Livet til Evi tar en brå vending den dagen hun får vite at foreldrene plutselig skal skilles. Det takler de ikke særlig bra, og Evi gjør opprør. Hun vil ikke flytte! Hun vil ikke bli skilsmissebarn! Hun vil ikke besøke mamma i Tromsø heller. Så da det dukker opp en enkeltbillett til Tenerife i fly-appen, er ikke Evi vond å be. Hun drar! Med på reisen er en liten valp som Evi fikk i gave av pappa. Men skal virkelig en tenåring ha eneansvar for en liten valp? Og hva skjer når hun må ta ansvar for seg selv i Syden? Skilsmisse oppleves ulikt, og noen ganger er det sånn som dette: Foreldre som er idioter, trenere som svikter og venner som ikke skjønner noenting. Evi nekter å føye seg, og det får konsekvenser. For skal virkelig et barn ha ansvar for både seg selv og en liten valp mens foreldrene prøver å finne ut av livene sine? «Brennhet skilsmisse-debut ... kompleks og god [og] innmari morsom.» Ingrid Brubaker, Empirix.no

Lava

Satt til en fjern fremtid forteller Supernova historien om en verden der døden er et hjerteslag unna, og menneskehetens eksistens avhenger av en ufrivillig blodpakt.Jegeren Finn jakter på Makina, mystiske skapninger som vandrer i den såkalte dødssonen. Blodet fra Makinaenes hjerter er det eneste som holder menneskenes egne hjerter i live ved å gi kraft til deres blodmarg; en påtvunget, men nødvendig symbiose for å sikre overlevelse.Midt i dødssonen støter Finn en dag på Nova, en mystisk liten jente. Han bestemmer seg raskt for å ta henne med tilbake til sivilisasjonen, men spørsmålene svirrer: Hva gjør hun der ute, og hvordan kan hun ha overlevd så lenge? Nova forteller merkelige historier, deler Finns forkjærlighet for kanelstenger og knytter seg til den fåmælte monsterjegeren. Men dekker Nova og Finns rørende lillefingerløfter og hennes vage hentydninger til sin egen far over en mørkere sannhet?Peder Hornseth Nygaard (f. 1998) har utdanning innen animasjon og illustrasjon og fikk i 2021 andreplass i Egmonts seriekonkurranse. Han har alltid elsket historiefortelling og er til høsten aktuell med sin første tegneserieroman, Supernova.

Supernova

I desse novellene handlar det om å unngå blikk og å fanga blikk. Det handlar om Kaisa i det forferdeleg varme kostymet og den jævla svikaren Linnea, om å bli invadert i eit dansestudio, om Laura som IKKJE må kasta opp marsipankake utover bunaden, og om Edvard sin framande farfar. Det handlar om å slå nokon eller springa frå nokon og å vera ein idiotisk (idiotisk!!!) turist, og om slektslinjer og sitrande skam og dessutan om ein tjueåring med ei greie i magen som må fjernast NO.   Kan eg sjå på er ei novellesamling om å sjå og bli sett, av seg sjølv eller andre, med lengsel og forakt.

Kan eg sjå på

Våren 1972 flytter en middelaldrende asiatisk kvinne inn i en leilighet i Konnerudgata i Drammen. Hun kaller seg Hong Ming. Hun får seg jobb på Kafé Globus. Hennes egentlige navn er Jiang Qing, en sentral skikkelse i den kinesiske kulturrevolusjonen. Som Mao Tse Tungs kone – og forlengende arm - bidro hun til gjennomføringen av en total ensretting av kulturlivet, og sto bak brutal forfølgelse av annerledestenkende. Nå har gjennomlevd en psykisk krise og stukket av fra alt. Hun angrer sitt liv. På kaféen blir hun kjent med en av stamgjestene, en eldre mann med kallenavnet Kandidat Rygh. Rygh er en evig teologistudent, en lokal Jesus-skikkelse med synske evner, som påstår at han har ventet på henne. Jiang ser i Rygh sitt siste håp om å få starte på nytt som menneske.

Maos enke

Maria har tegnet en tegning av mamma som hun skal få til bursdagen sin. Men så skjer det utenkelige, og livet slik Maria kjenner det, kan aldri bli det samme. En historie om tap, ferjeturer og å måtte stå på egne ben. Med illustrasjoner av Lene Ask.

Ikke visne

Sjalusidrama på kaien.&nbsp; Eit godt vakse par har kome fram til ein kai med koffertane sine. Dei skal på båttur og har gledd seg, men kaien er underleg liten, det er lite folk å sjå, og kvifor kjem ikkje båten? Eit ungt par ventar også. Ein skodespelartrupp dukkar opp. Dei vil spela eit stykke for dei ventande og får med seg både den vaksne og den unge kvinna som skal på båttur. Det utspelar seg eit sjalusidrama der på kaien. Liv og dikting blir surra saman. Kva er teater? Kva er røyndom? Kven har skrive rollene me spelar her på jorda? Og kvar tek båten oss eigentleg?&nbsp; Skodespelet har urpremiere under Fosse-festivalen på Det Norske Teatret i september 2025

Skodespelet

Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt og aldri før har så mange druknet i forsøket på å ta seg til Europa. Hva gjør det med lokalbefolkningen og fiskerne rundt Middelhavet og Atlanterhavet at det stadig drukner mennesker i deres farvann? Samtidig som de lokale fiskerne har måttet tåle en helt ny arbeidshverdag som ofte innebærer å få menneskelevninger i garnene sine eller å møte på båter fullastet med flyktninger i havsnød, blir de også sviktet av europeiske myndigheter og presset ut av sitt eget yrke, til fordel for store selskaper som driver rovfiske på verdenshavene. Havet er en blindsone for korrupsjon, overfiske og menneskehandel, nesten uten journalister eller vitnesbyrd.I internasjonalt farvann foregår slaveri og utnyttelse av både mennesker og naturressurser. Denne boken avslører historiene til mennesker som har befunnet seg om bord på noen av verdens mest skjulte fisketrålere, ofte i flere år uten å se land, under arbeidsforhold som bare kan beskrives som en moderne form for slaveri. Fisker eller liksvøper? er bok nummer to i kvartetten om flukt og svik. Der den prisvinnende boka Smugler eller grenselos? tok oss med på innsiden av menneskesmuglernes operasjoner, gir denne boka et unikt innblikk i fiskernes hverdag. Dette er vitnesbyrdene til dem som står i fronten og tar imot både døde og levende. Fisker eller liksvøper? er skrevet med dyp kjærlighet til havet, men også med sorg over hvordan overfiske, ocean grabbing og klimakrisen er i ferd med å ødelegge verdenshavene.

Fisker eller liksvøper?

men eg kan vel ikkje be Eline koma om bord ibåten no nattes tid, gift kone ho er og altKan eg få koma om bord i båten, seier ElineJa, ver velkomen, seier egVer velkomen, tek eg opp attJatgeir frå Vaim reiser med snekka Eline til Bjørgvin. Underleg nok får han med seg heim sin ungdoms kjærleik Eline som rømer frå mannen Frank. Vaim er ei forteljing om Eline, Jatgeir og Frank, snekker og sjarkar, kjærleik og død, føyelege menn og ei uvanleg viljesterk dame.Vaim er fyrste av tre romanar knytte til den oppdikta staden Vaim.

Vaim

Kukane Ein dag fell penisen til Tander av medan han står i dusjen. Det er lite ideelt og passar dårleg, mildt sagt. Kukane er ei forteljing om tap, tilknyting og fridom – og om kva det eigentleg vil seia å vera heil. Kukene En dag faller penisen til Tander av mens han står i dusjen. Det er lite ideelt og passer dårlig, mildt sagt. Kukene er en fortelling om tap, tilknytning og frihet – og om hva det egentlig vil si å være hel.

Kukene = Kukane

I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører. Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere. Her møter vi noen samfunnsbevisste mennesker som ser med stor uro på hvordan verden har utviklet seg, og bestemmer seg for at noe må gjøres. De arrangerer en stor samling av freds- og naturforkjempere fra flere land i Vikingskipet på Hamar. Gert Nygårdshaug tar her fatt i et svært aktuelt tema: Utviklingen av en teknologi som kan føre til vår egen utslettelse. Men kan denne teknologien snus til det motsatte? Vi møter en kvantefysiker, vi møter en avansert hacker-gruppe, og ikke minst trusselen fra en terrorist som ved hjelp av avansert kunstig intelligens har satt verdens etterretnings-organisasjoner i full alarmberedskap. Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenne og reiser viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt.

Den røde døren

Jeg plukka med meg en nyvaska truse fra kleshaugen på skrivebordet. En i hvit bomull som dekka nesten hele rumpa. Trakk den på og snudde ryggen til, lette gjennom klesskapet etter en T-skjorte. Jonas så fortsatt på meg, det visste jeg. På rumpa, korsryggen, hoftene, lårene, håret som lå i tjafser bakpå hodet.«Du vet at du ikke trenger å lage de lydene, ikke sant?» sa Jonas. Jeg kvapp til, svarte uten å snu meg.«Hvilke lyder?» «Du vet hva jeg mener», sa han og slapp ut noen høye, lyse pornostønn. Kokende vann velta fra hårfestet og ut i kinnene. Jeg kunne ikke snu meg, ble bare stående og romstere på måfå, som om det fantes noe livsviktig der inne i skapet. Jeg ville ta form som et av plaggene. Vinterkåpa, sommerkjolen. En truse, en ullsokk. Død materie som ingen forventa noe av. Jonas kom bort og la kroppen sin mot min. «Ikke bli så flau, da», lo han.Ruby er nitten år og har nettopp flyttet sammen med Jonas. Det er den første høsten i voksenlivet, og de skal bli frie og skape en ny verden sammen: ha god sex og drikke god vin i en stue full av gode venner. Men noe butter. For hvor kommer Rubys umettelige bekreftelsesbehov fra?Moren hennes har en gang sagt: Lov meg at du aldri feiker en orgasme. Og den dagen Ruby gjør nettopp det, er det noe som for alvor revner i selvforståelsen hennes.

Ruby baby

Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv. Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå. Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.

Gustav

En trygda blitzer møtte en polsk maler på Teddy's og knulla i bananblokka på Ammerud. Derfor lever Leah. Leah er barn av en one night stand, og som en slags forbannelse, forfølges hun av nettopp: one night stands. Og dette er en slags (!) beretning om dem. Eller kanskje mer en rant. Om relasjoner som går i arv og at vi sjeldent snakker om klasseproblemet KJÆRLIGHET. Og forresten heter jeg Leah er en roman om jævlig dårlig sex, bling-bling-sko og angrepiller, om å spise softis på Ikea, og om å bli verdens beste løgner. Ikke minst er det en roman om å være barn og voksen samtidig. Og ja, at kjærlighet er sinnssykt dyrt. «Formsterk debutroman om sosial arv. (...) Elida Karo har skrevet en sprek og god roman.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 5) «Pønka og energisk om levekår og one night stands. (...) Elida Karo (26) bruker rå og direkte virkemidler for å tydeliggjøre at levekår påvirker kjærlighetslivet, slik at vi skal forstå hvordan hovedpersonens oppvekst-betingede uro har forstyrret evnen til å knytte seg til andre mennesker. (...) Den heseblesende oppsummeringen av begivenheter fremstår uansett troverdig, som en realistisk gjengivelse av et hektisk og kaotisk ungt voksenliv, der ingen ressurser kan tas for gitt. (...) Og forresten heter jeg Leah er pønka hyperrealisme, en ufiltrert virkelighetsbeskrivelse som føles rocka og ekte ...» Einar Aarvig, Aftenposten

Og forresten heter jeg Leah

Athena og Dexter Fox er lykkelige. De elsker hverandre. De er venner. Sammen med sine to sønner bor de i et i et sparsomt møblert hus i Melbourne. Det er sprekker i veggene, gulvene er skjeve, og dørene henger løst på hengslene. Det står et piano på kjøkkenet En dag støter Dexter på Elizabeth, en gammel venn fra studietiden. Med seg inn i Dexter og Athenas liv tar hun musikerkjæresten Philip, og den 17 år gamle søsteren Vicki. Litt etter litt tøyes båndene som holder familien samlet - helt til de plutselig står i fare for å ryke for godt. Bach for barn er en lavmælt, glitrende studie av dragningen mellom frihet og familie. Romanen ble hyllet da den først ble utgitt i 1984, og finner i dag nye lesere som en moderne australsk klassiker. «... dette er en bok ingen forlater før en har fått merker av den. (...) «Bach for barn» er ingen umiddelbar hitlåt, men noen få bøker fortjener en ny sjanse. Jeg blar tilbake til første side og begynner forfra igjen. Og nå, ja nå, svinger det!» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG (Terningkast 5) «The Children's Bach (1984) regnes som hovedverket i Helen Garners romanproduksjon. Nå gis den ut for første gang på norsk, med tittelen Bach for barn, i en helt fabelaktig oversettelse av Kirsti Vogt. (...) Å lese Helen Garner er å utsette seg for en stemme som er selvransakende, ærlig, nysgjerrig, kompromissløs, søkende, full av liv og vilje, rastløs, humoristisk, kroppslig, leende, ironisk, betraktende, kjærlig og nådeløs. Det er en stemme som beskriver det såkalt vanskelige mennesket (...) og Helen som tviler, men som med sitt oppmerksomme og uredde blikk skriver nyskapende litteratur av verdensformat.» Hilde Slåtto, Morgenbladet

Bach for barn

Da jeg kom hjem fra havet for ett år siden, da jeg kom hjem og var syk og det var over med gutten, det var da jeg forsto, det var da jeg så, for første gang, datteren min. Jeg var så redd for å se, det gjorde så vondt. Da bildene kom om natta, holdt jeg meg fast i madrassen for ikke å kaste meg ut av vinduet. Hvem var jeg til å leve, når jeg hadde gjort barnet mitt så vondt. barnet mitt har sirkelen som form, sirkelen av et år: en kvinnelig forfatter vender tilbake til stedet ved havet der hun var med kjæresten året før, kjæresten som var mye yngre og skremmende, sirkelen av en uke, som er tiden hun blir der og skriver denne romanen, sirkelen av et liv, hvor barnets utsatthet for de voksnes skade gjentar seg, helt til noen endelig når fram til det og kan holde det inntil seg. barnet mitt er en roman om sirkelen i sanden, om reisen innover i alle sirklene inni oss som må til for å nå fram dit.

Barnet mitt

Har du noen gang lurt på hvorfor tilsynelatende små ting kan få oss til å eksplodere? Har du opplevd at en kollega plutselig gråter i et møte? Eller at en venn isolerer seg og slutter å svare på meldinger? Kanskje har du mistet besinnelsen en hektisk morgen når barna ikke vil kle på seg, eller når en syklist sperrer veibanen? Mennesker mister selvkontrollen på ulikt vis. Noen skriker og skråler. Andre trekker seg innover og blir deprimerte eller utbrente. Hos noen går temperaturen lynraskt opp uten at de rekker å tenke, mens for andre bobler det sakte over. Her får du møte mennesker som har nådd sitt bristepunkt, og du vil få hverdagslige eksempler og overraskende innsikter som vil endre måten du forstår deg selv og andre på. Hvordan kan separasjonsangst hos barn hjelpe oss å forstå når det brister i parforholdet? Hva kan vi lære om oss selv fra en tenåring som nekter å komme ned til middag, og fra en statsminister som møter veggen? Gjør deg klar for en lærerik og dypt engasjerende ferd inn i menneskesinnet!

Bristepunktet

Barbarene fra nord er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid! Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene. Jan Ove Ekeberg, kjent for sine historiske spenningsromaner, får en ukjent tidsalder til å leve i denne actionfylte fortellingen. Bli med på en fengslende reise inn i Romerriket!

Barbarene fra nord

Hele yrkeslivet har Nicolai Tangen snakket med verdens beste sjefer. I denne tankevekkende og underholdende boka deler han det viktigste han har lært. Dette er en håndbok for alle som leder andre, og en personlig beretning fra oljefondsjefen.I den populære podkasten In Good Company snakker Nicolai Tangen med ledere for verdens største selskap, idrettsstjerner, psykologer og andre tenkere om ledelse. I denne boka samler han essensen, og deler uventede refleksjoner om eget liv og virke.Hvilke personlige egenskaper bør en leder dyrke? Hvordan skaper man sunn bedriftskultur? Hva har kunst og trening med ledelse å gjøre, og hva er god ledelse i praksis? Hovedbudskapet er enkelt, men radikalt: God ledelse handler om å være menneskelig.Dette er en skarp, original og medrivende håndbok for alle som er sjef, vil bli sjef - eller bare har en.

Alt jeg har lært om ledelse

Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.

Kidnappingen

Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen? Hanne er en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse. I denne romanen viser Kristine Næss til fulle sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk. Og ikke minst undersøker hun hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.

Mitt følelsesliv er som en åpen bok

De første som skrev historien om Holocaust var ofrene selv. Over hele Europa dokumenterte jødiske skribenter tilintetgjørelsen i brev, dagbøker og vitneberetninger mens alt utspilte seg. Plikten til å nedtegne opplevelsene «er som en ild fanget i knoklene mine, som brenner i meg, som skriker: beskriv!», noterte Chaim Kaplan i dagboken sin fra gettoen i Warszawa, før han ble myrdet i Treblinka 1942. Likevel tok det lang tid før ofrenes tekster ble tatt på alvor. Hva skjer når vi setter ofrenes egne erfaringer i sentrum av historien om tilintetgjørelsen? Frode Hellands bok er den første brede framstillingen på norsk av det internasjonale folkemordet – fra nazistenes maktovertakelse i Tyskland fram til de overlevendes erfaringer i de første etterkrigsårene. Samtidig danner ofrenes tekster kjernen i framstillingen, dagbøker, øyenvitneskildringer og selvbiografiske verk fra en rekke land. Holocaust. En historie fortalt av ofrene tar oss med gjennom hele det lange og skjebnesvangre forløpet som ledet fra det totalitære gjennombruddet i Tyskland fram til raselover, deportasjoner, gettoer, massegraver og til slutt dødsleirer i Europa. Men framfor alt tar boken oss helt nær hendelsene, og viser hvordan de ble opplevd av levende enkeltmennesker – hver med sine unike og individuelle blikk på katastrofen.

Holocaust

En tova engel hang i en sytråd fra leselampa på pulten. Den snurra rolig rundt sin egen akse og velsigna liksom rommet for hver runde. «Du kan si akkurat hva du vil her», sa Bjørn. «Det du har på hjertet. Alt som faller deg inn.» «Er du en god far?» Bjørn strøyk en finger over haka. «Det måtte kanskje barna mine svart på», sa han. «Hvordan er din far da?» «Jeg veit at jeg egentlig er en av de heldige», sa jeg, og det blei stille i rommet. Bare en svak summende lyd fra datamaskina på skrivepulten som jeg ikke hadde lagt merke til før nå. «Men likevel», la jeg til, «det gjør vondt hele tida.» «Det er som om noe er borte», sa jeg. «Det er som om noe er borte», gjentok Bjørn. Stemmen hans var følsom, verken mørk eller lys, liksom en streng midt imellom. «Veit du hva som er borte?» Eva er teologistudent, men etterlatt i et mørke og i villrede om hun fortsatt kan bli prest. Hun oppsøker Bjørn, en ordknapp terapeut med kontor i et hageanneks. Så det ikke blir borte skildrer barndom og Bach, Freud og fugleegg, trass, savn, overføring og overskridelse. Med lekent språk og lysende observasjoner har Ingrid Ribe-Nyhus skrevet en roman om det umistelige.

Så det ikke blir borte

Dennis er den beste på fotballaget, men en dag flytter det inn en ny jente i blokka. Det viser seg at hun også er ordentlig god i fotball. Kanskje til og med bedre enn ham. Og Dennis vet ikke om han hater eller elsker henne.

Innbytterpuls

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart. Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.

1899

I land etter land i Europa normaliseres ytre høyre, mener forfatter Øyvind Strømmen. De siste tiårene har ideer som en gang ble sett på som ekstreme, gradvis funnet veien inn i den etablerte politikken.Lengsel etter en påstått gylden fortid er en vesentlig del av høyreradikalismens retorikk. Dette kobles til forestillinger om nasjonens forfall og frykt for innvandrere og for samfunnsendringer. Denne angstens logikk er drevet frem av misnøye, økonomisk usikkerhet og kulturelle konflikter.I HAT – fortellinger om ytre høyre reiser Strømmen gjennom Europa for å forstå denne utviklingen. Fra Berlin til Bratislava, fra Flandern til Lisboa snakker han med forskere, aktivister og vanlige mennesker om hvordan ytre høyre har vokst seg sterkere. Han besøker steder der vold og terror har rammet, og han undersøker hvordan radikalisering skjer både på gata og på internett.

Som foreldre ønsker vi å ruste barna våre for det livet har å by på. Vi vil at de skal bli robuste. Men hvorfor er det så vanskelig å tåle barnas følelser? Hvorfor setter vi ikke grenser slik vi vet vi bør, og hvorfor reagerer vi annerledes på barna våre enn vi har tenkt? Dagens foreldre har tilgang til mer kunnskap om barn og oppdragelse enn noensinne, likevel føler de seg usikre. Men vi kommer ikke til å føle oss stødigere i foreldrerollen med enda flere råd og tips og triks, mener psykolog Line Marie Warholm. Vi må heller vende blikket innover og rydde i vår egen barndom. Denne boken gir en dypere forståelse av hva som faktisk former oss som omsorgspersoner. Med innsikt fra psykoanalytisk teori viser Warholm hvordan våre egne opplevelser preger måten vi møter barna våre på. Gjennom skarpe observasjoner og faglig tyngde utfordrer Warholm dagens foreldrerolle. Hun tar opp det mange tenker, men få tør å si høyt: at vi ikke trenger mer skreddersydd tilrettelegging eller enda flere ekspertråd - vi trenger å forstå oss selv bedre.

Robuste foreldre

Hva er en familie om ikke fortellinger om familien? Hva er moren for barna sine, og hva er barna for moren, om ikke et alltid foranderlig, men likevel nøye bevart narrativ? Vi spør om vi husker ting som vi vet godt at vi husker. Slik at vi kan fortelle de samme historiene på nytt. Slik at vi kanskje kan få uttrykt hvor viktig de andre er for oss. Og hvor godt vi vil dem. I Husker dere? skriver Ellen Mari Thelle om en mor som skriver til sin mann og fire barn om alt hun husker, og spør: husker dere også? Hun skriver om stjerner og insektshotell. Om grantrær og trappetrinn og begravelser. Og mormor før hun begynte å glemme. I et kanskje fånyttes forsøk på å fange dette usynlige som vi liker å kalle tilhørighet. Eller kjærlighet. Eller mening. I en faretruende urolig, men også vakker verden. Husker dere? er en rørende roman om alt det vi bærer i oss som ikke veier noen ting, det vi er og det vi har sammen.

Husker dere?

Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om. Det finnes de som drar, og så finnes de som blir. Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne. Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv? TIL VÅREN er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot. ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. TIL VÅREN er hennes fjerde roman.

Til våren

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.) Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv. Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i. Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet? Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre.

Hun er levende

Dette er den første biografien om en av etterkrigstidens fremste politikere i Norge – og en fortelling om sosialdemokratiets glansperiode, begynnende fall og indre spenninger. Odvar Nordli var ikke mannen med de store politiske vyene og dogmene. Han var arbeidshesten som med utgangspunkt i en gjennomtenkt sosialdemokratisk overbevisning ønsket å få utført konkrete ting for folk flest, særlig de svakeste i samfunnet, enten det var i Stange kommunestyre eller i Storting og regjering. Odvar Nordlis rikspolitiske virke skjedde i en tid da Arbeiderpartiets posisjon som dominerende maktfaktor begynte å svekkes. Samtidig var hans tid som politiker preget av betydelige interne spenninger og maktkamper i Arbeiderpartiet. Det delte lederskapet med Reiulf Steen som partileder fungerte i økende grad dårlig da konfliktsakene begynte å tårne seg opp i siste del av Nordlis statsministerperiode, og endte med Nordlis og Steens fall i 1981

Odvar Nordli

18 år gammel rømte Arundhati Roy fra moren sin – «ikke fordi jeg ikke elsket henne, men for å kunne fortsette å elske henne». Da moren dør i 2022, begynner Roy å skrive om sorgen og om de sterke, motstridende følelsene for henne. Resultatet er en varm og personlig fortelling om hvordan Arundhati Roy er blitt den kvinnen og forfatteren hun er i dag – formet av oppveksten i Kerala i India, men kanskje fremfor alt av det komplekse forholdet til moren.

Min havn og min storm

Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene. Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret. Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.

Hvor er de voksne?

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe. Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei. Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Odysseen

Fugleperspektivet er en hyllest til fuglenes verden og en påminnelse om viktigheten av å bevare våre naturlandskap for fremtidige generasjoner. Her tar den prisvinnende forfatteren og biologen Dag O. Hessen oss med på en fascinerende reise gjennom to århundrer med landskapsendringer, sett gjennom øynene til de som kanskje har hatt den beste oversikten over disse ingrepene: trekkfuglene. Ved å følge deres ruter fra 1825, 1925 og 2025, får vi et unikt og dramatisk innblikk i hvordan landskapet har forandret seg over tid, og hvordan mennesket har preget livet på jorda. Boken kombinerer vitenskapelige fakta med gripende fortellinger om fuglearter og deres utrolige trekk, og gir oss en dypere forståelse av naturens skjønnhet og sårbarhet. Med fokus på europeiske landskap og paradisfugler, samt personlige historier fra Jæren og Sunnmøre, er dette en bok som informerer og inspirerer.

Fugleperspektivet

Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham. Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem. Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme. Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin. Denne boken er historien om et sammenbrudd. É. L. «Sterk avslutning av en enestående familiehistorie». Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Kollaps er blitt et kraftfullt punktum ... Som de tidligere bøkene er også denne en flisetynn tilsynelatende lett forførende fortelling. Men et høyt refleksjonsnivå og en analytisk metode i kombinasjon med et nøkternt språk plasserer boka i en sterk fransk tradisjon. (...) ... åpenheten og trangen til å finne en sannhet bak dette forspilte livet gir en overbevisende kraft til fortellingen. Den blir universell. Den analyserer og betrakter de svingende og sterke følelsene og båndene av lojalitet som holder en familie sammen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Sterk avslutning på et av tiårets mest utfordrende romanprosjekter. (...) Denne siste omdreiningen er vel verdt å være med på. Så takk nå, for et skjellsettende litterært følge de siste ti årene. (...) Édouard Louis skriver så alle kan forstå. (...) Ja, han har brukt seg selv og sin familie til å skildre samfunnet. Han har fremstått som offer, men også som en opportunist. Denne dobbeltheten gir de tynne bøkene tyngde.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «... brutal og fantastisk leseropplevelse. (...) Om det er bevisst eller et reelt resultat av at brorens død har snudd opp ned på forfatterens verdensanskuelse, vet jeg ikke. Uansett gjør tvilen Kollaps til en av Louis sterkeste utgivelser så langt.» Josefine Gjerde, Vårt Land «Nådeløst om knuste drømmer. Du skal være rimelig følelsesmessig avstumpet for ikke å bli berørt av Édouard Louis og hans familiesaga i syv bind. (...) Dette er rett og slett en «Les Misérables» for vår tid: Forfatteren går tett på, setter det personlige og det private inn i en større sammenheng. Han viser oss ulikhetene i dagens Frankrike, begrensningene dette har på folks liv. (...) Édouard Louis skriver som vanlig klokt og med slående bilder - solid ivaretatt av oversetter Egil Halmøy (...) I Kollaps er han både rasende og dempet, både sorgfull og humoristisk, inderlig og usentimental.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv

Kollaps

I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. Jakobsbøkene er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018. «Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen Jakobsbøkene, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse

Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små

In a private care home outside Paris, Birgitte Solheim lies on her deathbed. Blind, fully dependent, and nearing the end, she drifts between memories and moments of lucidity, visited by caretakers, ghosts, and fragments of her past. The days are long, the loneliness unbearable, and death feels like the only remaining relief. Deathwork is a stark and lyrical meditation on aging, mortality, and the slow unraveling of self. It is the third and final novel in Kjersti Anfinnsen’s acclaimed trilogy about retired heart surgeon Birgitte Solheim, following The Last Signs of Love and Moments for Eternity - both widely praised and sold to 13 countries. With quiet intensity and emotional precision, Anfinnsen gives voice to a woman facing the inevitable, from a place deep in the dark. Foreign Sales: The books about Birgitte are sold to 13 countries.

Dødsverk

Fredag 9. april falt dommen i en av norgeshistoriens mest oppsiktsvekkende rettssaker. På tiltalebenken satt politiinspektør Knut Rød, mannen som i 1942 organiserte deportasjonen av jøder fra Norge til Auschwitz-Birkenau. Bare noen få kom tilbake. Likevel ble han frikjent og fikk tilbake sin stilling i politiet. Hvordan kunne det skje? Dette er både en rystende biografi og en søken etter svar: Hvordan kunne Knut Rød gjøre det han gjorde, og hvordan kunne mannen som ledet jødedeportasjonene, gå fri og vende tilbake til hverdagen som om ingenting hadde hendt? Dag Steinfeld kaster i denne boken nytt lys over et mørkt og fortrengt kapittel i norsk historie. Gjennom omfattende dokumentasjon avdekker Steinfeld hvordan Rød, som leder i Statspolitiet, arbeidet med kald effektivitet – og hvordan logikken fra den kalde krigen spilte en avgjørende rolle i rettsoppgjøret. Boken dokumenterer også hvordan navngitte medlemmer av motstandsbevegelsen, flere av dem senere dekorert med Kongens fortjenstmedalje eller andre høye utmerkelser, spilte aktive roller i jødeaksjonen. Mannen som gikk fri er en rystende fortelling om makt, moral og medløperi. Dag Steinfeld (f. 1955) er en kjent norsk advokat. I 2019 avsluttet han advokatkarrieren for å vie seg til kultur og menneskerettigheter. I 2022 ga Dag Steinfeld ut Fedre og sønner. En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen (Vigmostad & Bjørke 2022). Boken fikk strålende anmeldelser og solgte 20 000 eksemplarer. Det var arbeidet med Fedre og sønner ga Steinfeld inspirasjon til å skrive Mannen som gikk fri. Som erfaren jurist og tidligere høyesterettsadvokat leverer Steinfeld en grundig vurdering av den rettslige prosessen mot Rød.

Mannen som gikk fri

En bok blir funnet på et forlatt universitetskontor. En gammeldags bok, med tykt, grovt papir. Det grønne omslaget er nakent, foruten ett enkelt, gullpreget ord på forsiden: Triggersystemet. Inni boken finner man en dramatisk logg, ført i hånden av «Avsenderen». Sammen med sine insekter, bløtdyr og hemmelighetsfulle brevduer har den aldrende forskeren trukket seg tilbake til et eventyraktig univers på sjøen, for herfra, om mulig, å kunne berge seg selv og sine dyr fra samtidens syndeflod av nye kriger og kriser. Som observatør og kaptein både undersøker og leder han sine utvalgte skapninger gjennom et sinnrikt utrustet vivarium. På et hav av druknede mennesker og forkastet moral blir pinnedyr, snegler, skrukketroll og saksedyr til både med- og motspillere i et filosofisk sørgespill mellom mennesket i naturen og naturen i mennesket. Like deler poetisk og politisk er Triggersystemet et lesedrama som nærmer seg samtiden ved å lytte til fortiden, og til alt det som om kort tid kanskje ikke finnes mer. Boken er rikt illustrert av Øystein Nesheim.

Triggersystemet

Etter at moren dør av brystkreft, bestemmer Oksana seg for å ta med asken hennes fra Moskva til hjembyen deres i Sibir. Hun legger ut på en reise gjennom det russiske landskapet og byråkratiet, men også inn i seg selv. Såret er en rå, poetisk og selvbiografisk historie om å leve som homofil i dagens Russland, om kjærlighet, traumer og skriving – og om å bli kjent med en mor etter hennes død.

Såret

I den lille skotske byen Stromness på Orknøyene bor Paul, en sveitsisk dekoratør og interiørdesigner. Når han får et obskurt, men lukrativt oppdrag i Norge fra et eklektisk designmagasin, legger han ut på en reise som tar ham til Stavanger, og med det også ut over grensene for vår virkelighet. Christian Krachts roman kaster oss ut av nåtiden, bort fra en livstrøtt sivilisasjon der man stadig jakter etter det uoppdagede og naturlige, og inn i et speilaktig litterært landskap som henter sin topografi fra fantasy-litteraturen. Air har blitt beskrevet som en ironisk voksenversjon av Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte, men i Krachts verdener viker gjerne de dype følelsene for fascinasjonen for overflatene, og her i så stor grad at romanens virkelighet til slutt blir et todimensjonalt maleri. Christian Kracht (f.1966) har på få år seilt opp som en av den tyskspråklige litteraturens største og mest spennende figurer. Romaner som Imperium (2013), Jeg blir her i solskinn og i skygge (2014) og De døde (2017) er nå oversatt til mer enn 30 språk. Hans forrige roman Eurotrash ble i 2021 nominert til både den sveitsiske og den tyske bokprisen. Air ble nominert til Bokmessa i Leipzig sin bokpris for 2025.  «Christian Krachts nya roman är en ironisk vuxenversion av Astrid Lindgrens Bröderna Lejonhjärta [...] Den här typen av pojkrumsfantasier och eskapism har alltid tillhört Krachts romanvärld. Det är drömmar om avlägsna öar och fridfulla platser bortom civilisationens tryckkokare. Romanfigurer som inte vill dö för att de är ledsna men «av likgiltighet», som det heter i Air. Män som kämpar för sitt liv, inte för att det är dem särskilt kärt men för kampens och äventyrets skull, kanske för att våldet i sig bär på något kittlande. Det finns i författarskapet en fascination för den våldsamma döden, och det oväntade, plötsliga våldet. Så också i Air.»–  Mats O. Svensson, Vagant 19/04/2025

Sommeren 1940 ble 16 år gamle Agnes venninne med den fire år eldre jødiske flyktningen Ruth Maier. Til tross for at Agnes kom fra en motstandsfamilie og at hun fikk vite at Ruth ble arrestert av nazistene, giftet Agnes seg med nazisten Petter i 1944. Dette har vært vanskelig å forstå for sønnen, Bjørn Westlie. For noen nordmenn kom aldri freden i 1945. Det var da krigen sluttet, at straffen startet. Dette er sønnens fortelling om moren Agnes og hvor sterkt Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge kom til å prege henne og familien i flere tiår. Minner av skam, skyld, svik og ensomhet forteller om et barns ønske om å gi moren omsorg og skape mening i en vond barndom. Skritt for skritt går forfatteren Bjørn Westlie gjennom morens rystende livshistorie, konsekvensene av valgene hun tar – og følgene av valgene andre tar for henne. Mors valg er oppfølgeren til boken Fars krig (Aschehoug) som ble Brageprisvinner i 2008. Bjørn Westlie (f.1949) er norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Han har skrevet flere bøker om andre verdenskrig, blant annet Det norske jødehatet (Res Publica, 2019) og Mørke år - Norge og jødene på 1930-tallet (Res Publica, 2022).

Mors valg

Hijaben fremstilles ofte som et uskyldig hodeplagg, et personlig religiøst valg eller en del av kulturell identitet. Samtidig representerer den en grense for frihet – en synlig markør for kontroll over kvinners kropper, valg og liv. Hvordan gikk kvinnehodeplagg fra å være en tradisjon til å bli et maktverktøy?Fra Khomeinis regime til dagens Europa har hijaben endret funksjon og betydning. Hvorfor ble den gjort obligatorisk i enkelte land? Hvorfor tvinges små jenter til å bære barnehijab? Når ble hijaben egentlig tatt i bruk og hva sier islamske kilder om dens opprinnelse?For å forstå hva hijaben symboliserer i dag, må vi kjenne dens historie og utvikling. Uten historisk og kulturell kontekst kan vi ikke fullt ut begripe hva vi tar del i – og hva vi representerer – når vi bærer eller forsvarer den.Hijab – islam & religiøs fascisme er en skarp og usensurert analyse av hijabens rolle i dagens verden. Slik sett er dette ikke bare en bok, den er en vekker!

Hijab

Hvordan preges vi av samtidskulturen? Finn Skårderud fremlegger andre tenkere, kunstnere og forfattere i brytning med egen erfaring som fagperson og privatperson for å si noe om det moderne menneskets sjeleliv. Det er en bok der leseren inviteres til å reflektere over seg selv og vår kultur. Tematikken depresjoner har fått mer plass enn opprinnelig planlagt. Han som selv hadde virket som psykiater gjennom 40 år ble selv psykiatrisk pasient. Skårderud skriver med et innenfra-perspektiv og et utenfra-perspektiv om depresjon. Boken er skrevet ut fra håpet om at en tekst kan være et antidepressivum.

Mer uro

I Mossads blodspor er en rystende beretning om den hemmelige spionkrigen mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen fra 1970-tallet, der hovedpersonene er Mossad-agenten Sylvia Rafael og palestineren Ali Hassan Salameh, som Mossad ga kodenavnet «Den røde prinsen». Odd Karsten Tveit forteller om nådeløse attentater, brutale drap, og en historisk fiasko for Mossad på norsk jord. Leserne får bli med inn i skyggene der e-tjenester og agenter utfører lyssky gjerninger. Det er en blodig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral. Skyggekrigen blir til full krig på 1980-tallet, der Israel ønsker å skaffe seg kontroll over nabolandet Libanon og drepe Yasir Arafat. Bokas siste del tar for seg det dramatiske Hamas-angrepet mot Israel i oktober 2023 og Israels krig mot palestinere på Gazastripen, en krigføring som utvikler seg til et folkemord.

I Mossads blodspor

Russland invaderer Ukraina, og Hilding sitter med store øyne foran nyhetssendingene. Der får han se Maksym Iovenko, en ukrainsk mann som forsøker å redde familien sin, bli skutt av russiske soldater. Hilding identifiserer seg med Maksym. Han kjører fra Norge til den ukrainske grensen for å hente flyktninger. På reisen til og fra grensen møter han ukjente mennesker, tilfeldige fremmede som får lys på seg og blir virkelige, i korte glimt, før de blir borte igjen. Med seg i bilen får han en kvinne som heter Oksana og to av barna hennes, en jente på 19 og en gutt på 17. De flykter fra Ukraina, mens mannen til Oksana og den eldste datteren hennes blir igjen. Luftrommet over Ukraina er en desperat komedie og en sørgesang. Det handler om krig, men også om å være vitne til krig, på lang og relativt trygg avstand. Om innlevelse og innlevelsens begrensninger, men også om hva kunst kan brukes til, eller om den kan brukes, i en verden der mennesker slaktes ned som om livene deres ikke er verdt noe. «Gulliksens nye bok retter blikket mot norske blindsoner. (...) Romanens styrke er at den gjør personlig ansvar om til umiddelbar handling.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «En dypt berørende sørgesang over lidelse og død. Med enkle, utsøkte virkemidler lar Geir Gulliksen oss gjenkjenne krigens ofre som mennesker. Iblant er 100 sider nok for å gjennomlufte hodet til leseren. Geir Gulliksens superkorte «Luftrommet over Ukraina» er ytre sett en slags reiseroman, full av både tragedie og komikk, menneskemøter og sylskarpe observasjoner av kroppsspråk og selvbevissthet. (...) Jeg har brukt adskillige timer på den lille boken. Ikke fordi den er språklig krevende, men fordi den er proppfull av partier man må stanse opp ved.» Anne Merethe Prinos, Aftenposten

Luftrommet over Ukraina

Om du var et menneske er en alvorlig, humoristisk, original og smertefull fortelling om et vennskap. Han arbeider i en gruve i Kongo, der det utvinnes mineraler til bruk i mobiltelefonene våre. Noen ganger raser gruvene sammen. En gang tjente han nok penger til å både kjøpe en skoleuniform til lillebroren og gi moren sin penger. Det var den beste dagen i hans liv. Hun jobber med en rapport om gruvedrift, og slik møtes de i Norge. De to blir venner, selv om de ikke deler språk og må kommunisere via Google translate. Hun får en vill idé: Hvis de skriver en bok sammen, kan han få penger til utdannelse, og de vil kunne studere sammen i Norge. Hva vet du om landet du skal til? det er et land med mye snø, det er styrt av en konge, og ikke en president, det ligger i Europa

Om du var et menneske

Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet sitt. Sykehus drives som butikk, strømprisen settes på børs, og matkøene strekker seg rundt kvartalet. Annerledeslandet med små forskjeller, der velferdsstaten tok vare på alle, finnes ikke lenger. Norge har aldri vært rikere, og likevel har vi ikke lenger råd til grunnleggende velferdstjenester i hele landet. På flere områder er forskjellene i Norge nå like store som i Storbritannia og USA. Hvordan havnet vi her - og hvordan kunne det skje nesten uten at vi merket det? Med nysgjerrighet og engasjement prøver den folkekjære Rødt-politikeren å vise hva vi har mistet. Og ikke minst: å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen

Gjør Norge greit igjen

Magnoliadamen er en kjærlighetshistorie og en moderne fabel, en fortelling om å elske det man har og omfavne det som forandrer seg. Kaj er 100 % menneske, Heline er 10 % magnolia, og de elsker hverandre. Men verden er preget av kaos og omveltninger. Det finnes trusler på mange kanter, og Heline blir stadig mindre menneske og mer plante. Hvordan blir livet deres framover? «Bringsværds nye roman, framtidsfabelen Magnoliadamen, er en sang til livet, men også en fortelling om døden. Den er en varm hilsen til oss alle, en slik hilsen som bare Tor Åge kunne skrive.», redaksjonssjef John Erik Riley.

Magnoliadamen

Gaute Børstad Skjervø var 16 år da han måtte gjemme seg for den høyreekstreme terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», hvisket 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene. Etter 22. juli 2011 ble Skjervø ufrivillig ekspert på hva som skjer når det ekstreme går fra ord til handling. Han har valgt å vise sitt liv til kampen mot fascismen og kreftene som tok fra ham nesten alt. Ingen ting blir som før er en gripende fortelling om en ung manns politiske oppvåkning og hans håpefulle budskap til ungdom og foreldre som bekymrer seg for morgendagen: «Jeg har sett det mørkeste i mennesker, men også det lyseste.» «...Skjervø skriver godt om en generasjon formet av 2000-tallets kriser - og deres naive foreldre.» Varg Lukas Folkman, DN Deler av forfatterinntekten går til Utøya.

Ingenting blir som før

Purgatorium er et essay om inspirasjon og ukonvensjonell skjønnhet, bevegelse og stillstand, fantasi og virkelighet. Ved å studere dans som motiv og metafor – i film, kunstverk og i litteratur – foreslår Hedda Robertsen at også det å skrive er en øvelse i å tøye, sveve og flyte: Det handler om å la ordene dryppe som tårer eller svettedråper, om tankens elastisitet, skriftens ekstase og nymfens drama.

Purgatorium

PANDEMI VAR EI VENTA KRISE 
 
Noreg hadde beredskapsplanane klare då viruset var på veg. Likevel vart vi tatt på senga. 
 
Då Erna Solberg ville trykke på den store raude knappen, var der ingen stor raud knapp. Gjennom nokre hektiske timar utforma ei lita gruppe tilsette i Helsedirektoratet dei mest inngripande tiltaka i Noreg i fredstid. Den 12. mars 2020 stengde landet. 
 
Gatene vart folketomme, skulane stengde, og norsk økonomi bråstoppa. Dei økonomiske og sosiale e.ektane var enorme. Tiltaka var verken testa eller greidd ut. 
 
Sverige kalla den norske responsen for eit eksperiment, og heldt i staden på beredskapsplanen sin. Resultatet dei fekk var eit stort smitteutbrot og mange tusen dødsfall som kunne vore unngått. 
 
Denne boka handlar om den norske stenginga 12. mars 2020. Dette er historia om nedprioritert beredskap, fagleg sektortenking, og manglande førestillingsevne. Det er også historia om snarrådigheit då det verkeleg drog seg til. Eit nært samarbeid mellom politikarar, Helsedirektoratet og FHI redda på rekordtid Noreg frå eit kritisk koronautbrot. Dessutan hadde vi ein god porsjon .aks - for det kunne faktisk ha gått mykje verre. 
 
Ved neste krise kan vi ikkje stole på flaksen. Då må vi vere budd.

Pandemi, panikk og politikk

Stadig flere opplever at det ikke er så enkelt å bli gravid som man trodde og håpet på. Spørsmålene er mange. Hvorfor er det så enkelt for noen, mens andre strever uten å lykkes? Hva kan være galt? Hva betyr alderen for kvinnens egg og for mannens sædceller? Når er det for sent? Gynekolog og fertilitetsspesialist Nan B. Oldereid tar for seg alle sider ved ufrivillig barnløshet – fra hvordan vi kan finne ut av årsaken, til hvilke behandlinger som finnes og hva fertilitetsbehandlingene går ut på. Men også hva man kan gjøre selv. I denne boken har hun samlet trygg, viktig og riktig kunnskap for deg som ønsker å bli gravid, men som ikke har lykkes - ennå.

Hvorfor blir jeg ikke gravid?

Tårnet tronet ytterst på en åsrygg som kastet seg ned mot fjorden, omkranset av en hundremeterskog med livsbejaende furutrær. Nede i gryta skuet man opp mot spiret uansett hvor man befant seg. En kunsthistoriker får jobb på Tårnet som «levende arkivar». Den unge mannen dras inn i en forloren museumslabyrint, hvor en direktør har styrt med hard hånd i femti år. Da arkivaren ved en tilfeldighet gnukker frem en ånd i toalettskåla og oppdager en grusom maskin i institusjonens indre, begynner selve Tårnets fundament å vakle. Tårnet. Fyrtårnet er en ‘highbrow horror’ som baserer seg på museumsvesenets rivende utvikling de siste tiårene. En kontrafaktisk kuratorroman, like preget av hylende motsetninger og tvilsomme karakter, som kunstlivet selv. For som en av våre største avdøde billedkunstnere en gang bedyret i Morgenposten: «Man skal aldri la brysomme fakta komme i veien for en god historie.»

Tårnet. Fyrtårnet

I Drømmeregnskap møter vi fire kvinner som hvert på sitt vis strever med kjærligheten og livet. Chiamaka er en nigeriansk reiseskribent som bor i USA. Hun minnes tidligere elskere og prøver å forsone seg med feilene hun har gjort og valgene hun har tatt. Zikora, bestevenninnen, er advokat og har lykkes i alt hun har foretatt seg – inntil hun knust av kjærlighetssorg må vende seg til en person hun minst trodde hun trengte. Omelogor er Chiamakas frittalende kusine. Hun tilhører den økonomiske eliten i Nigeria, men begynner å stille spørsmål ved hvor godt hun egentlig kjenner seg selv. Og Kadiatou, Chiamakas hushjelp, er stolt over å kunne oppdra datteren sin i USA, men blir stilt overfor en ubegripelig prøvelse som truer alt hun har jobbet for å oppnå. Drømmeregnskap er en skarp refleksjon over valgene vi tar, og valgene som tas for oss, om mødre og døtre og om hvor sammenknyttet verden er.

Drømmeregnskap

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»! Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget. Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Lyset de døde ser

Synes du kanskje det var litt vakkert å oppleve noe så viktig som gjensidig destruksjon sammen med en du var glad i du også? En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.

Jeg vet ikke, jeg var ikke der

I november 1999, etter at familien hadde vært gjennom noen tøffe år, begynte Joan Didion å gå til psykiater. Hun beskrev terapitimene i en dagbok tilegnet ektemannen, John Gregory Dunne. I flere måneder skrev Didion ned samtalene med psykiateren i detalj. De første timene handlet om alkoholisme, adopsjon, depresjon, angst, skyldfølelse og det hjerteskjærende forholdet til datteren Quintana. Etter hvert utviklet temaene seg til å inkludere arbeidet, som hun over tid syntes det ble vanskeligere å konsentrere seg om. De snakket også om barndommen – misforståelser og mangel på kommunikasjon med moren og faren, og hvordan hun tidlig utviklet en egen evne til å forutse katastrofer – og om å oppsummere livet, eller, som hun formulerte det, «hva det har vært verdt». Samtalene skulle strekke seg over mer enn ti år. Didions nedtegnelser er fylt med den særegne intelligensen, presisjonen og elegansen som kjennetegner alt annet hun har skrevet. Det er en usedvanlig intim beretning som avdekker sider ved henne som tidligere var ukjent, men stemmen er umiskjennelig hennes – spørrende, modig og klar, selv mens hun står midt i en av livets mest krevende perioder.

Nedtegnelser til John

"Fastlegen - Raushetsplikten" er bok nummer to fra den humoristiske og hjertevarme Endre O. Skjølberg.  Gjennom spalten "Fastlegen" i Romsdal Budstikke har han i en årrekke gledet leserne med historier fra livets opp- og nedturer. 

Om  "Fastlegen -Raushetsplikten"  sier forfatteren selv: " Boka er skrevet med et ønske om at leserne humrer, forundres, mimrer, lengter, gråter og ikke minst, blir bittelitt rausere med hverandre." 

Skjølberg  har jobbet som fastlege i Molde fra 2001. Han er født og oppvokst på øya Smøla ytterst i havgapet på Nordmøre. 

Den første boka i serien," Fastlegen- Tro, Håp og Kjærlighet bak ei dør" kom ut i 2021. 
 
Velkommen inn i Fastlegens verden, bli med på en reise gjennom livet mens han drysser stjernestøv over alle grå dager.

Illustratør er Karen Elise Otterlei.

Raushetsplikten

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt? &nbsp; I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene? &nbsp; Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

ORD FOR ALLE - Norges største database for bokanmeldelser og boktips

Aktuelle bøker