksistensielle lar seg skille hos Wera Sæther.

Jeg angrer ikke raseriet

Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. april 1940 inngikk norske myndigheter samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Utrolig nok ble ingen av de høytstående tjenestemennene bak dette initiativet stilt for retten etter krigenHistoriker og bestselgerforfatter Aage G. Sivertsen har gravd dypt i arkivene og stiller ubehagelige spørsmål: Hvorfor slapp store bedrifter som tjente seg styrtrike på krigen, både etterforskning og straff? Hvorfor ble flyplassene Fornebu, Forus, Værnes og Lade utbedret med norske arbeidere, slik at det ble lett for tyskerne å bombe 50 norske byer og tettsteder i starten av krigen? Og hvorfor ble ingen straffet for dette, mens småkårsfolk som vasket klær for tyskerne, fikk landssvikdom?Svarene Sivertsen fant er egnet til å rokke ved vedtatte sannheter. Landssvikerne er en uredd og avslørende beretning om maktmisbruk og urettferdighet.

Landssvikerne

Hvordan er det å være barn? tar Anna Fiske for seg store og små spørsmål barndom, oppvekst og det som gjør det å være barn helt unikt. Boka er i kjent stil både hjertevarm, inkluderende og morsom, samtidig som den tar opp store, kompliserte og tildels vanskelige temaer på en omsorgsfull måte. Voksne er folk som har levd en stund. Barn er folk som ikke har levd så lenge. Over hele verden bor det barn. Verden er full av barn! Barn er det viktigste vi har. Men hvordan er det egentlig å være barn? Denne boka er et must for alle som elsket Hvordan lager man en baby? og Hvordan begynner man på skolen? bøker i den populære Hvordan-serien!

Hvordan er det å være barn?

To barn har blitt borte for foreldrene sine. To foreldre sitter igjen med en virkelighet som har gått i oppløsning. Dette er deres historier. Maias datter Ellie blir et tilfeldig offer i skoleskytingen som er ment å ramme mottaksklassen. Erlings liv går i stykker samme dag. Det er hans sønn Elias som er skytteren. Romanen tar for seg livene i to familier som rammes hardt av den samme, grusomme hendelsen - på svært ulike måter. Gjennom tilbakeblikk lærer vi ungdommene og foreldrene å kjenne. Marthinsens sobre og borende prosa har innsiktsfulle samfunnsanalyser, mørk humor, åpen undring og svært vonde kjærlighetsbeskrivelser. Rekonstruksjoner er en roman om tap og sorg, og om hvordan vi former og strekker i sannheten så den blir til å leve med. «En sterk roman som belyser motsetningsfulle reaksjoner i ekstreme situasjoner.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6)

Rekonstruksjoner

I flere tiår har «tilfellet Knut Rød» stått i sentrum for en betent debatt om norsk delaktighet i folkemordet på jødene. Under okkupasjonen arresterte norsk politi nærmere 800 jødiske menn, kvinner og barn. De overlot dem til tyske vakter for å bli deportert ut av landet. Nesten alle møtte døden i nazistenes gasskamre. Etter krigen nektet ikke politiinspektør Knut Rød for å ha ledet aksjonene mot jødene i Oslo-området høsten 1942. Likevel frifant lagmannsretten ham i to omganger for bistand til fienden. Deretter forsvant saken lenge fra offentligheten. Da den dukket opp igjen, var det som «landssvikoppgjørets merkeligste». Hvordan kunne en uklar forbindelse til motstandsbevegelsen bety mer enn hans sentrale rolle i forfølgelsen av uskyldige mennesker? Var det noen som etter krigen trakk i trådene for å få Rød frikjent? Hvorfor tok det så lang tid før omfanget av den norske forbrytelsen mot jødene kom frem i dagens lys? I Forbrytelse uten straff går forfatter og historiker Gaute Lund Rønnebu tett inn på både rettsprosessen, de historiske kildene og de ulike oppfatningene som har kommet til uttrykk i debatten. Resultatet utfordrer både fortidens og nåtidens syn på Rød-saken.

Forbrytelse uten straff

Mormor mener det er på tide at Ella lærer å svømme. Men Ella synes havet er mørkt, kaldt og fullt av farer. Hun vil mye heller lære seg å fly. Svømmefugl er en vakker bildebok om å våge og om å vinne. Det er en bok om små pingviner, ivrige bestemødre og havets skjulte hemmeligheter. Endelig samarbeider Kjersti Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen om en ny bildebok, etter suksessen Dyrene sover fra 2021.

Svømmefugl

Livia trives best alene hjemme foran skjermen. Der chatter hun med Natan i timevis. Men da Natan får en rolle i teaterforestillinga på skolens høstfest, begynner mystiske ting å skje. Skolen er full av mørke hemmeligheter, og snart befinner Livia seg i et drama på liv og død. Er Natan egentlig den hun tror han er? Og hvem er denne Skyggen som sender henne meldinger? Skyggene i skolegården er en intens spenningsroman fra forfatteren av Harpa, som vant både ARKs barnebokpris og Bokslukerprisen. Les om du tør!

Skyggene i skolegården

Det nye hjertet er en ærlig beretning om å være noens medmenneske – om fremmedhet og frihetslengsel. Helt siden hun var barn har hun forberedt seg på at farens svake hjerte skal stanse. Hun vil ikke være der når det skjer, men er samtidig redd hver gang han forlater huset, eller landet. Helt siden hun var barn har hun tenkt Ikke gå ikke gå ikke gå. Hennes egyptiske far dør nesten, gang på gang. Og når hun er blitt voksen, trenger han henne på nye måter. Hvilket ansvar har man som barn, som avkom? Far og datter reiser mellom ulike land, og pendler mellom nærhet og avstand. Har det med egyptisk og norsk kultur å gjøre, eller ligger beveggrunnene i hvem de to er?

Det nye hjertet

I bygda Orkdal sent på 1970-tallet oppstår det rykter blant de kvinnelige sykepleierne om at bestyreren på sykehjemmet blir sett med sprøyte i nærheten av de eldre når de dør. En fortrolig gruppe av sykepleierne snakker sammen om det. Tanken er i begynnelsen for utrolig, men nye hendelser gir den næring, og de begynner å holde øye med bestyrer Arnfinn Nesset i hemmelighet. De leter etter bevis, og er samtidig livredde for ham. Hvis mistanken er sann, er sjefen deres en farlig drapsmann. Når radiomeldingen om at den betrodde bestyreren, aktiv i musikklivet og den lokale menigheten, er arrestert, tror mange først at det må være en feil. Simen Sætre har skrevet en banebrytende true crime om 1980-tallets mest omtalte drapssak i Norge. Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt for å ha forgiftet og drept 22 eldre mennesker på sykehjemmet han var bestyrer for i Orkdal. Og han er jevnlig på lister over verdens verste seriemordere. I alvorlighetsgrad kan saken i nyere norsk historie bare sammenlignes med terroraksjonen i 2011. Det finnes likevel ikke noen samlet fremstilling av saken i bokform. Sætre har hatt innsyn i alle etterforskningsdokumenter av Nesset-saken – et materiale som offentligheten ikke har fått innsyn i tidligere, og som bringer ny innsikt i saken og setter den i et annerledes lys. I samtalene med etterforskerne går Nesset først langt i å beskrive livet sitt, også drapene han erkjenner å ha begått, og spekulerer i motiver for dem. Han beskriver en «trang til å drepe» som skal ha oppstått i ham, og gir utslag i fysiske reaksjoner som svette og hjertebank. Han tar på seg drap på langt flere mennesker enn han fysisk kan ha begått. Før rettssaken trekker han imidlertid alle tilståelsene. I retten hevdet han at han ble presset i avhørene og ikke turte annet enn å tilstå. I en omtale av Nesset-saken tjue år senere, i 2002, skrev Adresseavisen at «ingen har løst gåten Arnfinn Nesset». Tross alle spekulasjonene ble det aldri forstått, eller forklart, hvorfor Nesset skulle ha begått drapene. Et annet element av denne gåten er at Nesset ble dømt på indisier. Han var i besittelse av giften curacit, etter eget utsagn for å avlive hunden sin og naboens mår, men det fantes aldri noe teknisk bevis som kunne slå fast at han hadde begått de 22 drapene. Denne boken er et forsøk på å løse «gåten Arnfinn Nesset».

Den usannsynlige seriemorderen

Da Hamas angrep 7. oktober var Israel allerede et splittet samfunn, et svekket land preget av sterke interne motsetninger og rasende demonstrasjoner mot en regjering som splitter befolkningen.I tiden etter angrepet, og i takt med antall drepte på Gaza, har motsetningene og den indre uroen vokst. Ingen israelere er upåvirket av denne stormen. Hvordan har det Israel mange beundret for 40-50 år siden blitt til den kontroversielle staten vi ser i dag?I denne viktige og kunnskapsrike boka forklarer Sidsel Wold bakgrunnen for de dype skillelinjene. Hun møter religiøse og sekulære israelere, bosettere, gisselfamilier og politikere - innbyggere som drømmer om en helt ulik fremtid for landet - og stiller spørsmålet om Israel vil overleve den dype splittelsen innad. For den største trusselen kommer ikke utenfra. Den kommer fra motsetningene i den israelske befolkningen selv.

Israel

Intenst kammerspel om ein familie og eit forlag på randa av kollaps. I den mektige Høst-familien har forlagsverksemd vore livsgrunnlaget i generasjonar. No er det tid for eit skifte: Matriark og forleggar Myrna Høst nærmar seg pensjonsalder, og dei to barna hennar – den litterært gåverike Filip og den økonomisk orienterte Henny – posisjonerer seg begge for å ta over. Men når Myrna kallar inn familien til strategisamling på ei isolert øy i havgapet, er det ikkje berre framtida til forlaget som skal avgjerast. I utkanten av maktkampen står Edda. Ho er redaktør og gift med Filip - og meir innvoven i familieløyndomane enn nokon anar. Når det dukkar opp eit manuskript som trugar med å avsløre alt, er det duka for eit klaustrofobisk oppgjer mellom generasjonar, mellom litterære ideal og kommersiell overleving, og mellom løgn og sanning.  Korleis kan Edda bevare løyndomen sin når både forlaget og hennar eiga framtid står på spel? I denne skarpe og intense romanen utforskar Ravatn korleis makt, arv og løgner spelar seg ut i ei tid der sjølve eksistensen av litteraturen er truga. Doggerland er eit intenst kammerspel  om ein familie og eit forlag på randa av kollaps.Terningkast 6!"Succession" på isolert vestlandsøy ... Agnes Ravatn balanserer leken satire med eksistensielt alvor der både kjernefamilien og litteraturens fremtid står på spill.- Bergens TidendeTerningkast 5! «Fortellingen om den usikre fremtiden til forlaget Høst er gjenkjennelig, svært underholdende og intens så det holder.»- BOK 365Terningkast 5! «Skrekkelig og gøy! ... Det er bare å hente pleddet og bunkre seg ned med en av høstens skarpeste familiefeider! ... Ravatn [klarer] å holde på spenningen helt til bokens siste side. Jeg raste gjennom boka, med lik mengde gisping og latter»- VG«... få skriver så godt som henne, få er så overraskende og nådeløst presise i sine observasjoner, få skriver så morsomt.»- Adresseavisen

Doggerland

Ei nådelaus kvinne. Eit liv utan tilgiving.Kari Knutsdotter drap fire av dei fem barna sine – og kona til elskaren sin. Ho laug. Ho bedrog. Ho dikta og manipulerte. I 1771 vart ho halshoggen, dømd som ein av Noregs mest omsynslause mordarar. Men kven var ho – eigentleg? Og kva var det som skapte eit menneske i stand til så grufulle handlingar?    I denne gnistrande og urovekkande forteljinga tek Jørn Øyrehagen Sunde oss med inn i eit mørkt kapittel av norsk retts- og kvinnehistorie. Med skarpt blikk og historisk innsikt teiknar han eit breitt bilete av makt og menneske, tru og overtru på 1600- og 1700-talet, og byrjinga på det moderne samfunnet. Samstundes skriv han fram eit forsvar for ein person som knapt fortener det – men som likevel tvingar oss til å stille spørsmålet: Kvar kjem det vonde frå?    Kari Knutsdotter er for lengst død og gløymd, men kanskje kan samfunnet ho levde i, og livet og vala hennar tene som ein spegel vi kan sjå oss sjølve i – og gjera oss merksame på kjeldene til vondskap i vår eiga.

Forsvarstale for eit vondt menneske

«Lysninger» er den første romanen på norsk av Iris Wolff, en av Tysklands mest leste og mest kritikerroste samtidsforfattere. Som 11-åring blir Lev utsatt for et sjokk som gjør ham sengeliggende i flere uker. Læreren velger Kato – den stille jenta som bare sitter og tegner – til å gå hjem til ham med leksene. Mellom det umake paret oppstår et ubrytelig bånd, som senere skal gi to rotløse tenåringer i det kommunistiske Romania et holdepunkt i tilværelsen. Et halvt liv senere følger Lev fortsatt sporene fra barndommen, mens Kato for lengst har dratt til Vesten. Alt Lev har igjen etter henne, er tegnede postkort fra hele Europa. Inntil han en dag mottar et kort fra Zürich med den ene setningen: «Når kommer du?» Iris Wolff tar i «Lysninger» utgangspunkt i det øyeblikket da et liv berører et annet. I et originalt og poetisk språk tegner hun et vakkert portrett av et ubrytelig vennskap – i en roman som også byr på en fascinerende reise inn i fortiden og fra Europas midte til periferi. «Denne romanen lever av et utrolig ømt språk som går under huden. Dette er et stort litterært kunstverk.» WDR

Lysninger

Agnar – en sønn av havet, er historien om en ung dverg som er stormforelsket i byens rikeste datter, Ingfrid Hartskjold. Agnar er en fattig fiskersønn, og som den mellomste blant brødrene sine, står han uten arv og uten fremtidsutsikter. Etter at Agnar har kastet seg ut i en storm og redder Sigmund, en av de andre fiskerne i byen, tilbyr Sigmund Agnar hans datters hånd i ekteskap. Lin er ei ung kvinne som Agnar har vokst opp sammen med. Agnars far, Leid, gjør det klart at han ikke kommer til å skaffe noen medgift. Skvist mellom sin stormforelskelse, tilbudet om ekteskap, og ingen fremtidsutsikter, ser Agnar mot havet som sin eneste løsning. Han kjemper seg til å ta hyre på et skip som tar ham med til fjerne land, hvor han kanskje kan karre til seg verdier nok til både medgift og sitt fremtidige liv. Agnar – en sønn av havet, er satt i en verden hvor dvergene på Øyene og fastlandsriket, Larmon Edin, opplever en enorm befolkningsvekst. Fattigdommen er derfor høy, og dvergene ser mot nye horisonter for overlevelse. Havet lokker mange til seg, og nye land i det fjerne tilbyr uante muligheter og farer. Agnar er en av mange som prøver lykken. Sammen med familie, og nye og gamle venner, opplever han hvilke muligheter som finnes, og hvor liten han er, i en verden der fyrster og rikmenn, stammehøvdinger og dronninger strider om ressurser og kontroll, og gudene manøvrerer sine egne, usynlige tråder.

Agnar

"Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig." Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham. Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand?

Stranger

Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene. Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie. Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum. «Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

Wanda

18 år gammel rømte Arundhati Roy fra moren sin – «ikke fordi jeg ikke elsket henne, men for å kunne fortsette å elske henne». Da moren dør i 2022, begynner Roy å skrive om sorgen og om de sterke, motstridende følelsene for henne. Resultatet er en varm og personlig fortelling om hvordan Arundhati Roy er blitt den kvinnen og forfatteren hun er i dag – formet av oppveksten i Kerala i India, men kanskje fremfor alt av det komplekse forholdet til moren.

Min havn og min storm

Odd Nerdrum er en av Norges mest populære og omtalte kunstnere, men har vi egentlig forstått kunsten hans? Hvilket tankegods bygger den på, og hva forsøker den å oppnå? Er kunsten fortsatt aktuell i dag? Og ikke minst: Er Nerdrum like god som sin store helt, Rembrandt? Filosof Einar Duenger Bøhn undersøker og diskuterer Nerdrums kunstnervirke fra 1960-tallet og frem til i dag. På lett tilgjengelig vis skisserer han det filosofiske bakteppet, analyserer konkrete bilder og tekster skrevet av Nerdrum selv, og ser nærmere på mottakelsen kunsten hans har fått opp gjennom årene. Nerdrums kunst reiser store filosofiske spørsmål: Hva er god kunst? Hva er den såkalte klassiske tradisjonen, eller klassisk figurativ kunst? Hva er kitsch? Kan kitsch være god kunst? Nerdrum rokker ved alle disse spørsmålene slik de forstås i vår tid. Det er kanskje derfor han vekker så mye debatt?

Nerdrum som oppdrager

Blodet er en roman om helter og landssvikere, drømmen om ære og marerittene etterpå, og skildrer en tid som minner faretruende om vår egen. Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu på 30-tallet, omgitt av mange tankeretninger og ideologier. Mørke skyer henger over dalen. Europa ulmer til krig, og snart må alle velge side. Brødrene går inn på tyskernes side i skjebnekampen mot Stalin. 17 år gamle blir de begge soldater i Waffen-SS. Mens Oddmund kjemper ved Leningrad, ender Sigurd opp i Finland. De overlever, men når de vender hjem til frihetens Norge, må de stå til ansvar for sine valg. Hvordan blir livene deres etterpå? Og hvilket preg setter de på etterkommerne og egen familie?

Blodet

Fra London til Kroken - les historien om Ben, som skapte et nytt liv på en veiløs fjellgård i Sogn.Ben forlot sitt gamle liv i England for å jage en drøm, men virkeligheten slo hardt tilbake. Hver stein, hver stokk og hver storm satte ham på prøve, både fysisk og mentalt. Han trodde at han skulle sette gården i stand - men det var han selv som trengte reparasjon.Veien har blitt ryddet gang på gang, gården er restaurert og nye hus bygget. Kroken er et bevis for at alt er mulig når du nekter å gi opp. Noen drømmer er verdt å kjempe for - et liv borte fra byen og i pakt med naturen kan bli til virkelighet.

Fjellgården Kroken

Det er krig i Europa, og sikkerhetssituasjonen rundt oss er mer alvorlig enn på flere tiår. Hvordan kan vi motstå presset fra autoritære regimer? Hva betyr sikkerhet i en tid der digitale angrep kan lamme et helt samfunn? Og er vi egentlig klare for det aller verste? I Beredt viser Eirik Kristoffersen og Frode Kristoffersen hvordan og hvorfor Norge må forstå truslene vi står overfor i dag – og hva som kreves for å møte dem. Boken tar leseren med inn i en verden preget av økt stormaktsrivalisering, og pågående trusler som cyberangrep og skjulte påvirkningsoperasjoner. Forfatterne bruker sine egne erfaringer til å beskrive Norges forsvarsevne og motstandskraft. Vi er godt rustet til å takle dette, mener forfatterne. Men militærmakt alene er ikke nok. Samhold og viljen til å forsvare frihet og demokrati er minst like viktig. Dét er et felles ansvar. Som samfunn skal vi ikke være redde. Men vi må heller ikke være naive – og vi er nødt til å være forberedt.

Beredt

"Herman og jeg skulle gifte oss. Herman og jeg, etter bare seks måneder, seks korte måneder som nå er de lengste i livet mitt." Jonas og Herman er syv år da de blir bestevenner. Ganske snart utvikler vennskapet seg til et kjærlighetsforhold - i hvert fall slik det ser ut for én av dem. Den tette, kroppslige relasjonen varer i noen få måneder, og så tar den brått slutt. Som voksen tvinges Jonas til å finne ut hva som virkelig hendte den gangen, og hva disse hendelsene har gjort med den han er blitt. Jeg lover, jeg lyver er et kraftfullt minnearbeid, der ulike scenarier prøves ut, gjennomspilles og løftes frem i lyset.

Jeg lover, jeg lyver

Ny bok fra forfatteren av bestselgeren De flinkeste slutter. Knust av systemet er en kraftfull bok om hvordan offentlig sektor og våre viktigste samfunnssystemer - helse, utdanning og forvaltning - svikter både folket som de skal hjelpe og de som jobber der. Hvorfor føler så mange i offentlig sektor seg utmattet, motarbeidet - knust? Hva skal til for å snu utviklingen, slik at systemet igjen tjener menneskene og ikke omvendt? Hvordan kan vi legge til rette for skaperkraft og utvikling? André Mundal har samlet historier fra sykepleiere, lærere og kommuneansatte, og sterke refleksjoner fra toppledere som NAV-direktøren, forsvarssjefen og direktøren for OUS. Dette er stemmene til de som kjenner systemet fra innsiden - og som roper på endring. Denne boken er et oppgjør og et håpefullt veikart for fremtiden. For deg som vet at vi trenger mer enn bare reformer. Vi trenger mot.

Knust av systemet

I femte bok om overbetjent Eddie Feber lar Karin Fossum fortiden slå tilbake På Store Gaupen gård brytes sensommerstillheten av et voldsomt brøl fra himmelen. For gårdeier Nancy Nesbit er lyden et illevarslende ekko av noe langt mer truende, nemlig en hendelse hun opplevde som tiåring, da en hvit varebil stanset ved veikanten og endret alt. Når hun leser i Magasinet om den uoppklarte forsvinningen av åtte år gamle Sonia Sanningen i 1987, kommer minnene tilbake med full kraft. Opplysningene hun sitter på, kan være det som endelig løser saken, eller som river opp alt hun har forsøkt å begrave. Eddie Feber må grave i et 36 år gammelt mysterium, der fortrengte minner, gamle spor og nye trusler veves sammen. Kom hjem, Amadou er en intens kriminalroman om skyld, taushet og om hvordan én observasjon kan endre alt.

Kom hjem, Amadou

I denne boka gjennomgår professor Tore Pryser kronologisk alle sine prosjekter fra 1970 som vernepliktig i Bodø til oppgaver som professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet i januar 2020. Det viktigste kildemateriale Pryser har benyttet for å skrive om sin tid som faghistoriker er de dagbøkene han har skrevet siden 1982.
Da Pryser i 2008 ble tildelt FoU-prisen, het det i juryens begrunnelse: "Han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon. I tillegg har Pryser lagt ned en betydningsfull innsats for å bygge bro mellom forskningsinstitusjonen og det omliggende samfunn."
Som hovedfagsstudent i historie knyttet Pryser seg til Ullensaker-prosjektet ledet av Sivert Langholm. I 1974 avla han hovedfagseksamen med en oppgave som het "Klassebevegelse eller folkebevegelse? - en sosialhistorisk undersøkelse av thranittene i Ullensaker" utgitt som bok av Universitetsforlaget i 1977.
To år tidligere var Pryser blitt ansatt som amanuensis ved Oppland distriktshøgskole. I 1993 var han den første av høgskolens ansatte som basert på sitt forskningsvirke oppnådde professorkompetanse. Da hadde han allerede markert seg som forfatter av bind 4 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1935-1946 i 1988. I 1999 kom han med bind 4 i Samlagets norske historie fra 1814 til 1860 med tittelen Frå standssamfunn mot klassesamfunn. På Universitetsforlaget kom i 2002 Hitlers hemmelige agenter - tysk etterretning i Norge 1939-1945, i 2008 Kvinner i hemmelige tjenester: etterretning i Norden under den andre verdenskrig, i 2010 USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig og i 2012 Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950. På Svein Sandnes Bokforlag har Pryser blant annet fortsatt utgivelsen av fire populærvitenskapelig "Svik og gråsoner"-bøker som ble startet på Spartacus forlag.

I min tid

En dag i oktober får William Wisting beskjed om at Erik Kaplin skal settes fri. Kaplin har sonet 18 år for drap – og laget seg en dødsliste over dem som medvirket til dommen. Øverst står Wistings navn. Samtidig får Wisting ansvaret for barnebarnet, mens datteren Line reiser til Sør-Afrika for å lage podkast om en lite kjent del av fortiden til Adrian Stiller, den nye lederen for Cold Case-gruppa i Kripos. Ungdomskjæresten hans, Julia Delcourt, forsvant sporløst. Line vil gjenopplive historien – for å finne ut hva som egentlig skjedde, og hva som driver Stiller til å vie livet sitt til uløste saker. Mens Wisting forsøker å leve et normalt liv som barnepasser for barnebarn, dør den gamle sjefen hans. Det som først ser ut som et naturlig dødsfall, viser seg å ha forbindelser til en uoppklart forsvinningssak – en sak som nå ligger på Stillers bord. Mens hemmeligheter avdekkes, vikles nye og gamle spor sammen. Og midt i det hele står Wisting – med et ansvar han aldri ba om, men ikke kan vende ryggen til.

Den siste saken

I et vart og personlig språk forteller Jirde Cali om et år av sitt liv da hun mistet fotfeste i tilværelsen, og hvordan hun gradvis vender tilbake. Gjennom dagboksnotater og refleksjoner følger vi forfatterens indre og ytre kamp, både mot den rasismen hun møter i samfunnet, og mørket i seg selv. Hvordan bryter et menneske bortvist til sine innerste hjørner seg ut ifra volden som har farget og fanget hennes kropp og sinn? Jo, ved å endelig anerkjenne egen sårbarhet, bli kjent med seg selv på ny, og ved å anerkjenne kjærligheten som omgir henne.

Om kamp, om kjærlighet

Norge i rødt, hvitt og blått ... og sort?Norge er langstrakt og vakkert, med fjorder og fjell. Det norske folket er lykkelig, og vi kjemper for likestilling og fred på jord. Samtidig borrer vi opp rekordmengder med olje i sårbare områder, og bruker pengene på å finansiere krig. Vi er stolte av naturen, det rene drikkevannet og alle el-bilene, men kan vi kalle oss klimaforkjempere når limet i samfunnet nettopp er oljen? I Norgesparadokset dykker den svenske journalisten Lisa Röstlund ned i oljen som ligger tett rundt vårt selvbilde og identitet som samfunn. Champagne og fossilt brensel blandes når Röstlund tar oss med til feministiske Petro Ladies Club, Oslofjorden, Gjerdrum og Oljebyen Stavanger. Vi møter de som allerede har blitt berørt av klimaendringer, de som fremdeles ønsker å kjempe, og de som er takknemlige for at de snart er døde. På veien avdekker Röstlund grønnvasking, korrupsjon og hykleri og gransker fordelingen av makt og penger i Kongeriket Norge. En bok for alle samfunnsinteresserte lesere og som vi bør forlange at alle våre politikere leser også.Lisa Röstlund er svensk gravejournalist, blant annet kjent for boken Skogslandet (2022), og har tidligere blitt tildelt Gullspaden og Natur & Kulturs debattbokpris. Dette er hennes tredje bok.

Norgesparadokset

Så kort som mulig, så lang som nødvendig, skriver Finn Olstad om denne boka. I Hvordan havnet vi her? tar Olstad for seg sentrale trekk ved norsk historie fra 1800-tallet fram til vår egen tid og trekker linjer mellom den mer og mindre nære fortiden og Norge i dag. Selv om vi ikke tenker på det i det daglige, er vårt samfunn og våre liv i stor grad formet av historiske erfaringer og av dem som har gått foran oss. Så: Hvordan havnet vi her? Olstad legger særlig vekt på de om lag tretti årene fra Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen til begynnelsen av 2020-årene, og diskuterer og utfordrer synspunkter på vår nærmeste fortid. Disse årene utgjør en særpreget, men på flere måter også illevarslende og farefull periode med enestående raske endringer. Er dagens politikk preget av utopiske trekk, som bryter mot en mer pragmatisk og realistisk tradisjon det er verdt å ta vare på? Kan fortidens kamper og sosiale og politiske løsninger gi et nødvendig korrektiv?

Hvordan havnet vi her?

For en tid tilbake oppdaget jeg et mystisk hull. Det måtte undersøkes av noen forskere. Jeg hørte aldri noe mer. En dag fikk jeg en telefon. Hullet kom i 2012 og vant bl.a. prisen Årets vakreste bok. Den er oversatt til 16 språk. Noen av originaltegningene er kjøpt inn av Nasjonalbiblioteket. Hullet² er en direkte fortsettelse av historien om det mystiske hullet (som også denne gangen er stanset ut fysisk i boksidene). En visuelt leken, overskuddspreget og helt særegen bok.

Hullet²

Biografien om Fritz Wedel Jarlsberg er en fortellingen om et fargerikt liv og samtidig en strålende skildring av en europeisk historie. I løpet av hans lange liv har Storbritannia vært styrt av fem monarker, flere av dem kjente han personlig. Han har hatt relasjoner til tre svenske og tre danske konger. Fritz kjenner derimot bare én norsk konge, men til gjengjeld har han rekruttert ham selv. Fritz Wedel Jarlsberg (1855-1942) var en av Norges mest betydningsfulle skikkelser gjennom første del av 1900-tallet. Gjennom flere tiår var han Norges fremste diplomat og satte sitt personlige stempel på viktige hendelser i vår historie, som kongevalget i 1905 og ikke minst Svalbardtraktaten. I sin samtid var han en superkjendis. Han hadde en brennende fedrelandskjærlighet, samtidig som han var europeer. Hans livsførsel og forfengelige væremåte gjorde at mange har fremstilt ham som en klovn. Andre er blitt løftet frem på bekostning av Fritz Wedel Jarlsberg, som dermed gled inn i historiens skygge.

Fritz Wedel Jarlsberg

Det finst ei teikning, frå den tolv år gamle Malins hand, av høgblokka med ei bærtung rogn framom, hausthimmel bak. Over elleve hundre leilegheiter, og den ikoniske høgblokka i tillegg – dette er Risvollan burettslag i Trondheim. Her flytter to vaksne saman, og Vidar og Malin blir stesysken. Kvardagane faldar seg ut, og slik tomflaskene under vasken hopar seg opp, veks fortida i omfang. No er ungane for lengst vaksne, og Malin er forsvunnen. Om ho verkeleg er daud denne gongen, må det vel vera riktig av Vidar å leite etter ho? Om ho igjen er i fare, er det kanskje endå viktigare? Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske frå Noregs største frittståande burettslag.

Svart skissebok

Maja Lunde og Lisa Aisato har skapt norsk bokhistorie med sine årstidsbøker, som startet med Snøsøsteren. Tordendronningen er siste bok i serien, en fortelling for alle som liker gjemsel i høstmørket, varme klemmer og store mysterier. Noe urolig vokser i Isabella, som et tordenvær. Hun reiser fra sted til sted sammen med moren sin, alltid videre, alltid på jakt etter et nytt eventyr. Livet er spennende, men det er likevel noe som aldri blir bra. I en landsby midt i skogen stanser reisen for en stund. Her får Isabella endelig venner, her hører hun til. Tror hun, i hvert fall. Folk i landsbyen planlegger De dødes fest. Og i skogen står et merkelig gammelt eiketre. Noen venter på Isabella der ute. Kanskje med svarene hun trenger? Men er hun modig nok til å ta valget som vil endre alt?

Tordendronningen

Trygve Skaug gjenforteller juleevangeliet! Ismael bor i Betlehem sammen med mamma, pappa, en bror og en søster. Faren hans driver et herberge i byen, der folk kommer for å få seg mat og et sted å sove før de drar videre. Når de har mange gjester, må Ismael av og til dele rom med hele familien sin. Da må pappa si til de som banker på at det dessverre er fullt i herberget. De har ikke plass til flere. Men en kveld, mens det er folk i alle rom og ingen senger er ledige, er det Ismael som åpner da det banker på. På trappa står det en mann og ved siden av ham står et esel og oppå eselet sitter det ei dame. Hun har stor mage og er veldig rød i ansiktet, for hun skal føde, og det kommer til å skje hvert øyeblikk. De får søke ly i familiens stall, og senere samme kveld, mens Betlehemsstjerna lyser på himmelen, blir det født en liten gutt i stallen. En himmelgutt. Trygve Skaug gjenforteller juleevangeliet fra perspektivet til unggutten Ismael i denne nydelige bildeboka, illustrert av Nora Brech. Trygve Skaug er en av våre mestselgende poeter, og har tidligere gitt ut bildeboka Hvis jeg var statsminister.

Himmelgutten

For mange er elgjakta helt essensiell og spesiell. Da Håkon Opdal fylte 40, bestemte han seg for selv å bli en jeger. I Elgjegerliv blir vi med ham inn i jegerens verden av tradisjoner, samhold og nærhet til naturen. Over en halv million nordmenn har tatt jegerprøven. Hvorfor er jakt så viktig for så mange? Hva vil det si å være en jeger? Håkon Opdal er oppvokst i en familie med elgjegere. I Elgjegerliv er han vår guide inn i jaktens verden, fra jegerprøve, gjennom jaktsesongen og til tiden etter jakta. Denne varme og velskrevne fortellingen utforsker jakten som tradisjonsbærer, arena for vennskap og mulighet til langsom tid og intense naturopplevelser. Elgjegerliv er en kjærlighetserklæring til jegeren. En bok til alle jegere, alle som kjenner en jeger og til de som er nysgjerrige på jaktens mystikk.

Elgjegerliv

Da et tog som frakter jernmalm til Narvik fra gruvene i Nord-Sverige sporet av midtvinters, stoppet transporten av det som har blitt en kritisk råvare for opprustning og omstilling opp. Var det russerne som sto bak, eller var det selve det grønne skiftet som sporet av? Og hvem saboterte maskinene som forbereder en ny gruve i Kiruna, som skal sikre Europa tilgang til den verdifulle malmen og sjeldne jordartsmetaller - akkurat der reinsdyra som samene er avhengige av, har sin siste flyttvei? Kiruna er en reiseskildring fra et spektakulært landskap som har havnet i sentrum for de sikkerhetspolitiske stormkastene i naturkrisens, klimakrisens og krigstruslenes tid. Her støter grønn omstilling sammen med stormaktsrivalisering, kappløp om strategiske ressurser og historier om overgrep mot den samiske befolkningen. Samtidig er samfunnet helt avhengig av gruvedriften, selv om den har medført at grunnen bokstavelig talt skjelver under kirunaboernes føtter. Det grønne skiftet skulle redde kloden. Men på veien har alt blitt komplisert - og farlig.

Kiruna

Menneskets velvære kan ikke tenkes uavhengig av dyrets, mener filosofen Martha Nussbaum. Denne boka tar for seg dyreskildringer i norsk litteratur fra slutten av 1800-tallet og til i dag. Samvær eller møter med dyr påvirker oss. Denne relasjonen er viktig med tanke på hvordan vi behandler dyr. Hvordan anerkjenne dyrs behov for et godt liv?  Med utgangspunkt i romaner og noveller, essays og reiseskildringer, utforskes vårt mangesidige forhold til dyr. Blant forfattere som er representert er Mikkjel Fønhus og Trygve Gulbranssen, Per Sivle og Regine Normann, Otto Sverdup og Tarjei Vesaas, Knut Hamsun og Cora Sandel. Blant samtidsforfatterne finner vi Knut Faldbakken, Tove Nilsen, Ingvar Ambjørnsen, Merethe Lindstrøm, Brit Bildøen, Sigbjørn Skåden og Ole Robert Sunde.

Dyr og mennesker i norsk litteratur

113 tips og historier om pengar, kjærleik, dynamitt – og anna spetakkel Leif Einar Lothe (56) er kjendis, stavkyrkjebyggjar, entreprenør og glad i dynamitt. I tillegg er han jeger, kaptein, musikar, far og sambuar. I denne boka har han plukka ut praktiske triks som er jækla kule å kunna. Du lærer alt frå å sløya fisk og handtera ei sag til å investera pengar, pakka tursekken og gjera deg klar til jobbintervju. Han gir òg kloke livsråd om tillit, samliv og prestasjonsangst – og kva du gjer den dagen tankane er så tunge at du ikkje orkar å stå opp.    Boka er skriven av journalist Heidi Molstad Andresen.

Lothepus-manualen

Voksenlivet kommer brått på 19 år gamle Even når han må ta seg av barnet han ikke engang visste at han hadde laget. Iben er på lukket avdeling. Kompisene hans er i forsvaret, studerer eller fester. Og skal til Syden i ferien. Det skal ikke Even. Han skal i barselgruppe og på babysvømming. Han er blitt pappa. Fra nå og for alltid, tjuefire sju. Even befinner seg i en situasjon fjernt fra alt han hadde drømt om. Klatrekarriere og studier er byttet ut med babyseng på gutterommet, morsmelkerstatning og våkenetter. «Tjuefire sju» handler om å bli blåst ut av kurs og finne mening og verdi i en helt ny tilværelse. Det er en fortelling om overveldende ansvar, om å måtte nullstille seg selv, om aha-opplevelser og relasjoner - og ikke minst om kompromissløs kjærlighet. «Tjuefire sju» er en frittstående oppfølger til «Uke 40», og passer for unge voksne og voksne. «Taran L. Bjørnstad skriver tett på erfaringen det er å få barn, med hjertevarme øyeblikk fylt av mestring og stolthet, kontrastert med scener der hovedpersonen føler han feiler eller mister seg selv. (..) Tjuefire sju er en hyllest til alenefedre i tenårene (...) Romanen viser at det både finnes et støtteapparat og en holdning som gjør et slikt valg gjennomførbart og mulig.» Egon Låstad, Klassekampen «... et nytt og spennende perspektiv på tenårings-foreldreskap. Bjørnstad har også klart å formidle historien slik at en ung-voksen leser kjenner seg igjen. (...) Bjørnstad får virkelig frem at unge voksne menn også kan vise betingelsesløs omsorg for små barn. Det gjør at boka blir et godt og nyskapende bidrag til unge voksne-kategorien ved å sette et annet kjønnsperspektiv i sentrum.» Iselin Rye, Periskop «Taran L. Bjørnstads oppfølger til Uke 40, om tenåringen Even som blir alenepappa, er både klok og medrivende.» Marius Emanuelsen, Barenbokkritikk.no

Tjuefire sju

Dette er sjette og siste bok om forfatterens liv. Den handler om realiseringen av verket, om utgivelsen av de tidligere bindene, om omstendighetene rundt, om litteraturen selv og dens forhold til virkeligheten.

Min kamp

Hulemalerier, et metall-korsett, en glassdildo fra 1500-tallet, en Singer-symaskin, Greta Garbos kulepenn, Chanel no. 5, støvsugeren, Tupperware, p-pillen og mobiltelefonen: Hva har disse tingene til felles? De forteller alle om kvinners historie. Forfatter Annabelle Hirsch har hatt stor internasjonal suksess med Kvinneting. Ved å portrettere 99 objekter fra hverdagsliv, mote, medisin og kunst forteller forfatteren om kvinners liv, frihetskamp og kreativitet gjennom tidene. Noen objekter vitner om nytelse og opprør, andre om undertrykkelse og samfunnets normer. Med varme, nysgjerrighet og et skarpt blikk utfordrer Hirsch det vi tror vi vet om patriarkatet og kvinners historie. Alt avhenger av hvilken kunnskap vi har, hvilke spørsmål vi stiller og hvordan vi velger å se verden – og tingene. Feminist og forfatter Susanne Kaluza bringer historien om tingene hjem til Norge ved å presentere to gjenstander fra norsk kvinnehistorie.

Kvinneting

Amrita har reist på utveksling til New York, fast bestemt på å unnslippe seg selv og sitt eget speilbilde. Men det er først da hun møter Deepika at byen virkelig åpner seg. I Deepikas verden kan jenter som dem utfolde seg fritt. Så hvorfor er likevel ikke alt som det skal? Over tjue år tidligere foretar en annen kvinne en lignende reise. Meera drar fra Punjab til Oslo for å bo sammen med en mann hun knapt kjenner. Når hun for første gang er fri fra andres vurderende blikk, kommer hun i kontakt med lengsler hun ikke visste at hun bar på. Med Superbloom har Harmeet Kaur skrevet en gripende debutroman om arven fra en kvinne til en annen, og et av vår tids store spørsmål: Hvordan forstår man seg selv i en verden der alt handler om hvordan man blir sett av andre?

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker