en familiegård i tre generasjoner

En rik og lysende erindringsbok om livet som sauebonde fra en av landets fremste forfattere.

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud.

Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om.

Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

«Kjell Ola Dahls bok om livet som sauebonde er blitt en usedvanlig innholdsrik fortelling. […] På sitt beste skildrer Dahl bygdas psykologi så litterært underfundig at det kan lede tankene hen til Knut Hamsuns Markens grøde.»

[Terningkast 5] Sindre Hovdenakk, VG

«Kjenslevart og gripande om gardsdrift, slekt og eige liv … Lesaren møter ei sterk, ærleg og kjenslevar skildring heilt inn på nerven av kvardagen og livsrytmen på eit småbruk … Skildringa er på sitt sterkaste og beste når ho er på sitt mest sårbare – når mennesket og sauebonden Kjell Ola Dahl syner oss dei mest private bileta frå livsalbumet sitt. Han har skrive ei bok det verkeleg står respekt av.»

Per Roger Sandvik, Dag og Tid

«Det har blitt en sann og annerledes lesesvir fra ende til annen og om Kjell Ola Dahl og hans kjære Marit har holdt ut som sauebønder, det må du nesten finne ut av sjøl ved å lese denne flotte, overraskende og høyst annerledes litterære tilstandsrapporten fra Kjell Ola Dahl.»

[Terningkast 5] Tor Hammerø, Nettavisen

Mitt liv som sauebonde

Debatten om hjemmefronten, Holocaust og kildebruk har pågått siden Marte Michelet høsten 2018 utga boken Hva visste hjemmefronten?. I 2020 utkom Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, der omfattende uetterrettelig kildebruk i Michelets bok ble avdekket. Deretter skrev Michelet i 2021 boken Tilsvar, samtidig som hun signaliserte at en ny og endret versjon av Hva visste hjemmefronten? ville følge. Med bakgrunn i et ønske om å bistå Gyldendal i å forstå hvilken kildepraksis de var med på å legitimere, fikk forlaget levert en gjennomgang av hele Tilsvar sommeren 2022. Dette «brevet» gjøres nå offentlig tilgjengelig. Gjennomgangen er i høy grad relevant også for vurderingen av Michelets siste versjon av Hva visste hjemmefronten?, utgitt høsten 2022. Foruten «Et brev til Gyldendal» inneholder boken artikkelbidrag av Mona Ringvej, Øyvind Glosvik og Torgeir E. Sæveraas.

Krigen, Holocaust og hjemmefronten

Stolt er en bok om å være skeiv i Norge både før og nå, om hvordan man kan være en god støttespiller og venn, om kjønnsidentitet, kjærlighet og seksualitet, og om viktige personer som har gått foran i kampen for homofiles rettigheter. Her får barna svar på spørsmål som Hvorfor feirer vi Pride? Hva er lov og ikke lov i Norge? Er egentlig skeiv kjærlighet annerledes? Hva kan man si og gjøre hvis en venn betror deg en hemmelighet om egen seksualitet? Denne boka feirer ulikhet og annerledeshet og vi håper at den kan bidra til å fjerne tabuer. Målet er at alle som leser denne boka skal føle seg mere trygge på seg selv og være stolte av den de er! Passer for barn fra 9 år og oppover. Benjamin Silseth er utdannet psykolog, har vært programleder for bl.a. Trekant og Pride-sendingen på NRK og har et stort engasjement for barn og unges psykiske helse. Han er også spaltist i Aftenposten Junior. Boka er gjennomillustrert av Kine Yvonne Kjær.

Stolt

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? 
 
I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner.  
 
Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde.  
 
Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.  
 
«I denne boken gjør hun det på en beundringsverdig måte klart, hvor suverent hun makter å forvandle det vanskelige, det knapt utholdelige, dødsalvorlige, til stor litteratur» 
Der Spiegel 
 
«Et litterært tryllekunststykke! Hos Judith Hermann vil man ha med seg hver eneste linje, man vil ikke gå glipp av noe.» 
Deutschlandfunk 
 
«Jeg er begeistret, helt satt ut.»  
WDR 3, Mosaik 
 
«Boken har en utrolig energi og skjønnhet og brutalitet og utstråling. På hver side fornemmer man denne tekstens hensynsløshet, ærlighet og nødvendighet.» 
Die Zeit

Vi skulle fortalt hverandre alt

vår nye sikkerhetspolitiske hverdag

Russlands krig i Ukraina utfordrer vår vante verdensorden. Den avdekker hvor naive mange i Norge og Vesten har vært, og den forandrer vår hverdag mer enn vi vil ta innover oss, lenger framover enn vi vil tenke. 
 
Janne Haaland Matlary er tilbake med en bok om et tema hun har jobbet med som professor i en årrekke. I Vesten har vi tenkt at et samarbeid med Russland vil føre til fred og forsoning. Nå ser vi at vår nye sikkerhetspolitiske hverdag handler om konfrontasjon, i bred forstand. Konfrontasjon om energi, handel, nyhetsbildet, informasjon, verdier og territorium. Det som står på spill, er hele vår vante verdensorden. 
 
Matlary analyserer hvilke vidtrekkende konsekvenser dette får for oss fremover. Vil FN, USA, Europa og Norge bestå prøven? Når prisene stiger, energikrisen er et faktum og det blir nødvendig å innta et virkelig langt perspektiv, vil vi klare å holde sammen - og å holde på våre verdier, demokratiet og menneskerettighetene? Eller vil de antidemokratiske kreftene vinne frem også hos oss?  
 
I Norge må vi lære oss å mestre konfrontasjon, et spill som er nytt for oss.

Verden blir ikke den samme

«Den dagen, 25. august 2015, er det ikke dette som skjer: En bjørn angriper en fransk sosialantropolog et eller annet sted i Kamtsjatkas fjellheim. Det er dette: En bjørn og en kvinne møtes, og grensene mellom verdenene imploderer. Ikke bare de fysiske skillene mellom et menneske og et dyr som får sprekker i kropp og hode av å støte sammen. Det er også den mytiske tiden som forenes med virkeligheten, fordums tider med nåtiden, drømmen med legemliggjørelsen. Scenen utspiller seg i våre dager, men kunne like gjerne ha funnet sted for tusen år siden. Det er bare meg og bjørnen i vår tidsverden, som står hevet over våre ubetydelige personlige livsløp, men det er også en arketypisk konfrontasjon.» 
 
Etter lemlestelsen gjennomgår Nastassja Martin flere operasjoner på et russisk provinssykehus og blir samtidig avhørt av det hemmelige politiet. På operasjonsbordet på La Salpêtrière-sykehuset i Paris blir kroppen hennes åsted for russisk og fransk stormaktspolitikk. Snart innser Martin at det eneste riktige er å vende tilbake til Kamtsjatka-regionen i det østre Sibir: Hun må forstå hva det vil si å ha blitt medka - halvt menneske, halvt bjørn.

Tro på det ville

motstandsmann og samfunnsbygger

Under krigen var Finn Lied (1916-2014) aktiv motstandsmann, og i gjenreisningen og utviklingen av det moderne Norge skulle han bli en hovedaktør. Stikkord er forskning og industriutvikling, energi- og forsvarspolitikk. Mest synlig i offentligheten var strategen Lied som industriminister i Trygve Brattelis første regjering i 1971-72, der han gikk i bresjen for utformingen av oljepolitikken, med Statoil som kronen på verket. Men det var mest fra sin posisjon som forskningsleder og senere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at Finn Lied gjorde sin innflytelse gjeldende, ofte i tospann med Jens Christian Hauge. Som Ap-veteran tok Lied til orde mot nyliberalismen, men måtte akseptere at statens kontroll over sentrale økonomiske aktiviteter ble svekket. Arbeiderpartiet var ikke lenger enerådende - og heller ikke det samme partiet. «... et portrett av oljenasjonen Norge, slik en visjonær teknokrat og toneangivende samfunnsbygger med unik evne til å manøvrere mellom forskning, industri og politikk, skisserte det.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 5) «Det snakkes mye om de som bygget landet. Tore Li har skrevet en god biografi om en av dem som laget arbeidstegningene, og som sørget for at byggeprosessen holdt det fornødne tempo og ble effektivt organisert.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «Biografien gir portrett til mer enn en person, den tegner en epoke der «samfunnsingeniørene» drev verket.» Kjell Solem, Bok365.no (Terningkast 5) «Tore Li har skrive grundig og med stor opplysningsverdi om samfunnsbyggjaren Finn Lied, politikk og forsking.» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid

Finn Lied

andakter i en hverdag full av skjermer

Gå til kilden og fyll opp tanken. Ta en pause fra alt som forstyrrer i hverdagen. Drikk gir deg 40 korte andakter som senker pulsen. 
Den kan brukes både i fastetiden og ellers.

Drikk

de ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge

I 1983 døde den første personen i Norge av aids. Frem til man sluttet å føre statistikk i 2008, tok epidemien cirka 630 liv her i landet. Siden aids og hiv er diagnoser omgitt av sterk skam, holdt mange sykdommen skjult helt frem til de døde. I flere tilfeller ble den offisielle historien at personen var død av kreft. 
 
Dette har gjort at vi vet lite om dem som døde. Hvem var de? Hvordan taklet de sykdommen og døden? Hvem støttet dem og hvem sviktet dem? I denne boken får du et innblikk i livet til en del av dem. Historiene rommer blant annet barmhjertighetsdrap for å komme døden i forkjøpet, familier som slo hånden av sine nærmeste, en liten gutt som bare ble seks år gammel og en prest i Den norske kirke som døde uten at folk visste at han var homofil og aids-syk.  
 
Samlet utgjør disse fortellingene en viktig del av nyere norsk historie. De døde i det stille, men de bør ikke glemmes.

Prestens hemmelighet

Hele Norges årbok!

Hvem Hva Hvor holder fortsatt koken. Hvert år blir tusenvis av eksemplarer av det hendige oppslagsverket spredt til nordmenn over hele landet. Her kan du lese om de viktigste internasjonale hendelsene og om høydepunktene fra norsk samfunnsliv, kultur, livsstil, sport og vitenskap i perioden oktober 2021 til september 2022.

Hvem hva hvor 2023

Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge

Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent - og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden. Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Snart eksploderte alt samtidig. «...en av de sterkeste norske sakprosautgivelsene på lenge (...) et svært godt gjennomarbeidet og ansporende verk. Du må ikke sove holder et internasjonalt nivå. Jeg håper den leses av mange.» PREBEN JORDAL, Aftenposten «...imponerende...Viktig bok om en mann og et miljø som endret Norge.» ANDREAS WIESE, Dagbladet (Terningkast 5) «Basert på et enormt kildegrunnlag, likevel sprell levende (...) Dette er et storslått verk.» WILLY PEDERSEN, professor i psykologi, Morgenbladet «... monumental ... fargerik og godt fortalt.» JAN NYBERG, Bok365 (Terningkast 5) «... skrevet med smittende entusiasme (...) det var på høy tid at historien om Reichs fargesprakende norske år ble fortalt i større omfang.» KÅRE BULIE, Klassekampen «... prosjektet har høstet velfortjent ros fra et unisont kritikerkorps. De som ikke fikk boken til jul, kan med fordel erstatte påskekrimmen med Nilsens monografi.» EIVIND TJØNNELAND, professor, Ny Tid. «... en pageturner ... strålende, meget interessant og lesverdig.» SIRI GULLESTAD, professor UiO «En skatt av en bok... lettlest og spennende, på tross av vellet av kunnskap.» CECILIE ARENTZ-HANSSEN, Psykiater og forfatter, Den Norske Psykiatriforening «...et suverent fortellertalent...en lettlest og engasjerende bok hvor forfatteren på mønstergyldig vis kombinerer innlevelse med kritisk distanse.» PAUL KNUTSEN, professor i historie, Salongen. Nettsted for filosofi og idéhistorie «Det er sjelden en så tykk bok er så vanskelig å legge fra seg. Boken kan varmt anbefales til alle som er interessert i historie eller politikk, til folk som driver eller har drevet terapi, har lest forfattere fra det forrige århundre eller har levd på den tiden. Det skulle være de fleste.» JØRGEN G. BRAMNESS, professor i psykiatri, Tidsskriftet Michael (Det norske medicinske Selskab) «Det måtte en idéhistoriker til for å fortelle en nyansert historie om Wilhelm Reich. Resultatet er oppsiktsvekkende godt.» Guri Vindegg, Psykologitidsskriftet.no

Du må ikke sove

en personlig fortelling

Mange kjenner Torborg Aalen Leenderts rike forfatterskap; bøker om Gud og lidelse, brytninger mellom troen og livet - og det betimelige spørsmålet: Er Gud en kjærlig Gud? 
 
I denne boken er det forfatterens personlige fortelling vi møter. Troshistorie gjennom lys og mørke. Hun forteller om mennesker som kunne forstå og berike, der overraskende erfaringer av Guds uforklarlige nærvær ble flettet inn. Men eksistensielle brytninger skulle stadig bli framtredende. Broren Gunnars utfordringer var et bakteppe; her får vi del i et paradoksalt vakkert mønster vevd inn i bokens linjer.  
 
Men også derfor: Når Leenderts midt i livet slipper ærligheten til - er det hennes egen knyttede hånd som blir løftet mot Gud, i smerte, avmakt og sinne. 
 
«En fortelling om veier til håp og tro gjennom et krevende landskap. Den vil inspirere mange.»  
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Når hjertet søker Gud

alle har sitt, stort eller litt

Når du blir fratatt nesten alt – jobben, bevegeligheten, kjolene, fargene, moroa og lidenskapen, hele det sosiale livet – hvem er du da? Går det an å leve et verdig liv når du er absolutt hjelpeløs? I en verden der mestring er selve idealet, hvordan er det å ikke kunne mestre noe som helst? Eller er det kanskje den virkelige kunsten, den virkelige utfordringen, å mestre det å ikke kunne mestre? Dødsfrisk handler om det å ha opplevd og overlevd svært alvorlig sykdom. Med leken penn og svart humor skriver Christine Koht om stort og smått, livet og døden – og viktigheten av å ha en sherpa eller flere i livet sitt.

Dødsfrisk

Alzheimer er skammens sykdom. Den vi ikke snakker om - ikke engang i bisettelsen. Men vi har ingenting å skamme oss over. Vi har ikke røkt, drukket eller ligget på sofaen mer enn alle andre. 
 
Før jeg forsvinner er min historie om å leve med Alzheimers sykdom. Om angsten, om tanken på at jeg snart skal dø, ikke får følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna mine vokse opp. Om å innse at jeg vil bli en belastning for mine nærmeste. 
 
Dette er virkeligheten for hundre tusen mennesker med alzheimer i Norge. Trolig har vi nærmere en million «pårørende». Og det finnes ingen kur som virker. 
 
Eller gjør det? I denne boka følger jeg min egen sykdom gjennom det første året og kjenner at en annen historie er mulig. Den handler om å bruke all energi på det som gjør meg glad (og det er mye!) og unngå alt som skaper angst, uro, press og sorg. 
 
Mitt håp er at flest mulig av oss skal leve gode liv. Og at dem vi elsker og dem som elsker oss, skal møte livet for fulle seil og med solskinn på alle kanter.

Før jeg forsvinner

Ensom majestet : 1946-1991

Det tredje bindet i den store fortellingen om kong Olav V av Tore Rem, omhandler først og fremst selve kongegjerningen, et ensomt virke der kongen mangler en dronning ved sin side. Det dreier seg om hoffets ritualer, om hverdagens rutiner, om en hektisk reisevirksomhet, om jubileum etter jubileum, om en mann som først strever med å følge i sin myteomspunnede fars fotspor, men som ender opp som en desidert suksess, en folkekjær folkekonge. Olav V. Ensom majestet er en historie om kontinuitet, om et Norge i vekst og framgang, men også om et kongelig liv preget av savn og ensomhet. Det handler om beslutninger som fattes alene, om utfordringer på det personlige plan, om regelrette handikap. Gjennom ulike dagbøker, en mengde personarkiver og et stort og hittil ukjent brevmateriale, kommer vi ikke minst nær den lille norske kongefamilien, deres britiske slektninger, vennekretsen og hoffet, som aldri før. Til sist i denne boka går forfatteren tett på en konges død, en død som utløser en landesorg uten like.

Olav V

biografien om Georg Johannesen

Ein mann på tvers av si samtid. 
 
Lyrikar Georg Johannesen kunne vere ein nådelaus polemikar som gjekk til åtak på kven det skulle vere. Samstundes skreiv han nokre av dei vakraste dikta som er skrivne på norsk. I 1990 blei Ars moriendi kåra til 1900-talets beste norske diktsamling. 
 
Ved hjelp av ei rekkje nye kjelder skildrar denne biografien eit uvanleg og fascinerande livsløp. Som liten opplevde Georg Johannesen krigen på nært hald og blei merkt for livet av det. Han blei seinare fengsla for militærnekting, ekskludert frå Arbeidarpartiet og var sentral ved etableringa av Sosialistisk Folkeparti. 
 
Trass eit uvanleg lyrisk talent ville han ikkje vere lyrikar. I staden var han universitetsprofessor i retorikk, men også her i konstant opposisjon til det norske fagmiljøet. 
 
Georg Johannesen var heile livet ein mann på tvers av si samtid. Han var kompleks og paradoksal, ikkje alltid like lett å forstå, men alltid tru og konsekvent mot sin eigen rasjonalitet, i tråd med det han sjølv hadde fastslått: «Skjelettet er innerst / i hver eneste 
mann / Og hva har jeg innerst i hjertet? / Innerst i hjertet har jeg min forstand.»

Terningkast 6! «Bråkebøtte og poet får som fortjent i rik biografi» - Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

«Alfred Fidjestøls fremragende biografi skildrer en egenrådig mann og er unikt forfatterskap.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen

«... obligatorisk lesning for alle som er interessert i norsk politisk debatt og litteraturhistorie fra 1950-tallet til tusenårsskiftet» - Eivind Tjønneland, Ny Tid

«Overdådig paradoks. [...] Biografien om Georg Johannesen er storarta. [...] Resultat(et) har blitt eit skriftstykke på vel 500 sider av sjeldan høg kvalitet.» - Geir Mork, Dag og Tid

«Georg Johannesens egen diktning var mye på en gang. Ujevn, polemisk, urimelig, og dypt original. I biografien får vi se hovedpersonen spille ut hele registeret av kompleksiteter som vi mennesker kan være - i skriften og i livet.» - Knut Hoem, NRK

Innerst i hjertet har jeg min forstand

historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943. «Sterkt og viktig om Trondheims Anne Frank ... Dette er en sentral bok for alle, men som også burde blitt gitt som klassesett i ungdomsskolen. Å la 12-13 åringer identifisere seg med Cissi, kan være en betydningsfull historieintroduksjon, om hvorfor ei ung jente måtte dø av en ideologi, som faktisk igjen er på fremmarsj.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) Geir Svardal har all ære for en lettlest og tilgjengelig tekst der hovedpoengene gjentas. Her bremses ikke handlingen av fortolkende kommentarer til kildene. Svardal har et rikt materiale, men skaper sin egen fortelling ... Ingen skal få se at jeg gråter får frem et avgrunnsdypt svik mellom den jødiske minoritetens tillit til at deres norskhet ville beskytte dem og massemordet på et helt lokalmiljø. Det snakker direkte til følelsene våre.» Astrid Fosvoll, Vårt Land

Ingen skal få se at jeg gråter

historien, menneskene, krigen

I mars 2022 dro Arve Hansen til Ukraina for å observere den største krigen i Europa siden annen verdenskrig. I "Ukraina" gir han oversikten man trenger for å forstå konflikten og hva ukrainerne kjemper for. 
 
Putin ønsker at verden skal tenke på Ukraina som en forlengelse av Russland. Ukrainerne har på sin side en særegen kultur og levemåte som er verdt å beskytte - og som ukrainere har måttet beskytte før. Hansen gir i denne boka en oppslukende innføring i Ukrainas historie og kultur, samt et helt kapittel om en av krigens helter: Volodymyr Zelenskyj.

Ukraina

uten at noen merker det

Høsten 2021 besvimer forfatter Lars Petter Sveen på scenen på Litteraturhuset i Oslo. «Hørte noen at jeg stammer», er det første han tenker på da han kommer til bevissthet igjen. Forsøket på å forstå hvorfor han besvimte, fører ham blant annet tilbake til den gangen han stod på scenen på juleavslutningen i fjerde klasse og ikke greide å få fram et ord. Helt siden han var barn, har han prøvd å unngå visse situasjoner, visse ord og formuleringer. Og stamming er fremdeles et stigma i samfunnet vårt. Sveen skriver om hvordan han lærte seg sin egen måte å snakke på, en måte som fremfor alt har ett mål: At ingen skal høre at han stammer. Hvordan vi snakker og hvordan stemmen vår oppfattes av andre, definerer hvem vi er. Hva skjer når ordene ikke vil ut og stemmen henger seg fast? «Underlig nok finnes det knapt bøker om mennesker som stammer. Sånn sett er Lars Petter Sveens biografiske beretning oppsiktsvekkende og enestående. Boka blir lett tilgjengelig og har en underholdende, personlig tone med innslag av dialoger, personlige refleksjoner og familieliv. (...) Det gjør sterkt inntrykk på leseren å høre om en skoletid der hver dag var en kamp for å skjule stammingen. (...) Lars Petter Sveen viser med denne biografiske teksten at det mest private og skambelagte kan bli den sterkeste fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen «At Sveens private avsløring fengsler, er nesten uunngåelig - hva fascinerer publikum mer enn det offentlige skriftemålet? Men at dette har blitt en av Sveens beste bøker, handler om helt andre ting. Det er for eksempel rart å se hvordan stilen, som tidvis har irritert meg, fungerer i sitt første møte med memoar-sjangeren: Det nesten ungdomsbokaktige fremstår som ærlighet, gjentagelsene blir produktive, de dramatiske linjeskiftene skaper ro. Alt snus opp ned, og det sitter - som regel - perfekt. (...) Prosessen med å vise fram en stemme «full av sprekker» er ingen enkel oppgave, men Sveen lykkes, både privat og litterært.» Elin Kittelsen, Klassekampen «Han skaper nysgjerrighet og holder på leserens oppmerksomhet. Kapitlene er knappe og episodiske. (...) Flere episoder er hjerteskjærende fremstilt, for eksempel da Sveen som 4.-klassing skal være med i julespillet og ikke klarer å si den ene setningen han har fått tildelt. Episoden viser hvordan det å stamme kan gnage i person og personlighet så å si døgnet rundt.» Atle Christiansen, Aftenposten

Kunsten å stamme

Dette er ei bok om yoga, eller, slik var ho i alle fall tenkt. 
 
Solbadande i eigen suksess (Riket), og for ein gongs skuld lykkeleg komfortabel i livet, slik det artar seg på veg mot seksti, vil Carrère skrive ei lita oppbyggeleg bok om yoga og meditasjon. Men frå første side i den boka du no har gripe tak i, blir det heilt klart for lesaren at verken boka, eller livet, tok den retninga forfattaren såg for seg.  
 
Under ein yoga-retreat får Carrère opphaldet avbrote av terroren mot Charlie Hebdo, og han søkk ned i ein djup depresjon som endar i ein tilstand av mental ubalanse og eit opphald på sinnssjukehus.  Der blir han behandla med elektrosjokkterapi. I tillegg raknar ekteskapet, og etter nokre månader finn me Carrère i Irak på jakt etter ein koran stenka i blodet til Saddam Hussein, før han prøver å finne att likevekta som skrivelærar, omgitt av unge båtflyktningar på den greske øya Leros. 
 
Dette er ei bok om éin manns ønske om å bli betre, og om å vere betre. Yoga er marinert i tvil, og kastar oss ut mot medvitets yttergrenser, der vi endeleg kan sjå tinga slik dei verkeleg er.

Yoga

en fortelling om å være far i møte med det utenkelige

Hvordan møter man sorgen etter selvmord? Og hvordan kan man håndtere skylden, maktesløsheten, skammen og følelsen av å ikke ha gjort nok? Lars Petter Kjær mistet to sønner til selvmord i løpet av et halvt år. Her skriver han om sjokket etter at den ene gutten døde, og hvordan han ikke klarer å hjelpe tvillingbroren fra å gå til grunne sammen med sin bror. Tvillingene var tett knyttet til hverandre. De var begge to svært ressurssterke, men de hadde også høytfungerende autisme (Asperger). For dem kunne det være vanskelig å forstå egne og andres følelser og reaksjoner. Kjær er utdannet psykolog og er en tilstedeværende far som tar aktivt del i barnas liv. Han er en grunnleggende optimist, og han er vant til å få ting gjort. Han ønsker å forstå sine barn, og legger til rette for at de skal ta del i livet, til aktivitet og ferie, gleder i hverdagen og muligheter for bedring. Men i møte med Elias' selvmord og Benjamins enorme tap, er det brått lite som nytter. I denne boken har det verst tenkelige skjedd, men i møtet med en så total livskrise velger Kjær aktivt at livet må gå videre. Han skriver seg gjennom sorgen og pakker opp lag etter lag av barnas oppvekst, papparollen, sorgprosessen, maktesløsheten, og den destruktive desperasjonen han selv blir kastet ut i.

Elias og Benjamin

Julia Ravanis' kritikerroste debutbok tar den teoretiske fysikken ned på jorden ved å sammenligne den med våre menneskelige erfaringer. Hun bruker personlige og idéhistoriske betraktninger til å forklare sorte hull, sammenflettede elektroner og strengteori. 
 
Den teoretiske fysikken er ikke bare abstrakte temaer for eksperter. Den handler også om verden slik den eksisterer rundt oss. Ravanis illustrerer det gjennom refleksjoner rundt hverdagslige situasjoner og opplevelser, som det å lengte etter noen, å bli forelsket eller å føle andres blikk på seg selv. 
 
Skjønnheten i kaos er et litterært forsøk på å forstå skjønnheten i kaoset som preger den moderne fysikken.

Skjønnheten i kaos

enkle råd mot indre uro

Er du urolig uten å vite hvorfor? Synes du at du føler for mye eller for lite – eller bare «helt feil»? Du er ikke alene. I denne boka får du hjelp til å identifisere hva som plager deg og inspirasjon til å få det bedre. Cecilie Benneche er psykolog, og hun har en klar oppfordring når det røyner på: Gjør det enkelt. Hun bruker hunden Pelle som modell for å vise hvordan vitale følelser som glede, sinne, tristhet og redsel oppstår i møte med dem rundt oss. Hver for seg er disse følelsene nyttige og livsviktige, men når de kommer samtidig, skaper de ofte mye uro. Vi aner ikke hva vi føler, vi koker over – eller vi har for lengst koblet oss fra både oss selv og andre mennesker. Det er nå vi trenger sorteringshjelp. Med Pelle som guide, får du hjelp til å gjøre det som er vanskelig mer oversiktlig. Det er tilfredsstillende å rydde i indre rot, og mange vil trekke et lettelsens sukk når følelser får være følelser – og ikke alt mulig annet. Når vi ikke lenger blander sammen følelse med handling, tvil, dom eller bekymring, blir vi rett og slett mer levende. Cecilie Benneche har fortellerglede og mye på hjertet. Hun bruker mange hverdagslige eksempler fra terapikontor og eget liv for å vise hvor givende det er å gå fra vond uro til god bevegelse. Og så Pelle, da: – Du trenger ikke føle som en hund, men det hjelper. «En anvendelig, lindrende og lærerik bok om følelser. Jeg vil lese den igjen!» Catrin Sagen, psykolog «Befriende lesning! Øvelsene gjør at det ikke bare blir noe jeg skjønner med tankene, men faktisk klarer å kjenne i kroppen. Jeg måtte slutte å sette post-it-lapp der det var noe viktig, for det ble for mange lapper.» Marthe Sveberg, programleder og journalist fra folkOm

Hva føler du nå?

liv og løgn på det nye Cuba

«Dra til Cuba,» sier turistene, «før det er for sent.» «Øya forandrer seg,» sier ekspertene. Men da den norske sosialantropologen Ståle Wig flyttet til Havanna og begynte å kjøre taxi, oppdaget han en annen historie.  
  
Havanna Taxi er den sanne fortellingen om tre enkeltmennesker og en drosje, i skyggen av de store hendelsene på Cuba de seneste årene - tilkoblingen til internett, åpningen mot USA og Fidel Castros død.   
	  
Norjes, Linet og Catalina vil gripe mulighetene som nå oppstår. Norjes starter en blogg og kritiserer myndighetene, Linet øyner muligheten for å komme seg ut av depresjon ved å ta et kurs i bedriftsøkonomi, og partikvinnen Catalina vil slå seg opp som taxi-eier sammen med forfatteren. Snart merker de hvordan deres drømmer og initiativ støter mot gamle, inngrodde strukturer. Cubas store forandring er ikke hva den utgir seg for.

Havanna taxi

det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme

Kulturkrig handler om fremveksten av det nye ytre høyre på 2010-tallet, om hvordan ekstremt tankegods ble normalisert, gjort stuereint og – i enkelte miljøer – kult. I USA feiret en hærskare av selverklærte nettroll Donald Trumps valgseier i 2016, mens presidenten retvitret memene deres. I Frankrike forsøkte «Géneration Identitaire» å sette et friskt fjes på ideer om et «etnisk rent» Europa. I Nederland sto lederen i et nytt parti i parlamentet og messet om sivilisasjonens undergang — på latin. I Norge malte «alternative» medier og tankesmier på ytre høyre fløy et bilde av muslimer som en invasjonshær og venstresida som forrædere. Og i nettets mørkeste hjørner snakket folk om å bli soldater i en kommende sivilisasjonskrig. Hvordan i all verden havnet vi her? Carline Tromp forteller en historie om en medierevolusjon som berørte oss alle, og om politiske strateger som varte noe i tidsånden. Den handler om fremmedfrykt og kvinnehat, tastaturkrigere og terrorister; om falske nyheter, alternative fakta og politisk ukorrekthet; om rasistiske frosker, marxistiske spøkelser og moteriktige nynazister. Tromps grundige men tilgjengelige gjennomgang gir en etterlengtet oversikt over det virvaret av nettverk og ideer som utgjør ytre høyre, og stiller et betimelig spørsmål: Hvordan skal vi klare å bekjempe disse strømningene hvis vi ikke klarer å anerkjenne at de springer ut fra vår egen kultur?

Kulturkrig

håndbok i økonomisk frihet

Hva ville vi bruke tiden til, om vi fikk råd til å jobbe mindre? Hva om vi slutter å kjøpe ting vi ikke trenger? Kan vi få pengene til å blomstre?



Disse spørsmålene stilte ekteparet Kumano-Ensby seg i 2019. Et vanlig norsk par med to barn, jobb og gjeld, som dermed tok fatt på et prosjekt som skulle endre livene deres.

«Slik blir du rik» er en håndbok som hjelper deg ut av hamsterhjulet og inn i en bærekraftig hverdag, der du har overskudd av tid og penger til å oppfylle flere av dine ønsker og behov. Dette er ikke en bok om å spare mest mulig, men om å investere de midlene du klarer å legge av. Mellom rådene som forklarer hvordan du blir rik, lærer du også å trives med et lavere forbruk - noe som er bra for både helsa, lommeboka og jorda vår.

Boka vil være nyttig for deg som sliter med forbruksgjeld, vil spare til egen bolig, har en drøm om å starte egen bedrift eller som ønsker å slippe å bruke halvparten av din våkne tid på jobb.

På siden slikblirdurik.com finner du blant annet gratis maler for oppsett av budsjett, investeringer og matplaner.

Slik blir du rik!

allsidig og variert trening

Tren med Helene Olafsen! 
  
En øvelse, en gang om dagen. Det klarer alle! 
En om dagen er Helene Olafsens metode for å holde hodet og kroppen i gang: En øvelse, en gang om dagen. Hver dag. 
I løpet av et år gir det muligheten for en rekke allsidige bevegelser som - hver for seg og til sammen - utvikler og utfordrer spenst, eksplosivitet, koordinasjon, mobilitet, balanse, styrke og utholdenhet.  
I denne boka har hun samlet alt hun har lært om idrett, bevegelser og trening - og tilpasset det til et vanlig liv. Gjennom 365 øvelser viser hun at variasjon er viktigere enn hardkjør, at allsidighet er morsommere enn terping og at trening ikke trenger å være et slit. I stedet oppfordrer hun til å tørre å prøve ut nye ting, minne kroppen på hva den egentlig kan, og å leke seg underveis. 
Enten du holder fast på å gjøre en øvelse om dagen, gjennomfører en hel uke som én økt, eller setter sammen øvelser til et eget program: Her finner du øvelser som utfordrer deg og inspirerer, uansett hvilket nivå du er på. 
Helene Olafsen er en av landets aller mest populære tv-personligheter og mest allsidige utøvere. I denne energiske treningsboka har den tidligere snowboard-stjernen samlet et treningstips for hver dag i ett år, som kan gjøres hvor som helst, når som helst og av hvem som helst.  
Boka kommer med QR-koder til videoer av øvelsene.

En om dagen

Magnus Midtbø fra Bergen er Norges beste sportsklatrer gjennom tidene og verdens største klatre-YouTuber, med over én million følgere. I denne boka forteller han om oppveksten sin, opp- og nedturene, og om hvordan han lyktes med å bli en suksessfull YouTuber.

Magnus

biografien om Avicii

Han begynte sin fantastiske karriere på gutterommet. DJ’en og produsenten Avicii – eller Tim Bergling, hans egentlige navn – var en musikalsk visjonær som gjennom sin følelse for musikk definerte epoken da svensk og europeisk housemusikk tok over verden. Men Tim Bergling var også en introvert og sårbar ung mann som ble voksen i et umenneskelig høyt tempo. Etter flere akutte sykehusinnleggelser, sluttet han å turnere sommeren 2016. Knapt to år etter tok han sitt eget liv. Tim. Biografien om Avicii er skrevet av den prisbelønte svenske journalisten Måns Mosesson, som gjennom intervjuer med Tims familie, venner og musikerkolleger har fått et unikt innblikk i livet stjerneprodusenten levde. Boken gir et ærlig bilde av Tim og hans søken – og viker ikke for de vanskene han kjempet med, vansker mange unge mennesker kjemper med hver eneste dag.

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann - inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten femten år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det - med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Dommen mot Viggo Kristiansen kan være Norgeshistoriens groveste justismord. 
  
Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, familiens og støttegruppens utrettelige arbeid for å opplyse saken - og om hvordan politiet, påtalemyndigheten og opinionen har kjempet imot gjenopptakelse.  
  
I oppfølgeren til Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet. går prisbelønte journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett 2002 og frem til i dag. Boken inneholder ny informasjon om saken og aktørene.

Prosessen mot Viggo Kristiansen

Med koronakrisen har vi fått en kraftig påminnelse om det banale faktum at kroppen er uendelig mye mer enn en beholder for fri og uavhengig selvutvikling. Kroppen er natur, den er sårbar fordi den er forbundet med alt annet liv - til og med et virus fra flaggermus. 
 
Selv om pandemi og karantene gir en situasjon som er fundamentalt ny for oss i dag, er den ikke ny i menneskehetens historie. I fortellingene om pest og pandemier finnes skildringer av prøvelsene kollektivet og enkeltmennesket blir satt på: Hvordan hindre smittespredning? Hvordan pleie sosiale relasjoner og ivareta forpliktelser overfor medmennesket? Hvordan sørge for de syke, begrave de døde og samtidig unngå å bli smittet? Hvordan bevare verdighet? Kort sagt: Hvordan overleve? 
 
I "Pandemiarkivene" er siktemålet todelt. Stueland dukker ned i skjønnlitterære mesterverker og ser på hvordan de fremstiller samfunn og enkeltskjebner i perioder med pest og pandemi: hverdagen redefinert av karantenebestemmelser, frykt, hjerteskjærende avskjed og selvoppofrende hjelpearbeid; verdier presset til det ytterste eller akutt redefinert. Det andre siktemålet, bokens tyngdepunkt, består i å forfølge de medisinske aspektene. Med skjønnlitteraturen som veiviser inviteres leseren med inn i legevitenskapelige og helsepolitiske responser på biologiske hendelser.

Pandemiarkivene

om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Da vi temmet villaksen og satte den nye fisken ut i naturen, begynte store ting å skje. Steder langs kysten fikk nytt liv, folk fikk arbeid og flere ble milliardærer. Staten så på det som et eventyr, og velsignet fortsettelsen.

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte høye bølger med en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest om laksenæringen. Nå tegner de et større bilde, i en bok som favner hele fortellingen om oppdrettslaksen.

De spør blant annet: Hva skjer hvis man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det de andre fiskene og artene, fjordene og elvene? Hva skjer med forskerne som roper varsku, med dyrevelferden, føre var-prinsippet og skattepolitikken når myndighetene ønsker vekst? 

Forfatterne skriver om de utilsiktede konsekvensene av den fantastiske oppfinnelsen, laksen. De underlige, provoserende, oppsiktsvekkende, mektige og tragiske følgene. 
 
Dette er oppdrettslaksens historie.

Den nye fisken

Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson belyser og engasjerer, og oppfordrer til det aller viktigste: nemlig dialog. Gjennom ti kapitler og ti fiktive karakterer svarer Williamson på spørsmål som hva rasisme egentlig er, hvorfor representasjon er viktig og hva man kan si hvis man opplever at noen blir diskriminert mot på grunn av hudfargen sin. Rasisme er et vanskelig tema for oss voksne å navigere, og for mange er det derfor ekstra krevende å snakke med barna våre om det. For hva skal man egentlig si? Hvor skal man begynne? Denne engasjerende, inkluderende og lærerike boka er skrevet i "skoledagbokformat" med oppgaver og samtaler som barna lett kan ta med de voksne hjemme eller sammen med klassen på skolen. Målet er å gi stafettpinnen videre til den oppvoksende generasjonen, og få dem til å føle at de har makt til å forandre verden. Sammen står vi sterkere, og bare ved å anerkjenne problemet kan vi få bukt med det. Dette er en uunnværlig bok for barn fra 9 år og oppover, og den vil fungere like godt hjemme som i undervisningssammenheng.

Håndbok for unge antirasister

et liv i skyggene av 22.juli

Fire år gammel flykter Lara Rashid sammen med familien sin fra irakisk Kurdistan i 1999 og etter en krevende tid på asylmottak i Nes begynner de et trygt liv på Nesodden. Men snart skal mørke skygger legge seg over det lykkelige rekkehuset de har skaffet seg. Den 22.juli 2011 blir 18-år gamle Bano, familiens eldste datter drept på Utøya. Fanget i sorg får Lara for seg at hun må overta rollen til storesøsteren. Et valg som får store konsekvenser for hennes eget liv. Hvem er hun nå? Uten Bano? Samtidig er hun fanget i familiens bunnløse sorg. De trodde de hadde kommet til verdens fredeligste land. I stedet har det gode livet de skapte seg blitt en vond drøm både Lara og familien strever med å komme seg ut av. Hold meg til jeg sovner er en gripende kurdisk familiehistorie, en fortelling om å finne seg selv i sorgen og en bit norgeshistorie vi aldri må glemme. «En nødvendig bok om tap, identitet og 22. juli. Lara Rashids debut er velskrevet, rørende og svært reflektert. Lara Rashid gir hele beretningen om sitt tap 22. juli en menneskelig autoritet og en historisk dybde som jeg ikke har sett i andre beretninger fra eller refleksjoner rundt det som skjedde. Det mesterlige grepet her, det som virkelig løfter Rashids bok frem som noe helt eget, er at hun tar seg tid til å fortelle om foreldrene og hjemlandet sitt, før hun kommer til den skjebnesvangre dagen. Hold meg til jeg sovner er en nødvendig bok om vi skal komme oss videre, finne nye 'vi'.» Kjetil Røed, Vårt Land

Hold meg til jeg sovner

reservepolitibataljon 101 og den endelige løsningen i Polen

Om morgenen den 13. april 1942 kom mennene i reserve.bataljon 101 til den lille landsbyen Józefów i Polen, en typisk polsk landsby med beskjedne, hvite, stråtekte hus. Da kvelden kom, var 1500 av de 1800 jødiske innbyggerne skutt -  kvinner, barn og gamle. Arbeidsdyktige menn ble deportert til en arbeidsleir. I de påfølgende 16 månedene deltok bataljonen i skyting av 38 000 jøder. 45 000 ble sendt til konsentrasjonsleiren Treblinka.

Gjerningsmennene var middelaldrende familiefolk fra Hamburg, fra arbeiderklassen og nedre middelklasse. De var ferske rekrutter uten tidligere krigserfaring. Det var mindre enn tre uker siden de kom til Polen.

Browning har studert beveggrunnene som drev mennene til å delta. Han hevder at de fleste ikke var fanatiske nazister, men helt vanlige menn som handlet ut fra sammensatte motiver, som gruppepress, autoritetstro og rolletilpasning.

Helt vanlige menn er en av de viktigste bøkene som er skrevet om Holocaust. Den stiller et spørsmål vi alle må ta stilling til: Kan jeg være sikker på at jeg ville ha handlet annerledes i en lignende situasjon? Brownings svar er urovekkende.

Helt vanlige menn

en bok om rovdyr og mennesker i Norge

Få debatter får sinnene så i kok som den norske ulvedebatten. De to tilsynelatende uforenlige synene på rovdyret splitter by og land, ung og gammel, naturvernere og naturbrukere, men ikke etter absolutte linjer – bildet har skygger og nyanser, ofte der man minst venter å finne dem. Frank Rossavik, som har levert en lang rekke kritikkerroste bøker – biografier, analyser av norsk og internasjonal politikk, studier av ytringsfrihet og samtidskommentarer – dykker ned i emnet med åpenhet og nysgjerrighet. Leseren får ta del i hans møter med jegere, sauebønder, politikere og forskere, uten forutinntatthet, men med oppriktig vilje til å finne ut hva de forskjellige frontene i krigen om rovdyrene står for. Til sammen danner de et bilde, ikke bare av den norske rovdyrdebatten, men av en ny politisk virkelighet, der motsetningene ofte følger andre skillelinjer enn de vi er vant til å lete langs. Slik leder ulvesporene i norsk samtidsdebatt mot mer enn bare rovdyrspørsmålet – de gir innsikt i en ny politisk virkelighet.

Ulv? Ulv!

en beretning om eksil og skjebne

I Tre ringer utforsker Daniel Mendelsohn de underlige koblingene mellom tilfeldighetene som preger livene våre, og den stramt komponerte sammenhengen i historiene vi forteller. I en utsøkt blanding av personlige erindringer, essayistisk kritikk og biografiske beretninger innvies vi i eksilskjebner som har brakt århundrer av overlevert innsikt i fortellerkunsten med seg på vandringen.   
 
Vi følger den jødiske filologen Erich Auerbach som flykter fra Hitlers Tyskland til Istanbul hvor han skriver mesterverket Mimesis; vi møter François Fénelon, en fransk erkebiskop fra 1600-tallet som skriver en eventyrlig fortsettelse av Odysseen; og vi søker sporene etter Homer hos den tyske forfatteren W.G. Sebald som gjenoppfinner romankunsten i sitt selvvalgte eksil i siste del av det 20. århundre. Deres fortellinger om eksil og kunstneriske kriser sammenflettes med en beretning om Mendelsohns egen kamp for å gi en egnet form til to av sine bøker - familiesagaen Forsvunnet og memoarboken En odyssé.  
 
Tre ringer viser hvordan liv henger sammen på tvers av grenser, språk og århundrer, i en tankevekkende refleksjon over forholdet mellom fortelling og historie, kunst og liv. 
 
Vinner av Prix du Meilleur Livre Étranger 2020

Tre ringer

Rolf Arthur Reme var blant de 123 oljearbeiderne som aldri kom hjem etter at boligriggen «Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen i 1980.  Gjennom 40 år har hans bror Odd Kristian Reme kjempet for å få svar på de mange ubesvarte spørsmålene rundt årsakene til havariet, spørsmål som fremdeles kaster mørke skygger over den norske oljehistorien.   
Denne boka forteller den dramatiske historien om en mann som ble Kielland-ofrenes fremste talsperson, og om de etterlattes kamp for en verdig behandling av Kielland-saken. En kamp mot mektige krefter i oljeindustrien som inngikk hemmelige forlik i oppgjøret etter havariet, en kamp som ble politisk, og som avdekker hemmeligholdelse og samrøre mellom storindustri og politisk elite. Her offentliggjøres for første gang rapporter og brev som dokumenterer denne kampen, fra havariet i 1980 og helt frem til forsommeren 2021 da spørsmålet om en ny gransking skal behandles i Stortinget.   
Kampen om Kielland er et viktig bidrag til norsk arbeider-, olje- og industrihistorie. Boka er et sterkt dokument om vilje til å søke sannhet, og dermed også en vei til ro og forsoning etter oljehistoriens svarteste dag.

Kampen om Kielland

en reiseskildring

Blant skalder, forskere og fuglefangere – og hvordan overleve på en øy der jordskorper krangler og vannpytter koker. Blind er bokløs mann, sier et islandsk ordspråk. I denne kulturhistoriske reiseskildringen fra Europas ytterkant møter vi fortellinger fra fortiden, da unge menn heiste seg ned langs klipper etter lundefugl. Eller hva med torskefiskere som gikk til fots eller red i dagevis for å mønstre på som mannskap, utstyrt med tynne saueskinnssko? Rutene gikk over lumske myrer og skarpe, stivnete lava-hraun som rev føtter og hover til blods. Kjenner man historiene, skimter man fortsatt skikkelsene fra fortiden. Også nyere fortellinger dukker opp på Kirsti Jaregs reise rundt den islandske kysten. Som historien om islandsgenserens symbolske kraft og den samlende rollen den spilte under finanskrisen, og «terroraksjonen» som reddet en av Islands beste lakseelver. I dette barske landskapet mellom vulkaner og breer, sandørkener og fosser ble sagaene til – fortellinger om ære og hevn, kjærlighet og svik. Dypest sett er også sagaene historier om dagens islendinger. For hvem er de og hvor kommer de fra? «Jareg er både leken og lærd. Nærmere Island kommer du ikke – med mindre du reiser dit» Forfatter Torbjørn Færøvik

Island

Etter angrepet på Utøya 22. juli 2011 var AUF fast bestemt på «å ta øya tilbake». Det skulle vise seg å bli en komplisert prosess. De fysiske og psykiske skadene var enorme, og protestene var ofte voldsomme. Denne umulige oppgaven ble i all hovedsak lagt på en persons skuldre, Jørgen Watne Frydnes. 
 
Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafebygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg. 
 
I Ingen mann er en øy blir leseren tatt med på ettertenksomme gåturer rundt Utøya gjennom fire årstider, der det vakre og det grusomme går hånd i hånd, og der fortiden avdekkes lag for lag. Hvordan har det vært mulig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse?

Ingen mann er en øy

I denne knyttneven i av en bok tar den yngste varaordfører i Oslo noensinne megafonen og roper høyt. Helt siden Kamzy Gunaratnam meldte seg inn i Arbeiderpartiet har hun vist seg som en uredd politiker som kjemper for sine hjertesaker: likestilling, inkludering, ytringsfrihet og mot sosial kontroll. Med sin unike bakgrunn er Kamzy er stolt over sine røtter - og i denne boken deler hun åpent om familiens flukt fra krigsherjede Sri Lanka til eksotiske Norge, klassereisen fra blokkene på Rødtvet i Groruddalen til festmiddager på Rådhuset, og om den vonde tiden som Utøya-overlevende etter 22. juli. Hun forteller også om sitt politiske engasjement for kvinner på Sri Lanka, der en reise til hjemlandet skulle vise seg å være mer krevende enn hun hadde ventet seg. Å eksportere norske verdier er ingen lett oppgave. Men de er heller ingen selvfølge i Norge, noe Kamzy skriver tydelig om fra hennes eget liv som politiker i et av landets største partier. «Kamzy Gunaratnams bok begynner og slutter i en slags dialog med Utøya-terroristen Anders Behring Breivik. Det er både modig, opprørende og provoserende gjort. Kamzys personlige historie er interessant, og virkelig et eksempel til inspirasjon.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Ikke minst mener jeg den personlige åpenheten Gunaratnam legger for dagen representerer noe nytt, og det er Din kamp er min kamp er godt eksempel på.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land

Din kamp er min kamp

verden etter Jemen

«Lykkelige Arabia» var romernes navn for Jemen. Denne boken handler om et annet Arabia. Ti år etter den arabiske våren er Arabia herjet av krig, klimaendringer, befolkningsvekst og radikale ideologier. De fremste ofrene er befolkningen i Jemen. 
 
For oss er krigen i Jemen en ukjent og fjern konflikt. Jemen er et land hvor Gud er stor og staten er død. Hit drar man gjerne for å slåss både mot sine fiender og mot sine allierte. Jemen-krigen gir oss innsikt i det store spillet om Gulf-regionen. Det handler om kampen om makten i Arabia, om rivalisering mellom Iran og Saudi-Arabia og om tiltagende økonomisk, politisk og militær dragkamp mellom globale makter. 
 
Cecilie Hellestveit forklarer hvorfor konflikten er så uløselig, og hvordan den kaster foruroligende skygger over verden ved inngangen til 2020-årene. Hun viser også hvordan den brutale krigen i den langstrakte kystnasjonen på overraskende vis er relevant for oss her i Norge.

Ulykkelige Arabia

«Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle fortelle om alt sammen. Mye av det jeg skal fortelle er flaut, jeg har skammet meg noe helt forferdelig. Og noe er hemmeligheter. Hemmeligheter vår familie ikke har snakket om. Men nå tenker jeg: Søren heller. Fasaden min er borte. Hvis det skal være noen vits med denne boken, nå, etter alt jeg har vært igjennom, og mens jeg ennå lever, så kan jeg like gjerne fortelle alt. Alt jeg har vært redd for, alt jeg har skammet meg over, alt jeg har angret på, alt jeg har villet skjule for andre; det blir så smått i møtet med døden.» «Vi sitter igjen med dyp sympati og oppriktig kjærlighet til dette ekstremt sjenerøse, varme, grenseløst morsomme, intelligente og skjøre mennesket, som gjennom et sjeldent mot de siste åra har vist hva kreft og sterke medisiner gjør med oss. For meg blir dette årets bok.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Stemmen i boka er Kohts, men Førsunds dialogiske og muntlige form gjør Christine Kohts sterkt personlige beretning så levende at samtalen oppleves som om det ikke er kommet papir imellom. Les, lytt og se!» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad «... boken er midt oppe i virvelen en minnebok, noe vemodig og vakkert.» Guri Hjeltnes, VG Les første kapittel.

Kohts bok

løgn, kjærlighet og rettferdighet langs nazistenes fluktrute

Den 13. juli 1949 døde Alfredo Reinhardt på Santo Spiritosykehuset i Vatikanet. Dødsårsaken ble oppgitt som alvorlig leversvikt. Men pasienten var innlagt under falskt navn. I virkeligheten het han Otto von Wächter: høytstående SS-offiser, tidligere guvernør for Galicia i dagens Ukraina og ettersøkt for drapet på over 100 000 mennesker. Hva brakte ham til Roma? Og hvorfor døde han? 
 
Den framstående menneskerettighetsjuristen Philippe Sands debuterte som sakprosaforfatter med den internasjonale kritikersuksessen og bestselgeren Tilbake til Lemberg i 2016. Der fortalte Sands historien om bestefaren Leo, som flyktet fra Lemberg i Ukraina akkurat i tide til å unngå tyskernes skrekkvelde under krigen. SS-offiseren som ledet det nazistiske regimet i byen spilte en birolle i Tilbake til Lemberg - en dannet østerriksk aristokrat med et slående ytre og lang erfaring som jødejeger. Han het Otto von Wächter. I Skyggespillet er det han som spiller hovedrollen.

Skyggespillet

66 klassikere du naturligvis har lest

Har du noen gang følt at det er bøker du virkelig burde ha lest? At du havner i pinlige situasjoner i selskapslivet fordi du har hull i bokhylla? Her er løsningen! Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-bøkene) har i lengre tid bidratt til NRK-podkasten «Kjente bøker på 4 minutter» med stor suksess. Nå har hun slått seg sammen med tegneren Therese G. Eide («Intet nytt fra hjemmefronten»), og resultatet er en morsom, lettfattelig og overraskende nyttig innføring i 66 klassikere hentet fra hele litteraturhistorien. Homer og Astrid Lindgren, Shakespeare og Knausgård, Woolf og Mantel, gammel og ny og høy og lav: alle er representert og tilgjengeliggjort på beste vis.    
   
Underveis ler du så du setter kaffen i halsen samtidig som du blir klokere. Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i alle sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene...

Fra Shakespeare til Knausgård

historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945

Hele historien om de modigste motstanderne av Hitler i Norge under krigen. Denne historien er ikke skrevet før.

De ble forfulgt av Gestapo og Stapo, fordømt som «uansvarlige» og fortiet etter krigen. Denne boka forteller om den kommunistiske motstanden på alle aktivitetsområder: sabotasje, militære grupper, illegale aviser, fluktorganisasjonen, etterretning og ikke minst kampen for å bygge opp enillegal partiorganisasjon, som skulle være motoren i motstandsarbeidet.

Boka er den første som gir en systematisk og bred framstilling av denne motstanden. Samtidig blir også de motstandspolitiske rivningene med den øvrige hjemmefronten og eksilmyndighetene gitt betydelig plass.

Terje Halvorsen er professor emeritus i historie ved Høgskolen i Lillehammer. Han har publisert en lang rekke arbeider knyttet til arbeiderbevegelsens historie. Sammen med Knut Einar Eriksen skrev han i 1987 boka Frigjøring som var siste bind i serien Norge i krig.

Forfulgt, fordømt og fortiet

på innsiden av den nye høyreekstremismen

Ingen vet hva Peters attentatkoffert skulle brukes til i Sverige i 2018. Eller hva som ville skjedd hvis kameratene til norske Haakon og Tommy - terrorcellen som hadde fått hemmelig våpentrening i Russland - hadde stilt inn sin tredje bombe til å gå av en time tidligere. Hva slags krig er det Øystein fra Rogaland har forberedt seg på?

 I dagens Norden er ikke den organiserte høyreekstremismen bare blodig. Den er også en del av storpolitikk og kommunestyrer, folkelige Facebook-grupper og lokalsamfunn med barnehager, lærere med voldsalarm, samlinger i folkets hus, politifolk i villrede og Donald Trumps tasturkrigere. Nazister er hemmelige narkomane, partipolitikere er hemmelige nazister. 

Noen av dagens nynazister var bare 12-14 år gamle 22. juli 2011. Hva var det med dagene og årene etterpå som overbeviste dem om terroristenes ideologi? Hva er det de blir enige om i internetts mørkeste fora i 2020? Dette er det første detaljerte innblikket i moderne rekruttering til Hitlers ideer på tvers av de nordiske landene - og i hvem det egentlig er som skjuler seg bak skjold, faner og falske nettidentiteter. 
 
«I tillegg til sin research som journalist, baserer hans første bok seg på et rikt tilfang av litteratur, dokumenter og skjermdumper fra sosiale medier. ... veldokumentert og velskrevet»  Terningkast 5, Dagbladet

Nynazister blant oss

krigen, litteraturen og æresretten

Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Det var begynnelsen på den nazistiske litteraturpolitikken i Norge under andre verdenskrig.  
 
I årene som fulgte sto tyskerne og det norske NS-regimet bak sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag - og storstilte utgivelseskampanjer av ideologisk «godkjente» bøker. Mange norske forfattere gjorde motstand. Andre sluttet seg til nasjonalsosialismen, eller bisto kulturpolitikken deres. Hvordan skulle man håndtere denne virkeligheten etter krigen? I mai 1945 ba Hjemmefronten Forfatterforeningen og de andre kulturorganisasjonene om å gjennomføre et oppgjør blant medlemmene. I desember 1945 forelå dommen fra Den norske Forfatterforenings Æresrett: 18 medlemmer ble varig ekskludert fra foreningen på grunn av NS-medlemskap - mens 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander av andre årsaker. Blant disse siste var viktige navn i norsk litteraturhistorie som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey.  
 
I denne boka har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad undersøkt bakgrunnen for Æresrettens dom: Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers? På æren løs er en viktig kartlegging av en avgjørende, men lite kjent del av norsk litteraturhistorie - og en utforsking av litteraturens politiske rolle, både under diktaturet og i det demokratiske samfunnet.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier