historien, triumfene og tragediene

Reiulf Steen. Historien, triumfen og tragediene er spennende og lærerik norgeshistorie, men mest av alt et gripende portrett av et sterkt sammensatt menneske. Knapt noen politiker fra norsk etterkrigstid har engasjert folk like sterkt som karismatikeren og idépolitikeren Reiulf Steen (1933–2014). Få kunne begeistre tilhørere og lesere som ham – og få har klart å bli så omstridt, både i og utenfor eget parti. Reiulf Steen kom fra svært enkle kår, som farløs arbeidersønn i et sterk klassedelt samfunn på Sætre i Hurum. Tross flere tragiske opplevelser i barneårene tok han alt som ungdom spranget inn i rikspolitikken som sekretær og senere formann for AUF. Steen var bare 31 år gammel da han i 1965 ble nestformann i Arbeiderpartiet. Han rykket opp til partiformann som del av det dramatiske landsmøtekompromisset i 1975 – hvor det samtidig ble fastslått at han ikke skulle bli statsminister. Steen ble en for Arbeiderpartiet svært viktig brobygger og reformator, men store personlige problemer og et stadig skarpere motsetningsforhold til Gro Harlem Brundtland utløste hans avgang som partiformann alt i 1981. Internasjonalisten Reiulf Steen forlot Stortinget i 1992 for å bli ambassadør i Chile, men forble en engasjert deltaker i norsk samfunnsdebatt helt frem til 2010-tallet. Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene er en storslått historisk biografi som mange har gledet seg til – og som noen har gruet seg til. Den gir svar på tidligere ubesvarte spørsmål om Reiulf Steen og andre sentrale aktører fra hans periode som partiformann, og gir ny innsikt om Arbeiderpartiets moderne historie.

Reiulf Steen

holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet

Berlin, 1941. Høyt oppe i naziregimet er juristen Helmuth James von Moltke del av en tysk gruppe som aktivt motarbeider Hitler. Da han får informasjon om hvilken skjebne som venter jødene, setter han i gang et livsfarlig dobbeltspill. Samtidig, i Norge, har den norske motstandsbevegelsen klart å bygge opp et slagkraftig apparat. Men hva får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra Norge? 773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene. I Hva visste hjemmefronten? blir denne fortellingen for første gang kritisk undersøkt. Marte Michelet legger fram nye funn og dokumenter som avdekker en helt annen historie. Hun avslører unnvikelsene i den norske motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon. «Det er all grunn til å anta at «Hva visste hjemmefronten?» kommer til å bli en av høstens mest diskuterte bøker. Det er rett og slett årets viktigste bok og anbefales på det sterkeste!» Marius Wulfsberg, Dagbladet " ... en egen klo og et skarpt blikk (...) Michelet virker totalt fryktløs." Per E. Hem, Morgenbladet «Marte Michelet skriver med brodd og driv, og analysene og sammenfatningene er briljante og nyanserende.» Mode Steinkjer, Dagsavisen «Boken scorer høyt på terningen for å være drivende lesning, spennende, og for å skape offentlig interesse for viktige okkupasjonstemaer.» Guri Hjeltnes, VG «Provoserende og godt om hjemmefronten og jødene.» Gunnar Kagge, Aftenposten "Når boka er lest, er det vanskelig å konkludere med annet enn at forfatteren har røsket hardt i deler av det norske selvbildet." Leif Ekle, NRK Gyldendals redegjørelse om Hva visste hjemmefronten?

Hva visste hjemmefronten?

algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.»  
  
Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer?   
  
Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens?  
I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Maskiner som tenker

en reise i Himalaya

Bestselgende forfatter Erika Fatland med ny, storslått reiseskildring: fra Himalaya. 
  
Erika Fatlands eventyrlige reiseskildringer er prisbelønnet og oversatt til 23 språk.  Nå tar hun oss med opp i høyden. Himalaya bukter seg gjennom fem svært ulike land. Her blandes verdensreligionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner. Utallige språk og vidt forskjellige kulturer lever i de bortgjemte fjelldalene. Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse. 
 
Vi har lest om fjellklatrere på vei opp mot Mount Everest og om reisende på åndelig søken til buddhistiske klostre. Men hvor mye vet vi om menneskene som bor i Himalaya? Fatland lar oss møte dem på nært hold, samtidig som hun tar oss med på en svimlende reise i høyden, gjennom utrolige landskap og dramatisk, ukjent verdenshistorie - helt frem til dagens brennbare konflikter.

«En høydare av ei bok.»
Dagbladet, terningkast 6

Høyt

personlige fortellinger om ung sorg

Det var et før. Nå er det et etter. Helena Stålnacke og Maud Angelica Behn mistet en mamma og en pappa, helt plutselig, mens de var tenåringer. De fant hverandre i sitt livs vondeste dager og ble hverandres sorgvenner og hjelpere. I boken Plutselig deler de sine personlige erfaringer og tanker om å miste noe av det aller viktigste i livet. Hvordan går du videre? Hvordan takle det altoppslukende sjokket og savnet? Hvordan kan andre være der for et ungt menneske i dyp sorg? Sammen viser de den konkrete veien de har måttet lære seg å gå selv – gjennom merkedager, sorggrupper, minner og lengsel etter alt det som aldri ble. Plutselig er deres hjertevarme kjærlighetsbrev til deg som sliter med sorg, eller som står nær noen som sørger. Det er også en åpen invitasjon til å snakke om det å oppleve tap. Boken gir et innblikk i ung sorg – og hva som betyr noe mens vi lever – og når noen dør. «Maud og Helena har skrevet en sterk, rørende og lindrende bok om å brått miste et menneske du elsker.» Psykolog Aksel Inge Sinding

Plutselig

For noen år siden besøkte James Rebanks en avsidesliggende øy utenfor Vega i Nordland. Her møtte han fuglevokteren Anna som tok seg av vill ærfugl og samlet ederdun, et eldgammelt yrke som var i ferd med å forsvinne. Men mot alle odds holdt Anna tradisjonen i live.



Hjemme igjen på gården i Lake District kunne ikke Rebanks slutte å tenke på kvinnen ute i havgapet. Etter noen år skriver han til henne og spør om han kan komme tilbake. Ta med arbeidsklær og gode støvler, og kom raskt for helsen min er i ferd med å svikte, svarer hun. Rebanks reiser så nordover for å være med på hennes siste sankesesong.



Dette er historien om den sesongen. Det er historien om et unikt og eldgammelt landskap, og om kvinnen som holder det i live. Etter hvert som ukene går, blir det som begynte som en flukt forvandlet til en ekstraordinær leksjon i selverkjennelse og tilgivelse.

Fuglevokteren fra Vega

et liv

Martin Luther King jr. er et av det 20. århundres største ikoner. Men hvem var han egentlig, pastoren, borgerrettsaktivisten og ikkevoldsforkjemperen som bare 35 år gammel mottok Nobels fredspris, for så fire år senere å bli skutt og drept? I King: Et liv kaster den prisvinnende biografen Jonathan Eig nytt lys over Kings bemerkelsesverdige liv og karriere. Nylig nedgradert FBI-dokumenter viser hvordan sterkt rasistiske holdninger preget den amerikanske regjeringens forsøk på å bringe King til taushet. Boken er basert på hundrevis av intervjuer og hittil utilgjengelige kilder. Den går bak fasaden og viser oss King som et feilbarlig menneske, men også en skarp tenker og briljant strateg – en mann som ledet en av historiens største frihetsbevegelser, og som for alltid vil bli husket for ordene: «Jeg har en drøm!» &nbsp; VINNER AV PULITZERPRISEN 2024 NOMINERT TIL NATIONAL BOOK AWARD 2023 NOMINERT TIL BOOK CRITICS CIRCLE AWARD 2023 EN AV BARACK OBAMAS FAVORITTBØKER I 2023 EN AV ÅRETS BESTE BØKER I THE NEW YORK TIMES, THE WASHINGTON POST, CHICAGO TRIBUNE OG TIME &nbsp; «Like spennende som en thriller … Den mest fengslende fortellingen om Kings liv på veldig lenge.» – The Washington Post&nbsp;

King

Trist tiger er et klartenkt og engasjerende personlig essay som bryter tabuer. Fra Neige Sinno var sju til hun fylte fjorten år forgrep stefaren seg på henne. Flere år senere skriver Sinno om hva som skjedde. Uten patos, uten å klage, prøver hun bokstavelig talt å trekke stiften ut av det hun kaller sin «lille bombe». I denne boken trekker Sinno på sin egen historie og påvirkningen traumet hadde på henne. Samtidig går hun til litteraturen for å finne lignende opplevelser, og hun tar leseren med på nylesninger av litterære mesterverk, som Nabokovs Lolita og tekster av Virginia Wolf. Hvordan er det mulig å skrive om hva som skjer i overgriperens sinn, og ikke bare holde seg til offerets synspunkt? «Noe av det klokeste og mest tankevekkende jeg har lest om overgrep.» Kathrine Nedrejord, forfatter «Den mektigste og mest innsiktsfulle boken jeg noen gang har lest om ødeleggelsen av en barndom.» Annie Ernaux, forfatter «Neige Sinno har skapet et nytt rom for forståelsen av seksuelle overgrep.» Sandra Lillebø i Klassekampen

Trist tiger

«Så jeg spurte meg selv og jeg spurte andre: Hvor er det jøder? Jeg ble fortalt: I Polen.»

I denne gripende, livlige og tidvis surrealistiske reiseskildringen beskriver forfatteren Alfred Döblin møtet med den jødiske befolkningen i Polen høsten 1924 - hjemmet til tre millioner jøder før andre verdenskrig. 

Med varme og beundring, sylskarp iakttagelsesevne og kritiske skråblikk, skildrer han hverdagsliv, religion og politikk i den unge staten merket av århundrer med konflikt mellom nasjoner og folk - konflikter som fortsatt preger dagens verdensbegivenheter. Alfred Döblins reiseskildring er en unik, litterær fortelling og regnes som en klassiker innenfor sjangeren. 

Med etterord av Benjamin Yazdan.

Reise i Polen

epidemien som forandret Norge

Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap. Nå har Ketil Slagstad skrevet historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere. Resultatet er et enestående tidsbilde, og et helt nytt blikk på den nære norske fortiden.
Ketil Slagstad er lege, historiker og postdoktor ved Institut für Geschichte der Medizin und Ethik in der Medizin ved Charité Berlin.

Vinneren av Bokhandelens sakprosapris 2023

Det ligger i blodet

å bestemme over livet

«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» 

Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. 

Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Katti Anker Møller

om trær, folk og 25 000 andre arter

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. 
 
I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Skogen

«En kraftprestasjon» «Alt du vil vite om Muhammad, men ikke våger spørre om.» Carline Tromp, Klassekampen. Få enkeltpersoner har hatt så stor betydning som profeten Muhammad, og over de siste 30 årene har han også kommet til å sette sitt tydelige preg på skandinavisk kultur, debatt og politikk. Kildene til den historiske Muhammad (570-632) er sparsomme, men til gjengjeld vet vi desto mer om hvordan profeten har blitt forstått, formet og omformet opp gjennom århundrene. Jakob Skovgaard-Petersen forteller om Muhammads posisjon i sunni- og sjiaislam, hos mystikere, reformister og jihadister, og i bildekunst og litteratur fram til vår tids påkostede filmer og TV-serier. Her fortelles også historien om ikke-muslimenes og antimuslimenes Muhammad, fra forståelsen av profeten som Antikrist i vestlig middelalder via opplysningstidens teaterstykker til karikaturstriden i 2005. Salman Rushdie-affæren behandles inngående og settes i kontekst. Muhammads idehistorie er også en estetisk og visuell historie, og Muslimenes Muhammad - og alle andres gir ny innsikt i hvordan profeten er blitt portrettert i bildekunst, litteratur og film. Boka er vakkert utformet med over 100 illustrasjoner. Muslimenes Muhammad - og alle andres gir nødvendige bakgrunnskunnskaper for alle som vil forstå noen av vår egen tids største og viktigste kulturmøter og -konflikter. Boka gir på den måten effektiv medisin mot alle slags forenklinger og essensialiseringer av «de andres» tro og kultur. Boka utkom på dansk i 2020, og denne norske utgaven er omarbeidet av forfatteren for et bredere skandinavisk publikum. Om den danske utgaven: «Boka er en svært velkommen innføring i muslimsk kultur og idéhistorie og til å bli riktig og grundig klok av.» Peter Nielsen, Bokmagasinet, Klassekampen «6 hjerter: Islamolog tager tyren ved hornene i fremragende værk om profeten Muhammad.» Mikael Rothstein, Politiken «Jakob Skovgaard-Petersens store værk om muslimernes profet er fremragende formidling i smukt udstyr.» Thomas Hoffman, Weekendavisen «Boken er vakkert utformet, og i høyeste grad leservennlig.» Nora S. Eggen, Kirke og Kultur

Muslimenes Muhammad - og alle andres

en beretning om usynlig arbeid

Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet. Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg. Men verden glemmer aldri. Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse. Hvis jeg faller er en utforskning av den særlige sårbarheten som følger med kronisk sykdom og funksjonshemning. I denne beretningen undersøker Jan Grue, med fundament i eget liv og egne erfaringer, hvordan samfunnet møter denne sårbarheten med et krav om usynlig arbeid – om at den som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, må jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske. Anmelderne mener: «Selv om boken teller knappe 200 sider er nesten alle setninger mettet med en type klokhet, sårbarhet og språklig finesse som gjør at den tar lang tid å komme gjennom. Ofte fordrer setningene at man stopper opp og dveler ved hva det var man nettopp leste. Hvis jeg faller er en slik bok man blir klokere av å lese; en slik bok som gjør at en sitter igjen med stor takknemlighet for at forfatteren orket.» Oda Faremo Lindholm, VG «Når Jan Grue undersøker begrepet "funksjonshemmet", skriver om sårbare kropper og usynlig arbeid, byr han samtidig på en skjellsettende diagnose av samtiden. … Det er en intellektuell og litterær prestasjon å formidle språkets dobbelthet på et så tilgjengelig vis som Grue gjør her. Pennen hans gnistrer i det ambivalente rommet, skaper slitesterk koronalitteratur og gir en rammende samfunnskritikk. Grues tekster viser hvilken verdi det har når fremragende akademikere trer ut av de smale tidsskriftene og inn i en prosa for allmennheten, men uten å dumme ned det de skriver om.» Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad «Jan Grue åpner for uunnværlige samtaler om sårbarhet, samfunn og funksjonshemning. […] Vektingen av det usynlige arbeidet setter Hvis jeg faller inn i andre sammenhenger enn Grues tidligere memoarer; mens jeg leser den tenker jeg for eksempel på danske Olga Ravns mødreraseri i romanen Mit arbejde (2020) eller kjønnsforståelsene i diktsamlingen Homie (2020) av amerikanske Danez Smith. Slike koblinger til rasisme og kjønnspolitikk gjør også Grue selv. Et av kjernebegrepene i Hvis jeg faller er "familielikhet", et begrep for ulike ting som dekkes av samme begrep. En slik slektskaps-definisjon åpner for nok forskjellighet til at Grue kan slutte seg til den, og han ser etter hvert at sårbarhetens fellesskap tilbyr et ståsted som faktisk gir fast grunn. Selv har jeg iblant tenkt at jeg selv ikke hadde tålt det, at jeg ikke kunne ha vært i verden på den måten, selv om jeg vet hvilken hån det er mot de som faktisk er rullestolbrukere. Og selv om jeg skammer meg over denne tanketurismen, tilhører svakhetsforakten som kommer til uttrykk i slike grøss, ikke bare meg og mitt tvilsomme kontrollbehov. Man kan blant annet tilskrive den kapitalismens produksjonskrav eller pietismens arbeidsmoral, finne den i en rekke små ideer jeg en gang er blitt smittet med. Og som også Grue, som de fleste av oss, har i seg, slik han innrømmer når han skriver at det fortsatt finnes "en motstand i meg, som så åpenbart er svak, mot å vise frem svakheten". At akkurat denne samtalen åpnes opp i Hvis jeg faller, gjør boken uunnværlig. For er ikke det usynlige arbeidet så mange utfører, også beslektet med den (ofte) usynlige motviljen mange bærer i seg, forakten for alt som liksom er svakt? "Jeg vil ha en annen verden", skriver Grue også, et sted i Jeg lever et liv som ligner deres: "Jeg vil at den skal være åpnere, friere." Arbeidet han utfører i Hvis jeg faller, tar oss faktisk i den retningen, og fortjener full synlighet.» Carina E. Beddari, Klassekampen

Hvis jeg faller

den utrolige historien om livets utvikling fra bakterier til deg

Bli med på en spennende tidsreise! En fantastisk tegneserie om digre dinosaurer, supersvære skorpioner og mange andre skumle og rare dyr. Underveis blir du kjent med Liv og Iggy. De tar deg med på en utrolig tidsreise gjennom livets historie. Fortiden er full av farlige dyr! Vevd inn i denne fortellingen er også den vidunderlige historien om menneskets utvikling - fra bakterie til deg. Visste du for eksempel at du stammer fra et bitte lite dyr som kan minne om ostepop? Eller at du slekter på en fisk? Har du tenkt over at det er en ubrutt rekke fra det aller første livet på jorden til nettopp deg? Men det kunne gått galt underveis. Livet er nemlig livsfarlig! Etter du har lest denne tegneserien, blir livet aldri det samme igjen. «Morsom og faglig robust tegneserie fra Müller og Lilleeng!!» Jørn H. Hurum (tegneserieleser og professor i paleontologi, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo). «Forbilledlig kunnskapsformidling for så vel store som små! ... en perfekt høytlesningsbok» Erle Marie Sørheim, Aftenposten «... actionfylte og humoristiske tegneserieruter». Egon Låstad, Klassekampen «... et kjærkomment bidrag til bokhyllen med underholdende, lettlærte og lettleste historieverk.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv «... grenser mot magi.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 6)

Livet er livsfarlig!

Norges hemmelige forsøk på å stanse krigen i Libya

Våren 2011 bombet Norge Libya. Samtidig drev Henrik Thune og noen få norske diplomater i all hemmelighet et intenst arbeid for å stoppe krigen. Strengt fortrolig gir et enestående innblikk i krig og fred fra et sted vi sjelden har tilgang til.    
  
I boken er vi til stede i Tripoli når diktator Gaddafis sønn får vite at Libya skal bli bombet. Vi er til stede i Paris når utenriksminister Jonas Gahr Støre innser at stormaktene som fører an i krigen ikke har noe ønske om å forhandle om fred. Og i Istanbul når amerikanske diplomater gir slipp på siste mulighet til å samtale med Gaddafis regime. Fra innsiden får vi en beretning om hvordan historien om det nå ødelagte Libya kunne tatt en annen retning. En beretning som er spennende som en thriller, og gir unik innsikt i hvordan norsk fredsdiplomati utøves.

Strengt fortrolig

Min kinesiske farmor er et originalt portrett av en familie, en søkende og spørrende innsirkling av en kvinneskjebne gjennom tiden hun levde i, menneskene hun møtte og stedene hun bodde. – Fortell meg om Kina, sier jeg. Lars Saabye Christensen sitter ved sin fars sykeleie og ber ham fortelle om da farmoren og farfaren hans bodde i Hong Kong. Faren sier ingenting. Oppfordringen åpner derimot en dør til forfatterens indre, til hans egen og slektens historie. En historie som strekker seg over fire generasjoner, to århundrer og til andre siden av kloden. Fra Hjørring i Danmark til Hong Kong, fra Julianehåp på Grønland og til Gabels gate i Oslo. Navet i historien er farmoren, murmesterdatteren Hulda, som faller for styrmann Christensen da han besøker hatteforretningen i Aalborg der hun jobber. Kort tid etter legger hun ut alene på den lange reisen for å møte sin nye ektemann som er stasjonert i Hong Kong som bergingsskipper. I en velopplagt og underholdene tekst som suverent binder faren, farfaren og oldefarens historie sammen med den personlige fortellingen om den unge forfatterens tilblivelse, forsøker forfatteren å finne ut mer om farmoren. Hvem var denne kvinnen? Livet hennes ble, i motsetning til forfedrene, ikke dokumentert i festtaler, hedersord, svennebrev og intervjuer. Spørsmålet forfatteren må svare på, er om det er mulig å skrive om en slik kvinne uten å ty til fiksjonen og diktningen? Min kinesiske farmor er et originalt portrett av en familie, en søkende og spørrende innsirkling av en kvinneskjebne gjennom tiden hun levde i, menneskene hun møtte og stedene hun bodde.

Min kinesiske farmor

en beretning om skipbrudd, opprør og mord

Den 28. januar 1742 skyller en synkeferdig seilskute opp på kysten av Brasil. Om bord er tretti avmagrede menn, knapt i live, som har en ekstraordinær historie å fortelle. De er overlevende fra Wager, et britisk fartøy som hadde forlatt England i 1740 for å jakte på en spansk gallion full av skatter. Wager hadde forlist på en øde øy utenfor Patagonia etter å ha rundet Kapp Horn. Her utviklet det seg til rent anarki. Kapteinen ble utsatt for mytteri, og mytteristene satte til havs igjen. De blir hyllet som helter da de omsider kommer seg hjem. Seks måneder seinere dukker kapteinen og hans menn opp i England. De har en helt annen historie å fortelle. Dette er en storslått fortelling om ekstreme utfordringer, overlevelse og selve kampen om verdensherredømme. «Et mesterverk. Svært spennende dokumentar om en desperat seilas som startet i 1740, og som får bøkene til havets forfattere som Melville og O'Brian til å blekne.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Heidundrende litterær seilas! David Granns historie om det ulykksalige skipet Wager er en ramsalt skipperskrøne fra virkeligheten. (...) «Mytteriet på Wager» er en sydende sterk cocktail av like deler kulturforståelse, krim fra virkeligheten og maritim historie.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Eventyrlig fortelling om en av verdens hardeste seilas.» Mats Mørk, Dagbladet (Terningkast 5) «Ramsalt, medrivande og sann historisk krim. Resultatet er ei vakker bok, med mykje bildemateriale og historiske kart, som også er basert på grundig kjeldegransking i eit uventa godt dokumentert hendingsforløp.» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land «Meisterleg om mytteri. Gjennom eminent kjeldebruk skriv David Grann seg tett opptil hendingar for snart 300 år sidan. Mytteriet på Wager er litterær sakprosa av topp kvalitet.» Oddmund Hagen , Dag og Tid «En oppslukende og hjerteskjærende beretning fra det tøffe livet på sjøen. Det oser tang, sjøsprøyt og blod av sidene i den brutale historien om forliset til seilskuten Wager.» Øyvind Holen, DN

Mytteriet på Wager

livet i et landskap uten mennesker

Sunday Times: Årets beste unge forfatter 2021   
 
På en for lengst forlatt øy utenfor den nordligste spissen av Skottland lever noen av de siste ville kyrne i verden. Et frodig og variert dyreliv har gjenoppstått i de bestrålte områdene rundt Tsjernobyl. I den smale demilitariserte sonen på den koreanske halvøya lever det tusenvis av arter som er utryddet eller truet overalt ellers på jorda.   
 
Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn besøker jordas mest øde og uhyggelige steder, som på grunn av krig, naturkatastrofer, forurensning eller økonomisk forfall har blitt forlatt av mennesker. Hver gang finner hun en «øy» med et myldrende nytt liv: naturen har rykket inn for å fylle tomrommet raskere og grundigere enn selv de mest håpefulle anslagene til forskerne. Rik på detaljerte skildringer av natur og økosystemer i ulike tilstander, er Forlatte steder en poetisk og trollbindende reiseskildring som gir oss troen på naturens egenartede evne til å rehabilitere seg gjennom økologiske prosesser, selv etter grove inngrep fra menneskene.

Forlatte steder

historien om universets mest spektakulære oppfinnelse

Hva er liv og hvordan oppsto det? Få spørsmål har vært gjenstand for mer undring og vitenskapelige utforskninger. Det har også opptatt Brageprisvinner og biolog Dag O. Hessen siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål. I Liv forsøker han å bygge en bro mellom den undrende gutten under stjernehimmelen og de fremtredende vitenskapsfolkene som siden har forsøkt å gi oss et svar på disse spørsmålene. Resultatet er en ambisiøs men kledelig uhøytidelig og engasjerende fortelling om det det pustfrarøvende tilfeldighetsspillet som førte til det livet vi har på jorden i dag. Den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter. Liv er en bønn til leseren om å være takknemlig for det vinnerloddet vi alle har trukket, og et håp om at vi med større forståelse for de millionene av slumpetreff som har ført fram til planetens mangfold, også vil ha en sterkere motivasjon til å bevare det.

en familiesaga om drukkenskap

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.&nbsp; &nbsp; Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.&nbsp;

Pabbi

Det norske travselskap 150 år

"Adept er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live." Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I "En sann svir!" følger vi Solstads lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn. Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til hans første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere skriver "Professor Andersens natt". Som ingen andre får Dag Solstad travsporten til å fremstå som en kunstart, skildret med smittende kjærlighet og entusiasme. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for dem som trodde de aldri ville la seg oppsluke av sporten.

En sann svir!

året vi ble syke : en rekonstruksjon

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer. Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!

Kul i brystet

Russland har aldri tatt et oppgjør med sin imperialistiske fortid. I stedet har Kreml fokusert på å skape fiendebilder, og slik legitimere bruken av seksuell vold i krig og å dehumanisere ofre for menneskerettighetsbrudd. Likestillingen er i sterk tilbakegang i Putins Russland, hvor kvinner trues til stillhet, voldtekt brukes som våpen, og hvor ofre ydmykes i media og trues med mer seksuell vold. 

Putins krig mot kvinner er en historie om kolonialisme, undertrykkelse og folkemord. Det er en historie om krig og om kvinner, om kvinners rettigheter og viktigheten av å løfte frem deres stemmer. For vi er nødt til å snakke om krig, og vi er nødt til å snakke om krigsforbrytelser. Stillheten kan aldri vinne. Dette er en nødvendig bok, skrevet med Sofi Oksanens særegne og vakre språk,

Putins krig mot kvinner

samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Helt siden debuten i 1981 har Ingvar Ambjørnsen skrevet frem karakterer som står på kanten eller på utsiden av samfunnet, karakterer preget av angst og psykisk uro, rus og ensomhet. Med varme og humor har han skrevet om vennskap og utenforskap, solidaritet og sterke naturopplevelser. Bøkene hans har blitt folkelesning, høyt elsket av både unge og voksne lesere. "Ønsk meg heller god tur" er det nærmeste vi kommer en selvbiografi fra Ingvar Ambjørnsen, som i dag er rammet av alvorlig sykdom. Gjennom ni lange kvelder og netter i Hamburg har han fortalt sitt liv i åpenhjertige samtaler med Alf van der Hagen. Ambjørnsen var friluftsmenneske i barndommen og naturverner i ungdommen, med en sterk bekymring for klodens fremtid. Han snakker fritt og levende om ekstatiske erfaringer gjennom naturopplevelser, om egen opplevelse av ensomhet og sykdom, om oppveksten i Larvik blant hippier og småkriminelle, om tiden han jobbet på psykiatrisk avdeling, og om årene som forfatter i Oslo og Hamburg. Ambjørnsen fremstår i denne boka som en fri ånd, en dypt humanistisk forfatter og et fyrverkeri av en forteller. Med sjangeren «samtalememoarer» har Alf van der Hagen skapt en særegen blanding av kulturhistorie og forfatterbiografi. Det er prisbelønte, kritikerroste og helt unike bøker som har gitt Alf van der Hagen en stor leserskare.

Ønsk meg heller god tur

essay

«... likevel står jeg her fremdeles, på scenen, et spøkelse, en klovn som har tatt på seg sitt eneste kostyme, seg selv.» I Scenemennesket skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv på scenen gjennom mer enn 25 år. Hval balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utøver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk. På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen. Hvor går skillet mellom den private og den sceniske kroppen? Hva gjør det med kunsten at kunstneren så tydelig behandles som en salgsvare? Og hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet?

Scenemennesket

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie.


Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann! 
 
Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant.

Fra stua på Grünerløkka i Oslo kjempet faren til Ayesha Wolasmal for sitt hjemland som avisredaktør. Selv har hun i hele sitt voksne liv reist inn og ut av Afghanistan som diplomat, hjelpearbeider, journalist og ansatt i forsvaret.
Etter at Taliban igjen tok kontroll over fedrelandet, har hun fortsatt å reise inn i Afghanistan for å jobbe for et folk som er fanget mellom Taliban og Vesten.

Tusen dager med Taliban er en innsideberetning om tusen dramatiske dager i Afghanistans historie, tjue år med naive forsøk på å skape fred og utvikling utenfra og et helt liv med føtter og hjerte i to land.

Tusen dager med Taliban

Israels ran, vårt svik

Palestina. Israels ran, vårt svik er den store historien om årene fra 1948, da Israel kom på kartet, frem til i dag.  
 
Boka byr på ny kunnskap og avslørende beretninger om Israels okkupasjon og kolonisering av Palestina. Den er delt i åtte historiske epoker, der de første fire tar oss frem til krigen i Gaza i 2009, mens de siste fire er viet tiden 2009-2023.  
 
Boka har mange nye avsløringer takket være Tveits unike intervjuer av forskere og journalister - en rekke av dem israelere. Tveit har også møtt israelske offiserer, diplomater, politikere og menneskerettighetsaktivister. Gjennom årene som journalist har Tveit bygget opp et bibliotek av egne, samtidige notater. Mer enn i tidligere bøker møter vi her en forteller som våger mer, og som er nådeløs i gjennomgangen av norsk og vestlig unnfallenhet i konflikten.

Palestina

fortellinger fra obduksjonssalen

For de fleste av oss markerer døden slutten. For rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen utgjør den begynnelsen, ikke bare på alle nedbrytningsprosessene i kroppen, men også på arbeidsdagen. Med skalpellen i hånden gir hun et unikt innblikk i dødens mysterier slik få har sett dem. På obduksjonssalen undersøker hun dødsårsak, bidrar i oppklaringen av et drap eller tyder funn som gjør det mulig å avverge plutselige dødsfall i fremtiden. Hva vi levende kan lære av de døde tar oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg lærer vi om legevitenskapens historie, for undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin. Linjene trekkes fra likrøverier som ga oss ny forståelse av anatomi, via frykten for skinndødhet, til transhumanistenes forsøk på å lure døden ved hjelp av høytsvevende teknologi. Til syvende og sist handler det om å snakke åpent, men verdig om det som skjer inne på et av de mest utilgjengelige rommene i det norske samfunnet: Rettsmedisinerens obduksjonssal. «Voldsom lesning og forbilledlig formidling om når livet ebber ut. Boka er også et rettsmedisinsk kampskrift for å vise i hvor stor grad obduksjoner har vært - og er - essensiell i utviklingen av den medisinske vitenskapen. Formidlingen er forbilledlig, med en passe blanding av personlig erfaring, imponerende saklighet og lettleste - til dels groteske - fakta.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Ida Kathrine Gravensteen setter døren til obduksjonssalen på gløtt. Det blir det god populærvitenskap av.» Morten Ståle Nilsen, Bok365 (Terningkast 5) «Ida Gravensteen viser at medisinens inntog ikke trenger å forsteke samtidens fremmedgjorte forhold til døden. (...) hun har skrevet en fantastisk bok. Språket er knapt, men beskrivende, og stoffet godt formidlet, og det får virkelig figur i seksjonene om rettsmedisinerens hverdag.» Ketil Slagstad, Klassekampen

Hva vi levende kan lære av de døde

Arkitekt Pernille Boye Ahlgrens åtte timers intervjuet med Dag Solstad om byer og arkitektur ble til boken «Solstad og byen». Fire av Solstads romaner har handling fra Kongsberg – «Ellevte roman, bok atten» (1992), «17. roman» (2009) og «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» (2019).&nbsp; Stor var derfor overraskelsen da Solstad kunne fortelle, i en innledende telefonsamtale med Ahlgren, at han aldri hadde vært i byen. Denne og flere av Solstads relasjoner til arkitektur gjennomgås i denne intervjuboka. Ahlgren og Solstad drøfter hvordan en by kan beskues og beskrives fra ulike synsvinkler, enten det er ved å gå i dem som en flanør eller ved å fly over dem som en forfatter. Ahlgren viser dessuten på flere tidspunkt til ulike steder i Solstads forfatterskap hvor byen har blitt beskrevet, og får med rette frem at Solstad i aller høyeste grad kan sies å være en forfatter med urban sensibilitet. Dette er en vakker og uhøytidelig bok som med et lite format tar med seg leseren inn i en samtale med Dag Solstad. Både tekst og skriblerier sitter veldig fint i dette formatet. Typografien er diskret, og det er ingen elementer som tar mer plass enn de må. Samtidig som boken har et tekstsnitt som er upretensiøst, har den mange detaljer som vi som lesere kan oppdage og sette pris på. Det gjennomfargede papiret på omslaget og forsatsen er med på å skape en følelse av privat rom. Vi blir med inn i samtalen. Utgitt med støtte fra Fritt Ord.

Solstad og byen

min far, krigsseileren

"Torsdag 22. august 1940 i Atlanterhavet: Det hadde vært svakt måneskinn gjennom skydekket tidligere på kvelden, men nå har et barmhjertig mørke lagt seg over skipet.

Nic Torp er 26 år denne sommeren og har stått om bord som styrmann og telegrafist siden krigsutbruddet høsten før. D/S Keret av Bergen har rundet Skottland, og konvoien de var en del av, er oppløst samme ettermiddag. Dampskipets rette, skarpe baug pløyer en vakker fold gjennom dønningene.

Det er denne kvelden den tyske ubåten U-37 får min fars skip i sikte. På hvert eneste tokt har ubåtkaptein Victor Oehrn sendt handelsskip til havets bunn.

*

I denne boken forteller Ole Torp den dramatiske historien om sin fars opplevelser som krigsseiler i de seks årene han var hjemmefra. Det er i tillegg en bok om krigens ettertid og hva slags merker krigsopplevelsene satte – også på forholdet mellom far og sønn.

Dypet under ham

å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

«I femten generasjonar før meg har mine forfedrar lempa stein og slite med jorda slik at dei som kom etter, skulle få eit betre liv. Skal det ta slutt med meg? For eg bur i byen og har bygd meg eit godt liv der.» I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Odelsskam

historien om en beboelig metafor

Knapt noe byggverk har hatt like stor betydning i den moderne tidsalders kulturhistorie som Joseph Paxtons Crystal Palace fra 1851. Opprinnelig reist for å huse den første Verdensutstillingen i Londons Hyde Park, ble Krystallpalasset fra første stund betraktet som et ingeniørteknisk mirakel og et arkitektonisk uttrykk for den nye industrialderen. Allerede den gang var Krystallpalasset langt mer enn et fysisk byggverk: Det var et kulturelt og ideologisk kraftfelt som fra London til St.Petersburg virvlet opp store debatter om modernitet og fremskritt. 

I denne boken utforsker Eirik Høyer Leivestad Krystallpalasset som en arkitektonisk tankefigur med sivilisasjonskritiske overtoner. Boken vever sammen tråder fra litteratur, historie, vitenskap, arkitektur, filosofi og kunstteori, med et persongalleri som strekker seg fra forfattere som Charlotte Brontë, Fredrika Bremer og Fjodor Dostojevskij via tenkere som Karl Marx, Hannah Arendt og Walter Benjamin til mineralogen Vladimir Vernadskij og oppfinneren R. Buckminster Fuller. 

Mens den historiske bygningen gikk under i en brann i 1936, viser Leivestad hvordan Krystallpalasset fremdeles tjener som et prisme for tidenvi lever i. Fra Londons ikoniske 1800-tallsbygning utleder forfatteren en historie om brennende problemstillinger som definerer vår tid: globalisering og imperialisme, kapitalisme og forbrukersamfunn, miljø og klimaregulering, utopier og dystopier. 

Lord Jim Publlishing 2024
Redaktør: Sigurd Tenningen
Formgivning: Andreas Töpfer

Hardcover, 194 sider, gjennomillustrert

Krystallpalasset

Rushdie-saka og attentatet mot William Nygaard

Vinnar av Subjektprisen 2023!

11. oktober 2023 er det tretti år sidan forleggjaren William Nygaard blei skoten utanfor heimen sin i Dagaliveien i Oslo, attentatet blei kopla til fatwaen mot Salman Rushdie. Framleis er saka uløyst. I denne boka nøstar gravejournalisten Odd Isungset opp dei lause trådane i ei dramatisk krimforteljing som handlar om svakt politiarbeid, politisk feigskap og manglande journalistisk interesse for ei av dei viktigaste ytringsfridomssakene i vår tid.

Kva er grunnen til at denne saka enda ikkje er oppklart? Kva skjedde då ein mistenkt vart arrestert og brått lauslaten? Kvifor fekk ikkje eingong Nygaard vite at saka blei henlagd i det stille i 2007? I 2018 blei to menn sikta for å ha forsøkt å ta livet av William Nygaard. Kvifor greier ikkje norsk politi å løyse saka? Er det frykta for å legge seg ut med Iran som gjer at denne kriminalsaka framleis ikkje har fått ei løysing?

Blodspora frå Dagaliveien fører heilt fram til i dag, i august 2022 blei Salman Rushdie knivstukken under eit arrangement i USA.

Blodspora frå Dagaliveien

historien om den norske industrielle hvalfangsten

Det var det første norske oljeeventyret. I dag snakker ingen om det. I drøye hundre år etter at Svend Foyn oppfant granatharpunen i 1863, var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Men de norske hvalfangstrederne hadde blitt rike.   
Vanlige norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. For disse mennene var arbeidet slit, eventyr og mareritt. Etter dem finnes et stort materiale - fotografier, dagbøker, brev - som forteller om arbeidernes erfaringer fra slaktesonene i Sørishavet. I Utryddelsen forteller Espen Ytreberg historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Han tar oss med på fangsten, lar oss følge arbeidernes opplevelser, setter bildene og beretningene deres inn i en større historisk sammenheng. Utryddelsen er et enestående stykke historieskriving om et avgjørende kapittel i norsk historie - en bok som åpner den nære norske fortiden opp for oss på helt nye måter.

Utryddelsen

sannheten om norsk dyrevelferd

I en femårsperiode gikk Norun Haugen undercover for å dokumentere hvordan dyrene behandles i den norske kjøttindustrien. Erfaringene fra slakterier, gårder, rugeri og dyretransport var den samme - norske dyr lider i stor skala og det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.  
 
I Til dyrene blir leseren invitert med inn i gangene på slakterier, i binger på gårdene, i avhørsrom hos Økokrim og i korridorene på Stortinget. Boka gir et unikt innblikk i hvordan landbruksdyrene våre behandles og hvorfor det er så vanskelig å få til politiske endringer. Norun Haugen skriver åpenhjertig om hva det har kostet henne å gå undercover og hva slags motstand hun møter i sitt arbeid for dyrene. Hun viser samtidig at det finnes løsninger som fremmer dyrevelferd, både til vårt eget og dyrenes beste.

Til dyrene

radikaliseringen av Philip Manshaus

Da de var små, delte de køyeseng. Philip sov oppe, Johanne nede. 
 
Tidlig på ettermiddagen, lørdag 10. august 2019, går han inn på rommet til lillesøsteren og skyter henne. Hun dør momentant. 
Deretter setter han seg i bilen. Iført hjelm og skuddsikker vest, og med et haglgevær og to jaktrifler, kjører han til den lokale moskeen. Målet er å drepe flest mulig muslimer mens de er samlet til bønn.

I denne boken kommer vi tett på gjerningsmannen, familie, venner - og søsteren Johanne som er adoptert fra Kina. Det er historien om hvordan en ung mann fra Bærum blir radikalisert til å bli en voldelig høyreekstremist. Fra oppveksten i familien, på idylliske Eiksmarka. Gjennom søkende ungdomsår i ulike miljøer, som han etter hvert finner stadig oftere på nettet. Fram til en intens overbevisning om at verden står foran en gryende og uunngåelig rasekrig.  
 
I to år har den prisbelønte journalisten Anders Hammer gått opp sporene til Philip Manshaus. Dette er den grundigste gjennomgangen av hva som ledet fram til terrorangrepet.

Terroristen fra Bærum

en livsfilosofi

Med hendelser og opplevelser fra sitt eget liv som omdreiningspunkter har Jostein Gaarder skrevet en personlig, vakker historie, et forsøk på å forstå verden, en livsfilosofi.  
 
I denne sjarmerende og fabulerende fortellingen vender han tilbake til tanker som har opptatt ham bestandig. Fra han som barn en dag så verden, liksom for første gang, og spurte seg: Er det ikke rart at vi lever? Er det ikke rart at verden fins? Eller da han noen år eldre, i skogen under åpen himmel, kjenner at han virkelig tilhører denne verden, at han ikke bare er i naturen, men selv er natur. Gaarder begrenser seg ikke til vi som er her nå, men skriver engasjerende og lettfattelig om det store smellet for 13,7 milliarder år siden. Slik plasserer han fortellingen om Jorden i en kosmisk verdensorden. Ikke minst holder han oss fast med det viktigste av alle spørsmål: Hvordan skal vi, sammen, klare å ta vare på vår sivilisasjon, selve livsgrunnlaget på Jorden? Det er vårt ansvar, vår forpliktelse -- overfor alle barnebarn, og alle deres barnebarn. For det er vi som er her nå.

Det er vi som er her nå

en historie om drapet på Benjamin Hermansen

I januar 2001 ble 15-åringen Benjamin Hermansen drept av nynazister. Drapet rystet en hel nasjon og ble omtalt som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen. I vår kollektive hukommelse var drapet tilfeldig og gjerningspersonene fremmede inntrengere på Holmlia. Men stemmer det? I Brorskapet ruller Anne Bitsch opp historien om et varslet drap. Gjennom å skildre gjerningspersonenes radikalisering beskriver hun også fremveksten av militant nasjonalisme i Norge fra 1979 og frem til 2001. Brorskapet er fortellingen om et samfunn som har undervurdert rasismens retorikk og nynazistenes voldsforherligelse. Om gutteliv på Oslos østkant – med deres store og små hemmeligheter – om en politietterforskning som kanskje ikke avdekket hele sannheten, og om sviket mot rasismens mange ofre. «Brorskapet er en interessant, grundig og derfor også høyst nødvendig påminnelse om konsekvensene av rasisme og dens høyst reelle eksistens i Norge. Oda Faremo Lindholm, VG «Anne Bitsch bringer oss nærmere sannheten rundt et mørkt kapittel i norsk kriminalhistorie. (...) Vi får ikke vite den fulle og hele sannheten, den vil trolig aldri bli kjent. Men vi er blitt langt klokere.» Jan-Erik Smilden, Dagbladet «I debatten om behovet for en Vær Varsom-plakat også for sakprosa har det vært foreslått at forfatterne enkelte ganger bør henge på et slikt metodekapittel. Anne Bitsch viser hvordan det kan gjøres. Denne selvkritiske analysen gjør en sterk bok enda sterkere.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «... grundig, balansert og interessant utforskning av drapet på 15-åringen Benjamin Hermansen.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Sett snarest Brorskapet på listen over bøker du må lese.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Resultatet er en bemerkelsesverdig godt skrevet fortelling, med et driv som aldri blir spenningssøkende eller spekulativt.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Brorskapet

En fengslende og dypt personlig beretning fra historiens verksted – skrevet av presidenten som inspirerte oss til å tro på demokratiets kraft. I dette spennende og etterlengtede første bindet av sine presidenterindringer forteller Barack Obama om sin usannsynlige reise fra identitetssøkende ung mann til leder for den frie verden, og beskriver i usedvanlig personlig detalj både sin politiske skolering og milepælene i sin første, historiske presidentperiode – en tid med dramatiske omveltninger og stor uro. Obama tar leseren med på en fascinerende ferd fra hans tidligste politiske ambisjoner til seieren i det avgjørende nominasjonsvalget i Iowa som anskueliggjorde kraften i grasrotaktivisme, og til vannskillet 4. november 2008, da han ble valgt til USAs 44. president og ble den første afroamerikaneren til å inneha nasjonens høyeste embete. Hans refleksjoner byr på en unik og tankevekkende utforskning av presidentmaktens formidable rekkevidde og dens begrensninger, såvel som enestående innblikk i dynamikken som driver amerikansk partipolitikk og internasjonalt diplomati. Obama tar leseren med inn i Det ovale kontor og Situasjonsrommet i Det hvite hus, og til Moskva, Kairo, Beijing og andre steder. Vi får ta del i hans tanker når han komponerer sin regjering, bekjemper en global finanskrise, tar mål av Vladimir Putin, overvinner tilsynelatende uoverstigelige hindre for å få vedtatt Helsereformloven, er på kollisjonskurs med generaler om den amerikanske strategien i Afghanistan, håndterer reform i finanssektoren, setter inn tiltak mot den ødeleggende «Deepwater Horizon»-utblåsningen og gir grønt lys for operasjon «Neptune’s Spear», som leder til at Osama bin Laden blir drept. Et lovet land er uvanlig intim og selvgranskende – historien om én manns veddemål med historien, om overbevisningen til en lokal frivillighetskoordinator som blir satt på prøve på den globale scenen. Obama er åpen om balansekunsten ved å stille til valg som svart amerikaner, bære med seg forventningene til en generasjon som var oppildnet av budskapet om «håp og forandring», og møte de moralske utfordringene ved vidtrekkende beslutninger. Han skriver oppriktig om kreftene som sto imot ham både hjemme og ute, om hvordan tilværelsen i Det hvite hus påvirket hans kone og døtre, og er ikke redd for å blottlegge tvil og skuffelser. Men han vakler aldri i troen på at innenfor det store, pågående amerikanske eksperimentet, er fremskritt alltid mulig. Denne nydelig skrevne og mektige boken fanger Barack Obamas overbevisning om at demokrati ikke er en gave fra oven, men noe som bygger på empati og felles forståelse, og som må skapes i fellesskap, dag for dag. Barack Obama var De forente staters 44. president. Han ble valgt i november 2008 og satt i to perioder. Han har tidligere skrevet to bestselgende bøker, Å leve en drøm – min afrikanske arv og Mot til å håpe, og ble tildelt Nobels fredspris i 2009. Han er bosatt i Washington D.C. med sin kone Michelle. De har to døtre, Malia og Sasha. obamabook.com

Et lovet land

spesialagent og spaniafrivillig Wilhelm Holst

Jakta på den løynde historia om ein ukjent krigshelt. 
 
Denne historia tek til i 1936. I Tyskland har Hitler teke makta. Også andre land i Europa er prega av fascistiske straumdrag. Da den spanske borgarkrigen startar, er norske Wilhelm Holst busett i Paris, der han driv forretningar. Snart er han båreberar og frivillig på republikansk side ved fronten i Spania. Etter at fascistane vinn i Spania, hjelper han flyktningar over grensa til Frankrike. Da tyskarane kjem til Noreg, blir dei to sønene hans på femten og seksten skotne heime i Ådalen. Frå da av risikerer Holst dagleg livet i hemmeleg undergrunnsarbeid i Frankrike. Han blir spesialagent med mange dekknamn og opererer ofte saman med «fru Holst», den britiske agenten Madge Addy.  
 
Kven var han, Wilhelm Holst, og kven var den britiske kvinna som ikkje var hans eigentlege kone? I denne boka dreg barnebarnet på jakt etter løyndomane i livet til ein bestefar han aldri møtte. Saman med forfattar Sigrun Slapgard leiter han i hemmelegstempla dokument og brevsamlingar, og gradvis trer historia fram - ei skakande forteljing om korleis to brutale krigar endra livet til ein mann og slo inn i ein familie.

Sigrun Slapgard (f. 1953) er journalist og forfattar. Ho har jobba som utanriksjournalist i NRK og har skrive ei rekkje bøker. For Krigens penn. Ein biografi om Lise Lindbæk (2002) blei ho nominert til Brageprisen og fekk Melsom-prisen. Også Eit hemmeleg liv (2020) blei Brage-nominert. For romanen Englestien (2013) fekk ho Nynorsk litteraturpris. Slapgard har også skrive ein biografi om Sigrid Undset og romanen Eg har sett jaguaren.

Eit hemmeleg liv

notater fra Gaza

I januar 2024 reiser den erfarne kirurgen Erik Fosse inn i Gaza som del av et lite team organisert av Norwac. Fosse har jobbet i Gaza mange ganger tidligere, men situasjonen nå er annerledes. Flere helseinstitusjoner er allerede bombet, og i og rundt sykehuset der teamet jobber, har tjue tusen flyktninger samlet seg. Konstant mangel på vann, mat, medisiner og strøm til livsnødvendig utstyr setter legene på store prøver. I Fosses dagboknotater fra det fire uker lange oppholdet skildres situasjonen på Gazastripen også i en større historisk sammenheng. Hans samtaler med Norwacs lokalt ansatte og representanter for det palestinske helsevesenet gir leseren innblikk i en hverdag som blir stadig mer ekstrem for Gazas to millioner innbyggere. Gjennom nøkterne skildringer og sindige refleksjoner gir Erik Fosse her en vitneskildring av vår tids største humanitære katastrofe – der sivilbefolkningen, som alltid, lider mest.

Krigens hus

krigen i Bosnia og dens etterliv

Få hendelser har hatt større betydning i moderne europeisk historie enn Balkan-krigene på 1990-tallet. Krigene i det tidligere Jugoslavia førte med seg ubeskrivelige lidelser, og gjorde inntrykk på en hel verden. Da krigen i Ukraina brøt ut i 2022, var det likevel som konfliktene på Balkan aldri hadde skjedd: Folk snakket om sjokket over å se krigens grusomheter i Europa for første gang etter andre verdenskrig. Hvordan kunne de brutale krigene på Balkan forsvinne så raskt ut av den kollektive bevisstheten? &nbsp; Inger Skjelsbæk kom til Bosnia første gang i 1997, som internasjonal observatør ved et av de første valgene i det nye landet. Siden har hun fulgt utviklingen i landet tett, ikke minst gjennom eget arbeid med kvinners krigserfaringer. I Sarajevos roser bruker Skjelsbæk sin forskning om kjønn og seksuelle krigsforbrytelser som prisme for å undersøke en konflikt som fortsatt former verden: Hva hendte i Bosnia under krigen, og hva kan de kvinnelige vitnene fortelle oss om krigens virkelighet? På hvilken måte har arven fra Balkankrigene preget oss siden? Og hvordan lever krigens motsetninger videre i Bosnia i dag? Nominert til Brageprisen 2024. &nbsp;

Sarajevos roser

10 000 år gamle tyggisar og hovudskallar på stong

Valt ut som ein kritikarfavoritt i Vårt land si kåring av dei beste bøkene i 2024!Ein ti tusen år gammal tyggis!? Hadde dei snop i steinalderen? Korleis var det eigentleg å vere barn i Noreg då? I denne boka får du bli med 10 000 år tilbake i tid, heilt tilbake til slutten av istida, då steinalderen begynte i Skandinavia. Du får høyre om steinhoggarskular, om å bu oppå søpla si og om den gongen da ei monsterbølgje raserte norskekysten. Boka gir deg òg oppskrift på korleis du kan lage ditt eige musikkinstrument frå steinalderen. "Steinalderen" er skriven av arkeolog Eirin Holberg og er illustrert av prislønte Åshild Irgens, som med sin lune og humoristiske strek har gjenskapt ei spennande verd heilt annleis enn vår eiga. Boka passar godt både til høgtlesing og til å lese åleine.

Steinalderen

volden, vreden og kampen for det frie ord

Som journalist vet Atta Ansari hvor viktig ytringsfriheten er. Som norsk-pakistaner vet han hvor sårende angrep mot profeten kan være for muslimer. I Blasfemistridens blodige historie vil han til bunns i en konflikt som har preget Vestens forhold til islam i flere tiår. Når en fransk lærer blir drept for å ha vist karikaturer av Muhammed i klasserommet, eller en verdenskjent forfatter angripes på scenen i New York, er det nemlig blasfemistriden som ligger bak. I Pakistan lynsjes fattige, syke og marginaliserte på grunn av anklager om at de har vanæret profeten. Deres drapsmenn hylles og vernes mens hatet som piskes opp, blir utnyttet av ekstreme krefter. For Ansari er dette også personlig: Hvordan kunne hans egen far støttefatwaen mot Salman Rushdie? Hvorfor lar massene i Pakistan, landet han selv vokste opp i, seg stadig provosere? Hva er de dype røttene til raseriet? Hvilke krefter trekker i trådene, og hva får enkelte til å begå terror og drap for å forsvare profetens ære?

Blasfemistridens blodige historie

ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned.

Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world».

Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen.

Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Farmors og farfars krig

landet mellom to verdener

Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende. Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdo.an har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten. Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier