Nina Lykke

“Serien viser pene mennesker i et pent landskap, og byr mest på søsterkjekling samt voksne temaer som alkoholisme og PTSD etter borgerkrig. Den mangler substans til å engasjere.”

“Nina Lykkes roman mangler satirisk snert og lider av overvekten av kynisme. Parodien blir humørløs, og balansen skifter fra satire til ren forakt.”

“Lykkes litterære domene er satiren, hun søker ikke nyanser, men holder opp et tivolispeil for leseren. Hun søker den befriende latteren, ikke den stille ettertanken.”

“Nina Lykke skaper litteratur av tåpelige trivialiteter og eksistensiell smerte. Språket er lett å lese, men presist nok til å fremkalle både humring og selvransakelse.”