basert på livet til Arben Bala

Beni våkner av en tekstmelding: «Vi har gutten din. Ringer snart. Ikke snakk med noen.» Uten å vekke kjæresten setter han seg i bilen og kjører ut av Oslo, i retning Kosovo. Reisen tar ham tilbake til sin egen oppvekst i Mitrovica. Der borgerkrig, fattigdom og kriminalitet preget ungdomsårene. Beni ble selv kidnappet og tvunget ut i en verden av vold og rus. Har hans egen fortid noe med denne kidnappingen å gjøre? BALKANBRØDRE er basert på den norske skuespilleren ARBEN BALAs liv. I tenåra ble han og hans beste venner kidnappet fra hjembyen i Kosovo av et organisert, kriminelt nettverk. Dette førte ham gjennom Europa helt til Norge, i et liv preget av ubarmhjertighet og grov kriminalitet.

Balkanbrødre

kunsten å bli berømt

Superquiz for hele familien! I boken «KJENDIS – Kunsten å bli berømt» tar Tora Marie Norberg utgangspunkt i barns fascinasjon for kjendiser og drømmen mange har om å selv bli berømt. Målet er å ta den unge leseren med inn i kjendislivet, men samtidig avmystifisere det ved å vise at kjendiser også er ganske like oss vanlige mennesker. Boken presenterer 160 norske kjendiser fra ulike tidsperioder og yrker, som forfattere, oppdagere, politikere, aktivister, sportshelter, artister, musikere, skuespillere, kunstnere og influensere. Tora Marie Norberg utforsker egne drømmer om å bli en kjent kunstner, og lager med det et narrativ som knytter sammen den lille og den store fortellingen. "Tora Marie Norberg har gitt oss en subtil, uttrykkssterk og treffsikker bok om kjendiser. " Line Harr Skagestad "Boken Kjendis er en herlig motvekt til kjendis-trendbølgen som dominerer dagens medier. Med satirisk penn skildrer Tora Marie Norberg norske berømtheter, fra representanter for tradisjonstung kulturarv til lettbente døgnfluer, og fremstiller de ulike personlighetene med imponerende treffsikkerhet."

Kjendis

enkel dyrking i hage og på balkong

Har du lyst på din eigen kjøkkenhage? Kanskje få til eit bognande epletre, ein freistande bringebærbusk eller flotte grønsaker? Du treng ikkje grøne fingrar for å dyrke din eigen mat. Samarbeider du med naturen, kan du dyrke grønsaker, frukt og bær på ein enkel måte som gjer godt for både deg, insekta og jorda. Det kan vere i ein hage, på ein balkong eller endåtil i ein vindaugskarm. I denne boka lærer du enkle teknikkar for å dyrke økologiske grønsaker med suksess. Her får du vite alt du treng om grønsaker, frukt og bær, du får lære korleis du skal så frø, vatne og gjødsle, og ikkje minst korleis du vert kvitt sniglane.

I denne boka fortel også Ida Kleppe om den reisa ho og familien gjorde frå storbyen til småbruket. Ho fortel levande og varmt om oppturar og nedturar, og gir oss eit innblikk i kva som gjorde at dei valde å følgje draumen om eit liv på landet.

Ida Kleppe (f. 1979) er bonde, foredragshaldar og regissør. Ho er utdanna journalist, og jobba ei årrekke med dokumentarfilmproduksjon. I 2018 vart Ida den fyrste bybonden i Bergen. Dokumentarserien «Draumen om eit småbruk» (NRK og AltiboxX) har følgt Ida og familien hennar etter at dei kjøpte eit forfalle småbruk på Vestlandet og gjorde det om til levebrødet sitt.

Idas kjøkkenhage

fuglen som erobret sivilisasjonen

Gjennom tidene har gråspurven vært menneskets trofaste følgesvenn – en liten og tilsynelatende ubetydelig fugl, men med en overveldende evne til å tilpasse seg de miljøene vi skaper. Glenn-Peter Sætre tar oss med på en oppsiktsvekkende reise som belyser hvordan gråspurven har fulgt menneskehetens utvikling, fra eldgamle jordbrukssamfunn til dagens storbyer.

Fra Indussivilisasjonens Harappa til antikkens Athen, fra neonblinkende bulevarder i Las Vegas til jernbanestasjoner i Sibir – dukker gråspurven opp. Hvorfor har nettopp gråspurven blitt en global suksess i vår moderne verden? Boken kaster lys over artens tette bånd til menneskelig kultur, migrasjon og historie og gir innblikk i evolusjonens finurlige mekanismer og gråspurvens tilpasningsdyktighet.

Gråspurven. Fuglen som erobret sivilisasjonen er en medrivende og tankevekkende utforskning av samspillet mellom natur og mennesket. Gjennom gråspurvens historie inviteres vi til å reflektere over vår egen påvirkning på verden.

Gråspurven

terroren i Oslo 25. juni 2022 og tiden etterpå

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå. «Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge. I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant. Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.

Er det trygt å gå hjem nå?

Bjarne Melgaard av Erlend Hammer er den første helhetlige presentasjonen av Bjarne Melgaards kunstnerskap for et norsk publikum. Med utgangspunkt i et utvalg av Melgaards større prosjekter og utstillinger fra de senere årene, gis en bred innføring i kunstnerens arbeid, hans plass i det norske samtidskunstfeltet og en rekke aspekter ved Melgaards virke som i liten grad har vært tilstede i den allmenne dekningen av kunstnerskapet i Norge. Boken er svært rikt illustrert med et stort antall bilder som spenner over hele Melgaards aktive periode som kunstner, og med en rekke verk fra kunstnerens arkiv som aldri tidligere har blitt vist offentlig.Hvert nummererte eksemplar av bokens opplag på 2000 har et unikt omslag designet av Halvor Bodin.

Bjarne Melgaard

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

og en mors umulige valg

Tinas historie – og &nbsp;en mors umulige valg&nbsp;er en sterk og tankevekkende bok som tar for seg det betente og kontroversielle temaet aktiv dødshjelp. Gjennom historien om Aud og hennes 29 år gamle datter Tina belyser forfatteren en debatt vi i Norge i stor grad har unngått å ta innover oss. Tina, som lider av en alvorlig sykdom, ønsker å få dø med verdighet, men møter et system og et samfunn som ikke støtter dette valget. Dette tvinger henne til å søke hjelp utenlands, med sin mors hjelp og støtte. Boken gir et unikt innblikk i en personlig kamp som mange kan relatere seg til, men som de færreste tør å snakke høyt om. Den kombinerer dyp personlig erfaring med grundig gjennomgang av politiske, juridiske og etiske perspektiver fra eksperter, leger og politikere, samt personlige historier fra pårørende.&nbsp;Tinas historie&nbsp;utfordrer oss til å reflektere over hva det betyr å dø – og leve – med verdighet. I en tid hvor majoriteten av nordmenn støtter aktiv dødshjelp, henger politikerne etter. Boken er derfor både betimelig og nødvendig. Den inviterer til åpen diskusjon og gir stemme til de som står midt i valgene mellom liv og død. Dette er ikke bare en bok om aktiv dødshjelp, men en dypt personlig fortelling som stiller det uunngåelige spørsmålet: Hvordan ønsker du å avslutte ditt liv?

Tinas historie

en bok om å endre mening

Samfunnsdebattanten Bjørn Gregory-Stærk gikk i sin ungdom fra å være dypt religiøs til å bli kristendomsvennlig ateist, han ble senere høyrepopulistisk blogger, men beveget seg mot det politiske sentrum, han var på nippet til å bli klimaskeptiker, men er i dag engasjert i Mijøpartiet De Grønne. I denne boka utforsker han spørsmålet: Hva vil det si å endre mening? Hva er det som utløser meningsendring hos oss selv og andre hvordan foregår endringen, og kan vi bli flinkere til dette? Med bakgrunn i egne erfaringer, en mangfoldig forskningslitteratur og samtaler med folk som Sidsel Wold, Paul Chaffey, Emil Erstad og sin egen far - som er kristenkonservativ - tar Stærk leseren med på en reise som utfordrer populære myter, som at meningsendring er uvanlig eller at mennesker er for lettpåvirkelige. Vi tenker sammen med gruppene vi føler oss hjemme i, på godt og ondt.

Ingen tenker alene

politiets jakt på Norges farligste kvinne

Løgnen er en medrivende fortelling om drap, løgner og omdiskuterte etterforskningsmetoder. TV 2s prisvinnende krimjournalister Magnus Braaten og Kenneth Fossheim utfordrer leseren til å spørre seg hva norsk politi bør få anledning til å gjøre i møte med alvorlige og uløste mysterier. For hva skjer når den som skal avdekke sannheten, selv er en notorisk løgner? Elisabeth Aaslie liker ikke å bli kalt Norges farligste kvinne, men det var det mediene døpte henne da hun som første norske kvinne ble dømt til 21 års forvaring. Politiets jakt på henne begynner våren 2014, da ekskjæresten hennes blir funnet død på et hotellrom. Rundt ham ligger pillene strødd. Legen på stedet mener det ser ut som et selvmord, men de neste dagene begynner stadig mer mistenkelig informasjon å nå politiet. Dette blir starten på en etterforskning Norge aldri har sett maken til. Politiets undercover-agent Anna Andersen tar oppsiktsvekkende virkemidler i bruk når hun skal gjøre seg til bestevenn med en syvbarnsmor mistenkt for to drap. Basert på politiagentens hemmelige opptak, alle sakens etterforskningsdokumenter – og flere intervjuer med Elisabeth Aaslie selv – forteller Braaten og Fossheim en historie om bedrag og selvbedrag. De bringer leseren tett på gjerningspersonen og gir et unikt innblikk i en drapsetterforskning helt utenom det vanlige.

Løgnen

«A forlate Cuba er ikke det samme som a forlate et hvilket som helst annet land for første gang. A forlate Cuba er a ramle inn i verden.»Denne setningen oppsummerer blandingen av sanseeksplosjon og psykologisk kollaps som overveldet journalisten Abraham Jimenez Enoa da han ankom eksilet i Barcelona i 2022. Alt var forvirrende og foregikk i et svimlende tempo i forbrukersamfunnet han møtte der, sa diametralt motsatt fra virkeligheten han var vant til pa Cuba. I tillegg ble den strukturelle rasismen han hadde kjent i hjemlandet her forvandlet til en eksplisitt og fiendtlig fremmedfrykt av blikk, fornærmelser og mistillit.Jimenez Enoa veksler i A lande i verden mellom øyeblikksskildringer av de første ubearbeidede inntrykkene fra ankomsten til Europa og minnene fra sine siste ar pa Cuba som forfulgt uavhengig journalist. Uten a idealisere fremkaller han magien og optimismen han og en gruppe journalistkollegaer opplevde da internettet kom til øya og de grunnla det uavhengige journalistiske tidsskriftet, El Estornudo, som de skrev i parker og pa torg hvor internett var tilgjengelig gjennom bytehandlere.Men de var for kritiske til regimet. Etter flere ar med vilkarlige arrestasjoner, forhør og trakassering av bade ham og hans familie og venner, matte han til slutt ta farvel med alle og reise i eksil.Abraham Jimenez Enoa skriver pa en mate som lar klaustrofobien føles ogsa utenfor Cuba og fletter erfaringene fra hjemlandet sammen med inntrykkene fra et Barcelona overgitt til kapitalismen. Han lar oss reflektere over den verden vi lever her og gir samtidig et verdifullt innblikk i innvandrerens opplevelse av a komme til sitt nye sted.

Å lande i verden

oppmuntring fra Bibelens beste comeback-historier

Vi har alle opplevd vår dose motgang i livet. Noen mer enn andre. Spørsmålet er ikke om disse vanskelige stundene vil komme, men om hvordan vi reagerer når de kommer.

John Meador ser nærmere på ni fantastiske comebackhistorier fra Bibelen for å vise hvordan Gud gir oss det vi trenger for å komme oss helskinnet gjennom hvert tilbakeslag, og til og med vokse.

Gud er ikke ferdig med deg

«Etter hvert kom jeg til å forstå at mitt kart over Buenos Aires var merket av vold, på samme måte som kroppen min var blitt merket av et par hender […]»

 

Dette er to bøker i én. Den første boken, Den uovervinnelige byen, er en kortroman som Fernanda Trías skrev i 2013 om en uruguayansk kvinne som forsøker å gjøre byen Buenos Aires til sin samtidig som hun bygger seg opp etter et voldelig forhold. Den andre boken, essayet I eget navn, er skrevet av Trías ni år etter Den uovervinnelige byen. Der forteller hun at kvinnen i romanen er henne selv. Gjennom essayet blir romanen omskapt til en slags dagbok, en granskning av slutten på det skadelige forholdet og av forsøket på å vinne tilbake et liv, en by og en forfatterstemme. Essayet er også en gjennomgang av andre litterære tekster om vold i nære relasjoner. Utrustet med sine egne og andres ord utforsker Trías frykten, skammen, men også styrken som skal til for å fortelle historien og gå videre.



Fernanda Trías 

Fernanda Trías (Uruguay, 1976) er forfatter og lektor i kreativ skriving. Hun har en mastergrad fra forfatterstudiet i New York University. Hun har skrevet romanene Cuaderno para un solo ojo, La azotea, Den uovervinnelige byen (La ciudad invencible) og Mugre rosa, og novellesamlingen No soñarás flores. For Mugre rosa vant Trías litteraturprisen Premio Nacional de Literatura (Uruguay, 2020), kritikerprisen Bartolomé Hidalgo (Uruguay, 2021), Sor Juana Inés de la Cruz-prisen (Mexico, 2021), British PEN Translates Award (Storbritannia, 2022) og ble longlisted til National Book Award for Literature in Translation i USA i 2024. Romanene hennes er oversatt til over femten språk. Hun bor i Colombia hvor hun underviser på skrivestudiet ved Instituto Caro y Cuervo.

Den uovervinnelige byen

Hiphop-Norge forteller historien om hvordan breaking graffiti dj-ing og rapping kom til Norge og om hvordan norsk hiphop på kort tid utviklet seg fra et kommersielt massefenomen til en sær og vrang undergrunnskultur. Etter at breakefeberen sluknet i 1986 holdt en forsvinnende liten gruppe graffitimalere den norske hiphopgløden i live, samtidig som de måtte betale prisen i form av fordømmelse fra myndighetene klappjakt og overvåkning fra politi og sikkerhetsvakter og stadig strengere straffer. Samtidig ble frøene til en musikalsk revolusjon sådd og boka følger også denne utviklingen fra provisoriske hjemmestudioer til utsolgte konserter i Oslo Spektrum.

Hiphop-Norge

I antologien Bodøboka har seks forfattere fått frie tøyler til å skrive stedsspesifikke tekster som gjenspeiler deres relasjon til Bodø. Gjennom noveller, essays og poesi løftes alternative historier om byen og menneskene frem. &nbsp; Vi skal ut på tur i luftballong over Hunstad og tett på Oscar Bodøgaards forhold til lyset.&nbsp;Det er militær luftfart og tante Bolla i Fugløyveien. Det er alle kjellerstuene med langhårete vegg-til-vegg-tepper hvor man forsøkte å finne ut av seg selv i ungdommen. Det er jobben ho frøken Toril gjorde for fellesskapsforståelsen på postnummer 8015, og her er Glasshuset et selvsagt sted for handling i ei novelle. &nbsp; Tekstene i Bodøboka er litterære steds- og selvransakelser skrevet av et stjernelag av litterater med tilknytning til Bodø: Mathias N. Asplund, Endre Lund Eriksen, Sondre Midthun, Morten A. Strøksnes, Ragnfrid Trohaug og Thor Eystein Øverås.

Bodøboka

«Jeg er ingen diagnose», er en bok alle bør lese! Dette er en viktig bok i Norge. Laura Avila (29), er en ung Fransk-Chilensk-Norsk forfatter, med autisme. I 2024 kom hennes litterære debututgivelse, og hun ble hedret som vinner av den Nasjonale Spiss-Prisen. Forfatteren tar deg med på et interessant, og svært rørende dypdykk inn i hennes livserfaringer, og tanker om eget liv med autisme. Laura Avila sitt blikk på livet, og hennes engasjement for rettferdighet, er kjernen av denne boka. Hennes visjon, er at annerledes er noe vakkert, og at dette representerer en styrke for samfunnet. «Jeg er ingen diagnose», er ikke bare en bok skrevet for folk med diagnoser, pårørende, eller fagfolk som jobber med dette. Men en ærlig, nær, og personlig fortelling, som kryper under huden, og rett inn i hjertet på oss alle!

Jeg er ingen diagnose

fortellinger fra havfolket

Reiseskildringen Det jeg leste i bølgene er en hyllest til havet og en kjærlighetserklæring til alle de som lever et liv langs vår nordligste kyst. Veronica Skotnes havnet på havet som syttenåring, som fokkeslask på en skonnert i Nordsjøen. Siden den gangen har vind og havstrømmer ført henne stadig nord for polarsirkelen, hvor hun nå styrer sin egen skute. De siste fire årene har Veronica seilt langs kanten av ishavet, til de ytterste utpostene av Finnmarkskysten, på jakt etter mennesker, fortellinger og naturopplevelser fra vår nordligste landsdel. Det kunne vært enklere å snu baugen mot sydligere strøk, men Skotnes’ møte med vår nordligste kyst og menneskene som bor der har satt varige spor. Boken følger en reise gjennom det ytre og det indre, gjennom midnattssol, havblikk og storm, fortalt fra dekket på en gammel seilbåt. Den belyser en vakker og svinnende del av kystkulturen sammen med forfatterens egne refleksjoner og opplevelser fra havet.

Det jeg leste i bølgene

argumenter for en ny generasjon

I&nbsp;november&nbsp;1994 stemte Norge nei til EU.&nbsp;Noen uker senere&nbsp;ble Freddy André Øvstegård født.&nbsp;30 år senere er han stortingsrepresentant for SV og kritisk til EU.&nbsp; &nbsp; Men hva er egentlig argumentene mot medlemskap i dag? Hvordan skal nei-siden forholde seg til EU i en verden i forandring? &nbsp; &nbsp; For å finne svar tar Øvstegård oss med på en rundreise i Europa. Han viser hvordan EU fortsatt preges av svak demokratisk forankring, frimarkedsprinsipper som gjennomsyrer politikken og store interne motsetninger. Han synliggjør hvorfor behovet for en felles klimapolitikk og internasjonalt samarbeid ikke trenger å være et ja-argument. Og han peker på grunner til at EU neppe vil endre karakter med det første. &nbsp; Med dette som utgangspunkt gir&nbsp;han oss et fortsatt kraftfullt nei til EU, bygget på argumenter for vår tid og en ny generasjon. Freddy André Øvstegård (f. 1994) er stortingsrepresentant for SV. Han har sittet på Stortinget siden 2017, da han ble valgt inn som den yngste av representantene. I en årrekke har han vært engasjert i EU-kampen. Nei til EU er hans første bok.

Nei til EU

Sigrid Undsets konversjon til Den katolske kirke

«VÅR HERRE HAR FANGET MEG – som så mange andre av min like – inn i sin fårefold direkte fra utmarken.» Slik beskrev Sigrid Undset sin konversjon til Den katolske kirke. Som agnostiker hadde hun gått «som sau på villen hei».

Undset delte ikke tidens moderne kulturoptimisme, så da hun åpnet seg for katolsk tro og ble innlemmet i Kirkens fellesskap i 1924, fant hun et nytt fundament for livet. Den katolske tro og det katolske liv representerte et brudd for henne, en vei inn i «den virkelige virkelighet». I denne boken følger vi hennes vei og undersøker hvordan katolsk tro og tanke preger både hennes romaner og essayistikk.

I de store middelalderromanene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn forenes kjærlighetsfortelling og troshistorie. Slik er det også i romanene om den moderne og urbane Paul Selmers vei til katolsk tro, Gymnadenia og Den brennende busk, hvor hun bruker Augustins tanke om «det urolige hjerte» som søker Gud, som et litterært grep. Slik tegner hun de eksistensielle dyp og de rystende erfaringer et menneske opplever på vei mot «den virkelige virkelighet».

Veien til det virkelige liv

ta vare på flokken din

Gode, nære relasjoner er det viktigste for vår helse og livslykke. Men hvordan skape disse relasjonene, og ta vare på dem gjennom livet? I denne boken øser forfatter Bjørk Matheasdatter av erfaringer og innsikt etter tjuefem år som relasjonspedagog og parterapeut. Hun deler også fortellinger og eksempler fra eget og andres liv. Selv er hun nå bosatt i storfamiliehus med mann, døtre, svigersønner, barnebarn, hund og katt. Å se og bli sett er en inspirerende bok om hvordan du kan bygge gode relasjoner mellom generasjoner – til familie og venner – ja, til alle som betyr noe for deg. For det holder ikke bare å føle at vi er glade i hverandre, vi må også vise det, slik at de andre merker det. Vi må gjøre noe for å ta vare på hverandre og det vi har sammen. For kjærlighet er ikke bare noe vi føler. Det er også noe vi gjør. Boken er nydelig illustrert av Stian Hole. «En bok i humanismens tegn! Bjørk Matheasdatter har skrevet nok en hjertevarm bok om kjærlighet og fellesskap, men flergenerasjonsaspektet er i mine øyne noe av det viktigste hun løfter frem her. Hun forlater riktignok aldri parforholdet som pilaren i en familie, men nå har hun jammen gitt oss en lærebok i kjærlig generasjonsbygging. Kanskje er dette noe av det viktigste en skrivende terapeut kan gjøre i et samfunn der alderssegregering truer og samholdet på tvers av aldersgrupper utfordres. Bjørk viser oss nødvendigheten av å bygge bro mellom de små og de store, mellom de unge og de gamle. Slik understreker forfatteren vårt dypt menneskelige grunnbehov – å bli sett og anerkjent som et betydningsfullt menneske fra vugge til grav.» Sissel Gran, psykolog og forfatter «Ingen skriver varmere og klokere om det viktigste i livene våre.» Frode Thuen, psykolog og forfatter «I denne livsviktige boken, hjelper Bjørk oss å mestre de helsebringende relasjonene våre.» Torkil Færø, lege og forfatter «En bok som varmer skikkelig. Det er så fint og varmt og sårt og alt på en gang. Håper mange leser denne! Flokken er det viktigste vi har. Bjørk Matheasdatter viser oss hvordan vi med enkle grep kan styrke båndene til dem rundt oss, ta vare på dem vi er glad i og sikre at flokken vår trives.» Annette Dragland, lege og programleder i podkasten «Leger om livet»

Å se og bli sett

enda meir mat, natur og kultur mellom øst og vest

Fleire spennande stikkvegar: No går turen til Hardanger, blant anna til flinke siderbønder langs Sørfjorden – med klyngetun, fossefall og høge fjell i kulissene. Du får også vere med inn på eit av Norges eldste hotell. På andre sida av Folgefonna besøker vi vakre Baroniet Rosendal og slottets fantastiske landskapspark. Deler av turen er i fotspora til Nils Hertzberg, «Haukelivegens far».

I boka ser du også nye og gamle bilde frå strekninga Kongsberg–Rjukan–Haukeli. Både i Kongsberg, og mellom bratte fjellsider i Telemark, er det spennande industri- og kulturhistorie. Til slutt blir vi med brøytemannskapa på Haukelifjell.
 
Du kan også lese epilogen «Fra ridevei til kjørevei», signert Knut Baar og Geir Paulsrud. Begge har solid erfaring frå Norsk vegmuseum.
 
I tillegg til mange store og nye bilde, er boka krydra med gamle foto av Knud Knudsen, Axel Lindahl og Anders Beer Wilse. Desse var blant dei mest kjente landskapsfotografane i Norge.
 
Dette er Geir K. Hus si siste bok i trilogien om E134 Haukelivegen og stikkvegane mellom øst og vest. Tidlegare bøker: "E134 Haukelivegen" (2017) og "Spennande stikkvegar frå E134 Haukelivegen" (2022). Hus har bakgrunn som pressefotograf, journalist og redaktør. Til dagleg arbeider han i Landslaget for lokalaviser (LLA).
 
Vegstrekningane i boka:
Låtefoss-Odda-Kinsarvik-Utne-Rosendal: Rv. 13 og fylkesvegane 550, 551 og 500
Kongsberg-Rjukan-Rauland-Haukeli: Fylkesvegane 40, 37 og 362.

Fleire spennande stikkvegar frå E134 Haukelivegen

Forsamlingen på Vigeland Bedehus besto ofte av bare ti til femten mennesker når de inviterte til søndagsmøte en gang i måneden. Så skjedde det noe. En ukjent sangevangelist med lite erfaring som predikant sto fram i november 2022 og etterlyste gnisten i kristenlivet – gnisten som får frem frimodigheten og gleden over å være frelst. Gnisten som holder mennesker brennende for Jesus. Da gnisten traff Vigeland, ble forsamlingen større for hver helg som gikk. Til slutt samlet møtene flere mennesker enn det var innbyggere i det lille tettstedet. Bedehuset ble for lite, nabomenigheten ble for liten, og selv kapasiteten i idrettshallen ble sprengt da opptil 1800 kom på møtene. I sentrum for stormøtene sto enheten blant de troende på stedet – ikke et predikantnavn eller en organisasjon. Bak de store folkemengdene på stormøtene som pågikk fra februar til august i 2023, finnes historiene om den enkelte som fikk et livsforvandlende møte med Jesus, som ble helbredet, som fikk en ny start i livet. Denne boken forteller deg om et bedehus som aldri blir det samme – og om en mengde vanlige menn og kvinner som ble forandret av vekkelsen på Vigeland.

Gnisten som traff Vigeland

storm og stille, fest og fødslar, kjærleik og kø

Ferjene er eit fast og nødvendig innslag i livet til vestlendingen. Journalisten Halvor Folgerø tek oss med på ferjeturar og fortel historier frå Smøla-ruta i nord til Kvitsøy-ferja i sør. Bli med til fjordar og havstrekk, møt glade billettørar, stolte kapteinar, få historier om kvardagsliv og komikk, dramatikk og ulykker. Både mannskap, pendlarar, yrkessjåførar og reisande har sin plass i boka. Den aller første bilferja her i landet heitte «Salhusfærgen». Frå 1919 frakta ferja både folk og bilar over Karmsundet i Rogaland. I dag vert ferjene mange stader bytte ut med bruer og tunellar. Dei siste 50 åra har 111 ferjesamband blitt lagde ned eller flytta her i landet, nær halvparten av dei på Vestlandet. Nostalgikarane blir blanke i auga, andre jublar når dei ser ein nedlagd ferjekai. Ferjene set sterke kjensler i sving. Og dei er komne for å bli, i alle fall ei stund til. Forteljinga om ferjene utgjer ein viktig del av historia om Noreg, og ikkje minst om dei norske utkantane. Boka er rikt illustrert med bilete frå ei rekkje ulike kjelder.

Ferjefolket

forstår Norge den samiske sjelen?

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997.
Forfatteren spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på
samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen».



Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet. Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet. I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket.



Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997. Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk

oppdaterte tips og grep til den uperfekte, men likevel helt perfekte vertinnen, samt hvordan du blir en ettertraktet gjest

Oppdaterte tips og grep til den uperfekte, men likevel helt perfekte vertinnen, samt hvordan du blir en ettertraktet gjest!

I DENNE BOKEN FÅR DU GODE TIPS TIL Å PLANLEGGE FESTEN, GJENNOMFØRE FESTEN, OG HVORDAN VÆRE GJESTEN SOM SØRGER FOR GOD STEMNING. 

Boken er en samling av gode tips og triks for at du kan bli den uperfekte, men helt perfekte vertinnen, og det finnes også råd for å bli en attraktiv gjest som blir bedt bort igjen og igjen.

Boken er rett og slett en festguide, en veileder fra A til Å, når du skal ha fest. Fra planlegging til gjennomføring og hva du bør huske på etter festen. Det er konkrete råd til gjennomføring av barnedåp, konfirmasjon og bryllup, vennefest, jentemiddag eller sommerfesten du er ansvarlig for. Det er mulig å lage en vellykket fest med duker som ikke er strøket, sølv som ikke er pusset, og det kan bli et fantastisk bord hvor deler av serviset har skår i kantene etter bruk og slitasje, og du kan blande glass fra forskjellige tidsepoker, fasonger og varemerker. Det er i det uperfekte vi finner skjønnheten og sjarmen! 

MED «SKIKK OG BRUK FOR FOLK FLEST» VIL DU OPPLEVE MESTRING UTEN Å VÆRE STRESSET VED Å FØLGE «REGLENE», OG DU KAN NESTEN VÆRE EN UBEKYMRET GJEST PÅ DIN EGEN FEST. 

Tove Taalesen er forfatter, programleder og Nettavisens kongehusekspert. Hun er ofte å se på God Morgen Norge. Hun har skrevet to bestselgende krimbøker, har kongepodkasten Audiens og holder foredrag i service og etikette. Forfatteren har arbeidet over ti år ved Det kongelige hoff.

Skikk og bruk for folk flest

Lev Tolstoj (1828-1910) er en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere. Hans betydelige innflytelse på litteratur og filosofi kan ikke overvurderes.

Verket jeg presenterer her heter «Hva er min tro?» Tolstoj definerte sjangeren som religiøs-filosofisk traktat, og leseren fordypes i forfatterens egne refleksjoner om tro og eksistens. Tolstojs status som en fremtredende forfatter og tenker, samt hans dype utforskning av troens natur, gjør dette verket relevant for lesere som ønsker innsikt i forfatterens åndelige reise og de komplekse temaene han utforsker. Samtidig vil jeg si at lesing vil også passe for de som ikke er religiøst interesserte.

Utgivelsen på norsk kan bidra til å bevare og formidle Tolstojs unike perspektiver og berike enhver boksamling.

Oversetter: Anastasia Golf har utdannelse innen russisk språk og litteratur. Som russisktalende har hun godt kjennskap til forfatteren og hans verk fra barndommen av. Som oversetter har hun jobbet med læreverket «Den lange reisen» og har laget russisk filmtekst til filmen «Den deprimerte klovnen» (Amodeivisual AS, 2022), som skulle vises på en filmfestival i Moskva. Hun jobber som lærer og tolk nå.

Hva er min tro?

om demens og sakte sorg - og pårørende som står midt i det

Denne boka handler om å håndtere rollen som pårørende når en du er glad i får demens. Sykdommen er skambelagt, og pårørenderollen er utmattende. Dessverre finnes det ennå ingen kur for demens, og antallet som får diagnosen i Norge er økende. Det betyr at vi i tiden som kommer vil få mange flere pårørende. Vi må snakke mer om sykdommen og hjelpe hverandre med å håndtere pårørenderollen på en mer sosialt bærekraftig måte. &nbsp; Mange vet lite om demens og alle ringvirkningene sykdommen kommer med, før man står midt i det, som pårørende. Vi vil hjelpe deg å navigere tryggere gjennom de ulike fasene man går gjennom. Vi tror på å dele historier, erfaringer og tips for å få en bedre hverdag som pårørende gjennom hele demensforløpet, da det har vært avgjørende for vår mentale helse.&nbsp; &nbsp; Vi erfarer at mange går og strever i det stille. Boka består av åpne og ærlige historier som beskriver en krevende emosjonell og lang- tekkelig sorgprosess. Gjennom dem vil vi vise hvordan vi kan legge til rette for at den som er rammet, har det godt og trygt. Du vil få innblikk i historier som beskriver flere praktiske utfordringer som må løses fortløpende. Og et viktig element er hvordan du kan ta vare på deg selv underveis. &nbsp; Vi håper boka vil føles nyttig og hjelpsom, og skape flere aha-opplevelser for både deg selv og den som er syk. Likeledes håper vi du kan finne trøst og gjenkjennelse i mange av de situasjonene vi har stått i. Vi har som mål å redusere den dårlige samvittigheten din, gjøre det lettere å kommunisere med dine kjære og unngå at du går i noen vanlige feller. &nbsp; Selv om boka er skrevet fra vårt ståsted som døtre, tror vi mange pårørende vil kunne finne glede og nytte av innholdet. Målgruppen er med andre ord også ektefeller, barn, barnebarn og venner av den pårørende. &nbsp; Vi tror du vil kjenne deg igjen i det vi forteller, og håper boka skal gjøre det lettere å overleve som pårørende, stilt overfor en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.

Ikke lett å glemme

Reportasjemagasinet Aktuell kom ut for første gang frigjøringssommeren 1945, og gikk inn i 1974. Der kunne man lese om livet i ei tid med gjenoppbygging, vekst og modernisering. Folk i Norge håpte på velstand, og mange drømte om ei folkevogn og ferie på Mallorca. Med røttene plantet i arbeiderbevegelsen ble Aktuell et kvalitetsalternativ til de tradisjonelle ukebladene.

I boka Øyeblikk med Aktuell ser tidligere NRK-journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen på reportasjer som har gjort inntrykk, og som framkaller minner, glede og forundring. Bildene i boka er blant de beste som er tatt av norske pressefotografer.

Øyeblikk med Aktuell

De fleste er enige om at det å spise mer plantebasert er bra for både kloden og helsen. Utfordringen er hvordan hverdagsgrønnsakene skal tilberedes og hvordan de skal kunne ta hovedrollen med glans i et måltid. Ottolenghis metode er nøkkelen, og denne boken er guiden. Ottolenghi setter smak på grønnsakene som ingen andre gjør. Kombiner dem riktig og tilbered dem riktig. Med utgangspunkt i Midtøstens kjøkken med krydderne og smakssammensetningene løfter han grønnsakene til nye høyder. Ottolenghis SMAK er full av magiske smaksopplevelser du kan spise som hovedrett eller som det beste tilbehøret til en bit fisk eller kylling. Er du opptatt av smak som fenomen og ønsker å forstå mer om det, er dette den perfekte innføringen til smakens verden. Boken er utgitt i mer enn 25 land og er en bestselger i de fleste av dem.

Ottolenghi smak

dyp nasjonalisme og rituelt demokrati

Den første tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var en
intens unntaksperiode i norsk historie. Eksplosjonen i Oslo og massakren på
Utøya skapte frykt og fortvilelse i befolk­ningen. Volden var vond og
uvirkelig. Men paradoksalt nok var dette også en tid som for mange var
meningsfull og vakker. Et behov for å vise styrke og solidaritet forente store
deler av landet. Mer enn én million nordmenn deltok i rose­tog. Budskapet var
at Norge stod samlet og at demokratiet måtte beskyttes.

Rosetogenes paradokser undersøker hvorfor og hvordan dette
rituelle og nasjonale fellesskapet oppstod, hva som kjenne­tegnet det, og
hvilke andre fellesskap som ble skjøvet til side. Forfatteren viser hvordan
tiden etter 22. juli synliggjorde og satte på spissen det som kjennetegner det
norske samfunn og landets innbyggere – ofte på paradoksale måter. Boka er en
studie av hva som skjer når et land blir kastet ut i en krise, og folk raskt må
finne frem til tanker, følelser og handlinger som kan reparere en skadet
virkelighet.

Tore Witsø Rafoss er sosiolog og forsker ved KIFO, Institutt
for kirke-, religions- og livssynsforskning.

«Med
en rekke empiriske kilder og et sensitivt teoretisk rammeverk tegner han et
større bilde. Det er noe gammelmodig over denne studien. I en akademisk verden
stadig mer preget av tellekant-fetisjisme og strevet for å komme inn i high
impact journals har denne type bøker blitt sjeldne. Den minner litt om de
klassiske monografiene vi fikk på 1960- og 1970-tallet, i den første
generasjonen av norske sosiologer. De ga kompleks empiri mening gjennom djerve
teoretiske grep. Dette er en uvanlig utgivelse, og det er aldeles nydelig
sosiologi.»
– Willy Pedersen, Morgenbladet

Rosetogenes paradokser

Benyamin var nitten år da han bestemte seg: Han ville avtjene verneplikt i den israelske hæren. Han var en vanlig norsk gutt, hadde akkurat fullført videregående, han likte å stå på ski og spille gitar. Men reisene til faren i Israel var ikke lenger nok: Som israelsk statsborger ville Benyamin tjenestegjøre i hæren. Hva er det som bestemmer hvem vi er? Hvor er vi hjemme, hva definerer oss? Moren Nina forsto sønnens beslutning, men håpet og trodde han ville vende tilbake til Norge. Det skjedde ikke. Etter militærtjenesten konverterte Benyamin til jødedommen. Samtidig ble han mer og mer opptatt av religiøse spørsmål. I dag er han rabbiner i en ortodoks menighet i Israel, gift med en russisk-jødisk kvinne og far til seks barn. Min sønn rabbineren er en sterk og tankevekkende bok om identitet, familie og tilhørighet, om nærhet og avstand, om det vi viser og det vi skjuler. Men også en øyeåpnende reise inn i det israelske samfunnet i dag. Hva kan Benyamins liv og historien til familien hans i Israel si oss om jødisk virkelighet? Og hva skjer når krigen i Gaza bryter ut?

Min sønn rabbineren

svartedauden : katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid

Første halvdel av 1300-tallet var Europa preget av politisk uro og forferdelige uår som rammet befolkningen. Så kom Svartedauden -- en byllepest med en enorm spredningskraft og dødelighet. Den traff Norge for fullt i 1349 og utløste en katastrofe av ufattelige dimensjoner. I en bred fremstilling følger Benedictow pestens vei gjennom Europa frem til den ankommer Oslo og Bergen og blir spredt videre gjennom landet. Han beretter om de desperate forsøkene på å verge seg mot sykdommen, om prestenes innsats for å redde de døendes sjeler og om hvordan tilværelsen ble endret for dem som var så heldige å berge livet. Svartedauden rammet alle samfunnslag, knuste statsfinansene og rev grunnen bort under den norske offentlige organisasjonen. Fra 1350 ble Norges politiske historie i hovedsak bestemt av nabolandene. Det skulle ta nær 450 år før utviklingen ga grunnlag for å gjenopprette en egen norsk stat. «1349» er en bok for alle historieinteresserte lesere. Den gir dyp innsikt både i dramaet som utspilte seg i løpet av noen måneder i svartedaudens skjebneår og i virkningene på de lange linjene i norgeshistorien. Ole Jørgen Benedictow (f. 1941) er norsk middelalderhistoriker. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, med svartedauden og pestepidemier som spesialfelt. I tillegg til en rekke akademiske bokutgivelser om dette emnet, har han bidratt i flere populære historieverk, blant annet med bind i Cappelens Norgeshistorie og to bind i eldre historie for videregående skole.

1349

et nytt blikk på vår tids mest forhatte personlighet

Den fabelaktige narsissisten tilbyr et nytt blikk på vår tids store moteord, og forklarer hvordan de selvopptatte, ikke bare volder skade på omgivelsene sine, men flytter verden framover. På begynnelsen av 2000-tallet ramlet Espen Skorstad ut i et prosjekt som var høyst uvanlig for en psykolog den gang. Han var nyutdannet og hadde nettopp startet et eget firma, men hadde hverken penger eller klienter. En hyggelig psykolog han kjente fra tidligere, Hedvig Montgomery, forbarmet seg. Hun spurte om han kunne være interessert i å velge ut kandidater til noen reality-programmer? Hva skulle han svare på noe sånt? Reality? Var det dette noe å bruke seks års psykologiutdannelse på? Lite visste han at reality og kjendis-TV skulle bli allemannseie få år senere. At Senterparti-lederen skulle stå på scenen kledd ut som et fugleskremsel. At NRKs vitenskapsjournalist skulle danse i bar overkropp på TV. Eller at ordførerkandidaten for partiet Rødt, Mímir Kristjánsson skulle drive valgkamp på «Farmen kjendis». Skorstad vandret i 2001 uforvarende inn i narsissismens ground zero. 20 år senere i 2022, ble «Narsissisme» kåret til årets moteord av Store Norske Leksikon. Der populærkultur og media tidligere har vært fiksert på den myteomspunne psykopaten, virker det som fokus nå har dreiet mot narsissisten. Det kan se ut som vi fascineres av stoff om antagonister, egoister og personer som behandler andre dårlig. Denne fremstillingen er det grunn til å stille spørsmålstegn ved. Ikke bare demoniseringen, men også hvordan narsissisme beskrives. Vi må diskutere: Når er narsissisme skadelig, og når er det ikke skadelig? Ja, til og med spørre: Når er narsissisme konstruktivt? For hvis vi ikke klarer å se de lyse sidene av personlighetstrekket, eller evner å se det i oss selv, hvordan skal vi da kunne ta et helt nødvendig oppgjør med de mørkere sidene?

Den fabelaktige narsissisten

om kyskhet

Hva er kyskhet – og hvem bryr seg? Noen vil tro det er en spøk å løfte frem kyskhetens betydning i det 21. århundre, dette antikvariske idealet som kveler seksualitetens frie utfoldelse. Biskop Erik Varden, cisterciensermunk og bestselgende forfatter, stuper imidlertid inn i dypet av den menneskelige erfaring og våger å hevde: Å være kysk er å være hel. I en tid hvor det kan synes som om lidenskapene har løpt løpsk, peker han på at kyskhet, sansenes orientering mot Gud, er en dyd som skaper gode og helhetlige liv og forskjønner menneskeheten. I denne boken håper jeg å sette «kyskheten» fri etter et fangenskap i altfor snevre kategorier. Jeg vil la det få tøye ut, strekke på seg, puste fritt, kanskje til og med synge. Erik Varden

Homo castus

eit politisk liv

Furet værbitt – eit politisk liv er ein sjølvbiografi om fylleslag, nederlag, hestehandlar og politiske gjennomslag.

 

Rogalendingen Hallgeir H. Langeland sat på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti i 16 år, frå 1997 til 2013. Han har levd heile det politiske livet sitt i opposisjon til makta – samtidig som han har vore ein del av ho, og jobba innafor systemet for å få til endringar han har trudd på. Boka gir nytt innblikk i norsk politisk historie over fire stortingsperiodar, sett gjennom auga til «hippien frå Håbakk»; mannen, opprøraren og politikaren. Det er ei bok om hemmelegheiter, røvarhistorier, kranglar, sigrar og tap, blant anna frå dei to samanhengande periodane då SV sat i regjering for fyrste gong.

 

Hallgeir Håbakk Langeland (f. 1955) er lærar og tidlegare stortings- representant for Sosialistisk Venstreparti (SV) frå Rogaland.

Langeland var gruppeleiar og medlem av formannskapet i Stavanger bystyre (1991-1995) og medlem av bystyret (1995-1997). Han sat i styret for Rogaland SV (1992-1995) og i sentralstyret (1995-1999).

 

Langeland har hatt ei rekkje verv både lokalt og nasjonalt, og er kjend for engasjementet sitt i miljø- og samferdselsspørsmål, inkludert motstand mot gasskraftverk utan CO2-reinsing og støtte til alternativ energi. Han har òg utmerkt seg som urokkeleg motstandar av norsk NATO-medlemskap, og aktiv i ulike solidaritetsorganisasjonar og arbeid for global rettferd.

 

«Hallgeir H. Langelands 16 år på Stortinget kaster lys over norsk venstresides store dilemma: Skal SV-ere og andre på den røde siden stå på plenen utenfor Stortinget og rope ut sine protester, eller skal de bli med og ta ansvar for politisk styring av landet? Også for den politikken SV ikke liker? I biografien viser Langeland hva det koster å stå for sine prinsipper.»

Bjørn G. Sæbø TIDL. SJEFREDAKTØR I ROGALANDS AVIS

Furet, værbitt

om å ta eierskap til eget liv

Cato Zahl Pedersen, ekspedisjonsfarer og eventyrer samt paraidrettens mangeårige medaljesanker og frontfigur, viser hva som er mulig å oppnå med rett motivasjonsnøkkel. I Værekraft deler han sine tanker om hva livets opp- og nedturer har lært ham. Han kaster et tilbakeskuende blikk på avgjørende hendelser og møter med mennesker som har bidratt til å stake ut veien for ham. Men han er først og fremst opptatt av å knytte sine erfaringer opp mot lærdom med verdi for andre, enten man er funksjonsfrisk eller ikke. Etter hver av bokens ni hovedkapitler følger en sekvens som belyser tematikken i kapittelet. Det handler blant annet om selvledelse, mestringstro, ansvarliggjøring, mental styrke, utholdenhet og fleksibelt mindset. «Nøkkelen til mestring ligger hos den enkelte,» sier Cato, «vi er alle vår egen begrensning og vår mulighet». I Værekraft deler han erfaringsbaserte og tidsaktuelle råd, teknikker og metoder med alle som vil leve et liv med opplevelse av mestring. Tankevekkende og gripende om livet som tok en annen vending enn det 14-åringen som fikk 17 000 volt gjennom kroppen overhodet kunne ha forestilt seg. Boken er skrevet i samarbeid med Nils Harald Sødal, som skriver velformulert og lettlest - rett og slett medrivende!

Værekraft

kongelige oppskrifter fra dronning Victoria til kong Charles III

Gastronomi. Monarki. Historie. 

Denne boken om mattradisjonene i det britiske kongehuset er skrevet av ingen ringere enn Tom Parker Bowles, sønnen til dronning Camilla Parker Bowles. Han er en etablert kokebokforfatter, og i «Til bords med The Crown» har han samlet oppskrifter fra Victoriatiden og fram til i dag. Han har fått tilgang til arkiver, og dagens kokker på kongehuset har gitt ham oppskriftene på det de serverer til daglig på slottet: frokost, lunsj, piknik, og de store begivenhetene, som kroningen og banketter. Vi får vite matvanene til dagens kongepar, hva de liker å spise og drikke når og hvor.

Dette er stor underholdning, og gir innsikt i historien til det britiske kongehuset sett fra en gastronomisk vinkel - ikke bare kongene og dronningene, men også kokker, kjøkkenpersonale og servitører. Her er over 100 oppskrifter for enhver anledning, fra den enkle hverdagskosten, til de store anledninger. Det er fortellinger om tradisjonene og livrettene, fra dronning Victoria til i dag. Alle oppskriftene er lette å følge, med nøye beskrivelser av ingredienser, prosesser og presentasjon.

Tom Parker Bowles har vært en prisvinnende matskribent i mer enn 20 år, han er forfatter av åtte matbøker, og er restaurantkritiker for The Mail on Sunday. Han er også medredaktør for Esquire, Country Life og Condé Nast Traveller, pluss meddommer i BBCs Masterchef. Tom er gudsønn av kong Charles III, og moren hans, Camilla, er dronning.

Til bords med The Crown

jødisk motstand under Holocaust

Denne boken utfordrer alt vi trodde vi visste om Holocaust. Hvorfor gjorde ikke jødene motstand under Holocaust? Det spørsmålet var utgangspunktet for denne boken, et utgangspunkt som viste seg å være helt feil. I stedet har Kenneth Hermele gravd frem en helt ukjent historie, en historie som slår beina under alle myter om jøders passivitet. I denne banebrytende fortellingen avdekker han et landskap av jødisk motstand i mange og varierende former, en motstand som i tillegg overgår alle andre gruppers forsøk på motstand mot Hitler.     Jødiske menn og kvinner satte fyr på ghettoene, sprengte jernbaneskinner og drepte tyske soldater og kollaboratører. De smuglet mat, gjemte flyktninger, kom seg over ghettomurene, spredte flygeblader, dokumenterte undertrykkelsen, holdt fast ved sine tradisjoner og ved sin verdighet. Jøder var partisaner og kjempet med allierte styrker i et oppsiktsvekkende antall.     Kenneth Hermele skildrer motstandshelter fra kureren Chajke Grossman til historikeren Emanuel Ringelblum. Samtidig gir han oss et helt nytt bilde av de kontroversielle jøderådene. Underveis belyser han jødisk motstandsfilosofi gjennom 2000 år.   Etterord ved Mats Tangestuen.

Ikke som lam til slakt

hvorfor Norge burde hatt en samferdselspolitikk

I en like kontroversiell som fengslende tekst viser politiker og statsviter Eivind Trædal hvordan norsk samferdsespolitikk ikke er resultat av strategisk langtidsplanleggning til befolkningens og klodens beste, men heller et sammensurium av kompromisser mellom forskjellige pressgrupper der bil- og fly-lobbyene er de sterkeste. Forfatteren viser gjennom enkelteksempler og statistikk hvordan dette fører til en situasjon der politikerne snakker pent om grønne valg og klimabevissthet, men likevel legger stadig mer av landet under asfalt og legger til rette for mer fly og cruisetrafikk, mindre tog og grønne alternativ.

På ville veier

historiefaglige betraktninger

I denne boka gjennomgår professor Tore Pryser kronologisk alle sine prosjekter fra 1970 som vernepliktig i Bodø til oppgaver som professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet i januar 2020. Det viktigste kildemateriale Pryser har benyttet for å skrive om sin tid som faghistoriker er de dagbøkene han har skrevet siden 1982.
Da Pryser i 2008 ble tildelt FoU-prisen, het det i juryens begrunnelse: "Han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon. I tillegg har Pryser lagt ned en betydningsfull innsats for å bygge bro mellom forskningsinstitusjonen og det omliggende samfunn."
Som hovedfagsstudent i historie knyttet Pryser seg til Ullensaker-prosjektet ledet av Sivert Langholm. I 1974 avla han hovedfagseksamen med en oppgave som het "Klassebevegelse eller folkebevegelse? - en sosialhistorisk undersøkelse av thranittene i Ullensaker" utgitt som bok av Universitetsforlaget i 1977.
To år tidligere var Pryser blitt ansatt som amanuensis ved Oppland distriktshøgskole. I 1993 var han den første av høgskolens ansatte som basert på sitt forskningsvirke oppnådde professorkompetanse. Da hadde han allerede markert seg som forfatter av bind 4 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1935-1946 i 1988. I 1999 kom han med bind 4 i Samlagets norske historie fra 1814 til 1860 med tittelen Frå standssamfunn mot klassesamfunn. På Universitetsforlaget kom i 2002 Hitlers hemmelige agenter - tysk etterretning i Norge 1939-1945, i 2008 Kvinner i hemmelige tjenester: etterretning i Norden under den andre verdenskrig, i 2010 USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig og i 2012 Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950. På Svein Sandnes Bokforlag har Pryser blant annet fortsatt utgivelsen av fire populærvitenskapelig "Svik og gråsoner"-bøker som ble startet på Spartacus forlag.

I min tid

historien om et tvangsekteskap

Det foregår en vielse i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen er en eldre fetter. De neste årene lever tenåringsjenta som gift hver helg, og da hun begynner på videregående, må hun flytte sammen med ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun for livet og klarer å varsle norske myndigheter. Store deler av familien hennes arresteres, og kort tid etter dømmes de til fengselsstraff i det som kalles den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta hasteflyttes til den andre siden av landet og får skjult identitet. Hennes nye navn blir Daniella. Hvordan kunne dette foregå - i Norge, i vår samtid? Hvor kan du rømme når din nærmeste familie ikke vil hjelpe deg? Og hvordan kommer du levende ut av en ungdomstid preget av skam overgrep og trusler? 1178 netter er Daniellas historie og samtidig en nådeløs nærstudie av æreskultur i fri dressur, fortalt av Daniella selv til Marte Spurkland.

1178 netter

Kan det å drikke være en dyd? Ja, hvis det gjøres på riktig måte, hevder renessansehumanisten og poeten Vincentius Obsopoeus i denne boken, verdens første selvhjelpsbok om inntak av alkohol. Her kommer forfatteren med praktiske råd om hvem du bør drikke med (og hvem du bør unngå), hvordan du kan stå imot drikkepress og hvordan du kan beholde verdigheten i selskapslivet.

Kunsten å drikke

en kokebok

Hvorfor spise mer elg, og hvordan benytte seg av hele dyret på best mulig måte? Svaret på det, og ikke minst en lang rekke gode og smaksrike oppskrifter med elg, gir Astrid Regine Nässlander deg i denne kokeboken om skogens konge. Den prisvinnende kokken gir deg også en grundig innføring i hvordan du stykker opp dyret, hvordan kjøttet bør saltes og oppbevares, og hvilke deler som passer til hva. Hva gjør du for eksempel med tungen, tarmene og beina? Hva passer best på grillen, og hva blir best i en gryte? Hvordan få elg til å bli alles favoritt i fredagstacoen? Her får du oppskriften på en klassisk viltgryte, men også en med fransk vri og en japansk variant. Du lærer å lage brytebrød med elgfett, og hvordan du forvandler elgkjøttet til de beste pølsene og de saftigste burgerne du noen gang har smakt. Og ikke minst, hvordan talg fra elgen kan bli til både krem, lys og fuglemater. Den norske matviteren og ernæringsbiologen Marit Kolby har skrevet forordet til kokeboken.

Daniel Getaneh Hatland er adoptert fra Etiopia, og vokste opp på Ostereidet i Nordhordland. Som fotballspiller ble han utsatt for mye rasisme. Som 29-åring snakket han i 2020 for aller første gang offentlig om dette. Kampen for tilhørighet er fortellingen om en ung gutt som måtte vise legitimasjon før han fikk spille fotballkamp – og som voksen skulle ta et nasjonalt oppgjør med rasismen. Daniel sitt formål med boken er ikke sympati for egne opplevelser, men et håp om å få frem viktigheten av å være en alliert. At flere går fra å være «mot rasisme», til å bli aktive antirasister. Men det må gjøres med læring, ikke belæring. Som han sier i boken: «Når det kommer til rasisme, mener jeg den største feilen vi gjør, er å ikke erkjenne hvor stort problemet er. Den nest største feilen er å skape frykt for å snakke om rasisme og fordommer.» Daniel Getaneh Hatland (f. 1991) er i dag en profilert foredragsholder og samfunnsdebattant. De siste årene har han holdt hundrevis av foredrag om rasisme og tilhørighet, over hele landet. Han har vært mangfoldsrådgiver i Norges idrettsforbund og prosjektleder i MOT. Han var en del av Abid Raja sin arbeidsgruppe mot rasisme og diskriminering i idretten. Boken er et samarbeid mellom Daniel Getaneh Hatland og Siri Gjelsvik, som er journalist og forfatter. Omslagsfoto og forfatterportrett: Eivind Senneset Omslagsdesign: Agnes Enger Guttormsgaard

Kampen for tilhørighet

historien fra innsiden

Ett eller annet sted i verden spilles det alltid en ABBA-sang. Enten det er «Dancing Queen», «Gimme! Gimme! Gimme!» eller «Take a chance on me». Hvordan ble alles favorittsvensker så store? Og hvorfor blir vi aldri lei av låtene deres? Stjerneskribent Jan Gradvall har ABBA i blodet og er tett på Agnetha, Frida, Björn og Benny i denne internasjonale bestselgeren som oser av musikalitet. Vi blir med når musikken skapes og får samtidig over femti års kulturhistorie - med svenske danseband, punkere som elsket ABBA, diskofeber, Björn Borg-effekten og venstreorienterte kritikere som hatet dem. Gradvall plasserer ABBA på pallen over tidenes største. Her er det bare å sette på godlåtene og nyte denne kjærlighetserklæringen til bandet som får oss til å danse, le og gråte. Thank you for the music! «Jan Gradvall forteller Abbas formidable historie på underholdende vis (...) Til alle som er interessert i den svenske popkulturen som i så mange år lå foran den norske, kan Gradvalls bok likevel trygt anbefales.» Kåre Bulie, Klassekampen

ABBA

lev i takt med din indre klokke

Visste du at det finnes en tid på døgnet der vi har ekstra sterk yteevne på trening? Eller at det finnes et tidsrom der vi har ekstra god hukommelse?&nbsp; Alle prosesser i kroppen er styrt av indre klokker. Ved å lære å samarbeide med dem, kan vi bli mer opplagte og yte bedre.&nbsp;&nbsp; I Kroppens rytme forteller lege Sara Nøland om hvordan kroppen vår er styrt av gjentagende rytmer. Søvnen vår, reproduksjonen og den generelle mentale og fysiske yteevnen vår er styrt i egne sykluser. Mens noen sykluser varer i en måned, som menstruasjonssyklusen, opererer andre i korte to-timers sykluser, som når slimhinnene i nesen veksler i tykkelse annenhver time. Fremst av alt har vi døgnrytmen som gir kroppen en daglig kjøreplan for alle nødvendige prosesser, inkludert søvn, måltider og toalettbesøk. Denne fascinerende og lettleste boka er full av spennende informasjon om hvordan kroppens klokker virker fra naturens side, og viser hvordan vi kan få et bedre liv og en bedre helse ved å synkronisere livsstilen vår med kroppens naturlige rytme.&nbsp;&nbsp;

Kroppens rytme

40 år med lys og varme

«Det er fantastisk. Jeg må si det. Vi spiller så fint. Og responsen fra publikum har vært ubeskrivelig. Tanken på å skulle slutte med dette virker helt absurd.»&nbsp;- Åge Aleksandersen &nbsp; Åge Aleksandersen, Norges ukronede rockekonge, har lagt ut på sin siste turné med Sambandet. Turneen markerer også 40-årsjubileet for «Levva livet», ett av tidenes mest solgte album her til lands. &nbsp; Suksessen i 1984 snudde opp ned på Åges liv. Du får historien bak albumet, hvordan det ble skapt og betydningen av sangen «Lys og varme». Det er også duket for turnégalskap både på scenen og i kulissene, og du får du vite mer om Åges kollaps, familieliv og politiske engasjement. &nbsp; Levva livet inneholder tidligere upubliserte bilder, historier fra fans og en nyskrevet tekst av Åge Aleksandersen selv. Boka er skrevet i samarbeid med journalist og forfatter Kristian Mykleset.

Levva livet!

fortidens fantastiske dyr - fra terrorfugl til tordenbeist

Du vet sikkert mye om dinosaurene, de utrolige krypdyrene som levde på jorden i mange millioner år. Men har du hørt om de forhistoriske dyrene som kom etter dem? Da var jorden vår en klode for kjemper, og noen av disse gigantene levde helt til mennesket erobret verden.

Har du hørt om Paraceratherium, et fire meter høyt neshorn uten horn, eller Castoroides, en bever som var like stor som en bjørn? Hva med «helvetesgrisen», «enhjørningen fra Sibir» eller «monsterslangen»? Disse dyrene var enorme og blir kalt jordens kjemper. Noen av dem ligner på dyr som lever i dag, mens andre ikke er til å kjenne igjen. Det de har til felles, er at de var megastore sammenlignet med dagens slektninger. I denne boka får du møte noen av disse kjempene.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier