I 2025 er det 40 år siden tidenes mest kjente norske poplåt – «Take on Me» – ble en hit verden over. Synthriffet som ga låta en udødelig signatur skrev Magne Furuholmen da han var 15 år.Nå er han 62 år, bestefar, og ser i denne korthugde, vittige og dyptpløyende samtaleboka tilbake på fem tiår som en sentral aktør i norsk kulturliv. For Magne Furuholmen er mer til stede i livet vårt enn vi kanskje er klar over. I styrerom, på de største konsertscenene, på radioen i bilen, i en Hollywoodfilm du ser på kino eller et kunstverk du trasker forbi på vei til jobb.I denne boka samtaler Magne Furuholmen med forfatter og journalist Ørjan Nilsson om livet, kunsten, musikken, humoren, dødsulykken som kom til å prege livet hans, hvorfor han takket nei til å bli fast medlem i et av sine favorittband – og hvorfor i all verden han en gang skaffet seg både pistol og rifle og skjøt et kunstverk.

Livslinjer

"Papirhud" er en samling fortellinger som skildrer komplekse kjærlighetsbånd og relasjoner. Det handler om en far som helst vil dø uten å sette ord på noe som helst, og om vennegjengen som frenetisk forsøker å gi mening til venninnens selvmord. Om det vondeste dilemmaet som kan ramme foreldre, og om å ta for seg en runde til av livet, selv om mor mener det må holde. Med snert og ømhet går Eva Grinde tett på knekkpunktene i livet, de løse trådene, forvirringen og desperasjonen, det vi ikke vet, forstår eller rår over.

Papirhud

Alt skjedde så raskt. Først ble alle dyr smittet med viruset, og alt dyrekjøtt ble giftig. Ekstraordinære tiltak ble iverksatt av myndighetene. Nå er «spesialkjøtt» – menneskekjøtt – lovlig å spise. &nbsp; Marcos jobber med avl av mennesker til spesialkjøtt. En dag får han en gave: et levende eksemplar av ypperste kvalitet. Han etterlater henne i låven, bundet, hun er et problem som han skal kvitte seg med senere. Sakte, men sikkert begynner han å behandle henne som et menneske. Og snart plages han av tanken på det som har gått tapt – og det som kanskje fortsatt kan reddes. &nbsp; AGUSTINA BAZTERRICA (1974) er født og oppvokst i Buenos Aires. Kjøtt snakker ikke kom ut i 2017 og vant den prestisjetunge Premio Clarin-prisen. Den er oversatt til over 30 språk og solgt i mer enn 500 000 eksemplarer på engelsk.

Kjøtt snakker ikke

Dette er boka for deg som aldri har kysset noen.

Dette er boka for deg som kanskje har kysset noen, eller som grugleder deg til å bli kysset.

Dette er boka for deg som hater kyssing, og synes det er kleine, klissete greier.

Dette er boka for deg som har kysset mye, og synes det er deilig og digg.

Den lille store kysseboka er stappfull av fakta om kyssing og hva kysset har betydd i verdenshistorien. Dette er boka du ikke leser sammen med foreldrene dine.

Den lille store kysseboka

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting. Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda. Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?&nbsp; Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene&nbsp;er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

Papirdukkene

88 % av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil. Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare. To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman. 88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær i 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.

88 %

Liv Lundberg døde 11. januar 2022 og etterlot seg en diktsamling som favner nær sagt hele verden – sangsvaner i Pasvikdalen, isbreen som kalver, byer som syder, en million syttenårssikader som parer seg i sypressene, selvlysende kjempemaneter og fugler i flukt. Boka inneholder også tekster av datter og forfatter Ingeborg Arvola om å sitte på benken sammen, om fiskemiddag hver tirsdag, om å følge hverandre gjennom livet. Hvor ble det av deg så lenge borte i ørken jungel over havet bak fjellet – sunket i selvet? Jeg hilser tilbake – hvor ble det av meg?

Året er 1976 i Øst-Tyskland. I drabantbyen Gittersee utenfor Dresden bor 16 år gamle Karin. Hun tar seg av lillesøsteren og hjelper den småhissige bestemoren med husarbeidet. Karins far prøver å holde liv i Škodaen og ellers holde familielivet gående, mens moren ønsker seg et helt annet liv. I Karins omgangskrets er det kun bestevenninnen Marie som har planer for framtida. Hun drømmer om å være den første kvinnen på månen. Kjæresten Paul, som Karin er stormforelsket i, jobber i gruvene og har et håp om å bli kunstner. Da Paul reiser bort en helg og ikke kommer tilbake, tropper to politibetjenter opp hjemme hos Karin og spør henne hva hun vet om forsvinningen. Med ett snus verden slik hun kjenner den, på hodet, og i den kaotiske situasjonen som oppstår, søker hun trøst hos den attraktive politimannen Wickwaltz. Gittersee er en roman om livet under Stasi-regimet og er en bemerkelsesverdig sterk debut fra en av Tysklands mest spennende nye litterære stemmer.

Gittersee

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon. For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss. «Helt nydelig! Mjønes er en spennende forfatter som har gitt ut flere kritikerroste bøker, men med «Spuria» bør han få et stort gjennombrudd. Denne gangen har han skrevet om barn født utenfor ekteskap, adopsjon og hemmelighold. Og det er gjort med stor følsomhet og innlevelse. (...) Johan B. Mjønes humanistiske tilnærming til menneskene i denne fine romanen sitter i. «Spuria» er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) «Nydelig om alderdom og savn. Sterkt og bevegende om eldre kvinne som vil finne sønnen hun adopterte bort da hun var 16 år. «Spuria» er nok en sterk roman fra Johan B Mjønes, og en fortelling som føles nødvendig i vår tid hvor det meste fortelles i store bokstaver. En historie om noe så enkelt, komplisert og menneskelig som sorg, savn og kjærlighet.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «Smertefullt om tapet av et barn. Borende kulturhistorie om hvordan løgn og hemmelighold får konsekvenser for et helt liv. (...) Det er en gripende historie Mjønes forteller. (...) Mjønes' metode er stødig og overbevisende: Med utgangspunkt i nåtiden lar han konkrete gjenstander eller hendelser, som en klut, et veggur eller et fall, kaste Kristin tilbake til ungdommen. Minnene kommer og går, nærmest i én og samme setning, slik Jon Fosse så suverent kan operere med tid og bevissthetsforskyvninger i sine bøker. (...) Johan Mjønes er taktil og følsom i fremvisningen av Kristins minner. Til tredjepersonsfortelling å være, kommer vi helt inn under huden på den aldrende hovedpersonen. (...) Slutten skal slett ikke røpes. Men rørende, det er den.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes maler et rørende portrett av en kvinne som endelig tør slippe taket i fortidens skam. (...) ... i Mjønes sine sikre hender blir det litterær magi. (...) Mjønes har skrevet en roman som ikke bare griper tak i deg; den nekter å slippe.» Torstein Hoset, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes skriver med varme og teknisk begavelse en rørende adopsjonsroman. (...) På sin sobre måte lar forfatteren det skinne tydelig igjennom hvilke omkostninger kvinner har måttet betale. Adopsjonsmotivet er det mange som har skrevet om, men portrettet av Kristin står frem. De skarpe kantene hennes og tilbøyeligheten hun har til å snakke før hun tenker, blir skildret med en påtagelig ømhet. (...) I årets bok viser han (Mjønes) ikke bare frem en konkret forståelse for forfallets langsomme bevegelse. Det fortellertekniske hovedgrepet hans er dessuten av høy klasse. «Spuria» er en oppvisning i elegante overganger mellom nåtid og fortid, presens og preteritum. (...) en følsom, øyeåpnende fortelling om skam og sorg og fortidens galskap.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Johan B. Mjønes' roman er en bevegende fortelling om et mindre kjent kapittel i norsk kvinnehistorie. (...) Portrettet, både av tenåringsjenta og av den aldrende Kristin, er nydelig og nyanserikt. (...) I «Spuria» lykkes han (Mjønes) å bygge en svært troverdig 1900-talls kvinnekarakter. Begge hovedpersonene tegnes med psykologisk troverdighet og med fine, karakteriserende detaljer. (...) «Spuria» er en både sår og vakker bok. Det er kjernehistorien rundt adopsjonen som holder leseren fanget. (...) Mjønes' fortelling får fram det livslange såret slike erfaringer kunne medføre og romanen oppleves som smertefullt troverdig. (...) Mjønes har i «Spuria» en stødig hånd med dette hjerteskjærende stoffet, og han loser det hele i land med en helt perfekt avslutning.» Janneken Øverland, Klassekampen

Spuria

Hva får en tilsynelatende vanlig familiefar til å drepe?Tidlig på 1990-tallet rammes Tistedal av fire uforklarlige og brutale drap. I flere år famler politiet i blinde, før de konkluderer med at lokalsamfunnet er rammet av noe så unorsk som en seriemorder. Gjennom en unik tilgang til politiets dokumenter, forteller VGs krimkommentator Øystein Milli nå hele historien om drapene i Tistedal og mannen som ble dømt for dem. Seriedrapene i Tistedal er en fortelling om personlig tragedie, desperat politijakt og om hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

Seriemordene i Tistedal

Ved soloppgang under de femtiende Dødslekene sprer frykten seg i distriktene. I anledning det andre Kvartsekelspillet skal dobbelt så mange barn sendes til arenaen. I Distrikt 12 forsøker Haymitch Abernathy å ikke bekymre seg. Han ønsker bare å komme seg gjennom dagen og være sammen med jenta han elsker. Da Haymitchs navn blir trukket, brister alle drømmene hans. Han må forlate familien og kjæresten og blir sendt til Capitol sammen med tre andre tributter: en jente som er som en søster for ham, en ufølsom oddsmaker og den mest snørrhovne jenta i byen. Da Lekene starter, innser Haymitch at han er blitt sendt til en sikker død. Men noe i ham vil kjempe … en kamp som skal strekke seg langt utover den dødelige arenaen.

Soloppgang på arenaen

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal.

Hva vi levende kan lære av de døde

Alek er i purgatoriet, og tvinges til gang på gang å gjenoppleve en episode fra ungdommen. En episode som markerer et skille i livet hans, og er betegnende for den han ble. Gudrun er i ferd med å få innskrenka retten til å være med sin datter, og klamrer seg til det mest tilgjengelige: selvhjelp, fra en aktør som tjener penger nettopp på sånne som henne. Evert våkner hver natt i en tilfeldig dag fra sitt eget liv, og sover derfor så lite som mulig. I novellene i Fabrikkinnstillinger viser skjebnen seg som en kunstgressbane, et innendørs skisenter, uendelige lutringsforsøk med særskilte tiltak, narkotiske tidsreiser og oppsøkende virksomhet fra Direktoratet for e-helse. Menneskene vi møter er i kamp, og det er feige lag.

Fabrikkinnstillinger

Selv skulle han stikke med dama og ungen, det var planen. Han måtte bare betale de fire hundre og femti euroene som gjensto, restbeløpet. Han kunne ikke dra uten å betale. Han kunne ikke dra og overlate moren og broren til dealeren. Alt han ville var å innfri, bli fri, gjeldfri, artige ord, det der. Stjele veska ta kortet ta ut penger betale hasjgjelda med kortet til den gamle dama, pensjonen til den gamle dama, og dra. Dra til byen hennes, kjæresten forloveden dama han elsker, byen hun kommer fra, byen ved havet, med ungen, alle tre, finne jobb der nede. En ung mann fra en drabantby utenfor Paris dreper den åtti år gamle nabokona med ti knivstikk. Det er ikke et planlagt drap. Han skal bare bli kvitt en narkogjeld. Misgjerninger er fortellingen om et sårbart liv, skrevet i en febril, kraftfull prosa. Hva er egentlig mest perverst – våre synder eller våre rettssystemer?Constance Debré (f. 1972) er en fransk forfatter bosatt i Paris og Los Angeles. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den kritikerroste romanen Love Me Tender (2020, norsk utgave 2024) og har til sammen skrevet fire romaner. Misgjerninger er hennes andre utgivelse på norsk.

Misgjerninger

Etter suksessene med Å vanne blomster om kvelden, De tre og Glemt på en søndag, er Valérie Perrin tilbake med sin fjerde roman, hvor hun trekker oss inn i en intrikat vev av historier og vendinger. Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata - hennes kjære tante Colette - er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon. Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år? Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie. Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle. «En spennende, overraskende og fremfor alt vellykket bok.» Le Parisien «Valérie Perrin hevder seg som en fantastisk historieforteller.» Elle

Tata

Sterk debut om å vere fanga i eit destruktivt forhold Mia har flytta til Oslo frå ein liten tettstad, ho kjenner seg utafor og retningslaus i den store byen. Men ein dag møter ho ein eldre mann på Tinder, han er kjekk, erfaren og får ho til å føle seg spesiell. Ho flyttar raskt inn til han, men etter kvart dukkar det opp stadig fleire raude flagg. Han er kontrollerande, sjalu og manipulerande. Mia må prøve å finne ein veg ut, men den vegen skal vise seg å vere vanskeleg å finne. Sytten, snart atten er ein medrivande, intens og urovekkande ungdomsroman om å vere ung, sårbar og forelska. Han handlar om psykisk vald i nære relasjonar, og om kor vanskeleg det kan vere å kome seg ut av ein øydeleggande relasjon.

Sytten, snart atten

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig. «Mektig roman om selvmord, sorg og skyldfølelse og veien inn i galskap. I en glassklar, elegant prosa spinner romanen rundt om det å miste seg selv... (...) Det er sterkt, det er uhyggelig og fengslende, språket dirrer både elastisk og spent, som får den alvorlige teksten til å sveve. (...) Unge Maria Kjos Fonn er på god vei inn i et kanonviktig forfatterskap med sine romaner om rus, outsidere og nå om døden og livet på sitt dyptpløyende vis.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Kjos Fonn skildrer på mesterlig vis denne utviklingen fra flink pike til ufordragelig horrorpasient som vet best og kan alt og håner alle som prøver å hjelpe. (...) fremfor alt er det en rystende fremstilling av et menneske som krakelerer. Språket er drivende godt; kjølig, veltemperert og vulkansk om hverandre, alt etter scenen og situasjonen; enkelt, stundom knapt, men presist og effektivt, og med original metaforikk (...) Maria Kjos Fonn er i ferd med å skrive seg stor i norsk litteratur.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er like dyster som hun er morsom i sin tredje roman. (...) Språket til Maria Kjos Fonn er godt og billedlig. Utenom de levende scenene fra barndommen - som er så treffende om barnets perspektiv at det er helt hjerteskjærende - er romanens styrke den ofte vektige refleksjonen rundt stoffet (...) «Margaret, er du i sorg» er en tankevekkende fortelling om døden som hvisker fra skyggene.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 5) «For god til å være sann. Maria Kjos Fonn er en så formidabel billedskaper at det nesten blir for godt. (...) det er altfor fristende å sitere Kjos Fonn. Hun er en formidabel billedskaper, det liksom bare triller ut, med en brutal hverdagslig presisjon.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er omsynslaust god i si skildring av sjølvmordarens og dei etterlattes sinnelag. (...) Særleg vellukka er Fonns veksling mellom å gi røyst til Margaret seks år og Margaret i notid, og der forfattaren i poetisk kvasse skildringar også gir røyst til psykens uregjerlege natur (...) ein usvermerisk språkleg presisjon og med ein tydeleg autoritet ho skriv fram sorg og skuld både frå barnets perspektiv og frå ståstaden til den sjuke medisinstudenten.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Smerten er så pulserende fersk, språket så dramatisk og billedrikt, på et vis fargesterkt og helsvart samtidig. (...) Hun har en kunstnerisk sensibilitet som nærmer seg det gotiske, dramatisk og ungdommelig i all sin febrilske, hallusinerende intensitet. (...) Og alt mørke til tross, boken kollapser ikke i nihilisme. Snarere har vi i siste instans å gjøre med en roman om forsoning og helbredelse, om muligheten av å lappe sammen en ny virkelighet, et nytt liv, etter at alt er blitt revet i filler.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Maria Kjos Fonn sirkler skarpt og nærgående inn hvordan ubearbeidet sorg etter en mor som tar livet av seg, kan innhente et menneske etter mange år. (...) «Margaret, er du i sorg» viser en kompetent litterær stemme som elegant blander lyriske og drømmeaktige sekvenser med variasjoner over kjente eventyr. Hun serverer treffsikre setninger av en type som frister til sitater.» Turid Larsen, Dagsavisen «Maria Kjos Fonns nye roman gransker selvmordet med et uredd og samtidig sårbart blikk. (...) Maria Kjos Fonn har med årets roman igjen bevist hvordan litteraturen kan blottlegge sårbare og kompliserte liv, uten å romantisere, men med en poetisk nerve som gir liv til historiene vi så ofte ser vekk fra.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «På subtilt vis maner Kjos Fonn en kvinne som frykter de mest hverdagslige skillelinjer ... Vekslingen mellom det gotiske, lokkende mørket og Margarets desperate forsøk på å holde det på avstand, er svært godt skrevet frem. (...) Romanens fylde er å finne i billedrikdommen, og på sitt beste nærmer språket til Kjos Fonn seg prosalyrikk.» Ingrid Eskild, Klassekampen «Virkelig sterk lesing. Maria Kjos Fonn skriver godt om å gjøre vonde følelser til handling. (...) Det poetiske språket med de språklige bildene blir underordnet en intens undergangshistorie. (..) Det er få som skriver så brutalt om å gjøre alt vanskelig og svevende i livet til noe helt konkret og håndgripelig på alle de gale måtene. (...) Ski...

Margaret, er du i sorg

Det nærmer seg russetid. Solveig og Tarjei har gjort det slutt etter å ha vært sammen hele videregående. Tarjei skal jo ut og se verden, og Solveig vil helst bli igjen i bygda og jobbe. Men i løpet av vinteren er de på en siste telttur sammen, og følelsene tar overhånd. Solveig blir gravid, og plutselig står de overfor et mye større valg enn hvilke russeknuter de skal ta, eller hvor den neste festen er. Med så ulike framtidsdrømmer er det umulig for Solveig og Tarjei å bli enige om hva de skal gjøre.

Dette forandrer alt

Ein familiekjær forfattar blir skulda for å ha skrive eit misogynt manus. Ein trampoline opnar porten inn til dei store gåtene i livet. Kongen av Strava må ta affære då han blir utsett for eit overrumplande kupp. Ei søvnlaus kvinne gruar seg til ein romantisk weekend i Gdańsk. Det blodige sporet til eit skamskote dyr fører ein jeger ut av kurs. Ein dokkeheim tek så smått form i ein kjellarhybel på Vigrestad. Fagre Frøydis byrjar å innsjå at ho ikkje er like fager lenger. Og ein mann går inn på det gamle guterommet sitt og oppdagar at heile livet hans er hengt opp på veggen. Gjennom dei åtte novellene i (44) møter vi personar som kvar på sitt vis byrjar bli merkte av livet dei har levd: Av uutgrundelege val og tilfeldige møte. Forspilte sjansar. Usannsynlege triumfar og lukketreff. Kjærleik. Svik. Askese. Eksess. Mot. Hovmot. (44) gjev lesaren innblikk i eit knippe livsløp som har glidd inn i faste former, men som enno ikkje har stivna heilt.

(44)

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå. «Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge. I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant. Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.

Er det trygt å gå hjem nå?

I slummen i Ahnstarr City hersker desperasjonen. En etter en
blir boliger jevnet med jorden, og lille Timo er så syk at snart er alt håp
ute. Men en gammel myte forteller om landet Balanka, der de helbredende
safranliljene vokser.

Med katten Spir i spissen bestemmer dyrene fra bydelen seg
for å bygge en kjempestor buss og dra til Balanka. Det blir starten på en
ellevill roadtrip gjennom utrolige landskap, over Nordpolen, ut i stratosfæren
og videre gjennom magiske verdener for å redde lille Timo, dem selv og resten
av verden.

Den fantastiske bussen er en på alle måter stor
fortelling for barn og voksne i alle aldre – om fantasiens, kreativiteten og
kunstens forløsende kraft.

Den fantastiske bussen

Etter mange år i byen vender Nadja tilbake til det forlatte huset på landet. I bygda virker alt som før, de uuttalte maktforholdene og volden har gått i arv. Snart oppdager hun mer enn hun har godt av, og merkelige ting begynner å skje. Noen har spikret opp et gjeddehode på husveggen hennes, en av jentene i bygda blir funnet død - og hvem er det som kjører etter henne i natten? "Hundenetter" er er en intens og opprørende roman om vold, taushet og patriarkatets makt. Det er også en fortelling om et landskap og om å komme hjem.

Hundenetter

Menn som faller er en drivende psykologisk spenningsroman om makt, sannhet og den tynne linjen mellom rettferdighet og hevn. «Han lurte ikke bare deg, han lurte alle» Journalist Selna Bru våkner opp på sin egen 40-årsdag og har mistet alt: kjæreste, venner, jobb. Et annet sted i Oslo ligger mannen som er skyld i alle problemene hennes, død på gata. Forfatter RT Remi var en mann med betydelig talent og stor makt. Han drev Hulen, en myteomspunnet litterær klubb i en stor leilighet vest i byen. Der skal han ha dopet ned og voldtatt flere kvinner. Da Selna inviteres til å skrive en truecrime om Remis liv og død, er det ikke vanskelig for henne å takke ja. Det viser seg at RT Remi ikke var den han utga seg for å være. Og Selna Bru er ikke helt uskyldig, hun heller.

Menn som faller

En ribbensbrist åpner minner om fortiden, en avisredaktør begår stadig verre forbrytelser for å få sensasjonelt stoff til avisen, og etter en seanse på Finse havner en journalist i Den Nye Verden, der de feirer femtiårsjubileet for Tusenårsriket, etter at Satan Djevelen tapte så det sang i slaget ved Harmageddon i 1975. Tre er et nettverk av noveller, taler og monologer som kanskje - kanskje ikke - henger sammen, og der Odd W. Surén skriver både sårt og komisk om utenforskap, skam og lengsler. Og om kaotiske drømmer som griper inn i hverandre, hos mennesker som forstår at det viktigste i en samtale noen ganger er det du ikke sier.

Historiker Harald Dag Jølle har fulgt polarhelters sledespor til Sørpolen, i Nordvestpassasjen og til nordspissen av Grønland. Han har reist på tokt med forskerne som fanger isbjørn, merker kval, overvåker fuglefjell og undersøker det djupe Polhavet. De ser alle en polarnatur i endring. I denne boka tar Jølle oss med ytterst i verden og forteller om det mektige landskapet, om hvilke spørsmål dagens forskere søker i isen, og hvordan synet på polarnaturen har endret seg. Han forteller om folk som har vært her før oss - og spør om vi fortsatt kan snakke om en norsk polarkultur. Her får du ny innsikt og spennende historier - fortalt fra felt - med perspektivene til en historiker som vet hva det er å fryse på fingrene.

Ytterst i verden

På midten av 1700-tallet havarerer kaptein Bering og hans mannskap på en øde russisk øy etter å ha utforsket sjøveien fra Øst-Sibir til Alaska. Med på ferden er vitenskapsmannen Steller, som gjør en fascinerende oppdagelse underveis: det merkelige dyret som for ettertiden skulle bli kjent som Stellers sjøku. Romanen følger sjøkua og menneskene som avgjorde dens skjebne: Fra Steller selv til den finlandssvenske guvernøren i Alaska hundre år senere, og professorene ved Finlands naturhistoriske museum på 1900-tallet, som etter beste evne gjenskapte sjøkuas skjelett. Sjøkuer og andre utryddelser er en eventyrlig roman om oppdagelser, vitenskapshistorie og menneskets behov for å underlegge seg naturen. En makeløs fortelling om behovet for å gjenopplive det menneskeheten i sin uvitenhet har ødelagt.

Sjøkuer og andre utryddelser

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp. &nbsp; Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen. &nbsp; Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Dra ikke til havet

Rare tegninger er den internasjonalt bestselgende debuten fra den mystiske skrekkforfatteren og YouTube-sensasjonen Uketsu – en gåtefull, maskert figur som har blitt en av Japans mest omtalte samtidsforfattere.En roman i skrekksjangeren, der det tilsynelatende hverdagslige får skremmende betydning ...En barnetegning av et hjem inneholder en mørk hemmelig beskjed.En gravid kvinnes skisser i en tilsynelatende uskyldig blogg skjuler en rystende advarsel.En skisse laget av et mordoffer i hans siste øyeblikk, leder en amatørdetektiv inn i en labyrint som skal avsløre en grufull virkelighet.Strukturert rundt ni tegninger, hver med en foruroligende ledetråd, inviterer Uketsu leserne til å utforske mysteriet bak hver tegning og den overordnede historien som binder dem sammen.

Rare tegninger

Kunstig intelligens er blitt allemannseie på rekordtid, og vi står overfor et grunnleggende spørsmål: Hvordan påvirker denne teknologien våre evner og forutsetninger for å forstå og løse utfordringene vi som samfunn står overfor? I denne aktuelle boken viser Henrik Skaug Sætra hvordan teknologien griper inn i alt fra individuelle rettigheter og menneskelig kommunikasjon til politiske prosesser og maktstrukturer. Gjennom konkrete eksempler – som digitale kloner av nyhetsankere, automatiserte vedtak fra NAV, og globale teknologiselskapers økende innflytelse – viser han hvordan KI kan endre grunnleggende samfunnsverdier. Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens er en engasjerende vekker for alle som er opptatt av teknologi, politikk og samfunnsutvikling. Gjennom eksempler, forskningsfunn og skarpe analyser viser Sætra hvorfor vi må sikte mot en fremtid der KI tjener folkestyret – ikke undergraver det. Boken gir nye perspektiver og er et viktig bidrag til debatten om hvordan vi kan unngå de største fallgruvene, og samtidig gripe mulighetene teknologien gir, for å sikre et fortsatt vitalt og rettferdig demokrati.

Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens

Thea: Shit

Ayla: Shit. Shit. Shit. Har noen snakket med henne?

Marie: Hun tar ikke telefonen. Faren sier at hun er innlagt.

Ayla: Seriøst innlagt? På sykehus?

Marie: Ja. No lukka avdeling drit. Hun var jo ganske shaky.

Ayla: Jeg bare fatter ikke hvordan hun skal komme seg videre etter dette liksom.

Thea: Jeg blir stressa.

Ayla: Stakkars Mia.

Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne.

Mia har forlatt chatten

Vinner av Booker-prisen 2024 &nbsp; En gruppe astronauter på den internasjonale romstasjonen samler inn meteorologiske data, gjennomfører vitenskapelige eksperimenter og tester menneskekroppens begrensninger. Men først og fremst observerer de. Sammen ser de på sin tause, blå planet, kretser rundt den seksten ganger, virvler forbi kontinenter og glir gjennom årstider, studerer isbreer og ørkener, fjellenes topper og havenes dønninger. De er vitne til uendelig, enestående skjønnhet i løpet av en eneste dag. &nbsp; Men selv om de er skilt fra jordkloden, trekker den dem fortsatt til seg. Nyheten om en mors død når dem, og med det kommer tanker om å vende hjem igjen. De ser en tyfon samle seg over en øy og mennesker de er glade i, og blir lamslått av hvor mektig virvelstormen er og redde for hvor ødeleggende den vil være. &nbsp; Menneskelivets skjørhet fyller samtalene deres frykten, drømmene. Enda så langt unna jordkloden de er, har de aldri følt seg mer som en del av den, eller ønsket sterkere å beskytte den. De begynner å spørre seg: Hva er livet uten jordkloden? Hva er jordkloden uten menneskene?&nbsp; Sagt om Jordbane: «Fortryllende vakker.» New York Times &nbsp; «Samantha Harvey, en av de britiske samtidsforfatterne som alltid overrasker, blir nærmest vår tids kosmiske oppfinner med sin slanke, enorme roman Jordbane, som på fantasifullt vis bygger opp hverdagslivet til seks astronauter om bord i den internasjonale romstasjonen. Jordbane er et uhyre merkverdig og uhyre magisk prosjekt, ikke minst fordi det knapt er det de fleste ville kalle en roman, men utfører en oppgave av det slaget bare en roman kan driste seg til … [Harvey skriver] som en slags himmelens Melville.» New Yorker &nbsp; «Samantha Harveys kompakte og samtidig vidunderlig vidstrakte roman lar oss få observere jordklodens skjønnhet fra det svevende perspektivet til seks astronauter om bord på den internasjonale romstasjonen mens de håndterer sorg, ensomhet og utmattelse. Jordbane beveger seg fra kabinenes klaustrofobi til verdensrommets uendelighet, fra astronautenes rike minner til den nøyaktige måten de utfører sine oppgaver på, fra søkende metafysisk vitebegjær til naturens praktfulle skue, og er både et kjærlighetsbrev til planeten vår og en gripende erkjennelse av den individuelle og kollektive verdien i hvert eneste menneskeliv.» Booker-juryen &nbsp; «Harvey legger ut på en ekstatisk reise sammen med det oppdiktede mannskapet på den internasjonale romstasjonen, og ser ned på jordkloden med den forelskedes blikk … En antropocen bok som står imot undergangen.» Guardian &nbsp;

Jordbane

Nils bytter skole for åttende gang, og denne gangen SKAL han bli populær! Men da han allerede på første klassefest skaper trøbbel for hele den nye klassen, blir han det motsatte: Han blir Nils non grata*. Og når han i tillegg oppdager moren sin i hekken sammen med pappaen til Carmen i klassen, kan han like gjerne flytte til Ålesund med en gang og starte forfra. Eller? Nils non grata er en humørfylt og sjarmerende bok om nye naboer og klassekamerater, om vannballonger, doruller og demokrati. Om rare familier, vennskap og kanskje også kjærlighet. *Non grata: Det motsatte av populær «Iben Akerlie treffer blink på den moderne fantasien om barndom. Iblant er det de enkleste fortellingene som best åpner for å forstå tidsånden vi lever i. Iben Akerlie har en uanstrengt skrivestil med mange vittige observasjoner.» Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten «Roper på en oppfølger. Merk deg navnene Nils og Bruno. Jeg spår at de blir et litterært radarpar.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5)

Nils non grata

Landskapet og kosmos er en mørk, men likeså undrende og poetisk roman om å gå seg vill – både i livet og på fjellet. Romanen gjør et dypdykk ned i menneskets mest basale erfaringer: begjær, kjærlighet, tap og sorg. Det starter med fjellet, hvor Filip vandrer aleine. Han har vært utro, men angrer ikke. Familien var allerede ødelagt; den gikk i knas en kald høstkveld for et år siden, da de mistet sitt aller viktigste. En altomfattende stillhet er alt som er igjen. Ikke ulik denne stillheten på fjellet. Samtidig støyer det i Filip – tankene raser, fra store refleksjoner til små observasjoner, fra stjernehimmelens uendelighet til froskens svømmetak, men også tilbake til det første blikket, den første berøringen, beltesengen, bygdepuben en lørdagskveld, tekstmeldingene og løgnene, de der hjemme, men òg de som ikke er hjemme, som nå er et minne, i myra på fjellet en kald høstkveld for et år siden. Landskapet og kosmos er en undersøkelse av vår natur, det lille livet i det store, og det store i det lille. Ikke minst hva vi forteller oss selv for å fortsette vandringen, når vi står aleine på fjellet i full storm. Romanen står i forlengelse av Salvesens roman fra 2020, Antifeministen.

Landskapet og kosmos

En jente blir funnet på gaten om natten, hun bærer på et tomt spann. Hun er verken pen eller stygg, ingen vet hva hun heter, ingen vet hvor hun kommer fra, ingen vet hvem foreldrene er. Ingen, heller ikke jenta selv. Jenta plasseres på et barnehjem, og her blir hun et lett offer for de andre barna. Men den underlige jenta omfavner offerrollen. Fra sin plass nederst i hierarkiet protesterer hun taust mot hjemmets fremste formål: å forme barna til voksne, selvstendige individer. "Det gamle barnet" er en urovekkende og fascinerende fabel om utenforskap og fremmedhet, og om et barns brennende ønske om å stanse tiden.

Det gamle barnet

Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.

Landet som ble for rikt

Med Nede i dalen vender den italienske bestselgerforfatteren Paolo Cognetti ned fra høyfjellet for å skildre livet som utspilles i dalbunnen blant dyr og mennesker. I fjellsiden har en far plantet to trær foran huset sitt, ett for hver av sønnene. Det første er for Luigi, en hard og glatt og solvendt lerk. Luigi er skogvokter og har aldri reist noe sted utenfor hjemstedet sitt. Femten år tidligere nakenbadet han og Elisabetta i elven, og siden har han bodd i dalen sammen med henne, en tilflyttet byjente som leser Karen Blixen og venter barn med ham. Den yngre broren Alfredos tre er en gran, sterk og skyggefull og dyster. Han er en rastløs bråkmaker, og for å unngå trøbbel har han flyktet langt av sted, til den kanadiske tundraen, hvor han oppholder seg blant triste innfødte og skitne oljebrønner. Men etter syv år kommer Alfredo tilbake. Han og broren har nå bare to ting felles. Den ene er glasset: De drikker begge uten opphold og i flere dager, sovner i fylla og begynner på nytt, hvitvin, øl, whisky, hva som helst, drikker hjemme, i skogen, eller ved bardisken der lokale jegere diskuterer om dyret som dreper hunder langs elvebredden, er en ulv, en gal kjøter, eller gud vet hva. Den sterke åpningsscenen, som introduserer leseren for et forelsket bikkjepar, hvorav den grå hannen tilsynelatende er en lystmorder, setter tonen for en gripende beretning om kamp for tilhørighet. Det andre de to brødrene har felles, er farsarven, det falleferdige huset med de to trærne. Nå som faren er borte, vil Luigi kjøpe ut broren for å flytte inn sammen med Elisabetta og begynne på et nytt liv. Hverken han eller broren kan vite at det gamle skuret etter faren en dag kan bli verdt en formue – det foreligger allerede planer om å bygge et skisenter på stedet. Men så forsvinner Alfredo etter å ha gått løs på en mann med øks i fylla. I denne harde og glattskurte romanen er Cognettis prosa melankolsk og intens, fylt av grusomhet og skjønnhet. Han skriver seg inn bak menneskenes raseri, bak drikkfeldigheten og den mystiske kraften som trekker personene stadig lenger ned og overvelder alt. For i dette ugjestmilde landskapet som synes glemt av verden, skal det iblant bare til et glass for mye, eller et ord for mye, for å slippe løs et mørke som kan forvandle hunder til ulver. Og ved elven Sesia, der alt til slutt havner, er det – som overalt ellers i verden – landskapet og dyrene som i taushet er dømt til å utholde menneskets ødeleggelser.

Nede i dalen

GRÅTONER ER EN ROMAN FRA KRIGEN, fortalt uten fasit og forhåndsstempler. Handlingen følger begivenhetene i 1942, året da Quisling blir ministerpresident, tyskerne strammer grepet, og landets jøder blir presset til flukt eller utslettelse.Historien fortelles med stemmer fra samtiden, før seierherrer og landssvikoppgjør skrev manus og delte ut rollene. Det gir en troverdig og tankevekkende forklaring på hvorfor noen valgte å kjempe imot, mens andre tilpasset seg Nazi-Tyskland og Quisling-regjeringen.Gråtoner nyanserer dermed etterkrigstidens fortelling om de mørke krigsårene. Kanskje var ikke helter og landssvikere slik historiebøker og krigsfilmer har fremstilt dem, men mennesker med motiver, følelser og meninger fra hele spekteret av gråtoner?Hovedpersonene er fiktive, de fleste hentet fra forfatterens Stormsinn- og Viljens vei-trilogier. Men også i Gråtonerlever de sammen med historiske skikkelser som preget samtiden.Gråtoner – Salige er de falne er første del av historien.I de kritikerroste trilogiene Stormsinn og Viljens vei, skildrer Ellingsen hvordan mennesker ble formet av tidens strømninger – fra hermetikkindustriens vekst til et Europa på randen av krig. Med historisk dybde og psykologisk innsikt utforsket han de moralske gråsonene der enkeltmennesker måtte navigere mellom lojalitet og opprør, frykt og overlevelse. OLE KRISTIAN ELLINGSEN (f. 1952) har bakgrunn som tekstforfatter og har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid, både i inn- og utland. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2014 med krimromanen Frikjent.

Gråtoner

"Så skjedde det med enda et vennskap, tenkte jeg og trakk jakka helt opp i halsen. Så måtte det være noe i meg, som fikk det til å skje." Er man stilt inn på riktig frekvens, er det mulig å oppdage en by befolket av kvinner. Kvinner som behersker kunsten å omgås på varsomme og spissfindige måter for å forsvare seg selv. Liv er kommet til Oslo med forventninger om å knytte seg til mennesker. Hun kaster seg inn i det ene heftige vennskapet etter det andre, og i dem håper hun å finne svarene på hvem hun er og hvem hun kan være for andre. Men i alle møtene, i alle vennskapene, ulmer noe hun ikke kan forklare. Hvorfor havner hun stadig i flokete forbindelser hun ikke finner noen vei ut av? For å få innpass bestemmer hun seg for å skjule sitt ubehag og tenke på seg selv som et blankt ark andre skal få fargelegge. "En skade og en gave" er et sosialt studium, en kløktig og glødende roman om vennskap og kjønn, flukt og jakten på fellesskap.

Aktuelle bøker