Marte Qvenild

“Språklig og kompositorisk blir romanen for monoton, og dermed utviskes den radikale forskjellen mellom en politiorkestrert massakre og opplevelsen av å kanskje bli subtilt avvist av en attraktiv kollega.”

“Norsk litteratur trenger folk som løfter blikket. Det gjør Marte Qvenild.”

“Romanen er for monoton og mangler litterær dynamikk. Den skaper ikke tilstrekkelig motstand mot leseren.”

“Qvenild skriv knapt og nøkternt, samstundes levande. Romanen krakelerer mot slutten med eit agitatorisk språk og ein happy ending.”