om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike

«En livsviktig bok hvis vi vil beholde velferdsstat og demokrati» - Linn Stalsberg, forfatter Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste når han gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre høyre på frammarsj. &nbsp; Det er en kamp om verdiene som pågår nå. Denne boka tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdier, mens velferdsstaten bruker dem opp. &nbsp; Norge er ikke først og fremst «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Det truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av og fellesskapet mellom dem. &nbsp; Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI. «Trekker viktige forbindelseslinjer mellom høyaktuell politisk debatt og de underliggende kampene om verdier og menneskesyn.» - Jan Grue, forfatter og professor i sosiologi &nbsp; «En briljant og artig liten bok om velferdsstatens storhet og høyresidas anstrengte forhold til historiske fakta.» - Ali Esbati, økonom og forfatter &nbsp; «En håndbok i kampen mot oligarkiet! Konsist om hva som skjer når de rike blir for rike, og om viktigheten av å fordele makt og rikdom.» - Jonas Bals, fagleder i LO og forfatter

Kampen om verdiene

jenta fra Løkka

Historien om Werna Gerhardsen vil fascinere mange. Fattigjenta som ender som landets mektige førstedame er et sant eventyr. 

Fortellingen om Werna rommer krigens drama, hverdagsliv på østkanten, kald krig og spionrykter, og formingen av en ny kvinnerolle. Werna var aktiv i arbeiderbevegelsen lenge før hun møtte Einar. Som Norges førstedame hadde hun stor innflytelse på de valg statsminister Gerhardsen tok. Samtidig stilte hun opp i reklamefilmer for å fronte husmorrollen. Werna var moteriktig og vakker, men også politisk pågående. Hun nølte ikke med å markere seg overfor menn som Trygve Bratteli og Håkon Lie. Da Norges forhold til Sovjetunionen ble anstrengt, holdt hun fast på sine gode russiske kontakter som hun hadde pleiet over lang tid. Det gikk ikke upåaktet hen.

Werna Gerhardsen

angsten for det frie ord

Med internett ble samfunnsdebatten åpnet for alle. Men hva skjer når det frekke og ubehøvlede folket kommer til orde? Jo, eliten bekymrer seg for hat og hets, og snakker mer om falske nyheter og konspirasjonsteorier enn om det enorme demokratiske framskrittet vi har tatt. Det er ingenting nytt med dette, for slik var det også da bøndene, arbeiderne og kvinnene kjempet seg til en plass i offentligheten: De ble møtt av elitenes angst for det frie ord. I ettertid er det lett å se at klagesangen handlet om å holde nye grupper, som endelig fikk tilgang til offentligheten, utenfor. Dagens situasjon minner mye om dette, ifølge ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum. I denne debattboken går hun ut mot det hun kaller Det problemindustrielle kompleks, bestående av forskere, debattanter, kommunikasjonsfolk, akademikere, byråkrater og aktivister som dyrker en forfallsberetning om den norske offentligheten. Løken Stavrum tar også til orde for konkrete endringer i grunnlovens ytringsfrihetsparagraf og foreslår at det bør settes i gang en ny maktutredning i Norge. «Uhørt! Angsten for det frie ord tilbyr Stavrum oss et kvikt og velskrevet forsvar for ubehagelige ytringer, og et maktkritisk perspektiv på kommentarfelt og Facebook-tråder.» Johanne Elster Hanson, Morgenbladet «Kjersti Løken Stavrum har levert eit tydeleg og lesverdig oppspel til debattar me aldri kan bli ferdige med.» Tom Hetland, Stavanger Aftenblad «Mange i eliten har angst for det frie ord. De burde lese denne boken.» Mikkel Ihle Tande, Subjekt

Uhørt!

den nye intoleransen

Vi tar demokratiet for gitt. Det bør vi ikke gjøre.  
 
I stigende grad er styreformen under angrep fra Vestens egne eliter, som tvinger gjennom upopulære politiske løsninger på bekostning av folkeviljen. 
 
Med sin unike erfaringsbakgrunn fra norsk og internasjonal politikk, har professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary spesielle forutsetninger på å forklare et av vår tids aller viktigste politiske spørsmål: Polariseringen mellom folk og elite. Med eksempler fra både Norge og utlandet viser hun hvordan sunn uenighet ødelegges av offermentalitet og moralisme. Vestlige politikere har fjernet seg fra velgerne i spørsmål som innvandring, familiepolitikk og overnasjonale løsninger uten demokratisk forankring.  
 
Denne boken er skrevet av en bekymret europeer, som kjenner kontinentet bedre enn de aller fleste. Matlarys løsning er å vende tilbake til klassiske dyder som mot, frihet og demokrati. For det er folket som skal styre seg selv, ikke internasjonale eliter eller organisasjoner. "Demokratiets langsomme død" er både en kjærlighetserklæring til et kontinent med dype utfordringer og en brannfakkel i norsk politisk debatt.

Demokratiets langsomme død

I Ingar Sletten Kolloens storverk Under krigen møter vi menn, kvinner og barn fra hele landet og i alle lag av folket. I dette andre bindet skildres mennesker og hendelser i årene 1941–1943. Boken åpner med at Heinrich Himmler kommer til Norge for å sørge for at Gestapo strammer grepet. Herfra følger vi tyske og norske nazisters skrekkregime, med splitt-og-hersk-strategier og nådeløs jakt på enhver som ikke underordner seg. Foreldre og lærere prøver å hindre at barna oppfostres som nazister. Andre grupper danner holdningsfront mot NS-styret. Samtidig trappes undergrunnskrigen mot tyskerne opp gjennom spionasje, våpensmugling og sabotasjeaksjoner. Men de fleste nordmenn har nok med å klare seg gjennom en stadig striere hverdag der familier splittes og frykten råder. Flere og flere tvinges inn i krevende valg. Kolloen forteller om Quisling-regimet og eksilregjeringen. Vi blir kjent med motstandsfolk, NS-medlemmer og de som går i Gestapos tjeneste og blir angivere og infiltratører. Boken tar oss inn i torturrom og fengsler og inn i folks hverdagsliv. Og vi opplever hvordan nettet snøres tettere og tettere rundt de norske jødene. Menneskene vi møter, var våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Mot, svik og opportunisme går som røde tråder, og ett gjennomgående spørsmål står og dirrer gjennom boken: Hva ville vi selv ha gjort? «Formidlingskunst av ypperste klasse» Roy Jacobsen «Kolloen har skrevet ei bok som gjør både historien og verden litt mer forståelig.» Marius Wulfsberg, Dagbladet «Krigshistorie som spenningsroman (…) med sin fengslande skrivekunst opnar han opp krigshistoria for nye lesarar.» Tom Hetland, Stavanger Aftenblad

Nå må vi tåle alt

historien om Ari Behn og Per Heimly

Blodsbror er en skamløst ærlig bok om et helt spesielt vennskap. Et vennskap som startet på midten av 1990-tallet og som varte livet ut.  
 
1. juledag 2019 ble det kjent at Ari Behn hadde valgt å ta sitt eget liv. En av de mest offentlige personlighetene i norsk kulturliv var borte. Kompis, våpendrager og følgesvenn Per Heimly fikk ved flere anledninger oppdraget fra sin venn om å lage boken om hans liv. Med oppturer og nedturer. 
 
Blodsbror starter med det siste døgnet. Julen 2019. Deretter går vi tilbake til da Ari og Per møtte hverandre for første gang. Vi følger det bohemaktige livet deres med «Den nyevinen», boklanseringer og kunstutstillinger, via forelskelser, kjærlighetssorger og tilbake til forelskelser og giftemål. Og vi følger vennskapet deres gjennom «The lost years» og fram til den store gjenforeningen. Vi blir med på reiser verden rundt, og blir godt kjent med begge to. På alle livets underlige veier.  
 
Den godt over 400-siders boken er i tillegg proppfull av kjente og ukjente bilder av Ari, fotografert av Per Heimly gjennom hele Aris voksne liv.

Blodsbror

Forfatteren går tilbake i tid og ser nærmere på utviklingen i Arbeiderpartiet etter at Gro Harlem Brundtland gikk av som statsminister høsten 1996. I årene som fulgte, har en lang rekke hendelser skapt intern uro i partiet, som striden om Terje Rød-Larsens Planleggingsdepartement, omstendighetene rundt Furre-saken og avgjørelsen om 36,9, tallet som definerte Thorbjørn Jaglands tid som statsminister og partileder. Forfatteren peker på forutsetningene for krisen, og hvordan strategiske avgjørelser under Thorbjørn Jaglands ledelse har vært bestemmende for hvordan Arbeiderpartiet fremstår i dag.

Arbeiderpartiets fall

Integreringen som ikke gikk seg til handler om det mange ser, men få tør å snakke høyt om; kulturkollisjoner i skolehverdagen og på arbeidsplasser, rådgivere i voksenopplæringen som møter deltakere med holdninger som kolliderer med grunnleggende menneskerettigheter, og unge som slites mellom ulike kulturelle verdisett. Skal vi åpne opp for halalmat og bønnerom i skolen? Kan vi akseptere at jenter ikke får delta i svømmeundervisning eller at de ikke får bli med på skoleturer? Boken peker på en rekke integreringsutfordringer, men staker også ut en kurs videre. Forfatteren viser hvordan skolen kan styrkes som verdibærer, hvordan barnevernet bør rustes opp for å konfrontere kulturrelativisme, og hvordan politisk unnfallenhet må byttes ut med tydelighet. Forfatteren presenterer også internasjonale forskningsfunn, hovedsakelig skandinaviske, som bekrefter at det finnes tiltak for en effektiv integrering - hvis vi bare våger å bruke dem.

Integreringen som ikke gikk seg til

på roadtrip gjennom Europa med en kidnappet tiur i bagasjen

Det er tiurmangel på kontinentet. For å bøte på dette er en gruppe franskmenn på vei fra Finnskogen til Alsace med den rasende tiuren Nils og tre verpeklare røy. Hakk i hæl følgerjournalist og tiurjeger Ola Jordheim Halvorsen, rødøyd og underernært, i en skranten Honda fra 2006. Ola har jaktet storfugl hele livet. I sine barndoms skoger har han slitt - lik hans far og bestefar før ham - med å få has på den mystiske tiuren: fuglen som har en særegen evne til å lure jegere. Nå blir jegeren redningsmann, i et desperat forsøk på å reetablere en tiurbestand i et område der den ville naturen er under press fra industrialisering, klimaendringer og albanske blåbærbander. Vil tiuren overleve den strabasiøse turen til Frankrike? Og vil jegeren akseptere å se trofefuglen bli tatt fra ham? Den siste tiur er villmarkas kulturhistorie - like mye roadtrip som oppvekstskildring. «Den siste tiur er den mest engasjerende av årets fuglebøker nettopp fordi den tar utgangspunkt i et omstridt prosjekt og skildrer så mange aspekter ved den norsk-franske fugleflyttingen. Det er veldig gøy å lese om nøktern, norsk jaktkultur i møte med den fransk finesse - om oster, viner og delikatesser som lastes inn i strømløse koier i Finnskogen. ... en bok som vil treffe langt flere enn bare dem som venter på at jaktsesongen skal starte.» Ingunn Økland, Aftenposten «Den siste tiur er en sjarmerende fortelling om norsk jaktkultur, industrialiseringens fatale konsekvenser for naturen og om kjærlighet til egne røtter og dype skoger.» Oda Faremo Lindholm, VG «Ola Jordheim Halvorsen skriver friskt og tankevekkende om jakt og maskulinitet i avskogingens tid.» Marius Emanuelsen, Dagens Næringsliv Tidenes villeste tiurfortelling. Om du ikke har gitt deg i kast med sakprosa tidligere, er «Den siste tiur» et godt sted å starte. (...) Med stødig og glitrende penn holder han leseren i et fast grep fra begynnelse til slutt. Du vil tenke «oi» og «jøss». Du vil nikke, du vil le og kanskje også felle en tåre. Den siste tiur oser av overskudd og er en bokdebut som vil bli lagt merke til. Mer av dette, takk!» Leif Ø. Haug, Jakt og Fiske

Den siste tiur

historier fra et Norge som har gått seg bort … og hvordan vi finner veien videre

Ny bok fra forfatteren av bestselgeren De flinkeste slutter. Knust av systemet er en kraftfull bok om hvordan offentlig sektor og våre viktigste samfunnssystemer - helse, utdanning og forvaltning - svikter både folket som de skal hjelpe og de som jobber der. Hvorfor føler så mange i offentlig sektor seg utmattet, motarbeidet - knust? Hva skal til for å snu utviklingen, slik at systemet igjen tjener menneskene og ikke omvendt? Hvordan kan vi legge til rette for skaperkraft og utvikling? André Mundal har samlet historier fra sykepleiere, lærere og kommuneansatte, og sterke refleksjoner fra toppledere som NAV-direktøren, forsvarssjefen og direktøren for OUS. Dette er stemmene til de som kjenner systemet fra innsiden - og som roper på endring. Denne boken er et oppgjør og et håpefullt veikart for fremtiden. For deg som vet at vi trenger mer enn bare reformer. Vi trenger mot.

Knust av systemet

en generasjonskontrakt for framtida

I en tid med store politiske utfordringer trenger vi sterkere samhold på tvers av generasjoner. I denne boka skriver tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen om viktigheten av den såkalte generasjonskontrakten.De to forfatterne møttes første gang i 1989. Berlinmuren hadde nettopp falt, og man så med optimisme på framtida, da Ina bare noen uker gammel ble lagt i armene på vennen Sigbjørn. I 2022 fødte Ina en datter, mens bombene falt over Ukraina og det igjen er krig på vårt kontinent.Generasjonene må stille opp for hverandre for å gi barn en trygg oppvekst, slik at de som voksne finner sin plass i arbeidslivet, betaler skatt og forsørger de eldre som finansierte velferdsstaten før dem. Generasjonskontrakten handler også om omsorgen på et bestemorsfang og tilhørigheten til en flokk – disse små og store fellesskapene som er selve grunnmuren i et trygt og velfungerende samfunn.

Den langsomme tryggheten

planetens hjerte og lunger, det sårbare livet i havdypet – og hvordan vi kan bevare det

En sjanse i havet tar leserne med ned i havdypet. Vi får innblikk i prosessene og det fantastiske livet der nede – men blir også vitne til endringene som utspiller seg. Hva skjer med havet under klimaendringene, og hvilken påvirkning har overfiske og forurensning? Hvordan kan vi bevare et friskt, gavmildt og velfungerende hav? Jorden er en havplanet. En fysisk maskin drevet av vind, tidevann og jordens rotasjon dekker to tredjedeler av overflaten. I dypet lever havdyrene langsomme liv i stummende mørke, mens nærmere sollyset jakter raske predatorer, bardehvaler og sjøfugler på stimfisk. Havet er avgjørende for alt liv på planeten. Det er også tett knyttet til vår identitet og historie, og mange steder er menneskene avhengige av havets ressurser. Havforsker og dykker Even Moland formidler med fascinasjon og bekymring, og gir nødvendig kunnskap for at vi skal kunne fortsette å ha nytte og glede av havet – planetens livsviktige lunger og matfat. «Oppdatert kunnskap i et lett tilgjengelig språk. Dette er boka for alle skapmarinbiologer, dykkere, kystfolk og naturelskere!» Henning Røed, marinbiolog og forfatter

En sjanse i havet

Fascisme brukes i dag mest som skjellsord, men fenomenet er igjen aktuelt fordi autoritære regimer vokser frem i mange deler av verden, og ikke minst på grunn av mulighetene for at Trump tar over igjen som president i USA i 2025. 

Boken beskriver grunntrekk i den historiske fascismen og analyserer hvordan Trump passer inn i dette ideologiske bildet. På noen områder kan vi hake av for rimelig samsvar, på andre ikke. Blant Trumps tilhengere finnes klarere fascistiske trekk enn hos Trump selv. Det ropes fra høyreintellektuelle om en «ny rød Cæsar». Trump-fenomenet ses også i lys av en mer dynamisk forståelse av fascismen: Hvordan ville den arte seg i dag? 

Dersom Trump vinner valget betyr det at et flertall av velgerne ikke ser hans forsøk på å sette demokratiet, rettsstaten og grunnloven til side etter valgnederlaget i 2020 som diskvalifiserende. Trump vil også være frigjort fra de moderate republikanerne som delvis holdt ham i sjakk i første periode. Hans rådgivere vil denne gangen være ja-menn. Trump blir en trussel både mot USA og verden.

Trump og fascismen

et fag i forfall

Vi lever i en kultur med stor interesse for mat og drikke. Aviser og sosiale medier bugner over av restauranttips, vinanmeldelser og oppskrifter. Samtidig har noe hendt: Kelneren har mistet status og lønn. Og hva skjedde med yrkesstoltheten i serveringsbransjen?

Bli med forfatter Andreas Tharaldsen bak fasaden på luksushoteller, michelinrestauranter – og nabolagskafeen. Dette er en fortelling om hvordan den moderne restauranten oppsto, om snobbete servitører, champagnesosialisme, hverdagsslit og arbeiderkamp. Hvordan kunne servitøren, som var stjernen i restauranten, bli en lavtlønnet stumtjener i skyggen av kokken? 

Hvis kelneren er tatt av dage, hvem står bak? Boka er et manifest for å gjenreise kelnerens ære og et litterært forsvar for håndverket.

Hvem drepte kelneren?

en transmanns fortelling

Dette er Luca Dalen Espseths sterkt berørende historie om hans vei til et liv som mann. Luca har deltatt i det offentlige ordskiftet rundt trans, så både offentlig og privat har han måttet svare på utallige spørsmål om kjønn, trans og sitt eget liv. Over alt får han de samme spørsmålene, igjen og igjen. For ham kjennes det ut som om han alltid må forklare og forsvare seg bare for å få lov til å eksistere. Selv om han har studiepoeng i både biologi, kjønnsteori og filosofi så blir aldri svarene "gode nok". De samme spørsmålene igjen og igjen. Ofte svarer han bare for å tilfredsstille et eller annet behov hos andre. Ofte lyver han for å slippe å brette ut hele livet sitt for Gud og hvermann. I årevis har folk krevd å få høre historien hans i en versjon som de kunne tro på. En historie som passet med deres forståelse av kjønn. Så han lagde én historie for offentligheten, én historie for fremmede på fest, én historie for legene, én historie for familien sin. Men en dag oppdaget Luca at han hadde glemt å lage en historie for seg selv. Nå får vi Lucas historie, en kraftfull og personlig historie om å få være seg selv i en verden som veldig ofte ser annerledes på deg enn du gjør selv. Og som ofte mistror deg. Det er også en klok og tankevekkende tekst om samfunnet vi lever i. Ved å lese denne boka vil du få ny kunnskap om kjønn, om strukturer og kanskje også om deg selv og egne mønstre du ikke hittil har vært bevisst.

Født i rett kropp

en lesning av Første Mosebok

I denne boken nærleser den kjente amerikanske forfatteren Marilynne Robinson Første Mosebok.

Med romanforfatterens blikk for detaljer og sammenhenger, utforsker Robinson hvordan Første Mosebok skapte en radikalt ny fortelling om Guds vedvarende kjærlighet til mennesket og skaperverket. Robinson betoner bokens kvaliteter som litteratur og dyptloddende innsikt i menneskenaturen. Resultatet er en original lesning av verdens urfortelling, der forfatterens skarpe iakttagelser og kristne humanisme på forunderlig vis klarer å formidle dype innsikter om Bibelens første bok.

Boken inkluderer hele Første Mosebok fra Bibel 2024.

«Et verk av enestående visdom og tankekraft.»

Rowan Williams, The Telegraph

«Vi ønsker å vite hva Robinson tenker om Første Mosebok på samme måte som vi ønsker å vite hva Tolstoj tenkte om den.»

Francis Spufford, The New York Times Book Review

I begynnelsen

min reise ut av en lukket sekt

I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. 

I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. 

Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipulering han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Et Guds barn

«100 000 kr til den som knerter Shottaz-lederens søster Faysa Idle.» I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. FAYSA IDLE (f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med: DANIEL FRIDELL er forfatter og regissør. Han har tidligere skrevet blant annet Med livet som insats, Svartenbrandt og Sökarna. THEODOR LUNDGREN er forfatter og har skrevet blant annet Där jag kommer ifrån med Dragomir Mrsic. Han var også var redaktør for Tills alla dör av Diamant Salihu.

Et ord for blod

med egne ord

Siv Jensen har hatt en usedvanlig spennende reise fra hun entret norsk politikk med et brak i 1997. Siv var bare 36 år da hun etterfulgte Carl I. Hagen som Frp-formann i 2006. Hun tok over det mannsdominerte partiet med den største selvfølge og ledet Frp til historiens beste valgresultat.   
  
Fra å være et protestparti i evig opposisjon ble Frp et ansvarlig regjeringsparti, og i seks år styrte Siv Jensen landets økonomi med stø hånd som finansminister. I denne ærlige beretningen tar Siv oss med inn i politikkens bakrom, og forteller åpent om dramatiske forhandlinger, oppvaskmøter og håndtering av skandaler.   
Siv takker sin varme storfamilie for å ha gitt henne trygghet til å stå i stormene. Hun skriver åpenhjertig om baksiden av medaljen - i et konstant offentlig lys - og om savnet av en mann å dele gleder og sorger med.

året som aldri tok slutt

Aldri har så mange mennesker blitt rammet så direkte, aldri har de politiske tiltakene vært mer innskrenkende på befolkningens frihet, som i dette lange året med korona.  
 
Midt i stormens sentrum har Camilla Stoltenberg vært ansvarlig for faglige råd. I «Året som aldri tok slutt» får vi være med henne inn på bakrommet da beslutninger ble fattet, faglige råd ble veid opp mot politiske hensyn, i kampen mot klokka og jakten på den riktige vaksinen.  
Da koronaen traff Norge, trådte den mest ukjente av Stoltenberg-familien for alvor fram i norsk offentlighet. Den opprinnelige planen for 2020 var å bruke mer tid på venner, ettertanke, trening - og å rydde leiligheten etter foreldrene. Det hun fikk, var 17 timers arbeidsdager fra et hjemmekontor på loftet.  
Sammen med kollegene på Folkehelseinstituttet har Camilla Stoltenberg brukt alle sine våkne timer på å finne ut hvordan koronaviruset kunne stanses, uten samtidig å ta knekken på befolkningens mentale helse, barn og unges utvikling og økonomien til små og store arbeidsplasser.

Camilla Stoltenberg

I Ingar Sletten Kolloens nye storverk Under krigen møter vi menn og kvinner fra hele landet og i alle lag av folket. Denne første boken, Vi må ikke falle, tar for seg okkupasjonsåret 1940. Et mangeårig kildearbeid gjør at Kolloen tar leseren tett innpå menneskene som levde under tysk okkupasjon og Quisling-styret. Vi følger bekymrede politikere, diplomater og vanlige folk før krigsutbruddet. Vi blir kjent med unggutter som måtte drepe eller bli drept, kvinner som stelte sårede under bomberegnet, familier som mistet absolutt alt og de som sviktet da det gjaldt som mest. Vi kommer tett på spillet i kulissene under kongens og regjeringens flukt, og opplever hvordan enhver måtte prøve å tilpasse seg. Da Norge var beseiret viste de nye herskerne ingen nåde. De som ikke underkastet seg var fiender. Alles liv kom nå i spill. Dette var virkelige mennesker, og Kollen lar oss ta del i deres tanker, følelser og handlinger. Gjennom hele boka dirrer de samme spørsmålene: Hvordan tenkte alle som støttet Quisling og nazistene? Hva ville vi selv ha gjort? Hadde vi føyd oss eller tatt opp kampen? Vi må ikke falle gir leseren opplevelsen av selv å leve i Norge i 1940. Menneskene vi møter var våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Nå hentes deres prøvelser fram igjen. Hør Ingar Sletten Kolloen fortelle om noen sentrale emner i boken: Anmelderne mener: «Glimrende bok om krigen; forfatteren blander fakta og enkeltmenneskers skjebner på en gripende måte.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen «Ambisiøst og vellykket forsøk på å samle tusen små historier om krigen til én stor fortelling.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «Ingar Sletten Kolloen er en fordømt god forfatter. Nå har han skrevet en historie, som vil åpne opp krigen i Norge for nye generasjoner.» Knut Hoem, NRK «En storslått krigsbok (…) Drivende godt fortalt» Hilde Østby, Aftenposten «Under krigen er en ambisiøs, dramatisk og velskrevet beretning om 1940» Marius Wulfsberg, Dagbladet «Ingar Sletten Kolloen lykkes med å gi et helhetlig bilde av nordmenns krigserfaringer» Tom Egil Hverven, Klassekampen

Vi må ikke falle

hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi

Det sanne, det gode og det skjønne – disse begrepene har filosofene fundert over i tusenvis av år. Donald J. Trump representerer ingen av dem. Likevel kan fenomenet Trump, sett med filosofihistoriske briller, si oss mye om vår tid. Er Trump et symptom på en sivilisasjon der kjærlig heten har mistet sin retning, slik Augustin ville ha hevdet?&nbsp;Hvorfor ville Niccolò Machiavelli ha betraktet Trump som en dårlig politisk håndverker? Og på hvilken måte kan MAGA, ifølge Simone de Beauvoir, forstås som en flukt fra friheten? Slike spørsmål reflekterer den kjente filosofen og formidleren Lars Fr. H. Svendsen over. Trump og filosofene er både en reise gjennom filosofihistorien og et forsøk på å forstå vår politiske samtid.

Trump og filosofene

mysteriet og håpet

Ny bok fra forfatteren bak bestselgeren Julens fortelling i kunsten! Påskens fortelling rommer drama, mord, mistanke og et stort mysterium. Vi kan kalle det verdens eldste påskekrim, hvor vi ennå ikke har lest de siste sidene. Denne historien har inspirert kunstnere gjennom tidene. I Påskens fortelling i kunsten har forfatter og kunsthistorieformidler Kristine T.G. Hardeberg plukket ut noen av sine favorittkunstverk fra Bibelens påskefortelling, men også bilder vi forbinder med tradisjonell norsk påskefeiring. Du kan beundre bildene, lese om hva de forestiller og bli kjent med kunstnerne og deres uttrykk. Kanskje oppdager du nye sammenhenger - både i kunsten og i eget liv. En bok om mørke og lys. Om død og liv. Og ikke minst om håp.

Påskens fortelling i kunsten

hvordan dekke vårt skrikende energibehov uten å ofre planeten

Vindmøller eller solceller? Demninger eller kjernekraftverk? Eller enda mer kull, olje og gass? Denne boken gir grunnlag for å delta i dagens og morgendagens viktigste samfunnsdebatt: Hvordan revolusjonere energiforsyningen uten å ødelegge planeten. Vi er helt avhengige av energi. For å drive et moderne samfunn og dekke behovene til stadig flere mennesker, henter vi mer energi ut av naturen for hvert år som går. Energien driver kroppene våre, bilene og mobilene, handel og matproduksjon, og gir oss hus, lys og varme. Vi trenger den for å løfte folk ut av fattigdom, og for å drive datasentrene som gir oss KI og skytjenester. Den gir oss muligheten til å danse sammen på musikkfestival – og til å gå til krig mot hverandre. Uten energi kan vi ikke eksistere. Men nå har vi et problem. Fossile brensler – kull, olje og gass – står for tre fjerdedeler av all energien vi bruker på verdensbasis. De står også bak klimaendringene, som rister i fundamentet for selve samfunnet energien skal drive. Fortsetter vi slik, får vi aldri løst klimakrisen. Fordelingen av energi rundt om i verden er også dypt urettferdig og fører energifattigdom og konflikter. Dessuten tar de fossile reservene før eller siden slutt. Vi trenger en energirevolusjon, og det må skje raskt. Men hvordan skal revolusjonen se ut? Hva kan erstatte kullet, oljen og gassen? Går det i det hele tatt an, og hva vil det koste av penger og naturressurser? Hva vi velger i dag, vil forme verden i generasjoner fremover. I denne boken tar fysiker Bjørn H. Samset deg med på en rundreise til alternativene vi har til rådighet. Vindkraft, solkraft, kjernekraft, kullkraft med karbonfangst og -lagring, jordvarme, og mye mer. Hvordan virker de? Hvor mye kan de levere? Hva vil det innebære om vi bygger dem ut i stor skala? Du får også se at det ikke er første gang vi mennesker har gjennomført en energirevolusjon, og du blir bedre kjent med den flyktige – og tidvis fryktelige – energien.

Energirevolusjonen

Morfar Vincenzo og meg er en personlig fortelling om arv, klassereise og tilhørighet. På 1950- og 60-tallet kom en liten&nbsp;gjeng med&nbsp;italienere til Norge på jakt etter jobb. En av dem var kokken Vincenzo,&nbsp;min morfar. Gjennom hans liv og mitt eget veves to historier sammen: om å komme til et nytt land, om arbeid, fattigdom og stolthet, og om hva som går i arv,&nbsp;både det vi bærer med oss og det vi forsøker å legge igjen. Dette er ei&nbsp;bok om å lete etter svar på spørsmål man aldri rakk å stille, og om å forstå seg sjøl&nbsp;gjennom fortellingene som nesten blei&nbsp;borte. Anna-Sabina Soggiu er en forfatter og samfunnsdebattant fra Tøyen, en markert stemme i debatten om Oslos østkant, klasseforskjeller og fattigdom. Hun har tidligere gitt ut boka Vi, fattigfolk. Morfar Vincenzo og meg er hennes andre bok.

Morfar Vincenzo og meg

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi.Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på.Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Krigens laboratorium

om å elske langrennssporten ved skihistoriens slutt

Hva er det vi ser når vi ser på ski på tv? Hva vil vi ikke se? Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen leverer en skarp og sørgmodig kulturkritikk, og en kjærlighetserklæring til en langsomt døende tv-idrett.Siden Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland, har skisporten gitt næring til norsk selvforståelse. I langrennsløypa er vi best i verden. Men noe har skjedd med nasjonalsporten. Skiløperne er blitt profiler i en ny oppmerksomhetsøkonomi, kroppene deres er salgsvarer i sosiale medier, snøkanoner og smørebusser tar naturens plass rundt en stadig smalere stripe med snø.Bernhard Ellefsen har sett langrenn på tv siden han var liten. Han skriver om hva som forsvinner når det nasjonale leirbålet slukner. Og om hvorfor ski på tv fremdeles kan være ganske fantastisk. En underholdende og presis samtidsanalyse, og en varm hyllest til nasjonalsporten.

Afterski

islam og religiøs fascisme : historien om hijab - Irans vei inn og ut av likestilling og islamfeminismens makt over naive Norge

Hijaben fremstilles ofte som et uskyldig hodeplagg, et personlig religiøst valg eller en del av kulturell identitet. Samtidig representerer den en grense for frihet – en synlig markør for kontroll over kvinners kropper, valg og liv. Hvordan gikk kvinnehodeplagg fra å være en tradisjon til å bli et maktverktøy?Fra Khomeinis regime til dagens Europa har hijaben endret funksjon og betydning. Hvorfor ble den gjort obligatorisk i enkelte land? Hvorfor tvinges små jenter til å bære barnehijab? Når ble hijaben egentlig tatt i bruk og hva sier islamske kilder om dens opprinnelse?For å forstå hva hijaben symboliserer i dag, må vi kjenne dens historie og utvikling. Uten historisk og kulturell kontekst kan vi ikke fullt ut begripe hva vi tar del i – og hva vi representerer – når vi bærer eller forsvarer den.Hijab – islam & religiøs fascisme er en skarp og usensurert analyse av hijabens rolle i dagens verden. Slik sett er dette ikke bare en bok, den er en vekker!

Hijab

En tankevekkende og sjeldent ærlig
innsideberetning om diplomatiets
usynlige rolle på verdensscenen.

I denne boken tar toppdiplomaten Kåre Reidar Aas leseren med inn i noen av de mest aktuelle konfliktene i verden i dag: fra Afghanistan via Midtøsten til USA blir du med på innsiden av det internasjonale maktspillet.

Kåre Reidar Aas forteller om Norges rolle i de krevende forhandlingene med Taliban, om forholdet til NATO, håndtering av terrortrusler, og diplomatisk spill i Midtøsten og på Balkan – og ikke minst får du et innblikk i forholdet til USA. Hvordan Norge manøvrerte for å sikre sine interesser da Donald Trump var president første gang, er nå mer relevant enn noen gang.

Boken gir deg en personlig fortelling fra global politikk og maktkamper og skildrer hvordan internasjonale ledere tenker og agerer. Hva kan Norge gjøre for å balansere sin posisjon i en verden i rask endring?

«… en av de beste diplomatene i norsk utenrikstjeneste.» JonaS Gahr Støre

Diplomati i en verden som brenner

arbeiderbevegelsens historie 2000–2025

Arbeiderbevegelsen har historisk vært den viktigste drivkraften for fremskritt og utvikling i det norske samfunnet. Men hva skjer når solidaritet møter individualisering, og friheten må forsvares på nye arenaer? Hvem er arbeiderklassen i vår tid, og hva skal fagbevegelsen være?Dette er historien om hvordan arbeiderbevegelsen og LO de siste 25 årene har kjempet for sine kjerneverdier, samtidig som de har måttet fornye seg for å møte et samfunn i rask endring. EØS-utvidelsen østover, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, globalisert økonomi og plattformselskaper – alt dette har på ulike måter preget fagbevegelsens arbeidsmåter og handlingsrom.Forfatter Nik. Brandal belyser hvordan LO i møte med disse utfordringene har forsøkt å forene gamle idealer med nye realiteter og holdt fast på det faglig-politiske samarbeidet. Samtidig som organisasjonen har vært i kontinuerlig endring, er LO fortsatt avgjørende for at vi i Norge har et regulert arbeidsliv og velferd for alle.

Solidaritet i en ny tid

men alltid autist

Om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.I Innanfor. Utanfor fortel Stine Hanssen Brattland historia si om å mislykkast i utdanning og arbeid utan å forstå kvifor. Trass i at ho var gåverik og motivert, opplevde ho fleire nederlag som førte til ein årelang kamp gjennom NAV-systemet. Først i vaksen alder fekk ho diagnosen autisme, noko som blei ei forklaring på utfordringane ho hadde møtt – og som til slutt blir redninga. I boka deler ho erfaringane frå å leve utanfor samfunnet sine rammer og fortel om korleis diagnosen har opna dører til å forstå seg sjølv betre. Innanfor. Utanfor er ei sterk og ærleg forteljing om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.I serien Norsk røyndom inviterer Samlaget utvalde forfattarar til å skrive om den norske samtida. Viktige tema vert presenterte i kort format, med eit personleg utgangspunkt. Våren 2025 kjem det fem nye titlar i serien. Bøkene gir eit unikt innblikk i tema som pregar Noreg i dag, og korleis dei påverkar kvardagen til folk.

Innanfor. Utanfor

en (forblåst) reise til nordatlantiske øyer

Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene. Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim. Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.

Hav på alle kanter

om tidens forunderlige påvirkning på oss

I Tidsparadokser viser økonomiprofessorene Helge Thorbjørnsen og Micael Dahlen hvordan vi misforstår tid, noe som ofte leder til feil prioriteringer og rare beslutninger. Gjennom ny forskning og mange skråblikk på menneskers forhold til sin egen tid, er Tidsparadokser en lettlest, humoristisk og tankevekkende bok om livet vi lever akkurat nå. Tid er den knappeste og mest verdifulle ressursen vi har. Likevel sløser vi den bort, misforstår den og blir lurt av tidens finurlige måter å påvirke oss på. Menneskers forhold til tid er nemlig fylt av paradokser. Både i hvordan vi tenker om tid, disponerer den og blir smittet av tempoet i omgivelsene våre. For vi har mer tid enn noen gang, men igjen og igjen finner vi oss selv med nesa ned i telefonen så snart vi har noen minutter til overs – minutter vi har skyndet oss sånn for å vinne.

Tidsparadokser

på innsiden av etterretningens hemmelige verden

Spionasje og etterretning er omgitt av mystikk og hemmelighold. Men dette er også et fag og et yrke med stor betydning for samfunnet. I Stig Stenslies Spionasje tas vi med inn i hverdagen til de som jobber med etterretning i dag. Tonnevis av TV-serier og bøker dramatiserer livet som spion. Men hvordan er det egentlig å ha dette yrket? Kan du selv bli spion? Og hvorfor er etterretning så viktig i dagens samfunn? Dette er blant spørsmålene Stig Stenslie gir svar på i Spionasje. Han har selv jobbet med etterretning i over 20 år, og er nå Norges første professor i etterretningsstudier. Gjennom historier og eksempler fra fagets historie og fra mange ulike land, tas vi med på innsiden av et yrke mange har et forhold til, men få kjenner godt. Spionasje er en spennende og lærerik bok om et fag som bare blir viktigere.

Spionasje

Dette er boka for deg som aldri har kysset noen.

Dette er boka for deg som kanskje har kysset noen, eller som grugleder deg til å bli kysset.

Dette er boka for deg som hater kyssing, og synes det er kleine, klissete greier.

Dette er boka for deg som har kysset mye, og synes det er deilig og digg.

Den lille store kysseboka er stappfull av fakta om kyssing og hva kysset har betydd i verdenshistorien. Dette er boka du ikke leser sammen med foreldrene dine.

Den lille store kysseboka

en historie

Dette er en kjærlighetserklæring til snøen fra den prisbelønte forfatteren Sverker Sörlin, en personlig og idéhistorisk bok om hva snøen er og hva den betyr for oss. Om engler i snøen, snøballkrig og vinteridrett - og om snøsorg.Gjennom de siste 50 årene har mengden snø på den nordlige halvkule blitt nesten halvert. Det forandrer oss og hvordan vi oppfatter oss selv. I Skandinavia har vi alltid vært vinterfolk, skriver den svenske idéhistorikeren Sverker Sörlin i Snø. Forfatteren tar oss med til sin barndoms Västerbotten og Lappland, til skiturer i Rondane og med avstikkere til litteraturen, vitenskapen, idretten og mytologien. Snøen representerer håp, forvandling og fornyelse. Hvem blir vi uten den? Denne poetiske og opplysende fortellingen, som både er et personlig essay og bred populærvitenskapelig historie, gir nye innsikter i livet i kulda i en verden som sakte smelter.

Snø

essay

Med utgangspunkt i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i "Moralens økologi" hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?

Moralens økologi

Tegneklubben (The Drawing Club), founded in 2004, is a collaborative artist collective focused on drawing.Its members include Bjørn Bjarre, Ulf Carlsson, Paul Dring, and Martin Skauen.“Tegneklubben (the Drawing Club) is not a writing club, although we often write a comment under a drawing when we don’t quite understand what we’ve drawn. Often, text or just letters can serve as the starting point for a playful exploration of form and meaning. Because play is what we engage in at Tegneklubben. Play that sometimes touches on serious topics. But most of the time, we just enjoy ourselves. We sit together, drawing and chatting. Inspiring each other to draw something we wouldn’t have drawn if we were working alone. When we started the club, it was without the thought that it would lead to anything other than drawings. We didn’t want exhibitions. We wanted a free space alongside our day jobs, without any pressure. Just drawing anonymously without having to explain what we were doing. Without taking responsibility for what we drew. A bit cowardly, in a way, but also liberating.”Alle tekster er på norsk.Bidragsytere: Øyvind Berg, Gauk Verper Bergkanten, Cathrine Evelid, André Gali, Ane Hjort Guttu, Bjørn Hatterud, Tormod Haugland, Monica Holmen, Maria Horvei, Sebastian Makonnen Kjølaas, Morten Langeland, Sissel Lillebostad, Beate Petersen, Hanne Ramsdal, Hedda Robertsen, Beathe C. Rønning, Kari Saanum, Jone Skjensvold, Bård Torgersen, Åsmund Thorkildsen, Linn Cecilie Ulvin, Vegard Urne, Jan Walaker, Tori Wrånes og Ragnhild Aamås.

Tegneklubben

7 uker som booster kondis og styrke

Har du lite tid til trening? Er dørstokkmila for lang? Den gode nyheten er at det skal overraskende lite til for å bedre helsen og komme i form. Mikrotrening gir deg korte, intense økter som lett kan integreres i en travel hverdag.I boka får du et unikt treningsprogram med motiverende og varierte økter på under 15 minutter. Øktene inneholder både styrke- og kondisjonsøvelser, og krever minimalt med utstyr og plass. Øvelsene er illustrert og enkelt forklart, og uansett utgangspunkt vil du garantert merke fremgang etter syv uker.Mikrotrening er skrevet av treningsprofessor Ulrik Wisløff og forsker Atefe R. Tari, begge ansatt ved NTNU. Forskningen deres har vist at nettopp korte økter med høy intensitet kan gi betydelig redusert risiko for hjerte- og karsykdom og en rekke andre livsstilssykdommer. Mikrotrening øker kondisjonsnivået, bedrer hjernehelsen og bidrar til en velfungerende kropp sterk nok til å takle utfordringer gjennom hele livet.15 minutter har du - gjør deg selv en tjeneste og kom i gang i dag!

Mikrotrening

ferdaminne frå Buenos Aires og Falklandsøyane om bankverksemd og pengar

Den argentinske investeringsbanken Banco Tornquist var finansiell fødselshjelpar for det fyrste oljeeventyret – på Sør-Georgia. Då var Sør-Georgia underlagd Falklandsøyane. Innbyggjarane der er i dag blant dei rikaste i verda takk vere krig og framsynt økonomisk politikk. Banco Tornquist handlar om kva vi kan læra om både bankverksemd og samfunnsutvikling av søratlantiske røynsler.

Banco Tornquist?

et liv som tunghørt

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv?

Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte.

Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem.

De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort.

Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Hæ?

tekster 2016-2024

Terje Tvedt er en fornuftens stemme i en forvirret tid. I Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 blir samtidens dominerende perspektiver endevendt og maktens tenkemåter avdekket. Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke noen lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går også kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» er virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden. Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.

Norske tenkemåter

autokratene som ønsker å styre verden

I denne brennaktuelle og nødvendige boken ber Anne Applebaum verdens demokratier om å fundamentalt endre strategi i kampen mot en helt ny type trussel. Diktatorklubben er en skremmende fremstilling av hvordan autokratier samarbeider for å undergrave den demokratiske verden, og en innsiktsfull refleksjon rundt hvordan vi bør organisere oss for å bekjempe dem. Vi tror vi vet hvordan et autokratisk stat ser ut: Det er en allmektig leder på toppen. Han kontrollerer politiet. Politiet truer folket med vold. Det finnes onde samarbeidspartnere og kanskje noen modige dissidenter. Men i det 21. århundre stemmer dette lite overens med virkeligheten. Nå om dagen støttes autokratiene ikke bare av én diktator, men av sofistikerte nettverk som består av kleptokratiske finansielle strukturer, overvåkningsteknologier og profesjonelle propagandister som opererer på tvers av flere regimer – fra Kina til Russland til Iran. Korrupte selskaper i ett land driver handel med korrupte selskaper i et annet land. Politistyrker i ett land kan bevæpne og trene politi i et annet, mens propagandister deler ressurser og temaer, hamrer inn de samme budskapene om demokratiets svakhet og ondskapen ved Amerika. Internasjonal fordømmelse og økonomiske sanksjoner greier ikke å rokke ved autokratene. Selv folkelige opposisjonsbevegelser – fra Venezuela til Hong Kong til Moskva – står maktesløse i møte med dem. Medlemmene av Diktaturet & Co. er ikke knyttet sammen gjennom en samlende ideologi som kommunisme; deres fellesnevner er snarere et begjær etter makt, rikdom og straffefrihet. Anne Applebaum er amerikansk prisvinnende journalist og forfatter.

Diktaturklubben

il grido interiore

Edvard Munch (1863–1944) era profondamente consapevole di quanto il suo inquieto mondo interiore, sotto forma di ricordi, emozioni ed energia creativa, plasmasse le sue impressioni visive. Edvard Munch. Il Grido Interiore esamina l’incessante ricerca dell’artista norvegese sulla natura della vista e la sua relazione con gli sviluppi contemporanei nella storia dell’arte e nelle scienze della percezione. L’esposizione rivela anche una dimensione meno conosciuta dell’opera di Munch – il suo legame con l’Italia. Vi sono presenti opere fondative della sua poetica come Autoritratto all’Inferno, Malinconia, Notte Stellata, Tra l’Orologio e il Letto, Disperazione e Le Ragazze sul Ponte. Saggi di Patricia G. Berman, Manuela G. Mazzucco, Emil Leth Meilvang, Lasse Jacobsen e Hanne Ørstavik arricchiscono la riflessione critica sulla produzione dell’artista.

Edvard Munch

om å bli sett i psykiatrien

17 år gammel ble Maja Thune lagt inn på psykiatrisk sykehus etter et nervesammenbrudd. Etter utredning og diagnose – som senere viste seg å være feil – ble hun tungt medisinert, isolert og lagt i reimer. I behandlingsapparatet møtte hun imidlertid enkelte ansatte som så henne - bakenfor adferden, de medisinske rapportene og diagnosene. De ga henne det hun nå kaller ‘Kjærlighet som medisin’, som førte til at hun ble friskmeldt og senere startet en bevegelse med samme navn.

I denne sterke og berørende fortellingen beskriver Maja Thune sin erfaring som psykiatrisk pasient og senere som behandler, nettopp i psykiatrien. På en naken, gripende og sjelfull måte beskriver hun pasienter med psykiatriske lidelser og terapeuter som bedriver det hun kaller ‘human psykiatri’ – den type behandlere som er en undervurdert ressurs i vårt helseapparat.

Kjærlighet som medisin

utvalgte tekster

Rahel Jaeggi (f.1967) beskrives gjerne som representant for en «fjerde generasjon» innen Frankfurterskolens kritiske teori. Et ledemotiv for hennes sosialfilosofi er at den kritiske teorien fremdeles har redskaper til å avsløre og motarbeide ulike former for herredømme som hindrer menneskelig frihet. Dette utvalget presenterer fire tekster som kretser rundt denne kjernen ved hennes tenkning. Vi får ikke bare se hvordan Jaeggi tilnærmer seg Hannah Arendts filosofi fra den kritiske teoriens ståsted, men også hvordan hun betrakter Theodor W. Adornos etiske hovedverk Minima Moralia som utgangspunkt for en kritikk av vår egen livsform. Vi får også lese en reaktualisering av ideologikritikkens muligheter for å avsløre usynlige maktforhold, samt en diskusjon av hva som gjør sosiale institusjoner gode. Kritikk, ideologi og livsform. Utvalgte tekster er oversatt av Tomas Stølen, som også har skrevet forord til denne utgivelsen.

Kritikk, ideologi og livsform

rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg Naken Drakk. Moren Tårene Kinnene. Moderne haiku – eller de tre mest brukte ordene i norske romaner av henholdsvis mannlige og kvinnelige forfattere? Gjett selv! Helene Uri har tatt på seg forsker-brillene og studert med lupe hvordan de norske forfatterne bruker språket. Og avsløringene står i kø - hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men ikke ett eneste mannslår? Bruker kvinnelige forfattere flere adjektiv - og er de mer positivt ladet enn mennenes? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Og hvilken forfatter banner mest? Svarene får du i et fyrverkeri av en forskningsrapport, direkte inne fra norsk samtidslitteratur. Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Jeg naken drakk

stiftelse og samfunn 1974-2024

I femti år har Stiftelsen Fritt Ord hatt som mål å fremme ytringsfriheten, først og fremst i Norge, men også internasjonalt. Fritt Ords Pris og Fritt Ords Honnør har årlig løftet fram personer og institusjoner som har gjort en innsats gjennom konstruktiv eller særlig uredd bruk av det offentlige ytringsrommet. Tidvis har tildelingene vakt heftig debatt. Stiftelsens løpende støtte til mangfoldet av ytringer vekker ikke like stor oppmerksomhet, men uten Fritt Ords økonomiske bidrag til journalistikk, bokutgivelser, debattmøter og seminarer, dokumentarfilm og -foto, biblioteker og litteraturhus ville den norske offentligheten og ordskiftet ha vært langt fattigere. Samlet løper støtten opp i flere milliarder kroner. Hvordan har Fritt Ord forvaltet sin innflytelse fra tilblivelsen i 1974 til i dag - og hvordan har samfunnsutviklingen i samme periode satt sitt preg på stiftelsen? Med tilgang til Fritt Ords arkiv og gjennom samtaler med sentrale aktører utforsker historikeren Hilde Gunn Slottemo både stiftelsens rolle i samfunnet og det indre livet i herskapsvillaen bak Slottet i Oslo. « ... vi treng slike bøker, ikkje minst om dei vekkjer nyfikna hjå glupske lesarar som vil granske særskilde emne vidare.» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier