Kristin Tveiten

“Noen timer av andre påskedag ble viet til å lese denne boken som gjerne kunne vært dobbelt så lang for min del. Etter en kort prolog fra «nåtid» hvor en ung bilfører er inne til avhør hos lensmannen i bygden blir vi tatt med tilbake til Osvalds barndom.”

“Romanen oppleves som monoton, der stemningsleiet er gjennomgående mollstemt og boka blir tung å komme gjennom. Selv med noen drypp av avsløringer underveis, holder det ikke leserens interesse.”

“Mor og dotter Tveiten ga ut roman same dag i sommer. Mors roman er blitt eit langtekkeleg og traust oppgjer med ein far og fortida hans.”