første gang

Boken bak sesong 6 av den populære NRK-serien Lik Meg! Ungdommene fra serien blitt 16 år, og vi følger dem gjennom deres siste vår på ungdomsskolen. Sex er noe ungdommene later til å ha full kontroll på og stor interesse for, men hvordan blir opplevelsen når man skal prøve det ut i praksis med en jevnaldrende? Sårbarheten i å være ung og famlende i møte med seksualitet og forelskelse, er det gjennomgående temaet for karakterene i denne boken. Det handler om å gå i 10. klasse og være ulykkelig forelska, om å være naken og redd sammen med en annen, om å kaste seg inn i det skumle og ukjente. Og om å prøve å like seg selv når alle andre går motsatt vei. Anne Wisløff har skrevet hele LikMeg -serien og har i sitt arbeid drevet mye research på målgruppa. Boken er sterk lesning for både ungdom og voksne, og som i serien ligger bokens styrke i autentisiteten. Garantert sug i magen.

Lik meg

Lisa Ridzéns kritikerroste og bestselgende debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham.

 

89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent?

Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.

Tranene flyr mot sør

roman

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall en hytte, en sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. ’Sånn blei det’, svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2022 Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne. «Akkurat nå skriver ingen bedre enn henne. Forløpet i fortellingen er fabelaktig uforutsigbart. Spenningen er for det meste i den lille skalaen, men mer enn nok til å holde leseren fjetret. Hver karakter oppleves som så levende, samtidig som handlingen har mange lag. Skjebnene som gjemmer seg i hardingfeleslåttene, den stolte bondekulturen som ikke skjemmes for å sammenlignes med byfolk; et miljø som sjelden skildres i moderne litteratur. Når boka slutter har jeg ingen lyst til å slippe fortellingen, og skulle gjerne lest mer. Når det er sagt så har romanen, med slutten og det hele, en rik etterklang. For Helga Flatland skriver med dåm, som det heter når en folkemusiker løfter seg til å spille bedre enn godt.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 6) «Mørkt og suggererende fra ur-Norge. (...) Og bokas tittel er i det hele tatt særs beskrivende for hvordan det kjennes å bla gjennom de suggererende siste sidene - det klinger, helt faktisk, i hodet lenge etter at man er ferdig med å lese.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Helga Flatlands nye roman er en sydende blanding av tradisjoner (og generasjoner), traumer og begjær. (...) Det er knapt et kjedelig øyeblikk i lesningen, fordi romanen er så dynamisk - med vekslingen mellom karakterer og målformer, tanke- og følelsesunivers, livshistorier. (...) Flatland er i det hele tatt en utmerket formilder av samtidsproblematikk, og fanger uanstrengt inn både metoo-, by og land- og koronatidsdebatter i boka. (...) Hun er slemt fornøyelig på en måte som minner om Vigdis Hjorth, og prosaen har godt trøkk. Det gjør Etterklang til en lettslukt og fengende leseopplevelse.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «... stilsikkert gjennomført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Jeg kan si med det samme at dette er en spenningshistorie med ikke bare én, men flere foruroligende tvister. Noen mer overraskende enn andre ... Helga Flatland utforsker gjerne tette og mindre tette relasjoner i familien. Spillet mellom folk er godt sett og stødig skildret.» Anne Cathrine Straume, NRK «Det er klart fra alle hennes romaner at hun er en teknisk dyktig forteller. Hun kan å skildre det usagte i kommunikasjonen mellom folk som kjenner hverandre godt, og teknikken med å bytte synsvinkler gjør hun bruk av i de fleste romanene sine ... I skildringene av ambivalensen som omkranser denne typen folk viser Flatland sin styrke som forteller, og sogene vi blir kjent med gjennom ham, peker ut mot et større litterært omland. De forteller om kvinner som følger sine lyster og straffes for det og fungerer som en parallell til Mathildes historie. Litt fikst, kanskje, men også ofte flott.» Ida Vågsether, Morgenbladet «Helga Flatland gjør en moderne vri på folkediktningen om kjærlighet på villspor ... Flatland har gjennom en rekke romaner vist et skarpt blikk for dynamikken mellom mennesker som står hverandre nær. Vi kunne kalle det for relasjonell realisme, og vi finner spor av det også i Etterklang, men denne gangen har Flatland sluppet seg mer løs, ristet litt i realismen og i stedet koblet fortellingen på eldre tiders folkediktning om storslått og feilslått kjærlighet og død: slåttesogene ... Med slike undertoner setter Flatland romanens tematikk i spill på en fascinerende måte ... Med glimt i øyet setter Flatland de trøblete relasjonene inn i en folkekulturell tradisjon og peker dermed på at moralnormer som virker åpenbare i sin samtid, kan få en helt ny klang i takt med samfunnsutviklingen.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Etterklang

noveller

Vi har kanskje en håndfull virkelige novellemestere i dette landet, en av dem er Merethe Lindstrøm. Det er noe dypt foruroligende i alle Lindstrøms tekster. Hun viser frem skammen, sårbarheten, ensomheten, gjør den akutt og relevant. Samtidig finnes alltid en skjev humor i detaljene, en varme og åpning mot forandring. 
 
Den nye samlingen ligger innenfor novellesjangeren, men kan likevel leses som en tekstsyklus der det som trolig er den samme kvinnestemmen, skildrer forskjellige aspekter ved egen ungdomstid og senere voksenliv. 
 
Et ungt par reiser til Danmark, og mens hun bare vil fortsette så langt hun kan, har han med seg kikkert og skal se på fugler. En kvinne, kanskje den samme, drar tilbake til en gård der hun hadde et slags forhold til en eldre mann, og blir tatt imot av mannens kone og barn. Novellene i denne samlingen handler om reising, om rastløshet og leting etter noe som kanskje er kjærlighet, eller en slags erstatning - ønsket om å finne et nytt sted, eller bare komme tilbake til, og forstå, det som var. Som med minnet om museumsturene på søndager da jeg-personen var barn og betraktet den stille etterligningen av liv bak glassmontrene med utstoppede dyr, før familiemiddagens langsomme, urovekkende dramaturgi.

Vinterhest

"Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt".  
 
Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass. På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret, Sascha Anckar, gjør det ikke. 
 
Lokalsamfunnet lukker øynene for den avskyelige forbrytelsen. Guttenes foreldre gjør sitt ytterste for å begrense skadene på familiens rykte. Mødrene trøster og beroliger, fedrene griper etter lommeboken. Den foretaksomme Cosmo Brant, guttenes barndomsvenn, gjør derimot det stikk motsatte. Seks år senere erklærer han at han vil lage en film om voldtekten, og den filmen skal hete Hvem drepte bambi? 
 
"Hvem drepte bambi?" er en skarp og uhyggelig roman om vold og makt, om fortellinger som smuldrer opp og familier som går i oppløsning, og om en for alltid tapt uskyld.

Hvem drepte Bambi?

en roman om Anna Munch

I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne. Dette danner utgangspunktet for en helt særegen kunstnerroman: En tragisk, intens og hittil ukjent historie om å være kvinne og kunstner. Den vekker et glemt forfatterskap til live, og kaster nytt lys over norgeshistoriens mest omdiskuterte forfatter.

Hennes løgnaktige ytre

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig. «Mektig roman om selvmord, sorg og skyldfølelse og veien inn i galskap. I en glassklar, elegant prosa spinner romanen rundt om det å miste seg selv... (...) Det er sterkt, det er uhyggelig og fengslende, språket dirrer både elastisk og spent, som får den alvorlige teksten til å sveve. (...) Unge Maria Kjos Fonn er på god vei inn i et kanonviktig forfatterskap med sine romaner om rus, outsidere og nå om døden og livet på sitt dyptpløyende vis.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Kjos Fonn skildrer på mesterlig vis denne utviklingen fra flink pike til ufordragelig horrorpasient som vet best og kan alt og håner alle som prøver å hjelpe. (...) fremfor alt er det en rystende fremstilling av et menneske som krakelerer. Språket er drivende godt; kjølig, veltemperert og vulkansk om hverandre, alt etter scenen og situasjonen; enkelt, stundom knapt, men presist og effektivt, og med original metaforikk (...) Maria Kjos Fonn er i ferd med å skrive seg stor i norsk litteratur.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er like dyster som hun er morsom i sin tredje roman. (...) Språket til Maria Kjos Fonn er godt og billedlig. Utenom de levende scenene fra barndommen - som er så treffende om barnets perspektiv at det er helt hjerteskjærende - er romanens styrke den ofte vektige refleksjonen rundt stoffet (...) «Margaret, er du i sorg» er en tankevekkende fortelling om døden som hvisker fra skyggene.» Thula Kopreitan, NRK (Terningkast 5) «For god til å være sann. Maria Kjos Fonn er en så formidabel billedskaper at det nesten blir for godt. (...) det er altfor fristende å sitere Kjos Fonn. Hun er en formidabel billedskaper, det liksom bare triller ut, med en brutal hverdagslig presisjon.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Maria Kjos Fonn er omsynslaust god i si skildring av sjølvmordarens og dei etterlattes sinnelag. (...) Særleg vellukka er Fonns veksling mellom å gi røyst til Margaret seks år og Margaret i notid, og der forfattaren i poetisk kvasse skildringar også gir røyst til psykens uregjerlege natur (...) ein usvermerisk språkleg presisjon og med ein tydeleg autoritet ho skriv fram sorg og skuld både frå barnets perspektiv og frå ståstaden til den sjuke medisinstudenten.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Smerten er så pulserende fersk, språket så dramatisk og billedrikt, på et vis fargesterkt og helsvart samtidig. (...) Hun har en kunstnerisk sensibilitet som nærmer seg det gotiske, dramatisk og ungdommelig i all sin febrilske, hallusinerende intensitet. (...) Og alt mørke til tross, boken kollapser ikke i nihilisme. Snarere har vi i siste instans å gjøre med en roman om forsoning og helbredelse, om muligheten av å lappe sammen en ny virkelighet, et nytt liv, etter at alt er blitt revet i filler.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Maria Kjos Fonn sirkler skarpt og nærgående inn hvordan ubearbeidet sorg etter en mor som tar livet av seg, kan innhente et menneske etter mange år. (...) «Margaret, er du i sorg» viser en kompetent litterær stemme som elegant blander lyriske og drømmeaktige sekvenser med variasjoner over kjente eventyr. Hun serverer treffsikre setninger av en type som frister til sitater.» Turid Larsen, Dagsavisen «Maria Kjos Fonns nye roman gransker selvmordet med et uredd og samtidig sårbart blikk. (...) Maria Kjos Fonn har med årets roman igjen bevist hvordan litteraturen kan blottlegge sårbare og kompliserte liv, uten å romantisere, men med en poetisk nerve som gir liv til historiene vi så ofte ser vekk fra.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land «På subtilt vis maner Kjos Fonn en kvinne som frykter de mest hverdagslige skillelinjer ... Vekslingen mellom det gotiske, lokkende mørket og Margarets desperate forsøk på å holde det på avstand, er svært godt skrevet frem. (...) Romanens fylde er å finne i billedrikdommen, og på sitt beste nærmer språket til Kjos Fonn seg prosalyrikk.» Ingrid Eskild, Klassekampen «Virkelig sterk lesing. Maria Kjos Fonn skriver godt om å gjøre vonde følelser til handling. (...) Det poetiske språket med de språklige bildene blir underordnet en intens undergangshistorie. (..) Det er få som skriver så brutalt om å gjøre alt vanskelig og svevende i livet til noe helt konkret og håndgripelig på alle de gale måtene. (...) Skildringene av den brutale sorgerfarin...

Margaret, er du i sorg

Belfast, 1975. Da Cushla møter Michael på familiens pub, burde hun vite bedre enn å forelske seg. For han er protestant, tjue år eldre enn henne og gift, og de to lever i en verden der kjærlighet og vold er tett sammenvevd og overtredelser har en svært høy pris. En verden der fedre blir banket opp på vei til jobb, og en verden der barna Cushla underviser lærer seg ord som bensinbombe og gummikuler lenge før de lærer gangetabellen. Og etter hvert som forholdet mellom de to utvikler seg, eskalerer også volden og terroren. Louise Kennedys prisvinnende debutroman om den tretti år lange konflikten i Nord-Irland, kjent som The Troubles, er en vakker, rørende, rystende og uforglemmelige debut om mennesker som forsøker å leve vanlige liv i ekstreme omgivelser. «... en strålende debut. Hun mestrer det å vise heller enn å forklare. Skildringer av lukt, farger eller teksturen på et plagg gir en følelse av å være der. (...) Kennedy avslutter med å elegant samle enhver løs tråd. Det er tilfredsstillende. Og hjerteskjærende. Når jeg lukker boken er jeg rystet, litt sliten og lysten på å lese mer av Louise Kennedy.» Maren Keller, Bok365 (Terningkast 6) «... sanselig og intenst om kjærlighet og begjær i skyggen av Nord-Irlands voldelige historie. (...) Louise Kennedys største kvalitet som forfatter er kanskje evnen til å skildre omgivelser og atmosfære, lukter og smaker - og ikke minst erotikk. Stilsikkert overført til levende norsk av Merete Alfsen. Louise Kennedy skriver krystallklart, i korte og nesten bitende setninger. Det er aldri tvil: Dette er en historie båret frem av ekte lidenskap. En gledelig start på roman-året 2024.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Ei klok og stillfarande forteljing om kjærleikens karrige kår under «trøbbelet» i Nord-Irland. (...) Louise Kennedy si kjærleikshistorie er lågmælt, men insisterande. Ho skriv presise, gode setningar utan noko fiksfaks, fint varetekne av omsetjar Merete Alfsen. (...) «Overtredelser» forklarer lite, men borar desto djupare. Ein lærer litt om Nord-Irland, men endå meir om å vere menneske, av denne glitrande debutromanen.» Gerd Elin Stava Sandve, NRK (Terningkast 5) «... det er sjelden man leser om så lekker og glødende elskov. (...) Kennedy skriver en prosa som tvinger seg ømskinnet på leseren i denne fortellingen om kjærlighet og mørke. Portrettet av Cushla er troverdig og helstøpt. Hennes sanselige overskudd og kinnfriskhet gnistrer i den til tider brutale historien. Og som alltid når denne oversetteren er på pletten, så er det solid utført.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «... en kjærlighetsroman på et brutalt politisk bakteppe. Det dreier seg om umulig kjærlighet, men ikke om noe tradisjonelt Romeo & Julie-plott; her er frontene mer utydelige og gråsonene større. Men spenningsnivået stiger gjennom hele romanen, som både er uhyre velskrevet og dessuten dyktig oversatt av Merete Alfsen.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Antydningens kunst er blandet med skarpt psykologisk innsyn og klar sosial analyse. Kennedys tidskoloritt er upåklagelig, rik på detaljer (...) en roman om paranoiaen, folkeslarvet og samvittighetskvalene som gror i et samfunn med rigide grenser mellom «oss» og «dem». (...) den bryter ned mentale barrierer og er spesielt relevant i vår tid, hvor den humanistiske toleransen er på hell og kulturkriger skaper skillelinjer mellom mennesker på stadig flere fronter.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Sterk historie frå då Nord-Irland var eit slags Midtausten (...) Kennedy klarer å få fram dilemmaa og fortvilinga gjennom å skildra kvardagen i krigen på ein nedtona måte, i eit nøkternt og avbalansert språk. (...) «Overtredelser» gir slik eit sterkt innblikk i eit stykke moderne, europeisk historie frå individnivå.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad «Ekstremt overbevisende debutroman. Louise Kennedy har skrevet et bunnsolid stykke forsoningslitteratur om konflikten i Nord-Irland. (...) Kennedy har en usedvanlig evne til å male opp det store bildet ved bruk av presise hverdagsdetaljer. Språket er detaljert og sikkert, både i den engelske og i den svært godt oversatte norske versjonen som Merete Alfsen står bak. (...) Skal man i løpet av livet lese én roman som beskriver noe av stemningen som hersket under Nord-Irland-konflikten, kan det med fordel være denne.» Erlend Loe, Aftenposten «Overtredelser er viktig og velskriven. (...) Louise Kennedy går rett inn i og tett på krigshandlingane, brettar dei ut for oss med bitre og blodige detaljar. Det er meisterleg skildra av ei som sjølv var til stades. (...) Kennedys tekst er klok og nyansert (...) Kennedy skriv så ein kjenner det (...) Plotet er godt smidd til, og boka er spennande. Romanen fortener åtgaumen han har fått.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Inntrengende og usentimentalt skriver Louise Kennedy fram den store, politiske historien. (...) solid tematisk sakkunnskap og skikkelig, v...

Overtredelser

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn?

Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. 

«Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Uønska åtferd

"En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue." 
 
Den ensomme fostergutten Oskar jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. En dag oppdager Oskar et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart.  
 
"Stakkar" er en kjærlighetsfabel og en dannelsesroman på skakke, skrevet med stor forestillingskraft, språklig overskudd og en særegen blanding av glød og ironi.

Stakkar

Vinner av BRAGEPRISEN 2024 «Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi på sykehuset.» Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku - mormoren hennes - dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta. "Sameproblemet" er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

Sameproblemet

Sju nye fra novellemester Ingvar Ambjørnsen: Hærverk Rød totem Color Magic På bunnen Nattevakten Ringen sluttet Sorgen i St. Peter Ording

Sorgen i St. Peter Ording

Det er sommeren 1983. En ni år gammel gutt, Lars, har blitt med faren sin på ferie til det som har vært familiens gård helt siden første bosetning på sekstenhundretallet. Farfaren har nylig gått bort, og faren har mistet odelen. Denne dagen vekker faren sønnen tidlig om morgenen: De skal opp på fjellet, men faren vil ikke si noe om hvor de skal. Uten å ta med seg noe - annet enn en hagle og et luftgevær - ber han sønnen om å følge ham opp fjellsida bak gården. Men faren er så sterk, går så raskt, sønnen så liten, så puslete. Er fjellturen en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? "Fjellet, geværet, vannet" er en intens og forunderlig øm roman om en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være.

Fjellet, geværet, vannet

«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp - kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»

Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A.

Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var.

«Jente, 1983» utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.

Jente, 1983

Hva er det som skjer nede ved vannet? Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver. En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt? Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene. «Annika Norlin skriver smart og varmt om fellesskap og utenforskap. Et helt særegent fortellertalent. (...) ...den vrimler av snurrige ideer, lun humor og et persongalleri å bli skikkelig glad i. Dette er et nydelig bekjentskap å ta med seg inn i januarmørket. (...) Det er godt å være i denne boken. Annika Nordin skriver klokt - og ofte vittig - om makt og avmakt, om hvordan vi påvirkes av det vi bærer med oss og formes av dem vi har rundt oss. (...) «Tua» kunne fort blitt en fiks idéroman om natur vs. byliv, kollektivisme vs. individualisme, hvilepuls vs. hamsterhjul og så videre. Det som gjør den til en langt rikere tekst, skyldes Norlins særegne omsorgsevne for personene sine. De blir aldri pappfigurer, de snakker med helt egne stemmer. Og jeg bryr meg like mye om hver og en av dem. Det er imponerende godt gjort.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv «De ulike personlighetene konstitueres gjennom en usedvanlig gjennomtenkt språkbruk. Både i dialogene og estetisk. (...) jeg rives med av nysgjerrighet på hvordan det går med den enkelte.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Det føles godt å bli omfavnet av Annika Norlins fortellerstemme. (...) Det er lett å bli forført av Annika Norlins originale fortelling. Kvaliteten ligger i en sterk språkfølelse og forfatterens evne til å tegne opp karakterer med troverdighet og innlevelse. Hun imponerer med stor variasjon og stor presisjon i språket. Det må nevnes at den kompetente Trude Marstein har gjort en fin oversetterjobb. (...) ... en original, heftig roman som nærmest suger leseren inn i teksten. Her er fine situasjoner og dialoger og en omsorgsfull betraktning av karakterer og relasjoner. Bokas karakterer følges gjennom mange år, og det gir dybde og innsikt. Det er fristende å bruke ordet menneskekjærlig om Norlins «Tua». (...) Det er driv og spenning i denne fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Debutromanen til det svenske multitalentet Annika Norlin gnistrer av lyst og overskudd. (...) en knallgod bok som vekker minner om barndommens uforfalskede leseglede. (...) Det som gjør romanen ekstraordinær, er likevel forfatterens store omsorg og kjærlighet for personene hun skriver om. Alle de åtte karakterene har egenverdi, alle kaller på leserens sympati og oppmerksomhet. Det er skikkelig godt gjort. (...) Annika Norlin har alt som skal til for å få publikum til å glemme verden rundt seg og hengi seg til leselystens gleder.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tua er en frodig fortelling som viser at Annika Norlin mestrer balansegangen mellom alvor og humor, mørke og lys.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Det er grunn til å ta den skakke, brokete gjengen i Annika Norlins debutroman på stort alvor. (...) Det er en omsorgsfull og varsom skildring av en gjeng misfits som både gjør rett og feil, som er kloke og dumme, teite, rare, irriterende og kjærlige, akkurat som de fleste av oss som enn så lenge klamrer oss fast i det såkalte moderne livet.» Hanne Kristin Wolden, Klassekampen «Annika Norlins kollektivroman er suggererande lesing. (...) ... ein underhaldande roman med mykje humor. Først og fremst er boka drivande godt fortald. (...) Norlin har ei sikker hand om handling og karakterar. Lesaren blir driven vidare frå side til side. Karakterane er sære, men blir aldri karikaturar. Kanskje er spenninga og dei originale individa den største gleda ved å lese Tua. Men romanen stiller også relevante spørsmål ved kva som skal til for å leve eit godt liv.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Du kan kalle meg Jan er en psykologisk krimroman med nifse Stephen King-kvaliteter og overraskende vendinger av den anerkjente manusforfatteren Anne Elvedal. TV-rettighetene er solgt til produksjonsselskapet Monster ved produsent Vegard Stenberg Eriksen. Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Bak de falske kontaktlinsene og det falske, lyse håret. Bak tvangshandlingene og den tjukke festningen hun har måttet gjemme seg bak i over tjue år. Utad er Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke, unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne, faktisk reell? Kort tid etter finner Ida en helt spesiell leke. En leke som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortid. En fortid hun ikke husker. Ida innser at hun må finne de fortrengte minnene, skal de finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men kan Ida stole på minnene? Kan hun i det hele tatt stole på noen rundt seg? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss. Pusten hans kommer nærmere. Blåser som en flamme. Brenner hull i kinnet mitt. Vil han bite igjen nå? Bite bort biten. Den siste. Meg. Nei? Han hvisker tilbake at jeg har vært snill snill pike. At jeg fortjener en premie. Ordene hans kravler inn i øret mitt som kåte larver: «Du kan kalle meg Jan.»

Du kan kalle meg Jan

En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født. Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne. Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive. Den andre datteren er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.

Den andre datteren

Harry har reist til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker. Langt på vei har han greid det, men ikke helt. Han har hjulpet den eldre filmskuespilleren Lucille unna et narkotikakartell hun skylder én million dollar. Hun har gitt ham husly, selskap og en skreddersydd dress. I Oslo er to jenter forsvunnet og drept. Én av de mistenkte er en kjent eiendomsbaron. Katrine Bratt vil kontakte landets fremste spesialist på seriemord, men for sjefene i Politiet er et samarbeid med Harry Hole uaktuelt. Den mistenkte eiendomsbaronen vil derimot hyre ham som privatetterforsker. Harry takker nei, men det er før kartellet tar Lucille som gissel. Løser han saken, skal han få en bonus som dekker Lucilles gjeld. Hjemme i Norge samler Harry et lag bestående av en kokainselgende barndomsvenn, en korrupt politimann og en kreftsyk psykolog. Kartellet har gitt dem ti dager. Klokka tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo. «... suveren spenningsmester ... «Blodmåne» er en Harry Hole-krim av beste klasse. Jo Nesbø forvirrer leseren så grundig at det i seg selv står til terningkast seks.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Eventyrlig krim. Plottet er så vilt og corny at det er et mirakel at Jo Nesbø haler det i land. (...) Nesbøs styrke som krimforfatter er nettopp at han drar på, både i språk, typer og plott. Han har en kjapphet, energi og selvsikkerhet som gjør dette til eventyrlig krim. Ren underholdning selvsagt, uttenkt og utspekulert.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Så har han gjort det igjen. Harry Hole den 13. er mer Harry Hole enn noen gang. Og aldri har han vært råere. (...) En bauta innen sjangeren.» Arild Rønsen, Nettavisen «Et moderne folkeeventyr. «Blodmåne» er den 13. romanen i Jo Nesbøs serie om Harry Hole. Det viser seg å være et lykketall for mange av deres tilhengere. (...) Intrigene i disse bøkene er også bedre enn i de fleste andre. De er mer utspekulert strukturerte, uten å bli uoversiktlige. Jo Nesbø har en sans for detaljer som, i tillegg til å være underholdende i seg selv, gjør handlingene spesielle.» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Det er fremdeles mye morsommere å lese Jo Nesbø enn noen annen norsk krimforfatter. Jo Nesbø er en finurlig plottmaker, og finter ut leseren gang på gang (...) Strukturen i «Blodmåne» er med andre ord solid, samtidig som fargene er sterke inntil det glorete. (...) Drøyt er det, alt sammen, men jøye meg så effektivt. Det fordreide universet yrer av liv og røre fra første side, og man blar nærmest tvangsmessig videre. (...) Om dette bare er mer av det samme, hva så? Skal Bruce Springsteen begynne med reggae?» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Alt er relativt, men dette er den lyseste boka om Hole på lenge. (...) Det er en snert, finesse, idérikdom og plotthåndverk i Nesbø som stiller ham i en særstilling blant krimkolleger. (...) Selve «mordvåpenet» er så utspekulert at neppe andre enn Nesbø hadde klart å pønske ut det. Den vil nok ende høyt rangert i oversikter over internasjonal krimhistories mest originale drapsmetoder.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det er vanskelig å finne opp krim-kruttet på nytt, men Gud bedre meg som det smeller! Harry Hole er endelig tilbake etter tre års pause, og det er ikke et eneste kjedelig sekund når drapsgåten skal løses i rekordfart i «Blodmåne». Jo Nesbø er spinnvill.» Pernille Huseby, Romsdals Budstikke (Terningkast 5) «Jo Nesbøs nye Harry Hole-bok har et driv som forlanger ferdiglesing.» Leif Ekle, NRK «Jo Nesbø og Harry Hole i storform! Med sitt strålende språklige driv, evne til å gjøre handlinga stadig vanskeligere å nøste opp i og med sitt sedvanlige finterepertoar, muligens inspirert av Harry Hestad, så spiller Nesbø Harry Hole så god som bare Harry kan være på sitt beste.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5) «Jo Nesbø skriver så uhyggen kryper inn i hjernen til leseren, slik morderens parasitter kryper inn i ofrene. (...) Joda, Jo Nesbø har gjort det igjen.» Atle Nielsen, BOK365 (Terningkast 5) Anmeldersitater fra Danmark «... en barsk historie med en suveren beherskelse av krimmens sjangerkonvensjoner.» Jyllands-Posten «Blodmåne befester atter Nesbø som Nordens beste krimforfatter.» Politiken «Her briljerer Nesbø enda en gang med sin stilsikre balansekunst mellom det hardtslående spenningsrelaterte, det menneskelig nære og det samfunns- og hverdagsrelevante.» Berlingske

Blodmåne

«Vil du virkelig ødelegge livet ditt», sier venninnene til Hannah da hun forteller at hun skal ha barn med Magne. Prøve og feile er en roman om et nesten helt normalt par. Som alle småbarnsforeldre har Magne og Hannah sine utfordringer, men med Magnes rullestol blir selv en strandtur til Huk en strabasiøs odyssé. Til tross for en master i litteraturvitenskap sitter Magne i en dårlig betalt jobb som hotellresepsjonist. Men med sin synlige funksjonsnedsettelse utgjør han i det minste et kjærkomment uttrykk for hotellkjedens raushet og mangfoldspolicy. Magne og Hannah hadde tenkt at de skulle vise verden. Vise verden at de kan få det til, vise verden at det var mulig. Men det er mye som kan gå galt. Det finnes mange måter å mislykkes på.

Prøve og feile

Mungo og James burde ikke være venner, og langt mindre kjærester. I et hypermaskulint og voldsherjet Glasgow der protestanter og katolikker holder seg på hver sin kant, er de to tenåringenes følelser for hverandre uakseptable. Drømmen om å komme seg vekk krasjer hele tiden med angsten for å bli oppdaget. Da moren sender Mungo på tur med to tvilsomme menn, må han samle alt han har av styrke for å komme seg i sikkerhet og til et sted der han og James kan ha en framtid sammen. Unge Mungo er en gripende oppvekstskildring, en fortelling om maskulinitetens grenser og om farene ved å elske noen for høyt.

Unge Mungo

tilintetgjøre av Michel Houellebecq er en roman som speiler samfunnet, forkledd som en politisk thriller og som blir, etter forholdene, en håpefull kjærlighetsfortelling. Romanen er lagt til et kommende presidentvalg i Frankrike. Boka starter nærmest som en politisk thriller: Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin. Romanens hovedperson er finansministerens nærmeste medarbeider. Vi følger det politiske spillet opp mot presidentvalget, hans personlige liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone. «Tre år etter Serotonin vender den mest kjente franske forfatteren i verden tilbake med tilintetgjøre, en stor roman om all elendigheten i samfunnet vårt.» Le Figaro «Med tilintetgjøre åpner Houellebecq en port mot lyset.» Le Soir «Midt under presidentvalgkampen i 2027 opplever en ensom og drømmende mann på knapt femti hvordan farens hjerneblødning sender rystelser gjennom hans liv i den fremragende tilintetgjøre, som svinger mellom det tragiske og ironien uten å miste håpet.» Libération

Tilintetgjøre

en versroman

«Rød selvbiografi» er en fortelling om det røde monsteret Geryon, skrevet i lyrisk prosa. Geryon begynner tidlig å arbeide med sin egen selvbiografi. Han vokser opp sammen med moren og broren; faren er mer eller mindre fraværende. Som tenåring møter han den litt eldre Herakles, og de innleder et kjærlighetsforhold. Flere år senere møtes de igjen i Argentina. 

«Rød selvbiografi» handler om å føle seg annerledes, om kampen mellom en indre og ytre virkelighet, og om å være et øyenvitne. Boka ble første gang utgitt i 1998, og tar utgangspunkt i den antikke greske poeten Stesikhoros' dikt Geryoneis.

Rød selvbiografi

Det er julaftan. Elisabet og Sakarias har vore ved grava, sett lys, børsta snø av steinen - så køyrer han ho heim. Dei skal vere kvar for seg denne første jula utan sonen. Sorga over han har kome mellom dei. Dei har skilt lag. Men så blir det likevel til at dei er saman julaftan. Elisabet sett seg til pianoet og speler eit stykke sonen deira likte godt. Det skal kome til å bli ei heilt spesiell julenatt for dei begge. Romanen "Flukt" skildrar forholdet mellom dei levande og døde og strekk seg eit stykkje utover det vi til vanleg oppfattar som realisme. VINNER AV UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2022. NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2021. «Flukt er nok en betydelig roman fra Carl Frode Tiller. I scene etter scene viser han en suveren evne til å fremstille mellommenneskelig dynamikk og eksistensiell smerte. Forfatteren har format nok til å forvandle uforklarlige metafysiske erfaringer til potent litteratur.» Aftenposten, Årets 10 beste bøker «På suverent vis borer Tiller dypt i mellommenneskelige konflikter og eksistensiell smerte. Det handler om sorg og forsoning, skam og skyldfølelse. Vakkert tenkt og elegant skrevet, med en språklig musikalitet som får nakkehårene til å reise seg.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, Årets tre beste bøker «Jeg gleder meg alltid stort til Carl Frode Tiller skal komme med ny bok, i år var intet unntak. Tiller skuffer som vanlig ikke. Flukt er i grunn umulig å oppsummere på tre setninger, men den handler om Elisabet og Sakarias, og deres første jul uten deres døde sønn, Johannes. Sterk og bevegende romankunst.» Trine Saugestad Hatlen, VG, Årets tre beste bøker «Språkskjønt og skarpt om kommunikasjonen mellom de aller nærmeste. Tiller er en mester til å skrive fram sårheten og de dulgte hensiktene, agget og anklagene som ligger gjemt i samtalenes folder.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet, Årets beste bøker «Det høres rarere ut enn det oppleves å lese, plottet i Carl Frode Tillers fine, undrende, vakkert komponerte roman. Som alltid er han opptatt av kommunikasjon, av skillet mellom det vi tenker og det vi sier, det vi føler og det vi hører. Selv en krangel blir til musikk i Tillers Flukt som også eksplisitt drar fram kunst som et mulig middel til å forstå det vi ikke forstår.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen, Årets fem beste norske bøker «Besettende. Få andre norske forfattere kan skildre en krangel bedre enn Carl Frode Tiller. Det musikalske språket og den dype innsikten i menneskesinnet, har helt siden debutromanen «Skråninga», vært av et kaliber bare læremesteren Jon Fosse kan matche. Med denne romanen har Tiller tatt et nytt og risikofylt steg videre i et allerede formidabelt forfatterskap.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG (Terningkast 5) «En perle i bokhøsten. Flukt er befriende dristig og en leseopplevelse av de sjeldne.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Innfrir igjen. Varm, sår og helstøpt, slik vi har lært den tillerske roman å kjenne. (...) en skimrende og lavmælt fortelling om sorg og forsoning. De dypt følelsesladde motivene tatt i betraktning er dette en påfallende stram, og samtidig ganske skjønn, roman.» Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... levende og underholdende. I tillegg til den originale historiefortellingen, er Tillers måte å bruke språket på strålende. Det er uanstrengt og økonomisk, og så dynamisk at det er umulig å ikke la seg begeistre og rive med. Maren Dahl Keller, BOK365 (Terningkast 5) «Suverent om eksistensiell smerte. Gjennom teknisk briljans og psykologisk sensitivitet opphever Carl Frode Tiller grensene mellom levende og døde. I scene etter scene viser han, som så mange ganger før, en suveren evne til å fremstille mellommenneskelig dynamikk og eksistensiell smerte. Realisme eller ikke, Flukt er nok en betydelig roman fra Carl Frode Tillers hånd.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Årets beste norske roman. (...) her flyter det så uhindret, så uanstrengt, så elegant at det påkaller en indre jubel på litteraturens vegne.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... som fortelling om sorg er romanen nær og innsiktsgivende. Ja, Flukt er ei glimrende bok.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Kjærleik og død, sorg og kommunikasjonsbrest. Kjende tillerske tema, nydeleg handsama. Flukt er ei av haustens beste bøker.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Vondt og vakkert. Igjen har Carl Frode Tiller levert ein framifrå roman som denne lesaren tar av seg hatten for.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Carl Frode Tiller beviser nok en gang at han er en av vår tids aller, aller dyktigste romanforfattere. (...) Les Tiller, for faen!» Sofie Kristine Flydal, Universitas «Romanen er skrevet på Tillersk vis, med dialoger som svir og relasjoner i høyspenn.» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (Terningkast 5) Anmeldersitater fra Danmark «Norsk roman er i verdensklasse ... Carl Frode Tiller viser igen med sin tilsyneladen...

Flukt

Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. Igjen skriver Vigdis Hjorth medrivende og dyptloddende om tidløs tematikk.

Er mor død

Storslått og tankevekkende om hukommelse, tap og håp – og om hvordan fortidens stemmer fortsatt kan nå oss, selv når verden er i ferd med å stilne.

2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia, delvis oversvømt etter klimaendringer og en kjernefysisk katastrofe, forsøker professor Thomas Metcalfe å rekonstruere diktets opprinnelse. Han er besatt av Blundy og hans kone, og forskningen hans avdekker en historie om kjærlighet, svik og et brutalt drap som snur alt han trodde han visste, på hodet. Ian McEwans nyeste roman er en litterær detektivhistorie, en kjærlighetshistorie og en refleksjon over hva vi egentlig kan vite – om fortiden, hverandre og oss selv. Romanen lar fortid, nåtid og fremtid samtale med hverandre, og stiller spørsmål ved hvordan vi husker og blir husket.

Hva vi kan vite

og andre noveller

Haren er en rik, underholdene, overraskende, morsom og tankevekkende novellesamling fra en av våre fremste forfattere. Her finner du 20 noveller som spenner fra hva som kan skje når du er på tur og møter noen som ikke har kontroll på hunden sin, via glemte og gjemte sanger, til folk som «husket bryllupsdag, men glemte ekteskapet». Innimellom er vi med på livredning, å få ny kollega, en runde kunsthistorie – og flere runder rundt Bislett stadion. Blant annet. «Da Vigdis og Jarl hadde vært gift i 14 år, begynte han å kjøpe stygge gaver til henne. Han gjorde seg virkelig flid med å finne noe han visste hun ikke ville like. Men det måtte heller ikke være for stygt. Det skulle bare være på kanten. Hun hadde for eksempel aldri likt grønt. Grønt fikk henne til å se ut som et lik, mente hun selv. Det var mye som var grønt. Det kunne imidlertid gjerne være dyrt. Sannsynligvis var dette den beste kombinasjonen: dyrt og stygt. Jarl la gaven på kjøkkenbordet, lagde frokost og gledet seg til å se Vigdis åpne den.» Når Lars Saabye Christensen for første gang på over ti år kommer med nye noveller er det et must for alle som er glad i hans forfatterskap, noveller eller begge deler.

Haren

En moderne klassiker som levendegjør Ugandas urolige historie gjennom Kintu-klanens forbannede blodlinje.



BUGANDA 1750. Kintu Kidda reiser til hovedstaden for å sverge trofasthet til den nye lederen i Bugandakongedømmet. Underveis utløser han en forbannelse som vil hjemsøke hans familie gjennom generasjoner.



UGANDA 2004. En mann blir drept av en folkemengde etter å ha blitt feilaktig beskyldt for å være en tyv. Når tre selgere på markedet diskuterer hans uheldige skjebne, nevner en av dem «forbannelsen».



Inspirert av muntlig fortellertradisjon, myter, folkesagn og historie vever Makumbi sammen fortellingene om Kintus etterfølgere som prøver å unnslippe byrden av sin felles fortid. Resultatet er en episk, mangfoldig og majestetisk

beretning om klan og nasjon.

Kintu

Trollmannen fra Kreml er en uhyggelig, men litterært glitrende roman om Vladimir Putin og hans indre krets. Bli med på en reise inn i maktens mørke hjerte i Russland.

En dokumentarfilmskaper på oppdrag i Moskva blir invitert til den gåtefulle Vadim Baranovs storslagne residens utenfor byen. Baranov ønsker å fortelle ham sin livshistorie. Og hvilken historie! Han begynner sin karriere som produsent for russisk reality-tv, og ender som «Tsarens» personlige rådgiver.
Trollmannen fra Kreml er en fiksjon. Men det betyr ikke at den ikke er sann.
Giuliano da Empoli har basert karakteren Vadim Baranov på virkelighetens Vladislav Surkov, som var Vladimir Putins nærmeste rådgiver. I romanen forteller den fiksjonaliserte Surkov om hvordan han gjør et helt land til et politisk teater, med ett mål for øye: å oppfylle Tsarens ønsker.

Trollmannen fra Kreml

roman fra en krigstid

I sin nye roman dykker Kjell Westö ned i de mørkeste årene i Finlands historie. Romanen begynner i januar 1940. Krigen som skal få navnet Vinterkrigen, har pågått i snart to måneder, og finlandssvenske Molly er på turné i Sverige med teaterkompaniet sitt. Kjæresten Henry er journalist og blir sendt ut i felten som krigskorrespondent, der han snart erfarer at ikke alt kan fortelles: Under en krig må sannheten ofres for nasjonens gode. Da freden kommer i mars 1940, forsøker Molly og Henry å lappe sammen forholdet og glemme krigsopplevelsene som hjemsøker dem. Men snart er det 1941, og en ny krig står for døren. 

Skumring 1941 er en storslått kjærlighetsroman om en tid hvor krig farger alle forhold - ikke ulik vår egen samtid.

Skumring 1941

«Oppi alt dette er det knapt noen som spør: Men er vi helt sikre? Kan det hende at de som natt etter natt, år etter år, går løs på barneskolens regnbueflagg, har noe på hjertet som vi bør lytte til? Ingen ved sine fulle fem sier: Mangfold er flott, men en god far er kanskje den største gaven et barn kan få. Ingen utenom fanatikeren sier: Ja, vi har en nasjonal grense, men hvorfor nekter spermbanken å opplyse om hvor mange flere halvsøsken barnet kan ha i andre land? Absolutt ingen spør: Hva med alle de uvitende biologiske farmødrene og farfedrene som ikke har rett til å få et eneste glimt av hvordan slektslinjen deres har viklet seg ut, er det noen som tenker på dem?» Silje Marie er gift med Helene. Sammen har de sønnene Olav og Henry. Da Helene og barna reiser på ferie, blir Silje Marie igjen i familiens hus, et hjem som skal pakkes midlertidig ned og klargjøres for oppussing. Her er det som om hun ikke bare er blitt alene med ansvaret for huset og tingene, men også med uroen over de valgene hun og Helene har truffet og hvilken retning livet deres skal ta, og med den forbudte tanken om at hun opplever ulik tilknytning til sine to barn, der hun har født det ene, men ikke det andre. Og aller mest alene er hun med følelsen av at hun lever et dobbeltliv, det hun har løyet om og holder skjult for Helene: at det finnes en annen mor, som hun omgås, med en sønn som ligner Henry. «Den andre moren» er en akutt og modig beretning om en mors krise, en roman som på en klok og utfordrende måte går inn i samfunnsspørsmål rundt foreldreskap, biologi og skeive liv.

Den andre moren

Joda, for utenforstående ser det idyllisk ut en hvitmalt liten hytte, delvis skjult bak noen klynger med vindherja furutrær Noen rører på seg der inne, de ferierende våkner. Snart er sommermorgenen i gang, den fylles av lengsler og behov, men også av regler og nedarvede formaninger. Kjærlighet og forakt side om side. Gjør sånn, ikke sånn, snakk slik, ikke på den måten, hvordan er det du oppfører deg. Bebreidelsene truer med å ta over dagen. Men så åpner det seg, i forestillingen eller i livet, og noe kan endelig skje.

De små jentene

Det er 1968. Ennå har ikke frigjøringskrigenbegynt - ennå er det lenge til Zimbabwe skal vinne sin uavhengighet. Tretten år gamle Tambudzai Sigauke begynner på utdannelsen hun har slåss sånn for. Storfamiliens økonomiske forventninger hviler på skuldrene hennes. Men inni henne brenner lengselen etter uavhengighet. Og hvilken pris må Tambu selv betale for reisen hun legger ut på?   
  
Da Nervøse tilstander først utkom i 1988, var den første roman på engelsk skrevet av en zimbabwisk kvinne. I dag har Tsitsi Dangarembgas debutroman status som en moderne klassiker og et hovedverk i nyere afrikanske litteratur. Nervøse tilstander er et unikt og fengslende portrett av svart liv i Zimbabwe på terskelen til uavhengighetskrigene. Men framfor alt er det en enestående oppveksthistorie - en utforsking av rase, klasse, kjønn, familie, kunnskap og vennskap i den sene kolonialismens tid.

Nervøse tilstander

Det er juni, og Anja og kjæresten Pål er på vei til torpet i Sverige som Anja fremdeles eier sammen med eksmannen Ivar. Det skal være dugnadshelg, kledningen skal vaskes og males. Ivar og samboeren Solveig er med, og alle barna er der. Da Lotte fikk høre om fellesdugnad på torpet, sa hun: «Jeg fatter ikke hvorfor dere skal komme da, jeg fatter ikke hvorfor du og pappa skal late som at dere er venner.» Vi spiste middag, hun stakk gaffelen i en kjøttbolle, hun er fjorten. «Dere hater jo hverandre, kan dere ikke bare fortsette med det?» Jeg ble helt på gråten av en sånn beskyldning, jeg klarte nesten ikke snakke. «Det gjør vi vel ikke», sa jeg. «Det har vi aldri gjort.» Egne barn handler om ambisjoner og skuffelser, om pretensjoner og avsløringer. Om vår jakt på tilhørighet og mening, på beruselse og overskridelse. Om barna og makten man har og ikke har over dem, ansvaret og lengselen etter frihet. Og om gleden og kjærligheten som dukker opp glimtvis, nærmest ved en tilfeldighet.

Egne barn

Ny bok fra forfatteren av En gentleman i Moskva! 
 
Juni 1954. Atten år gamle Emmett Watson blir kjørt hjem til Nebraska av bestyreren på straffeanstalten i Kansas hvor han har sonet femten måneder for uaktsomt drap. Med en mor som forlot dem for mange år siden, en far som nylig har dødd, og familiegården lagt ut på tvangssalg, har Emmett en plan om å hente sin åtte år gamle bror og dra vestover for å starte et nytt liv. Men etter at bestyreren kjører sin vei oppdager Emmett at to venner fra straffeanstalten hadde gjemt seg i bilens bagasjerom. Sammen har de to lagt en helt annen plan for Emmetts fremtid, en plan som vil ta dem på en skjebnesvanger reise i motsatt retning - til New York City.

Lincoln Highway

«Prosessen» (1925) er ein av dei mest vidgjetne romanane frå det tjuande hundreåret. Han er omsett til tallause språk og kan sjåast som ein av dei grunnleggande tekstane for å skjøne det vi kallar den moderne livskjensla. Hovudpersonen K. blir tilsynelatande kasta inn i ei verd styrt av reglar og logikk som er ukjende både for han lesaren. Dette gir ein urovekkande og tidvis mørkt komisk effekt og gjer at boka kjennest aktuelt også idag. Franz Kafka skreiv manuset i hovudsak i 1914 og 1915, men det vart liggande uferdig. Før forfattaren døydde, bad han venen Max Brod om å øydeleggje dei uferdige manusa hans. Men Brod følgde ikkje ønsket, han pusla dei lause manussidene av Prosessen saman og publiserte verket. Det er Brods utgåve og rekkjefølgje som ligg til grunn for denne nyomsetjinga. Brod stod Kafka svært nær, og det er all grunn til å tru at hans utgåve også er den som står Kafka nærast. Kafka hadde eit særpreg i forfattarskapen som var sterkt nok til å gjere namnet hans til omgrep i språket. Når verda framstår framand for oss, kan vi kalla henne «kafkask», og når styresmakter eller storkapitalismen yter oss urett, blir det fort ein «kafka-prosess».Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Prosessen

Elskede barn er en kritikerrost, oppsiktsvekkende internasjonal debut - en vakker, hjerteskjærende og skremmende psykologisk thriller. En kvinne og en liten jente blir lagt inn på sykehus etter en bilulykke. Den lille jenta forteller at moren heter Lena og at de har flyktet fra en hytte i skogen, en hytte med tildekkede vinduer. En mann hun kaller far har holdt dem fanget der i lang tid. Men marerittet er ikke over, det har akkurat begynt.

Elskede barn

Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

Vonde blomar

dikt

År og dag er en gedigen diktsamling, som inneholder haikudikt om de fire årstidene, familie, fylla og byen, så vel som en bred palett av livets emner. Til sammen utgjør diktene en poetisk dagbok hvor verden er sett gjennom poetens blikk og beskrevet med poetens følsomhet for det høye og det lave. Kritikerne roser boka for fine observasjoner fra hverdagslivet, naturen og livet i byen, og for dens rare varme humor som inneholder alt fra vittigheter, ordspill og dadjokes, til mer dypsindige betraktninger. Det eneste diktene har til felles er at de er på tre linjer og er skrevet av Joakim Kjørsvik, en av Norges fremste forfattere.

År og dag

Etter flere romaner vender Thomas Marco Blatt tilbake til poesien. Vekten av vindblåste trær kretser om barndomsvennen, fotballspilleren, dykkeren. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis er han ikke det lenger. Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og felleskap, om ensomhet og brudd, om festene, reisene, fedrene og lengten etter verden.

Vekten av vindblåste trær

kriminalroman

I Henningsvær i Lofoten blir en ung gutt funnet død på tettstedets spektakulære fotballbane. Hva fikk gutten til å gå ut så tynnkledt midt på natten i den isnende februarkulden? Er det en tragisk ulykke, eller står noen bak? Samtidig, i Bodø, blir liket av en mann funnet i vannkanten. Den druknede er kledd i dyre klær, han har ingen id-papirer, men et kjede med et merkelig symbol rundt halsen. De to dødsfallene havner på bordet til Jakob Weber og hans etterforskere. Presset om å oppklare sakene er stort, men Jakob sliter med å konsentrere seg. Hans mor ligger for døden, og gamle uløste drapssaker fortsetter å plage ham. Snart skal det bli verre. Mens fortiden floker seg rundt Jakob, blir han også sveket av en som står ham nær, og gamle venner og kollegaer er slettes ikke hva de gir seg ut for å være.

Stille som snø

Hemmelighetene har ligget gjemt på bunnen. Til nå. &nbsp; «Metalldetektoren ga fra seg et signal. Han la den fra seg, fant fram spaden og gravde forsiktig. Det knaste i den sprukne mudderbunnen. Støv virvlet opp i lufta. To spadetak til, så dukket det fram noe i den tørre jorda.» &nbsp; En hard vinter forårsaket store skader på damlukene i Farrisvannet, og før sommeren ble vannet tappet ned for reparasjoner. I den intense sommervarmen synker den gjenværende vannstanden raskt, og den idylliske innsjøen forvandles til et karrig ødeland. En ung mann som har vært savnet i åtte år, blir funnet med hånden tapet fast til styret på en motorsykkel. På den andre siden av innsjøen undersøker pensjonisten Evert Harting den tørre sjøbunnen med en metalldetektor og finner eiendeler tilhørende en jente som forsvant sporløst fra en campingplass i Sverige for fire år siden. &nbsp; Wisting håndterer begge sakene, og flere hemmeligheter kommer for dagen – i et landskap som snart vil vende tilbake til sin naturlige tilstand.

Tørt land

Da Birger Emanuelsen debuterte med fortellinger, ble han kalt «eit heilt uvanleg forfattartalent». Nå er han tilbake der han begynte.

På en øy i havgapet finner Karl Token kjærligheten da en ung jente våkner fra de døde. En gammel sauebonde krysser sundet og kler seg endelig naken for kona si. Emissærens datter tar mot til seg og kaller ham for pappa. 

Resten brenner vi er en samling korte og lengre fortellinger om mennesker som lever i ulike tider, men som alle leter etter et sannere og lykkeligere liv. 

Ikke ulikt oss andre.

Resten brenner vi

Her bugner det av bringebær Hvis de er røde, er det ikke natt Noen dager i starten av livet har embryoet bringebærform Er bringebæret en kurv eller en kuppel? Cellebæret bærer oppskriften på seg selv: Det har opp og ned en hvelving, det er kroppen Øverst på himmelen skal munnen åpne seg Plukk hendene fulle Umiskjennelig hennes er et diktverk om å miste en mor, og selv å bli mor – om arv, omsorg og løsrivelse. Det er Anngjerd Rustands debut som poet.

Umiskjennelig hennes

Da Glenn var fem år og lillebroren René var tre, tok faren deres sitt eget liv. Farskipet er en desperat, insisterende fortelling i og om hans fravær. Om to etterlatte gutter og deres mor, om to tenåringssønner og deres mor, om to voksne brødre og deres mor - alt sammen sett i lys av tragedien, som ble til tragediene, som ble til dette: et sorgfullt og rasende vitnesbyrd om en familie ødelagt av destruktiv maskulinitet. I et språk som veksler mellom det ugjennomtrengelige og det gjennomsiktige, det insisterende og det famlende, har Glenn Bech skrevet en brutal erindringsroman om klasse, kjønn, vold og svikt. «Farskipet er et åpent sår av en bok, full av uro, nerver og raseri, skrevet frem i en hakkete og skakk prosa, full av prikker og streker, linjeskift, anførselstegn, avbrytelser, innskudd, kursiv, utropstegn, parenteser. Først er denne antistilen litt forvirrende, men snart setter den tennene i kjøttet og låser kjevene som en rottweiler. Akkurat dette kunne ikke blitt skrevet på noen annen måte.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Farskipet vender konstant tilbake til fraværet av far, på bearbeidende og flerstemmig vis. Slik skapes et voldsomt emosjonelt trykk. Det hever denne boka over mange av virkelighetsromanene som utgis i dag. Jeg innser hvor sterkt barndommen plager den voksne som skriver, og imponeres av at forfatteren lykkes så godt med å skape et nyansert og reflekterende rom, med plass til andre enn ham selv, i gjendiktningen av viktige hendelser fra oppveksten. Farskipet utmerker seg med en forskende, insisterende stemme og med sine ulike innganger til fortiden.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Jeg kan ikke huske å ha lest en mer fandenivoldsk oppvekstroman.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Glenn Bechs språk er fullt av arr fra en rå oppvekst. Men også av kjærlighet. (...) Han skriver med kjærlighet og i dyp sympati med familien han utleverer og flytter bort fra.» Maia Nordsteien Nielsen, Klassekampen «Debuten er full av nøling og stotring, av hull og avbrytelser, av anførselstegn og ellipser. Særlig den første av de i alt tre delene er et nærmest ugjennomtrengelig kaos. Det høres ikke ut som noe som ansporer til leselyst, men tro meg: Den vilt ambisiøse formen gir etter hvert fullkommen mening. Hvordan beskrive et traume man egentlig ikke husker? Jo, ved å la skriften famlende prøve seg frem for på den måten å gjenspeile en erindringsprosess. «Farskipet» (...) satser høyt og lykkes.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

Farskipet

En voksen sønn reiser på besøk til sin far som har fått alzheimer og er innlagt på et sykehjem. Det blir også en reise i minner fra tiden som barn, ungdom og til slutt voksen. I en felles assosiativ forestillingsverden forsøker sønnen å forstå og forsone seg med far og fortid. Martin Ernstsen forrige tegneserie var den kritikerroste adapsjonen av Hamsuns SULT, nå er han tilbake med en dypt personlig fortelling om sin far og alzheimer.

Men hvem er du?

"Ru nevar heldt stramt rundt sleggjeskaftet. Sleggja heldt han balansert i brattbakkane. Sleggja og spettet. Han høyrde til her. Ikkje der ute som fjorden opna seg. Her inne var det. Mellom stupbratte fjell. Mellom ras, steinrøyser og jord. Stubbebrytar, feisel, bergjarn, kilar, sleggje, spett. Reiskapar roa han. Kjensla av å arbeide med tida, ikkje mot ho." 
 
Sonen har sona straffa si, han ynskjer hemn. Broren leitar etter ljos og frelse. Faren byggjer gravhaugar. Mora ropar frå dødsriket.  
 
"Oskespiralen" er ei forteljing om to brørs oppgjer med fortida, ein far med umenneskeleg framferd og ei ur som er i ferd med å losne over heimegarden. I Leander Djønnes særeigne prosa blir valden og raseriet som gjennomstrøymer denne slekta skildra med nådelaus kraft.

Oskespiralen

Hva vet vi om dem vi elsker? Hva binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre? 
 
Da Lucy Barton mister den andre ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er en familiehemmelighet han må finne ut av. 
 
Elizabeth Strout har de siste tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere - en unik skildrer av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier