«Jeg er ingen diagnose», er en bok alle bør lese! Dette er en viktig bok i Norge. Laura Avila (29), er en ung Fransk-Chilensk-Norsk forfatter, med autisme. I 2024 kom hennes litterære debututgivelse, og hun ble hedret som vinner av den Nasjonale Spiss-Prisen. Forfatteren tar deg med på et interessant, og svært rørende dypdykk inn i hennes livserfaringer, og tanker om eget liv med autisme. Laura Avila sitt blikk på livet, og hennes engasjement for rettferdighet, er kjernen av denne boka. Hennes visjon, er at annerledes er noe vakkert, og at dette representerer en styrke for samfunnet. «Jeg er ingen diagnose», er ikke bare en bok skrevet for folk med diagnoser, pårørende, eller fagfolk som jobber med dette. Men en ærlig, nær, og personlig fortelling, som kryper under huden, og rett inn i hjertet på oss alle!

Jeg er ingen diagnose

argumenter for en ny generasjon

I&nbsp;november&nbsp;1994 stemte Norge nei til EU.&nbsp;Noen uker senere&nbsp;ble Freddy André Øvstegård født.&nbsp;30 år senere er han stortingsrepresentant for SV og kritisk til EU.&nbsp; &nbsp; Men hva er egentlig argumentene mot medlemskap i dag? Hvordan skal nei-siden forholde seg til EU i en verden i forandring? &nbsp; &nbsp; For å finne svar tar Øvstegård oss med på en rundreise i Europa. Han viser hvordan EU fortsatt preges av svak demokratisk forankring, frimarkedsprinsipper som gjennomsyrer politikken og store interne motsetninger. Han synliggjør hvorfor behovet for en felles klimapolitikk og internasjonalt samarbeid ikke trenger å være et ja-argument. Og han peker på grunner til at EU neppe vil endre karakter med det første. &nbsp; Med dette som utgangspunkt gir&nbsp;han oss et fortsatt kraftfullt nei til EU, bygget på argumenter for vår tid og en ny generasjon. Freddy André Øvstegård (f. 1994) er stortingsrepresentant for SV. Han har sittet på Stortinget siden 2017, da han ble valgt inn som den yngste av representantene. I en årrekke har han vært engasjert i EU-kampen. Nei til EU er hans første bok.

Nei til EU

fortellinger fra havfolket

Reiseskildringen Det jeg leste i bølgene er en hyllest til havet og en kjærlighetserklæring til alle de som lever et liv langs vår nordligste kyst. Veronica Skotnes havnet på havet som syttenåring, som fokkeslask på en skonnert i Nordsjøen. Siden den gangen har vind og havstrømmer ført henne stadig nord for polarsirkelen, hvor hun nå styrer sin egen skute. De siste fire årene har Veronica seilt langs kanten av ishavet, til de ytterste utpostene av Finnmarkskysten, på jakt etter mennesker, fortellinger og naturopplevelser fra vår nordligste landsdel. Det kunne vært enklere å snu baugen mot sydligere strøk, men Skotnes’ møte med vår nordligste kyst og menneskene som bor der har satt varige spor. Boken følger en reise gjennom det ytre og det indre, gjennom midnattssol, havblikk og storm, fortalt fra dekket på en gammel seilbåt. Den belyser en vakker og svinnende del av kystkulturen sammen med forfatterens egne refleksjoner og opplevelser fra havet.

Det jeg leste i bølgene

Sigrid Undsets konversjon til Den katolske kirke

«VÅR HERRE HAR FANGET MEG – som så mange andre av min like – inn i sin fårefold direkte fra utmarken.» Slik beskrev Sigrid Undset sin konversjon til Den katolske kirke. Som agnostiker hadde hun gått «som sau på villen hei».

Undset delte ikke tidens moderne kulturoptimisme, så da hun åpnet seg for katolsk tro og ble innlemmet i Kirkens fellesskap i 1924, fant hun et nytt fundament for livet. Den katolske tro og det katolske liv representerte et brudd for henne, en vei inn i «den virkelige virkelighet». I denne boken følger vi hennes vei og undersøker hvordan katolsk tro og tanke preger både hennes romaner og essayistikk.

I de store middelalderromanene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn forenes kjærlighetsfortelling og troshistorie. Slik er det også i romanene om den moderne og urbane Paul Selmers vei til katolsk tro, Gymnadenia og Den brennende busk, hvor hun bruker Augustins tanke om «det urolige hjerte» som søker Gud, som et litterært grep. Slik tegner hun de eksistensielle dyp og de rystende erfaringer et menneske opplever på vei mot «den virkelige virkelighet».

Veien til det virkelige liv

ta vare på flokken din

Gode, nære relasjoner er det viktigste for vår helse og livslykke. Men hvordan skape disse relasjonene, og ta vare på dem gjennom livet? I denne boken øser forfatter Bjørk Matheasdatter av erfaringer og innsikt etter tjuefem år som relasjonspedagog og parterapeut. Hun deler også fortellinger og eksempler fra eget og andres liv. Selv er hun nå bosatt i storfamiliehus med mann, døtre, svigersønner, barnebarn, hund og katt. Å se og bli sett er en inspirerende bok om hvordan du kan bygge gode relasjoner mellom generasjoner – til familie og venner – ja, til alle som betyr noe for deg. For det holder ikke bare å føle at vi er glade i hverandre, vi må også vise det, slik at de andre merker det. Vi må gjøre noe for å ta vare på hverandre og det vi har sammen. For kjærlighet er ikke bare noe vi føler. Det er også noe vi gjør. Boken er nydelig illustrert av Stian Hole. «En bok i humanismens tegn! Bjørk Matheasdatter har skrevet nok en hjertevarm bok om kjærlighet og fellesskap, men flergenerasjonsaspektet er i mine øyne noe av det viktigste hun løfter frem her. Hun forlater riktignok aldri parforholdet som pilaren i en familie, men nå har hun jammen gitt oss en lærebok i kjærlig generasjonsbygging. Kanskje er dette noe av det viktigste en skrivende terapeut kan gjøre i et samfunn der alderssegregering truer og samholdet på tvers av aldersgrupper utfordres. Bjørk viser oss nødvendigheten av å bygge bro mellom de små og de store, mellom de unge og de gamle. Slik understreker forfatteren vårt dypt menneskelige grunnbehov – å bli sett og anerkjent som et betydningsfullt menneske fra vugge til grav.» Sissel Gran, psykolog og forfatter «Ingen skriver varmere og klokere om det viktigste i livene våre.» Frode Thuen, psykolog og forfatter «I denne livsviktige boken, hjelper Bjørk oss å mestre de helsebringende relasjonene våre.» Torkil Færø, lege og forfatter «En bok som varmer skikkelig. Det er så fint og varmt og sårt og alt på en gang. Håper mange leser denne! Flokken er det viktigste vi har. Bjørk Matheasdatter viser oss hvordan vi med enkle grep kan styrke båndene til dem rundt oss, ta vare på dem vi er glad i og sikre at flokken vår trives.» Annette Dragland, lege og programleder i podkasten «Leger om livet»

Å se og bli sett

enda meir mat, natur og kultur mellom øst og vest

Fleire spennande stikkvegar: No går turen til Hardanger, blant anna til flinke siderbønder langs Sørfjorden – med klyngetun, fossefall og høge fjell i kulissene. Du får også vere med inn på eit av Norges eldste hotell. På andre sida av Folgefonna besøker vi vakre Baroniet Rosendal og slottets fantastiske landskapspark. Deler av turen er i fotspora til Nils Hertzberg, «Haukelivegens far».

I boka ser du også nye og gamle bilde frå strekninga Kongsberg–Rjukan–Haukeli. Både i Kongsberg, og mellom bratte fjellsider i Telemark, er det spennande industri- og kulturhistorie. Til slutt blir vi med brøytemannskapa på Haukelifjell.
 
Du kan også lese epilogen «Fra ridevei til kjørevei», signert Knut Baar og Geir Paulsrud. Begge har solid erfaring frå Norsk vegmuseum.
 
I tillegg til mange store og nye bilde, er boka krydra med gamle foto av Knud Knudsen, Axel Lindahl og Anders Beer Wilse. Desse var blant dei mest kjente landskapsfotografane i Norge.
 
Dette er Geir K. Hus si siste bok i trilogien om E134 Haukelivegen og stikkvegane mellom øst og vest. Tidlegare bøker: "E134 Haukelivegen" (2017) og "Spennande stikkvegar frå E134 Haukelivegen" (2022). Hus har bakgrunn som pressefotograf, journalist og redaktør. Til dagleg arbeider han i Landslaget for lokalaviser (LLA).
 
Vegstrekningane i boka:
Låtefoss-Odda-Kinsarvik-Utne-Rosendal: Rv. 13 og fylkesvegane 550, 551 og 500
Kongsberg-Rjukan-Rauland-Haukeli: Fylkesvegane 40, 37 og 362.

Fleire spennande stikkvegar frå E134 Haukelivegen

Forsamlingen på Vigeland Bedehus besto ofte av bare ti til femten mennesker når de inviterte til søndagsmøte en gang i måneden. Så skjedde det noe. En ukjent sangevangelist med lite erfaring som predikant sto fram i november 2022 og etterlyste gnisten i kristenlivet – gnisten som får frem frimodigheten og gleden over å være frelst. Gnisten som holder mennesker brennende for Jesus. Da gnisten traff Vigeland, ble forsamlingen større for hver helg som gikk. Til slutt samlet møtene flere mennesker enn det var innbyggere i det lille tettstedet. Bedehuset ble for lite, nabomenigheten ble for liten, og selv kapasiteten i idrettshallen ble sprengt da opptil 1800 kom på møtene. I sentrum for stormøtene sto enheten blant de troende på stedet – ikke et predikantnavn eller en organisasjon. Bak de store folkemengdene på stormøtene som pågikk fra februar til august i 2023, finnes historiene om den enkelte som fikk et livsforvandlende møte med Jesus, som ble helbredet, som fikk en ny start i livet. Denne boken forteller deg om et bedehus som aldri blir det samme – og om en mengde vanlige menn og kvinner som ble forandret av vekkelsen på Vigeland.

Gnisten som traff Vigeland

Hvordan endrer verden seg?

Jon Fosse får Nobelprisen i litteratur.

Israel går til krig på Gazastripen.

Margrethe II abdiserer, og Frederik X blir konge i Danmark.

Stadig nye vulkanutbrudd på Island.

Silje Opseth setter verdensrekord i skiflyging.

Frankrike skriver retten til abort inn i grunnloven.

Lillebjørn Nilsen og Ole Paus dør.

Filmen ""Armand"" vinner Camera d'Or i Cannes.

Paris arrangerer OL

HVEM HVA HVOR 2025 har alt du trenger å vite om året mellom 1. oktober 2023 og 30. september 2024.

Hvem hva hvor 2025

veien til armageddon

Biovåpen er levende mikrober og mikrobegifter brukt som våpen. Slike våpen har en lang historie. De har vært benyttet i krig, ved terroraksjoner og til politiske attentater. Denne type våpen er i dag mer aktuelle enn noen gang.Boken gir en bred oversikt over ulike biologiske våpen gjennom historien og frem til vår egen tid, med dramatiske eksempler hentet fra krig og terror. Blant annet får vi høre om Japans grusomme krigføring i Kina før og under annen verdenskrig.Biovåpen har alltid vært betraktet med både frykt og avsky. Utvikling og besittelse av slike våpen har derfor vært omfattet av strengt hemmelighold. Biologiske våpen eksisterer i en skyggeverden preget av usikkerhet, usannheter og propaganda. Likevel: Det er ingen tvil om at en rekke av verdens stater i dag besitter biovåpen.Biologiske våpen er definert som masseødeleggelsesvåpen og kan medføre like omfattende katastrofer som atomvåpen. Selv om internasjonale avtaler forbyr slike våpen, er reguleringen lite effektive. Samtidig er trusselen fra biovåpen økende. Dette skyldes særlig fremskritt i bioteknologisk forskning og «syntetisk biologi» som i dag gjør det mulig å fremstille langt uhyggeligere mikrober som våpen enn man hittil har satset på. Også utviklingen av kunstig intelligens og droner bidrar i høy grad til denne risikoen.Fremtidig bruk av stadig dødeligere biologiske våpen kan forårsake omfattende pandemier, økologiske katastrofer og mulig genocid. Hvordan skal vi møte denne globale trusselen?Frykten for krig er på fremmarsj i dagens verden. Likevel hersker det i offentligheten en øredøvende taushet om trusselen fra biologiske våpen. Denne boken tar sikte på å bryte tausheten.

Biovåpen

storm og stille, fest og fødslar, kjærleik og kø

Ferjene er eit fast og nødvendig innslag i livet til vestlendingen. Journalisten Halvor Folgerø tek oss med på ferjeturar og fortel historier frå Smøla-ruta i nord til Kvitsøy-ferja i sør. Bli med til fjordar og havstrekk, møt glade billettørar, stolte kapteinar, få historier om kvardagsliv og komikk, dramatikk og ulykker. Både mannskap, pendlarar, yrkessjåførar og reisande har sin plass i boka. Den aller første bilferja her i landet heitte «Salhusfærgen». Frå 1919 frakta ferja både folk og bilar over Karmsundet i Rogaland. I dag vert ferjene mange stader bytte ut med bruer og tunellar. Dei siste 50 åra har 111 ferjesamband blitt lagde ned eller flytta her i landet, nær halvparten av dei på Vestlandet. Nostalgikarane blir blanke i auga, andre jublar når dei ser ein nedlagd ferjekai. Ferjene set sterke kjensler i sving. Og dei er komne for å bli, i alle fall ei stund til. Forteljinga om ferjene utgjer ein viktig del av historia om Noreg, og ikkje minst om dei norske utkantane. Boka er rikt illustrert med bilete frå ei rekkje ulike kjelder.

Ferjefolket

forstår Norge den samiske sjelen?

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997. Forfatteren spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen». Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet. Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet. I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket. Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997. Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk

oppdaterte tips og grep til den uperfekte, men likevel helt perfekte vertinnen, samt hvordan du blir en ettertraktet gjest

Oppdaterte tips og grep til den uperfekte, men likevel helt perfekte vertinnen, samt hvordan du blir en ettertraktet gjest!

I DENNE BOKEN FÅR DU GODE TIPS TIL Å PLANLEGGE FESTEN, GJENNOMFØRE FESTEN, OG HVORDAN VÆRE GJESTEN SOM SØRGER FOR GOD STEMNING. 

Boken er en samling av gode tips og triks for at du kan bli den uperfekte, men helt perfekte vertinnen, og det finnes også råd for å bli en attraktiv gjest som blir bedt bort igjen og igjen.

Boken er rett og slett en festguide, en veileder fra A til Å, når du skal ha fest. Fra planlegging til gjennomføring og hva du bør huske på etter festen. Det er konkrete råd til gjennomføring av barnedåp, konfirmasjon og bryllup, vennefest, jentemiddag eller sommerfesten du er ansvarlig for. Det er mulig å lage en vellykket fest med duker som ikke er strøket, sølv som ikke er pusset, og det kan bli et fantastisk bord hvor deler av serviset har skår i kantene etter bruk og slitasje, og du kan blande glass fra forskjellige tidsepoker, fasonger og varemerker. Det er i det uperfekte vi finner skjønnheten og sjarmen! 

MED «SKIKK OG BRUK FOR FOLK FLEST» VIL DU OPPLEVE MESTRING UTEN Å VÆRE STRESSET VED Å FØLGE «REGLENE», OG DU KAN NESTEN VÆRE EN UBEKYMRET GJEST PÅ DIN EGEN FEST. 

Tove Taalesen er forfatter, programleder og Nettavisens kongehusekspert. Hun er ofte å se på God Morgen Norge. Hun har skrevet to bestselgende krimbøker, har kongepodkasten Audiens og holder foredrag i service og etikette. Forfatteren har arbeidet over ti år ved Det kongelige hoff.

Skikk og bruk for folk flest

Lev Tolstoj (1828-1910) er en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere. Hans betydelige innflytelse på litteratur og filosofi kan ikke overvurderes.

Verket jeg presenterer her heter «Hva er min tro?» Tolstoj definerte sjangeren som religiøs-filosofisk traktat, og leseren fordypes i forfatterens egne refleksjoner om tro og eksistens. Tolstojs status som en fremtredende forfatter og tenker, samt hans dype utforskning av troens natur, gjør dette verket relevant for lesere som ønsker innsikt i forfatterens åndelige reise og de komplekse temaene han utforsker. Samtidig vil jeg si at lesing vil også passe for de som ikke er religiøst interesserte.

Utgivelsen på norsk kan bidra til å bevare og formidle Tolstojs unike perspektiver og berike enhver boksamling.

Oversetter: Anastasia Golf har utdannelse innen russisk språk og litteratur. Som russisktalende har hun godt kjennskap til forfatteren og hans verk fra barndommen av. Som oversetter har hun jobbet med læreverket «Den lange reisen» og har laget russisk filmtekst til filmen «Den deprimerte klovnen» (Amodeivisual AS, 2022), som skulle vises på en filmfestival i Moskva. Hun jobber som lærer og tolk nå.

Hva er min tro?

om demens og sakte sorg - og pårørende som står midt i det

Denne boka handler om å håndtere rollen som pårørende når en du er glad i får demens. Sykdommen er skambelagt, og pårørenderollen er utmattende. Dessverre finnes det ennå ingen kur for demens, og antallet som får diagnosen i Norge er økende. Det betyr at vi i tiden som kommer vil få mange flere pårørende. Vi må snakke mer om sykdommen og hjelpe hverandre med å håndtere pårørenderollen på en mer sosialt bærekraftig måte. &nbsp; Mange vet lite om demens og alle ringvirkningene sykdommen kommer med, før man står midt i det, som pårørende. Vi vil hjelpe deg å navigere tryggere gjennom de ulike fasene man går gjennom. Vi tror på å dele historier, erfaringer og tips for å få en bedre hverdag som pårørende gjennom hele demensforløpet, da det har vært avgjørende for vår mentale helse.&nbsp; &nbsp; Vi erfarer at mange går og strever i det stille. Boka består av åpne og ærlige historier som beskriver en krevende emosjonell og lang- tekkelig sorgprosess. Gjennom dem vil vi vise hvordan vi kan legge til rette for at den som er rammet, har det godt og trygt. Du vil få innblikk i historier som beskriver flere praktiske utfordringer som må løses fortløpende. Og et viktig element er hvordan du kan ta vare på deg selv underveis. &nbsp; Vi håper boka vil føles nyttig og hjelpsom, og skape flere aha-opplevelser for både deg selv og den som er syk. Likeledes håper vi du kan finne trøst og gjenkjennelse i mange av de situasjonene vi har stått i. Vi har som mål å redusere den dårlige samvittigheten din, gjøre det lettere å kommunisere med dine kjære og unngå at du går i noen vanlige feller. &nbsp; Selv om boka er skrevet fra vårt ståsted som døtre, tror vi mange pårørende vil kunne finne glede og nytte av innholdet. Målgruppen er med andre ord også ektefeller, barn, barnebarn og venner av den pårørende. &nbsp; Vi tror du vil kjenne deg igjen i det vi forteller, og håper boka skal gjøre det lettere å overleve som pårørende, stilt overfor en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.

Ikke lett å glemme

Reportasjemagasinet Aktuell kom ut for første gang frigjøringssommeren 1945, og gikk inn i 1974. Der kunne man lese om livet i ei tid med gjenoppbygging, vekst og modernisering. Folk i Norge håpte på velstand, og mange drømte om ei folkevogn og ferie på Mallorca. Med røttene plantet i arbeiderbevegelsen ble Aktuell et kvalitetsalternativ til de tradisjonelle ukebladene.

I boka Øyeblikk med Aktuell ser tidligere NRK-journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen på reportasjer som har gjort inntrykk, og som framkaller minner, glede og forundring. Bildene i boka er blant de beste som er tatt av norske pressefotografer.

Øyeblikk med Aktuell

De fleste er enige om at det å spise mer plantebasert er bra for både kloden og helsen. Utfordringen er hvordan hverdagsgrønnsakene skal tilberedes og hvordan de skal kunne ta hovedrollen med glans i et måltid. Ottolenghis metode er nøkkelen, og denne boken er guiden. Ottolenghi setter smak på grønnsakene som ingen andre gjør. Kombiner dem riktig og tilbered dem riktig. Med utgangspunkt i Midtøstens kjøkken med krydderne og smakssammensetningene løfter han grønnsakene til nye høyder. Ottolenghis SMAK er full av magiske smaksopplevelser du kan spise som hovedrett eller som det beste tilbehøret til en bit fisk eller kylling. Er du opptatt av smak som fenomen og ønsker å forstå mer om det, er dette den perfekte innføringen til smakens verden. Boken er utgitt i mer enn 25 land og er en bestselger i de fleste av dem.

Ottolenghi smak

tanker fra telt og post

Etter over 40 år foran og bak kameraet for å lage naturfilmer for NRK, har Arne Nævra levd for å formidle naturopplevelsene sine gjennom spennende nærmøter med store, ville dyr, men også gjennom å se naturens mønstre, menneskets rolle i dem og å se det store i det små. Studier av artenes tilpasninger, og evolusjonens mekanismer, har gitt ham sitt livssyn. 

Nå står alt det vakre på spill, alt dette som henger sammen, henger ikke helt sammen lenger. Tidligere dominerte beundring, glede og tilfredstillelse under vandring og ventetid i felt, nå har det sneket seg inn en bekymring for om de som bestemmer tar de riktige valgene.   

Dette er en bok om naturkjærlighet, prydet med hans slående fotografier. Det er også et opprop mot en kritikkverdig norsk natur- og viltforvaltning, som munner ut i en sterk og engasjert lesning om naturen og oss.

Naturen og oss

dyp nasjonalisme og rituelt demokrati

Den første tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var en
intens unntaksperiode i norsk historie. Eksplosjonen i Oslo og massakren på
Utøya skapte frykt og fortvilelse i befolk­ningen. Volden var vond og
uvirkelig. Men paradoksalt nok var dette også en tid som for mange var
meningsfull og vakker. Et behov for å vise styrke og solidaritet forente store
deler av landet. Mer enn én million nordmenn deltok i rose­tog. Budskapet var
at Norge stod samlet og at demokratiet måtte beskyttes.

Rosetogenes paradokser undersøker hvorfor og hvordan dette
rituelle og nasjonale fellesskapet oppstod, hva som kjenne­tegnet det, og
hvilke andre fellesskap som ble skjøvet til side. Forfatteren viser hvordan
tiden etter 22. juli synliggjorde og satte på spissen det som kjennetegner det
norske samfunn og landets innbyggere – ofte på paradoksale måter. Boka er en
studie av hva som skjer når et land blir kastet ut i en krise, og folk raskt må
finne frem til tanker, følelser og handlinger som kan reparere en skadet
virkelighet.

Tore Witsø Rafoss er sosiolog og forsker ved KIFO, Institutt
for kirke-, religions- og livssynsforskning.

«Med
en rekke empiriske kilder og et sensitivt teoretisk rammeverk tegner han et
større bilde. Det er noe gammelmodig over denne studien. I en akademisk verden
stadig mer preget av tellekant-fetisjisme og strevet for å komme inn i high
impact journals har denne type bøker blitt sjeldne. Den minner litt om de
klassiske monografiene vi fikk på 1960- og 1970-tallet, i den første
generasjonen av norske sosiologer. De ga kompleks empiri mening gjennom djerve
teoretiske grep. Dette er en uvanlig utgivelse, og det er aldeles nydelig
sosiologi.»
– Willy Pedersen, Morgenbladet

Rosetogenes paradokser

Benyamin var nitten år da han bestemte seg: Han ville avtjene verneplikt i den israelske hæren. Han var en vanlig norsk gutt, hadde akkurat fullført videregående, han likte å stå på ski og spille gitar. Men reisene til faren i Israel var ikke lenger nok: Som israelsk statsborger ville Benyamin tjenestegjøre i hæren. Hva er det som bestemmer hvem vi er? Hvor er vi hjemme, hva definerer oss? Moren Nina forsto sønnens beslutning, men håpet og trodde han ville vende tilbake til Norge. Det skjedde ikke. Etter militærtjenesten konverterte Benyamin til jødedommen. Samtidig ble han mer og mer opptatt av religiøse spørsmål. I dag er han rabbiner i en ortodoks menighet i Israel, gift med en russisk-jødisk kvinne og far til seks barn. Min sønn rabbineren er en sterk og tankevekkende bok om identitet, familie og tilhørighet, om nærhet og avstand, om det vi viser og det vi skjuler. Men også en øyeåpnende reise inn i det israelske samfunnet i dag. Hva kan Benyamins liv og historien til familien hans i Israel si oss om jødisk virkelighet? Og hva skjer når krigen i Gaza bryter ut?

Min sønn rabbineren

svartedauden : katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid

Første halvdel av 1300-tallet var Europa preget av politisk uro og forferdelige uår som rammet befolkningen. Så kom Svartedauden -- en byllepest med en enorm spredningskraft og dødelighet. Den traff Norge for fullt i 1349 og utløste en katastrofe av ufattelige dimensjoner. I en bred fremstilling følger Benedictow pestens vei gjennom Europa frem til den ankommer Oslo og Bergen og blir spredt videre gjennom landet. Han beretter om de desperate forsøkene på å verge seg mot sykdommen, om prestenes innsats for å redde de døendes sjeler og om hvordan tilværelsen ble endret for dem som var så heldige å berge livet. Svartedauden rammet alle samfunnslag, knuste statsfinansene og rev grunnen bort under den norske offentlige organisasjonen. Fra 1350 ble Norges politiske historie i hovedsak bestemt av nabolandene. Det skulle ta nær 450 år før utviklingen ga grunnlag for å gjenopprette en egen norsk stat. «1349» er en bok for alle historieinteresserte lesere. Den gir dyp innsikt både i dramaet som utspilte seg i løpet av noen måneder i svartedaudens skjebneår og i virkningene på de lange linjene i norgeshistorien. Ole Jørgen Benedictow (f. 1941) er norsk middelalderhistoriker. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, med svartedauden og pestepidemier som spesialfelt. I tillegg til en rekke akademiske bokutgivelser om dette emnet, har han bidratt i flere populære historieverk, blant annet med bind i Cappelens Norgeshistorie og to bind i eldre historie for videregående skole.

1349

et nytt blikk på vår tids mest forhatte personlighet

Den fabelaktige narsissisten tilbyr et nytt blikk på vår tids store moteord, og forklarer hvordan de selvopptatte, ikke bare volder skade på omgivelsene sine, men flytter verden framover. På begynnelsen av 2000-tallet ramlet Espen Skorstad ut i et prosjekt som var høyst uvanlig for en psykolog den gang. Han var nyutdannet og hadde nettopp startet et eget firma, men hadde hverken penger eller klienter. En hyggelig psykolog han kjente fra tidligere, Hedvig Montgomery, forbarmet seg. Hun spurte om han kunne være interessert i å velge ut kandidater til noen reality-programmer? Hva skulle han svare på noe sånt? Reality? Var det dette noe å bruke seks års psykologiutdannelse på? Lite visste han at reality og kjendis-TV skulle bli allemannseie få år senere. At Senterparti-lederen skulle stå på scenen kledd ut som et fugleskremsel. At NRKs vitenskapsjournalist skulle danse i bar overkropp på TV. Eller at ordførerkandidaten for partiet Rødt, Mímir Kristjánsson skulle drive valgkamp på «Farmen kjendis». Skorstad vandret i 2001 uforvarende inn i narsissismens ground zero. 20 år senere i 2022, ble «Narsissisme» kåret til årets moteord av Store Norske Leksikon. Der populærkultur og media tidligere har vært fiksert på den myteomspunne psykopaten, virker det som fokus nå har dreiet mot narsissisten. Det kan se ut som vi fascineres av stoff om antagonister, egoister og personer som behandler andre dårlig. Denne fremstillingen er det grunn til å stille spørsmålstegn ved. Ikke bare demoniseringen, men også hvordan narsissisme beskrives. Vi må diskutere: Når er narsissisme skadelig, og når er det ikke skadelig? Ja, til og med spørre: Når er narsissisme konstruktivt? For hvis vi ikke klarer å se de lyse sidene av personlighetstrekket, eller evner å se det i oss selv, hvordan skal vi da kunne ta et helt nødvendig oppgjør med de mørkere sidene?

Den fabelaktige narsissisten

om kyskhet

Hva er kyskhet – og hvem bryr seg?

Noen vil tro det er en spøk å løfte frem kyskhetens betydning i det 21. århundre, dette antikvariske idealet som kveler seksualitetens frie utfoldelse. Biskop Erik Varden, cisterciensermunk og bestselgende forfatter, stuper imidlertid inn i dypet av den menneskelige erfaring og våger å hevde: Å være kysk er å være hel. I en tid hvor det kan synes som om lidenskapene har løpt løpsk, peker han på at kyskhet, sansenes orientering mot Gud, er en dyd som skaper gode og helhetlige liv og forskjønner menneskeheten.

I denne boken håper jeg å sette «kyskheten» fri

etter et fangenskap i altfor snevre kategorier.

Jeg vil la det få tøye ut, strekke på seg, puste fritt,

kanskje til og med synge.

Erik Varden

Homo castus

rasende superstjerne, maktkamp i kulissene og de usannsynlige heltene på nødlandslaget

«Drit i myndighetene!» «Skru av telefonene!» I løpet av åtte intense dager gikk et jordskjelv gjennom norsk fotball som Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland og resten av landslaget fortsatt betaler prisen for. Slaget om landslaget avslører hva som skjedde. 
 
Denne actionfylte boken, skrevet av TV 2-journalistene Arilas Berg Ould-Saada og Magnus Braaten, tar deg med på innsiden av hotellrommene, privatflyene og garderobene da et nytt fotballandslag måtte settes sammen på få dager under pandemien.  
Rasende superstjerner, maktkamp i kulissene, sjokkerende lekkasjer, svik og usannsynlige folkehelter danner grunnlaget for en heseblesende intens leseopplevelse – enten du er forelsket i fotball eller ei. Alle engasjerte seg, fra statsminister Erna Solberg til landslagets materialforvalter, men få har kjent til hele historien og de langvarige konsekvensene. Før nå.

Slaget om landslaget

eit politisk liv

Furet værbitt – eit politisk liv er ein sjølvbiografi om fylleslag, nederlag, hestehandlar og politiske gjennomslag. &nbsp; Rogalendingen Hallgeir H. Langeland sat på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti i 16 år, frå 1997 til 2013. Han har levd heile det politiske livet sitt i opposisjon til makta – samtidig som han har vore ein del av ho, og jobba innafor systemet for å få til endringar han har trudd på. Boka gir nytt innblikk i norsk politisk historie over fire stortingsperiodar, sett gjennom auga til «hippien frå Håbakk»; mannen, opprøraren og politikaren. Det er ei bok om hemmelegheiter, røvarhistorier, kranglar, sigrar og tap, blant anna frå dei to samanhengande periodane då SV sat i regjering for fyrste gong. &nbsp; Hallgeir Håbakk Langeland (f. 1955) er lærar og tidlegare stortings- representant for Sosialistisk Venstreparti (SV) frå Rogaland. Langeland var gruppeleiar og medlem av formannskapet i Stavanger bystyre (1991-1995) og medlem av bystyret (1995-1997). Han sat i styret for Rogaland SV (1992-1995) og i sentralstyret (1995-1999). &nbsp; Langeland har hatt ei rekkje verv både lokalt og nasjonalt, og er kjend for engasjementet sitt i miljø- og samferdselsspørsmål, inkludert motstand mot gasskraftverk utan CO2-reinsing og støtte til alternativ energi. Han har òg utmerkt seg som urokkeleg motstandar av norsk NATO-medlemskap, og aktiv i ulike solidaritetsorganisasjonar og arbeid for global rettferd. &nbsp; «Hallgeir H. Langelands 16 år på Stortinget kaster lys over norsk venstresides store dilemma: Skal SV-ere og andre på den røde siden stå på plenen utenfor Stortinget og rope ut sine protester, eller skal de bli med og ta ansvar for politisk styring av landet? Også for den politikken SV ikke liker? I biografien viser Langeland hva det koster å stå for sine prinsipper.» Bjørn G. Sæbø TIDL. SJEFREDAKTØR I ROGALANDS AVIS

Furet, værbitt

om å ta eierskap til eget liv

Cato Zahl Pedersen, ekspedisjonsfarer og eventyrer samt paraidrettens mangeårige medaljesanker og frontfigur, viser hva som er mulig å oppnå med rett motivasjonsnøkkel. I Værekraft deler han sine tanker om hva livets opp- og nedturer har lært ham. Han kaster et tilbakeskuende blikk på avgjørende hendelser og møter med mennesker som har bidratt til å stake ut veien for ham. Men han er først og fremst opptatt av å knytte sine erfaringer opp mot lærdom med verdi for andre, enten man er funksjonsfrisk eller ikke. Etter hver av bokens ni hovedkapitler følger en sekvens som belyser tematikken i kapittelet. Det handler blant annet om selvledelse, mestringstro, ansvarliggjøring, mental styrke, utholdenhet og fleksibelt mindset. «Nøkkelen til mestring ligger hos den enkelte,» sier Cato, «vi er alle vår egen begrensning og vår mulighet». I Værekraft deler han erfaringsbaserte og tidsaktuelle råd, teknikker og metoder med alle som vil leve et liv med opplevelse av mestring. Tankevekkende og gripende om livet som tok en annen vending enn det 14-åringen som fikk 17 000 volt gjennom kroppen overhodet kunne ha forestilt seg. Boken er skrevet i samarbeid med Nils Harald Sødal, som skriver velformulert og lettlest - rett og slett medrivende!

Værekraft

kongelige oppskrifter fra dronning Victoria til kong Charles III

Gastronomi. Monarki. Historie. 

Denne boken om mattradisjonene i det britiske kongehuset er skrevet av ingen ringere enn Tom Parker Bowles, sønnen til dronning Camilla Parker Bowles. Han er en etablert kokebokforfatter, og i «Til bords med The Crown» har han samlet oppskrifter fra Victoriatiden og fram til i dag. Han har fått tilgang til arkiver, og dagens kokker på kongehuset har gitt ham oppskriftene på det de serverer til daglig på slottet: frokost, lunsj, piknik, og de store begivenhetene, som kroningen og banketter. Vi får vite matvanene til dagens kongepar, hva de liker å spise og drikke når og hvor.

Dette er stor underholdning, og gir innsikt i historien til det britiske kongehuset sett fra en gastronomisk vinkel - ikke bare kongene og dronningene, men også kokker, kjøkkenpersonale og servitører. Her er over 100 oppskrifter for enhver anledning, fra den enkle hverdagskosten, til de store anledninger. Det er fortellinger om tradisjonene og livrettene, fra dronning Victoria til i dag. Alle oppskriftene er lette å følge, med nøye beskrivelser av ingredienser, prosesser og presentasjon.

Tom Parker Bowles har vært en prisvinnende matskribent i mer enn 20 år, han er forfatter av åtte matbøker, og er restaurantkritiker for The Mail on Sunday. Han er også medredaktør for Esquire, Country Life og Condé Nast Traveller, pluss meddommer i BBCs Masterchef. Tom er gudsønn av kong Charles III, og moren hans, Camilla, er dronning.

Til bords med The Crown

jødisk motstand under Holocaust

Denne boken utfordrer alt vi trodde vi visste om Holocaust. Hvorfor gjorde ikke jødene motstand under Holocaust? Det spørsmålet var utgangspunktet for denne boken, et utgangspunkt som viste seg å være helt feil. I stedet har Kenneth Hermele gravd frem en helt ukjent historie, en historie som slår beina under alle myter om jøders passivitet. I denne banebrytende fortellingen avdekker han et landskap av jødisk motstand i mange og varierende former, en motstand som i tillegg overgår alle andre gruppers forsøk på motstand mot Hitler.     Jødiske menn og kvinner satte fyr på ghettoene, sprengte jernbaneskinner og drepte tyske soldater og kollaboratører. De smuglet mat, gjemte flyktninger, kom seg over ghettomurene, spredte flygeblader, dokumenterte undertrykkelsen, holdt fast ved sine tradisjoner og ved sin verdighet. Jøder var partisaner og kjempet med allierte styrker i et oppsiktsvekkende antall.     Kenneth Hermele skildrer motstandshelter fra kureren Chajke Grossman til historikeren Emanuel Ringelblum. Samtidig gir han oss et helt nytt bilde av de kontroversielle jøderådene. Underveis belyser han jødisk motstandsfilosofi gjennom 2000 år.   Etterord ved Mats Tangestuen.

Ikke som lam til slakt

hvorfor Norge burde hatt en samferdselspolitikk

I en like kontroversiell som fengslende tekst viser politiker og statsviter Eivind Trædal hvordan norsk samferdsespolitikk ikke er resultat av strategisk langtidsplanleggning til befolkningens og klodens beste, men heller et sammensurium av kompromisser mellom forskjellige pressgrupper der bil- og fly-lobbyene er de sterkeste. Forfatteren viser gjennom enkelteksempler og statistikk hvordan dette fører til en situasjon der politikerne snakker pent om grønne valg og klimabevissthet, men likevel legger stadig mer av landet under asfalt og legger til rette for mer fly og cruisetrafikk, mindre tog og grønne alternativ.

På ville veier

historien om et tvangsekteskap

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

1178 netter

Kan det å drikke være en dyd? Ja, hvis det gjøres på riktig måte, hevder renessansehumanisten og poeten Vincentius Obsopoeus i denne boken, verdens første selvhjelpsbok om inntak av alkohol. Her kommer forfatteren med praktiske råd om hvem du bør drikke med (og hvem du bør unngå), hvordan du kan stå imot drikkepress og hvordan du kan beholde verdigheten i selskapslivet.

Kunsten å drikke

en kokebok

Hvorfor spise mer elg, og hvordan benytte seg av hele dyret på best mulig måte? Svaret på det, og ikke minst en lang rekke gode og smaksrike oppskrifter med elg, gir Astrid Regine Nässlander deg i denne kokeboken om skogens konge. Den prisvinnende kokken gir deg også en grundig innføring i hvordan du stykker opp dyret, hvordan kjøttet bør saltes og oppbevares, og hvilke deler som passer til hva. Hva gjør du for eksempel med tungen, tarmene og beina? Hva passer best på grillen, og hva blir best i en gryte? Hvordan få elg til å bli alles favoritt i fredagstacoen? Her får du oppskriften på en klassisk viltgryte, men også en med fransk vri og en japansk variant. Du lærer å lage brytebrød med elgfett, og hvordan du forvandler elgkjøttet til de beste pølsene og de saftigste burgerne du noen gang har smakt. Og ikke minst, hvordan talg fra elgen kan bli til både krem, lys og fuglemater. Den norske matviteren og ernæringsbiologen Marit Kolby har skrevet forordet til kokeboken.

Daniel Getaneh Hatland er adoptert fra Etiopia, og vokste opp på Ostereidet i Nordhordland. Som fotballspiller ble han utsatt for mye rasisme. Som 29-åring snakket han i 2020 for aller første gang offentlig om dette.

Kampen for tilhørighet er fortellingen om en ung gutt som måtte vise legitimasjon før han fikk spille fotballkamp – og som voksen skulle ta et nasjonalt oppgjør med rasismen.

Daniel sitt formål med boken er ikke sympati for egne opplevelser, men et håp om å få frem viktigheten av å være en alliert. At flere går fra å være «mot rasisme», til å bli aktive antirasister. Men det må gjøres med læring, ikke belæring.

Som han sier i boken: «Når det kommer til rasisme, mener jeg den største feilen vi gjør, er å ikke erkjenne hvor stort problemet er. Den nest største feilen er å skape frykt for å snakke om rasisme og fordommer.»

Daniel Getaneh Hatland (f.  1991) er i dag en profilert foredragsholder og samfunnsdebattant.

De siste årene har han holdt hundrevis av foredrag om rasisme og tilhørighet, over hele landet. Han har vært mangfoldsrådgiver i Norges idrettsforbund og prosjektleder i MOT. Han var en del av Abid Raja sin arbeidsgruppe mot rasisme og diskriminering i idretten.

Boken er et samarbeid mellom Daniel Getaneh Hatland og Siri Gjelsvik, som er journalist og forfatter.

Omslagsfoto og forfatterportrett: Eivind Senneset
Omslagsdesign: Agnes Enger Guttormsgaard

Kampen for tilhørighet

historien fra innsiden

Ett eller annet sted i verden spilles det alltid en ABBA-sang. Enten det er «Dancing Queen», «Gimme! Gimme! Gimme!» eller «Take a chance on me». Hvordan ble alles favorittsvensker så store? Og hvorfor blir vi aldri lei av låtene deres? Stjerneskribent Jan Gradvall har ABBA i blodet og er tett på Agnetha, Frida, Björn og Benny i denne internasjonale bestselgeren som oser av musikalitet. Vi blir med når musikken skapes og får samtidig over femti års kulturhistorie - med svenske danseband, punkere som elsket ABBA, diskofeber, Björn Borg-effekten og venstreorienterte kritikere som hatet dem. Gradvall plasserer ABBA på pallen over tidenes største. Her er det bare å sette på godlåtene og nyte denne kjærlighetserklæringen til bandet som får oss til å danse, le og gråte. Thank you for the music! «Jan Gradvall forteller Abbas formidable historie på underholdende vis (...) Til alle som er interessert i den svenske popkulturen som i så mange år lå foran den norske, kan Gradvalls bok likevel trygt anbefales.» Kåre Bulie, Klassekampen

ABBA

lev i takt med din indre klokke

Visste du at det finnes en tid på døgnet der vi har ekstra sterk yteevne på trening? Eller at det finnes et tidsrom der vi har ekstra god hukommelse?  Alle prosesser i kroppen er styrt av indre klokker. Ved å lære å samarbeide med dem, kan vi bli mer opplagte og yte bedre.  

I Kroppens rytme forteller lege Sara Nøland om hvordan kroppen vår er styrt av gjentagende rytmer. Søvnen vår, reproduksjonen og den generelle mentale og fysiske yteevnen vår er styrt i egne sykluser. Mens noen sykluser varer i en måned, som menstruasjonssyklusen, opererer andre i korte to-timers sykluser, som når slimhinnene i nesen veksler i tykkelse annenhver time. Fremst av alt har vi døgnrytmen som gir kroppen en daglig kjøreplan for alle nødvendige prosesser, inkludert søvn, måltider og toalettbesøk. Denne fascinerende og lettleste boka er full av spennende informasjon om hvordan kroppens klokker virker fra naturens side, og viser hvordan vi kan få et bedre liv og en bedre helse ved å synkronisere livsstilen vår med kroppens naturlige rytme.

Kroppens rytme

40 år med lys og varme

«Det er fantastisk. Jeg må si det. Vi spiller så fint. Og responsen fra publikum har vært ubeskrivelig. Tanken på å skulle slutte med dette virker helt absurd.» - Åge Aleksandersen

 

Åge Aleksandersen, Norges ukronede rockekonge, har lagt ut på sin siste turné med Sambandet. Turneen markerer også 40-årsjubileet for «Levva livet», ett av tidenes mest solgte album her til lands.

 

Suksessen i 1984 snudde opp ned på Åges liv. Du får historien bak albumet, hvordan det ble skapt og betydningen av sangen «Lys og varme». Det er også duket for turnégalskap både på scenen og i kulissene, og du får du vite mer om Åges kollaps, familieliv og politiske engasjement.

 

Levva livet inneholder tidligere upubliserte bilder, historier fra fans og en nyskrevet tekst av Åge Aleksandersen selv. Boka er skrevet i samarbeid med journalist og forfatter Kristian Mykleset.

Levva livet!

fortidens fantastiske dyr - fra terrorfugl til tordenbeist

Du vet sikkert mye om dinosaurene, de utrolige krypdyrene som levde på jorden i mange millioner år. Men har du hørt om de forhistoriske dyrene som kom etter dem? Da var jorden vår en klode for kjemper, og noen av disse gigantene levde helt til mennesket erobret verden.

Har du hørt om Paraceratherium, et fire meter høyt neshorn uten horn, eller Castoroides, en bever som var like stor som en bjørn? Hva med «helvetesgrisen», «enhjørningen fra Sibir» eller «monsterslangen»? Disse dyrene var enorme og blir kalt jordens kjemper. Noen av dem ligner på dyr som lever i dag, mens andre ikke er til å kjenne igjen. Det de har til felles, er at de var megastore sammenlignet med dagens slektninger. I denne boka får du møte noen av disse kjempene.

Jordens kjemper

opplev den første julen med din egen interaktive klistremerkebok!

Skap din egen julefortelling mens du følger Maria og Josef på vei til Betlehem. Denne boken inneholder 5 flotte brett-ut-scener og mer enn 50 gjenbrukbare klistremerker!

Julefortellingen

uten depresjon

Velkommen til en bok som både er et resultat av levd erfaring og en hyllest til alderdommen. Jeg er nå 91 år gammel, og min vei hit har vært strødd med både gleder og utfordringer. Men mest av alt har det vært en lærerik reise som jeg mener har gitt meg en unik innsikt i hva det betyr å være eldre.

 

Med denne boken ønsker jeg å dele min kunnskap og erfaring for å hjelpe andre som navigerer i denne livsfasen, samt gi yngre generasjoner en forsmak på hva som venter – forhåpentligvis mange år fylt med visdom, glede og nye muligheter. Jeg deler også historier fra livet.

 

Noen av de mange historiene du kan lese om:

· Ingen ser meg

· Rykter er ikke fakta

· Soldatsøvn

· Alt kan hende på reise

· Ikke lukt gammel mann

· Vannlating og sex

God leselyst

 

Erik Wibe, født 1933, oppvokst i Tromsø. Bor i Oslo. Tømmerhugger, tennisspiller, skogtekniker, forfatter, fabrikk- eier og forretningsmann.

Å bli eldre

uante krefter

Kjenner du noen som er kreativ, uredd, spørrende, fleksibel, sta, initiativrik og får ting til å skje? Som ofte tenker utenfor boksen og som enkelt rister av seg nederlag? Kanskje kjenner du igjen deg selv? Når du ser denne rekken med positive egenskaper, kan det være overraskende å høre at de er typiske for personer med ADHD. 

Disse nedarvede personlighetstrekkene var en gang nødvendige for at forfedrene våre skulle overleve. De som hadde for lite energi til å jakte eller ikke var i stand til å hyperfokusere på savannen, sultet i hjel eller ble selv byttedyr. Det var rett og slett en stor fordel å ha visse egenskaper, som vi nå knytter til en diagnose. I dag vet vi også at vi alle befinner oss et eller annet sted på ADHD-spekteret.  

I denne boken viser den anerkjente psykiateren Anders Hansen hvordan du kan gjøre diagnosen til en ressurs, enten det gjelder deg selv eller ditt barn, og hvordan du best håndterer ulempene. Lær å sette pris på det at vi ikke alle er like: annerledes er best!  

Anders Hansen jobber som overlege i psykiatri, er en av Sveriges mest populære vitenskapsformidlere og forfatter av flere bestselgende og prisvinnende bøker. Bøkene hans er oversatt til mer enn 20 språk.

ADHD

En morsom faktabok om rare jobber som du ikke trodde fantes. Har du noen gang lurt på hva du skal bli når du blir stor? Kanskje du drømmer om å bli fotballspiller, lege, frisør eller advokat? Hvorfor ikke gjøre noe helt annet? Hva med dinosaurstøvtørker, slangegiftmelker eller armhulesnuser? I denne boka kan du lese om 50 litt uvanlige yrker. Noen av dem passer kanskje best som sommerjobb. Hvis du vil prøve deg som golfballdykker eller solkrembutler, må du nok finne på noe annet om vinteren. Da kan du kanskje få betalt for å se på TV? Det er fullt mulig. Jobben må gjøres! Gøyalt illustrert av Joachim Berg.

Rare og veldig rare jobber

«De lot meg bo i helvete fra jeg kom til verden og til jeg i desperasjon rømte hjemmefra da jeg var 16 år. I dag jobber jeg selv i barnevernssystemet, og jeg vil hevde at vi lever med det samme systemet nå som for 40 år siden – et regime der vi mer eller mindre er tvunget til unnfallenhet og iblant en feighet som systematisk leder unge, maktesløse skjebner til slaktebenken.

 

Det er ikke bare uverdig, det er umenneskelig».

 

Marit Skårland (f. 1969) er utdannet barnevernspedagog, har jobbet i barnevernet en årrekke og er i dag avdelingsleder på en institusjon for ungdom. Hun har selv opplevd å være barnevernsbarn, og kjenner dermed systemet fra begge sider.

Maktesløs

en reise gjennom sport og politikk over fem kontinenter

Hva får hver fjerde kineser til å se på en olympisk bordtenniskamp og pakistanerne til å stemme frem en cricketkaptein som statsminister? Hvorfor mener brasilianerne at kampkunsten capoeira viser «det ekte Brasil», og hvorfor flokker nordmenn ut i marka på ski?


Over fem kontinenter følger vi antropologen Fred Radenbach på hans ferd gjennom verdens nasjonalidretter. Vi diskuterer amerikansk fotball på Trump-rally i Pennsylvania, møter Taliban-lederen som støtter buzkashi, afghanernes halsbrekkende geitedragningssport, besøker kullgruver og fotballgiganter i Tyskland og lar rugbykapteinen François Pienaar fortelle oss hva som skjedde da han og Nelson Mandela forsonet svarte og hvite sørafrikanere.


Alt dette for å forstå hvorfor verdens nasjoner har valgt akkurat disse nasjonalidrettene - og hva valget forteller oss om landenes historie og identitet.

Nasjonalidretter

en bok om ME (myalgisk encefalopati)

"Gjør ingen skade" er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan - og hvorfor - fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. 

Målet med "Gjør ingen skade" er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.

Gjør ingen skade

I Se deg selv fortsetter forfatter og samfunnsdebattant Marte Wexelsen Goksøyr sin kamp for et mangfoldig og inkluderende samfunn. Gjennom intervjuer med Thorvald Steen, Kjersti Horn, Knut Arild Hareide, Kjell Magne Bondevik, Abid Raja, Erik Ulfsby og moren, Kjersti Wexelsen Goksøyr, tar hun for seg bioteknologi-loven og sorteringssamfunnet og prøver å få oss til å se og konfrontere våre egne fordommer. Se deg selv er Marte Wexelsen Goksøyrs tredje bok. Den tar opp tråden fra Jeg vil leve (2012) og Samme hvem vi er (2016), der hun fortalte åpenhjertig om å ha Downs syndrom og være utrydningstruet, og om mobbingen og diskrimineringen hun vil til livs.

Se deg selv

Mennesker og trær har alltid hatt et nært fellesskap.
Hva er det med trær, og hva har de med oss å gjøre? 

Historiker og teolog Thomas Arentzen oppsøker skoger, klatrer i trær, leser bibelske tekster og dykker ned i historiske kilder. 
Han finner mennesker som søker trær, men også trær som våker over mennesker. 

Trærnes evangelium er et essay om et landskap som på samme tid er hverdagslig og fantastisk. Forfatteren utfordrer oss til en tre-vendt holdning og til å tenke annerledes om ikke-menneskelige skapninger på jorda. 

Sitat Arentzen: 

"Selv om vi kan virke ulike, slekter vi på trærne. De vedkommer oss. Ikke bare som plank. Vi deler halvparten av arvestoffet vårt med dem. De er mer enn ved, slik vi er mer enn vev."

Trærnes evangelium

historier fra et skjult arbeidsliv

«De ubetydelige» gir oss et sjeldent innblikk i et arbeidsliv som finnes midt iblant oss, men som for mange er helt bortgjemt. 
 
Her møter vi Assane, som aldri fa.r betalt for all snøen han har ma.kt. Vi blir kjent med høygravide Marina, som jobber pa. bilvaskeri frem til fire dager før termin. Og vi møter Subira, som frykter at hun selv kan bli straffet hvis hun sier fra om at sjefen har stukket av med lønna hennes. 
 
I flere a.r har Vilde Fastvold fulgt mennesker som jobber under forhold som skiller seg drastisk fra det de fleste av oss forbinder med norsk arbeidsliv. De kommer fra forskjellige land og har ulike historier om hvordan de havnet her. Men alle har en arbeidshverdag preget av stor usikkerhet, vanskelige arbeidsforhold og da.rlig tilgang til hjelp. 
 
Hvem er de? Hvilke drømmer og ha.p har de for fremtiden? Og hvordan forholder vi som samfunn oss til at ogsa. denne virkeligheten er en del av Norge, landet som angivelig har verdens beste arbeidsliv? 
 
Vilde Fastvold (f. 1984) er medisinsk antropolog og forfatter av romanen «Felt» (Gyldendal, 2020). Doktorgraden hennes omhandler utenlandske statsborgere som jobber i de mest usikre og utsatte delene av arbeidsmarkedet i Oslo. Under feltarbeidet snakket hun med over 200 personer og fulgte 18 av dem tett over tid. «De ubetydelige» bygger pa. dette arbeidet.

De ubetydelige

Høyaktuell utgivelse om gjengoppgjør og narkotikatrafikk ute av kontroll.

I Järva-området nordvest for Stockholm pågår det en konflikt mellom gjengene Dødspatruljen og Shottaz. De involverte kaller det selv en krig, og i krig er alt tillatt. Hovedpersonene har mistet all respekt for rettssystemet, for kriminelle hierarkier og for verdien av et menneskeliv.

Men bak den tøffe fasaden av narkotika, våpen og rapmusikk som vises på sosiale medier, henger spørsmålet ubesvart i luften: Hvorfor myrder dere hverandre?

TIL ALLE DØR forteller om en tapt generasjon med unge menn, om menneskene som lever i den mest brutale konsekvensen av samfunnets svik, og om noen som nekter å gi opp håpet.

VINNER AV STORA JOURNALISTPRISET 2021

«En dypt imponerende prestasjon.» - Victor Malm, Expressen

«En uunnværlig bok for alle som i det minste prøver å forstå hvorfor gutter skyter hverandre.» - Sara Martinsson, Dagens Nyheter

DIAMANT SALIHU (f. 1983) er en prisvinnende svensk forfatter og undersøkende journalist. Høsten 2023 kom hans andre bok, NÅR INGEN LYTTER, som forteller historien om Foxtrot-nettverket og dets leder Rawa Majid, den kurdiske reven.

Til alle dør

Tilstandsrapport er tredje og avsluttende bok i Deborah Levys memoartrilogi. Selv kaller hun bøkene for «levende selvbiografier», fordi de er skrevet mens handlingen pågår, midt i livet, uten noen form for etterpåklokskap.

Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas - og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Mens hun starter på et nytt kapittel i livet, i en fremmed og delvis møblert leilighet, drømmer hun lengselsfullt om å eie et praktfullt, gammelt hus med granatepletre i hagen.
 
På ærlig, elegant og humoristisk vis skriver Deborah Levy om dialogen mellom kunsten og livet, og om våre forestillinger om eiendom, eiendeler og  verdi. Med utgangspunkt i eget liv og med referanser til litteraturteori og filosofi, inviterer hun leseren til å fundere over kvinners ønske om frihet og behovet for å leve et lidenskapelig liv - hva koster det å skulle bryte med en patriakalsk kulturs forventinger om hva en kvinne skal være?


Med tydelige paralleller til Virginia Woolfs A Room of One's Own, handler Tilstandsrapport om sitt eget hjem: Den handler om å skape en egen plass i verden - og om å skape et hjem i seg selv.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier