roman

Vigdis Hjorths kritikerroste roman Arv og miljø utløste en stor debatt om virkelighetslitteratur da den kom ut. Den vant Bokhandlerprisen og Kritikerprisen i 2016, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. 2019 ble den nominert til den høythengende National Book Award. «At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg..» Det er Bergljot, den eldste datteren i familien, som formulerer seg slik i en mail til sine søstre, etter at det har pågått en heftig diskusjon om forskudd på arv. Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Et barndomssted, som alle har et forhold til. To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten? Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.

Arv og miljø

Syv år etter at faren hennes døde, dukket båndopptakeren opp i en kasse på loftet. Han hadde ønsket å "organisere epilogen", dokumentere aldringen, i en bok han og  hun skulle lage sammen.  
 
Han var bestemt, nysgjerrig, punktlig og gammel. Det skulle være de to og en båndopptaker. Det skulle være håndterlig og kontrollert, og i henhold til planene. De hadde regler for alt, ikke minst for hvordan man tilbrakte tid sammen. Hun skulle stille spørsmålene, han skulle svare. Han sa hun kunne spørre om hva som helst, men hun var ikke sikker på om det var sant.  
 
Hun vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var så lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Livet med foreldrene var en øvelse i å omsette erfaringer til historier og bilder. Hun tegnet kart og førte lister for å mestre vekslingen mellom det uforanderlige livet med faren på en karrig øy i Østersjøen og det omflakkende livet med moren i Norge og USA.  
 
Da de endelig sitter med båndopptakeren mellom seg, har alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjør samtalene uforutsigbare og sprukne. De foregår på et språk ingen av dem helt behersker, og tar dem til steder de aldri tidligere har vært sammen: mellom klarhet og drøm, dikt og virkelighet. 
 
"De urolige" er historien om barnet som ikke kan vente med å bli voksen, og om foreldrene som helst vil være barn. Den utspiller seg i spennet mellom livsvilje og dødsdrift og forholder seg gjennom seks deler på ulike måter til tid, lek, kunst, identitet og kjærlighet. Linn Ullmann har med stort alvor og svart humor skrevet en lysende øm fortelling om familie, glemsel og sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv.

De urolige

barndom, tidlig ungdom : roman

Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.  
  
Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete - og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.   
  
Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag.  
   
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.  
  
«Vårens leseopplevelse» 
Terningkast 6! 
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen 
 
«Rå vold i briljant roman» 
Terningkast 6! 
Kristine Isaksen, VG 
 
«Et moderne storverk» 
Aage Borchgrevink, Aftenposten 
 
«En strålende roman» 
Leif Ekle, NRK 
 
«Alle burde lese alt av Elena Ferrante.»  
The Boston Globe

Mi briljante venninne

Tildelt Nynorsk litteraturpris 2014. Nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok, til P2-lytternes romanpris, til Ungdommens kritikerpris og til Natt og Dags Osloprisen.

"Guds barn" begynner i Betlehem da Jesus ble født og følgjer tida fram til etter hans død.
Romanen fortel om kjærleik og vennskap, om tru og håp. Vi møter soldatar og røvarbandar,
profetar og disiplar, små barn og spedalske, som alle blir dratt mellom gode og vonde krefter.
Dei mange historiene blir til ein vev, der det fantastiske og skremmande, det vesle og det store, går hand i hand.
Offiseren Cato tviler på om han gjer rett når han følgjer kong Herodes' ordre. Far til Jakob fryktar at sonen er merkt av det vonde fordi han stammar. Anna leitar etter Andreas, men finn Jesu følgje.
Røvaren Nadab prøver å verne om det vesle lyset han ber på. Og Peter får ikkje sove i frykt for kva som ventar dei alle.
Mektige krefter kjempar om makta i "Guds barn". Lars Petter Sveen har skrive ein roman utanom det vanlege. Dette er historier ingen har lese før, frå ei verd alle kjenner til.

Guds barn

Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».

De usynlige

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda. Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler? Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med. Dette er den tredje frittstående krimromanen med etterforsker Vigdis Malmstrøm i hovedrollen. Eva Fretheim vant både Rivertonprisen og Beste nordiske krim i 2025!

Papirdukkene

en julefortelling

«Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen. Vinner av Klassekampens Neshornpris 2021. «Så bra at jeg blir helt tullete […] Ingvild H. Rishøis første roman bør ligge under samtlige juletrær i år.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv «Det trengs fortsatt sekulære evangelier tilpasset vår tid og samfunnsforhold. Stargate. En julefortelling fortjener å bli lest av mange, gjerne årlig, når det nærmer seg juletider.» Knut Hoem, NRK

Stargate

Realistisk og fengslende fra Terje Bjøranger. Den ingen ser er en thriller med dyp innsikt i et høyaktuelt samfunnsproblem, æresvold. Nominert til Bokhandlerprisen og Rivertonprisen 2024. Nazdar Gullis familie oppdager at hun ikke bare studerer når hun er på juss-studiene. Hun treffer også Julio som hun er dypt forelsket i. Familien tar affære og Nazdar havner på sykehuset som et åpenbart offer for æresvold. Politietterforskeren Charlie Robertsen forsøker å få Nazdar til å anmelde familien for vold og drapsforsøk. Men så forsvinner Nazdar sporløst. Klarer Charlie Robertsen å finne Nazdar i tide? En ung mann som kaller seg Azad, gjemmer seg samtidig hos en kurdisk alenemor og datteren hennes i Sverige. Begge blir brutalt skutt og drept av en av de kriminelle gjengene. Azad vil hevne drapet, uansett hva det koster ham. Også hans egentlige identitet. Den ingen ser er en realistisk og svært samfunnsaktuell thriller der tematikken dreier seg om æresvold som Terje Bjøranger er ekspert på. Bjøranger jobber som politiadvokat i Kripos med spesialfelt æresrelatert kriminalitet. Han ble tildelt Shabana Rehmans ærespris i 2024 for fagboken Æresrelatert kriminalitet som han har skrevet sammen med sin kollega Gunnar Svensson.

Den ingen ser

"Her er det jeg vet. Jeg ble født to ganger, den første gangen på nyttårsnatta i en annen by, under et annet tak i Europa. I en revne mellom to århundrer sprengte jeg hinnen. Tolv slag, og klokkene ringte året inn. Viserne falt ned i neste hakk, år 1900. Jeg ble født i det lyset som finnes mellom en gutt og en jente. Jeg er verken jente eller gutt." "Jernlungen" er en roman med historiske og fantastiske elementer, hvor den ene delen av handlingen foregår på epidemisykehuset Blegdamshospitalet i København på 1950-tallet, mens den andre delen utspiller seg på et barnehjem for gutter i en stor skog i Østerrike-Ungarn og i Budapest i årene 1913-1917. I en jernlunge på Blegdamshospitalet ligger en ung poliosyk jente, lammet og avhengig av maskinen for å puste. På barnehjemmet i skogen vokser et navnløst barn - som ikke er helt som de andre guttene - opp under kallenavnet Gutt. Og mellom disse to unge menneskene, på tvers av tid og rom, finnes et sterkt, gåtefullt og uløselig bånd.

Jernlungen

metode

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg. Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste. «Brutal, glimrende og vond å lese (...) Édouard Louis har skrevet sin beste bok så langt.» Erlend Loe, Aftenposten «Oppsiktsvekkende god. ... et forfatterskap som er et av de mest betydningsfulle i Europa akkurat nå».» Anne Cathrine Straume, NRK «Nakent ærlig, og betinget selvgranskende, om veien fra mobbeoffer som barn til internasjonalt anerkjent forfatter.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «En så dønn ærlig og selvutleverende beretning kan tidvis være vond å lese, men man må fylles av beundring over motet til å framstå så avkledd.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Forandre seg. Metode er en kraftprestasjon. En enestående, glitrende og brutal historie om omkostningene ved en fransk klassereise.» Turid Larsen, Dagsavisen «Alle elsker Eddy. Édouard Louis beviser igjen at han er arbeiderklasseforfatteren det litterære Norge hungrer etter. (...) Med tvilen og selvransakelsen som metode, ført i en sober prosa, kan den franske forfatteren gjerne skrive enda flere bøker om samme tematikk.» Regine Stokstad, Dagens Næringsliv «Edouard Louis bok Forandre seg. Metode er en kraftprestasjon. En enestående, glitrende og brutal historie om omkostningene ved en fransk klassereise.» Turid Larsen, Dagsavisen «Louis vender tilbake til de samme temaene og fortsetter å gjøre dem nye. At han utforsker sin egen historie med så stor åpenhet og nysgjerrighet, uten å dømme hverken seg selv eller andre, er kanskje den viktigste grunnen til hans store gjennomslag som forfatter. Forandre seg. Metode er en moden bok, klar i tanken og formmessig sikrere enn flere av Louis' tidligere utgivelser.» Live Lundh, Morgenbladet «Handlingen er henrivende og dypt tragisk. Det er vanskelig å legge fra seg et liv som dette. (...) Forandre seg: Metode fremstår som en dypsindig sosiologisk selvransakelse. Louis viser seg virkelig som en klok og erfaren forfatter. Den er virkelig god.» Herman Poppe, Under Dusken «Édouard Louis er blitt eit fenomen. Eg har hatt stort utbytte av å følgje han ...» Anne Cathrine Straume, NRK-kritikernes favorittbøker 2022

Forandre seg

Andre bok i «Septologien»

Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er vener og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.

Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han venen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og vert lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for venen, tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snødekte vegar.

I andre bandet av «Septologien» får vi glimt inn i den unge Asles liv. Det er famlande kyss, røyking og drikking, band og slåstkampar, ei masande mor og ein tolig far, hybel- og gymnasliv. Galleristen Beyer oppdagar den unge målaren då han stiller ut i heimbygda på Ungdomshuset. I gymnastida møter dei to Aslane kvarandre for fyrste gong, begge byrjar på Kunstskulen i Bjørgvin. I Bjørgvin møter Asle kjærleiken i Ales.

«Septologien» er Jon Fosses storverk i sju delar. Fyrste boka, Det andre namnet, kom ut i 2019 og vart seld til 14 land, vart nominert til den internasjonale Booker-prisen og hausta glitrande kritikkar både nasjonalt og internasjonalt.

Jon Fosse (f. 1959) vert rekna som ein av vår tids viktigaste forfattarar. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over tusen gonger i heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar i inn- og utland.

Nominasjonar og prisar til Septologien:

Det andre namnet:

Langlista til Dublin Literary Award 2020
Langlista til The International Booker Prize 2020
Nominert til Kritikarprisen 2019
Nominert til Brageprisen 2019
Nominert til Stadsteaterns Internationella pris
Nynorsk litteraturpris 2019

Eg er ein annan:

Langlista til Dublin Literary Award 2021
Nominert til Kritikarprisen 2020

Eit nytt namn:

Langlista til Dublin Literary Award 2022
Kortlista til The international Booker Prize 2022
Finalist til National Book Award 2022
Kritikarprisen 2021
Brageprisen 2021

Eg er ein annan

Vinner av Bokhandlerprisen 2018! Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap? Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre. I denne storslåtte og ambisiøse romanen setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Leksikon om lys og mørke

Feberdrøm er en tett og marerittaktig fortelling, en psykologisk ladet kortroman om faren midt i hverdagen. Fra en av de friskeste stemmer i det spanske språkområdet og utgitt på norsk for første gang, skaper Samanta Schweblin en følelse av foruroligende psykologisk trussel og alternativ virkelighetsforståelse i denne forunderlig fengslende romanen. Den unge kvinnen Amanda ligger for døden på et lite sykehus på den argentinske landsbygden. Gutten David sitter ved hennes side. Hun er ikke moren hans. Han er ikke barnet hennes. Sammen skal de fortelle en fryktelig historie om fortapte sjeler, gift og kraften og desperasjonen i en famille i møte med det uforståelige. På kortlisten til The Man Booker International Prize 2017

Feberdrøm

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon. For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss. «Helt nydelig! Mjønes er en spennende forfatter som har gitt ut flere kritikerroste bøker, men med «Spuria» bør han få et stort gjennombrudd. Denne gangen har han skrevet om barn født utenfor ekteskap, adopsjon og hemmelighold. Og det er gjort med stor følsomhet og innlevelse. (...) Johan B. Mjønes humanistiske tilnærming til menneskene i denne fine romanen sitter i. «Spuria» er en velskrevet og viktig fortelling om innenlandsadopsjon og stempling av mødre og barn som uekte.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) «Nydelig om alderdom og savn. Sterkt og bevegende om eldre kvinne som vil finne sønnen hun adopterte bort da hun var 16 år. «Spuria» er nok en sterk roman fra Johan B Mjønes, og en fortelling som føles nødvendig i vår tid hvor det meste fortelles i store bokstaver. En historie om noe så enkelt, komplisert og menneskelig som sorg, savn og kjærlighet.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen (Terningkast 5) «Smertefullt om tapet av et barn. Borende kulturhistorie om hvordan løgn og hemmelighold får konsekvenser for et helt liv. (...) Det er en gripende historie Mjønes forteller. (...) Mjønes' metode er stødig og overbevisende: Med utgangspunkt i nåtiden lar han konkrete gjenstander eller hendelser, som en klut, et veggur eller et fall, kaste Kristin tilbake til ungdommen. Minnene kommer og går, nærmest i én og samme setning, slik Jon Fosse så suverent kan operere med tid og bevissthetsforskyvninger i sine bøker. (...) Johan Mjønes er taktil og følsom i fremvisningen av Kristins minner. Til tredjepersonsfortelling å være, kommer vi helt inn under huden på den aldrende hovedpersonen. (...) Slutten skal slett ikke røpes. Men rørende, det er den.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes maler et rørende portrett av en kvinne som endelig tør slippe taket i fortidens skam. (...) ... i Mjønes sine sikre hender blir det litterær magi. (...) Mjønes har skrevet en roman som ikke bare griper tak i deg; den nekter å slippe.» Torstein Hoset, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Johan B. Mjønes skriver med varme og teknisk begavelse en rørende adopsjonsroman. (...) På sin sobre måte lar forfatteren det skinne tydelig igjennom hvilke omkostninger kvinner har måttet betale. Adopsjonsmotivet er det mange som har skrevet om, men portrettet av Kristin står frem. De skarpe kantene hennes og tilbøyeligheten hun har til å snakke før hun tenker, blir skildret med en påtagelig ømhet. (...) I årets bok viser han (Mjønes) ikke bare frem en konkret forståelse for forfallets langsomme bevegelse. Det fortellertekniske hovedgrepet hans er dessuten av høy klasse. «Spuria» er en oppvisning i elegante overganger mellom nåtid og fortid, presens og preteritum. (...) en følsom, øyeåpnende fortelling om skam og sorg og fortidens galskap.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Johan B. Mjønes' roman er en bevegende fortelling om et mindre kjent kapittel i norsk kvinnehistorie. (...) Portrettet, både av tenåringsjenta og av den aldrende Kristin, er nydelig og nyanserikt. (...) I «Spuria» lykkes han (Mjønes) å bygge en svært troverdig 1900-talls kvinnekarakter. Begge hovedpersonene tegnes med psykologisk troverdighet og med fine, karakteriserende detaljer. (...) «Spuria» er en både sår og vakker bok. Det er kjernehistorien rundt adopsjonen som holder leseren fanget. (...) Mjønes' fortelling får fram det livslange såret slike erfaringer kunne medføre og romanen oppleves som smertefullt troverdig. (...) Mjønes har i «Spuria» en stødig hånd med dette hjerteskjærende stoffet, og han loser det hele i land med en helt perfekt avslutning.» Janneken Øverland, Klassekampen

Spuria

Nattens alvor blir intensivert når poeten med det knuste sovehjertet får Olav Nygards seng i hus. I forsøket på å høste av de oppmagasinerte visjonene i den over hundre år gamle sengebunnen, legger jeg'et ut på en nattlig oppdagelsesferd. Olav Nygards seng er en poetisk gjenerobring av den tredjedelen av livet vi tilbringer sovende, en nokturn diktsuite om drømmer, mareritt, insomni og søvnparalyse, og tretten omveltende netter i en gammel mesters seng.

«Enestående diktsamling. Han ble kåret til en av landets ti beste forfattere. Denne boken beviser at det var et fremsynt valg. Noen dikt likner vuggesanger, andre er formet som bønn, og Erlend O. Nødtvedt opptrer som den reneste alkymist som smelter alt sammen til en rik og enestående diktsamling.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (6 hjerter)

«Erlend O. Nødtvedt har gjort poesi av nattas herjinger. (...) Med sine uforliknelige sammenstillinger av tradisjonelle innslag og moderne innsmett, er Nødtvedt blant de mest utfordrende poetene i Norge i dag. (...) Han har alltid spent buen høyt. Denne gangen er det som om han spenner den enda høyere. Men ikke for høyt. Det funker.» Espen Grønlie, Dagbladet (Terningkast 5)

«Er dette Erlend O. Nødtvedts beste bok? Nest beste, og så videre? Glem det. I en litterær æra da tubelitteraturen tyter i alle salgskanaler er det befriende å registrere at Bergens litterære stjerne ikke faller for den smale berømmelsens nykker. Tvert imot overoppfyller han dem - og for alt jeg vet - gir sitt forfatterskap en ny retning.» Freddy Fjellheim, Vårt Land

«Det er bare å bestille et 13 dagers opphold i Erlend O. Nødtvedts drømmeland. (...) Hva om drømmen ikke bare er fravær av våkenhet, akkurat som litteraturen ikke er fravær av virkelighet, men et eget rom hvor det bor vesener, drømmer (!), begjær, frykt og så videre og så videre. Erlend O. Nødtvedts diktbok av året, «Olav Nygards seng», levner søvnen denne æren.» Eirik Mossefinn, Bokvennen Litterær Avis

«Olav Nygards seng resirkulerer en lang tradisjon av drømmediktning, og åpner opp mot en annen forståelse av virkeligheten. (...) Vanligvis sover jeg godt om natta. Men så fikk jeg ei diktsamling i hende som forandra det. Erlend O. Nødtvedts Olav Nygards seng, med dikt som ikke bare dreier seg om drømmer, men som får en til å tvile på virkelighetens rasjonelle orden.» Arild Linneberg, Vagant

«Nødtvedt stabler virkelighet og drøm oppå hverandre i lag på lag gjennom skrivingen, så de trenger i hverandre som et godt og saftig kakefyll, og språket som siver mellom lagene omgjør den klare drøm og den klare virkelighet til en poetisk mellomform hvor ting flyter.» Kjetil Røed, Krabben poesitidsskrift

«Søvnløsheten løftes til et nytt nivå i disse diktene. (...) skal man bare lese én diktsamling om dikteren Nygard, vil jeg anbefale «Olav Nygards seng» av Nødtvedt. Det er han som kommer nærmest en moderne tolkning av Nygards visjonære og hemmelighetsfulle stil. (...) Leseren behøver ikke engang å ha søvnvansker selv for å oppleve hvor velsignende en slik innsovning kan være.» Ingunn Økland, Aftenposten

Olav Nygards seng

forteljing

I den mørke skogen. 
 
Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt. 
 
«Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.» 
 
«Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

«Nobelpriset i litteratur år 2023 tilldelas den norska författaren Jon Fosse, 'för hans nyskapande dramatik och prosa som ger röst åt det osägbara'.» 
Frå grunngjevinga til Svenska Akademien.

«Det finns en djup värme och naiv blottställdhet i hans avskalade bilder av mänsklig erfarenhet.»
Anders Olsson, leiar i Nobelkomiteen i Svenska Akademien.

Kvitleik

Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda. Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap. "Løpe ulv" er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter, Sverige. «Et lite mesterverk. ... en lysende velskrevet, engasjerende og spennende fortelling fra de svenske skoger. I det hele tatt er naturen en viktig karakter i denne fortellingen, og naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6) «Mørkt og gripende om når livets forutsetninger endres i takt med natur og klima. Som nesten alltid hos Ekman finnes en innebygd spenningshistorie. Den er dramatisk og knyttet til konflikt og hat blant jegerne i bygda og har en tvetydig slutt som også gir romanens tema en åpen og spennende slutt. 'Løpe ulv' bekrefter et i alle meninger stort forfatterskap.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 6) «Nådeløs dom. Snart nitti år gamle Kerstin Ekman levner menneskets forhold til dyr og natur liten ære, og leverer en nådeløs dom over samtiden. Og det er noen nydelige beskrivelser her, brutalt realistiske i all sin følsomhet.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «... en rik, mangetydig og klok fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen «Kerstin Ekman lar en elgjeger møte en ulv, med mesterlig resultat. En bedre roman om naturtap er neppe skrevet på skandinaviske språk. (...) Romanen gjør spesielt inntrykk fordi den bringer leseren tett på relasjonen mellom menneske, skog og rovdyr.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Ekman føyer saman det store og det nære i ei fortetta soge. Til forskjell frå mykje av kriminallitteraturen loddar Ekmans romanar samstundes djupt og eksistensielt, og den fulle tydinga av boka veks gradvis fram etter at ein er ferdig med å lese.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Kerstin Ekmans roman om alt vi står i ferd med å miste, er noe av det beste man kan lese i år. (...) Det lyser av Ekmans fortettede beskrivelse av tap, alderdom og svekkelse. «Løpe ulv» er en kort roman som varer veldig lenge. Det gjør den til en favoritt til Nordisk råds litteraturpris i år.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «... Ekman briljerer med et nøkternt, men også poetisk og bilderikt språk som nærmest får duften av naturen til å stige opp fra sidene (...) Kerstin Ekmans Løpe ulv er en av Sveriges to nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris. Det er enkelt å forstå hvorfor. Leif Gjerstad, BOK365 (Terningkast 6) «Fulltreffar frå Kerstin Ekman. Den svenske veteranen får lesaren til å sjå naturen med nye auge. Det er godt, det er svært godt. Eg kan ikkje hugse sist eg las ein så oppslukande roman om klima og miljø.» Marta Norheim, NRK «Innsiktsfullt og rørende om pensjonert skogsforvalter. Kortromanen «Løpe ulv» av Kerstin Ekman er så klok, krass og gripende at den i fjor ble nominert til Nordisk råds litteraturpris (...) Ellers demonstrerer Kerstin Ekman - som i sin tid debuterte med en krimroman - at hun også i en alder av 88 kan bygge opp en krimaktig intrige, før hun lar fortellingen munne ut i en overrumplende, perspektivrik sluttscene.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Flott miljøroman. Kerstin Ekman er en av Sveriges store forfattere. Det er ikke annet enn imponerende at hun fortsatt leverer bøker som engasjerer og kommenterer tiden vi lever i.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)

Løpe ulv

«Fortellerkunst fra øverste hylle!» VG (terning 5)

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen. Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger. Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror. Om Hekneveven: «Mytting skriver om mennesker av kjøtt og blod; han forener det språklige, psykologiske og sosiale i en kunstnerisk helhet […] Og ikke minst; han berører leseren med sitt store følelsesregister. Her er det bare å glede seg vilt til bok tre.» Stein Roll, Adresseavisen «Dette er den første sekseren jeg gir i år, og kanskje den siste. Jeg angrer ingenting.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad Fortellerkunst fra øverste hylle!» Arne Hugo Stølan, VG «Det er nemlig ingen tvil om at vi med Hekneveven har å gjøre med en forfatter som befinner seg på høyden av sin skaperkraft og derfor forteller den historien han kanskje alltid var ment å fortelle. Og for en fortelling det er blitt! Som roman betraktet står den i en særklasse både i forfatterskapet så langt og i bokåret for øvrig.» Preben Jordal, Aftenposten «Det er som helhet en fantastisk fortelling, så dyp og intens at det går utenpå det meste av nyere norske romaner. Og intensiteten driver både leseren og skikkelsene fra den ene skansen til den andre.» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «[…] både Søsterklokkene og Hekneveven er imponerande romankomposisjonar. Dei er utført med stø hand og med syn både for det store bildet og den vesle detaljen. Mytting har skapt eit heilt univers som eg gler meg til å vende tilbake til i roman nummer tre …» Marta Norheim, NRK «Andre bind i en trilogi er sjelden bedre enn første. Men Lars Mytting har klart det: Hekneveven klinger bedre enn Søsterklokkene. Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Fra anslag til finale, som er opptakten til en etter sigende tredje romanen om klokkene og veven, er dette en roman som griper til de grader tak i leseren. Mytting fletter magien, mytene og sosialrealismen sammen til et bilde like fascinerende som motivet på den originale hekneveven.» Per Ivar Henriksbø, Oppland Arbeiderblad «Drivet i Hekneveven er kraftigare enn i forgjengaren, meisterleg tilpassa, og har små peik bak til Søsterklokkene, som opnar samanhengen i den større historia. Det er berre å gje seg over til dei mytiske kreftene i Hekneveven.» Guro Vollen, Dølen «Lars Mytting er ein raus forfattar som har god råd. Hekneveven viser til fulle at det kan han tillate seg. For her er det eit stort overskot i alle ledd.» Rolv Nøtvik Jkobsen, Vårt Land «I Hekneveven er alt velsmurt fortellerglede. Her har Lars Mytting vevd et mesterverk.» Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen «Hekneveven er en fantastisk og sterk fortelling om stolthet, slit, nyrydding og ingeniørkunst. Det er en fortelling om strie mennesker med tro på seg sjøl.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse.no

Hekneveven

Bakom synger døden av Karin Fossum er en dyptborende kriminalroman om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet. En enslig mor finner en urovekkende tegning på sønnens rom. En ung mann og en tenåringsgutt møtes tilfeldig på svaberget ved det dype vannet i Svartlandsskog. Dagen etter blir seksten år gamle Gritt Zeeland funnet død i samme skog. Det er så mange grunner til at en pen, ung jente kan være i fare. Overbetjent Sejer får en smertefull mordgåte i hendene, med mange mulige forklaringer. Gritt Zeeland lot nesten ikke noen slippe innpå seg, men det var svært mange – både unge og voksne – som hadde lagt merke til henne.

Bakom synger døden

Et par egg knuses mot en vindusrute.En tenåringsjente går ut på et islagt tjern. Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten - akkurat her. Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv? I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm

Kråketronen

Mitt namn er Mary Katherine Blackwood. Eg er atten år gammal, og eg bur i lag med søstera mi Constance. Eg har ofte tenkt at med berre litt flaks kunne eg ha blitt fødd som varulv, sidan dei to midtarste fingrane på begge hendene mine er like lange. Men eg har måtta nøye meg med det eg har fått. Eg likar ikkje å vaske meg, hundar eller bråk. Eg likar søstera mi Constance og Richard Plantagenet, han frå Rosekrigane, og den dødelege flugesoppen Amanita phalloides. Alle andre i familien min er døde.&nbsp; Det har gått seks år sidan den tragiske hendinga som tok livet av nesten heile familien Blackwood. I skjul frå resten av landsbygda puslar Constance i hagen og kjøkkenet, onkel Julian arbeider med papira sine, og Merricat grev ned sølvmyntar i bekken og kviskrar magiske ord i mørket som vern mot vonde blikk.&nbsp; Då fetter Charles uventa dukkar opp, blir tryggleiken deira truga. Merricat er villig til å gjere kva som helst for å verne søstera og heimen, og hindre at gamle løyndommar kjem fram i lyset.&nbsp; Vi har alltid budd på slottet&nbsp;er eit hypnotisk, urovekkjande meisterverk, rekna som ein av dei viktigaste og mest innflytelsesrike gotiske romanane i moderne tid. No for første gong på norsk, omsett og med etterord av Laura Djupvik. «Den beste boka hennar — på same tid både vimsete og oppskakande, som ein miniatyrmålar har skissert ein sjarmerande detaljert fantasi inne i eit mausoleum — dess djupare vi søkk ned, dess djupare ønskjer vi å komme.»&nbsp; Donna Tarrt «Eit meisterverk innan gotisk spenning» Joyce Carol Oates «Kastar eit vedunderleg lys over livet … ei forteljing fylt av svik og mystikk»&nbsp; The New York Book Review «Eit heksebrygg av uhyggelege krefter og forbløffande originalitet»&nbsp; The New York Times&nbsp; «Ein fengslande, makaber og subtil roman»&nbsp; The Guardian&nbsp; «Jackson har en egen evne til å blande gotikk og skrekk med humor med sine sylskarpe observasjoner av utenforskap, isolasjon, småbyliv, klasse og den menneskelige trangen til å få vite absolutt alt om et saftig mord.»&nbsp; Ellen Støkken Dahl «Et lite, psykologisk mesterverk! Fortellerstemmen vil hjemsøke deg.»&nbsp;&nbsp; Helena Brodtkorb&nbsp; «Shirley Jackson snur mysterieromanen på hovudet i denne perla av ei bok.»&nbsp; Frida Fliflet «Eg blei bergtatt av det genuine, men også meiningsfylte framandarta ved Shirley Jacksons&nbsp;Vi har alltid budd på slottet.»&nbsp; George Saunders «Ei stemningsfull og djupt forstyrrande lesaroppleving som kjem til å heimsøke deg»&nbsp; Publishers Weekly&nbsp; «Om du ikkje enno har lese Vi har alltid budd på slottet … har du gått glipp av noko fantastisk.»&nbsp; Neil Gaiman&nbsp; «Shirley Jacksons verd er uhyggeleg og uforgløymeleg … Ho er ein sann meister.»&nbsp; A. M. Homes&nbsp; «Denne romanen gir meg tilbake trua på skrekk og død. Det er den største komplimenten eg kan gi.»&nbsp; Dorothy Parker, Esquire

Vi har alltid budd på slottet

Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk.

fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker samt understøttet av fantasien, som er menneskets største naturgitte gave : til hukommelse for lærde, ettertanke for medborgere, kunnskap for lekmenn og adspredelse for melankolikere

I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. Jakobsbøkene er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018. «Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen Jakobsbøkene, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse

Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små

Tårnet tronet ytterst på en åsrygg som kastet seg ned mot fjorden, omkranset av en hundremeterskog med livsbejaende furutrær. Nede i gryta skuet man opp mot spiret uansett hvor man befant seg. En kunsthistoriker får jobb på Tårnet som «levende arkivar». Den unge mannen dras inn i en forloren museumslabyrint, hvor en direktør har styrt med hard hånd i femti år. Da arkivaren ved en tilfeldighet gnukker frem en ånd i toalettskåla og oppdager en grusom maskin i institusjonens indre, begynner selve Tårnets fundament å vakle. Tårnet. Fyrtårnet er en ‘highbrow horror’ som baserer seg på museumsvesenets rivende utvikling de siste tiårene. En kontrafaktisk kuratorroman, like preget av hylende motsetninger og tvilsomme karakter, som kunstlivet selv. For som en av våre største avdøde billedkunstnere en gang bedyret i Morgenposten: «Man skal aldri la brysomme fakta komme i veien for en god historie.»

Tårnet. Fyrtårnet

En sensommernatt går strømmen i store deler av Skåne. Fabian Risk ser mørkleggingen fra seilbåten sin i Öresund, sammen med datteren Matilda. Tilbake i Helsingborg står han og kollegaene overfor en rekke tilsynelatende uforklarlige saker i etterdønningene av mørkleggingen. Etterforskninger der vitnene oppfører seg merkelig, og ingenting ser ut til å stemme. Samtidig blir Fabian kontaktet av en tidligere kjæreste. Datteren hennes er forsvunnet - er hun kidnappet, eller er det faren som står bak? Fabian begynner å ane et mønster. Men hva er det han ikke ser? Generasjon Null er sjuende bok om politietterforsker Fabian Risk - og starten på en helt ny æra for en av Skandinavias mest populære krimserier. «Generasjon null har alt i seg til å bli den store sommerkrimmen. Den er spennende, den er realistisk og den er umulig å legge fra seg.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 5)

Generasjon null

Fengslende klassiker om en kvinnes kamp for selvstendighet &nbsp; Alessandra har alltid ønsket seg mer ut av livet. Hun vokser opp i en trangbodd bygård i Roma på 1930-tallet, og er vitne til hvordan morens drøm om å bli pianist blir kvalt av et ulykkelig ekteskap. Da farens tradisjonsbundne familie forsøker å gifte henne bort, gjør Alessandra opprør. &nbsp; Hun blir hodestups forelsket i den antifascistiske professoren Francesco, og en ny verden ser ut til å åpne seg. Hun jobber for motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og får en smak av friheten hun har lengtet etter. Men å bryte med samfunnets forventninger og leve det livet man drømmer om, har sin pris. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Hennes side av historien er en gripende og følsom roman med bilder leseren ikke glemmer. Handlingen er inspirert av Alba de Céspedes’ egne opplevelser under krigsårene i Italia.

Hennes side av historien

og to andre noveller

Thomas Manns verk er rekna blant dei fremste i verdslitteraturen, og novellene hans står ikkje tilbake for romanane. Kvar av dei tre novellene i denne boka er rekna som meisterverk innanfor novellekunsten. Her utforskar han samfunnet, menneskepsyken, kjærleiken og kjønnsidentitet. Døden i Venezia (1911) er Manns mest lesne novelle, og er eit av dei mest refererte verka i seinare litteratur, film og teater. Ho tematiserer forfallets estetikk, og korleis dragninga mot det vakre kan føre til undergang. Tonio Kröger (1903) er ein sjølvbiografisk kunstnarroman i miniatyr. Mario og trollmannen (1930) skildrar ein hypnosekunstnar som manipulerer menneska med talekunst – eit litterært varskurop frå 1930 med skremmande aktualitet i dag. Mann kombinerer psykologisk innsikt og filosofiske og eksistensielle spørsmål med ironi og ein elegant og symbolmetta forteljarstil. Han var høgt akta blant forfattarar i samtida, og han har hatt stor påverknad på både forfattarar, filmskaparar, musikarar og andre kulturarbeidarar internasjonalt, som Woody Allen, Philip Roth, Haruki Murakami, Alice Munro eller Christian Kracht. I 2025 er det 150 år sidan nobelprisvinnaren frå 1929 blei fødd. Dette vil bli markert både i hans heimland Tyskland og her i Noreg. Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Døden i Venezia

En medrivende og dypt gripende historie om familiehemmeligheter.

Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942. Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse. Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?

Postkortet

Voksenlivet kommer brått på 19 år gamle Even når han må ta seg av barnet han ikke engang visste at han hadde laget. Iben er på lukket avdeling. Kompisene hans er i forsvaret, studerer eller fester. Og skal til Syden i ferien. Det skal ikke Even. Han skal i barselgruppe og på babysvømming. Han er blitt pappa. Fra nå og for alltid, tjuefire sju. Even befinner seg i en situasjon fjernt fra alt han hadde drømt om. Klatrekarriere og studier er byttet ut med babyseng på gutterommet, morsmelkerstatning og våkenetter. «Tjuefire sju» handler om å bli blåst ut av kurs og finne mening og verdi i en helt ny tilværelse. Det er en fortelling om overveldende ansvar, om å måtte nullstille seg selv, om aha-opplevelser og relasjoner - og ikke minst om kompromissløs kjærlighet. «Tjuefire sju» er en frittstående oppfølger til «Uke 40», og passer for unge voksne og voksne. «Taran L. Bjørnstad skriver tett på erfaringen det er å få barn, med hjertevarme øyeblikk fylt av mestring og stolthet, kontrastert med scener der hovedpersonen føler han feiler eller mister seg selv. (..) Tjuefire sju er en hyllest til alenefedre i tenårene (...) Romanen viser at det både finnes et støtteapparat og en holdning som gjør et slikt valg gjennomførbart og mulig.» Egon Låstad, Klassekampen «... et nytt og spennende perspektiv på tenårings-foreldreskap. Bjørnstad har også klart å formidle historien slik at en ung-voksen leser kjenner seg igjen. (...) Bjørnstad får virkelig frem at unge voksne menn også kan vise betingelsesløs omsorg for små barn. Det gjør at boka blir et godt og nyskapende bidrag til unge voksne-kategorien ved å sette et annet kjønnsperspektiv i sentrum.» Iselin Rye, Periskop «Taran L. Bjørnstads oppfølger til Uke 40, om tenåringen Even som blir alenepappa, er både klok og medrivende.» Marius Emanuelsen, Barenbokkritikk.no

Tjuefire sju

Marilynne Robinsons første roman kom i 1980, og er forlengst blitt en moderne klassiker. Den forteller historien om tenåringssøstrene Ruth og Lucille. Moren har tatt sitt eget liv, og jentene vokser opp hos bestemoren i et forfallent hus utenfor den lille byen Fingerbone i Idaho, omgitt av et øde fjellandskap. Huset ligger ved en iskald innsjø, den samme som jentenes bestefar druknet i etter en spektakulær togavsporing, og som moren deres kjørte ut i for å begå selvmord. Ved bestemorens bortgang overtar to selvopptatte grandtanter ansvaret for søstrene, men de to gamle peppermøene klarer ikke å forholde seg til de livslystne ungjentene. Da flytter tante Sylvie inn. Hun er av natur en omstreifer, eksentrisk og uglesett i det dypt kristenkonservative lokalsamfunnet, og lar stort sett jentene gjøre som de vil, også skulke skolen og være oppe om natten. Ruth, den eldste og forknytte, føler seg forbundet med tanten, mens Lucille, lillesøsteren, lengter etter et tryggere fotfeste og trekker seg unna. Skildringen av deres strevsomme ferd mot voksenalder belyser på en vakker og tragisk måte prisen alle må betale for tap og overlevelse, og den truende understrømmen av alt som er flyktig og forgjengelig. Romanen ble nominert til Pulitzer-prisen og vinner av PEN/Hemingway-prisen for beste debutroman. Kåret av The Guardian til en av de beste hundre bøkene som noensinne er skrevet. Og kåret av The Atlantic til en av de beste romanene i forrige århundre.

Huset ved broen

Skyggefolket er en nervepirrende action-thriller fra etterretningstjenesten om grådighet og storpolitisk maktspill. Sigbjørn Mostue har hatt stor suksess med bøker for barn og unge, ikke minst med Alvetegnet-trilogien, og har dessuten skrevet flere kriminalromaner sammen med Johnny Brenna. I 2019 utga han den Riverton-nominerte thrilleren Himmelen skal gråte blod, og i 2022 kom oppfølgeren Taus savanne, hvor filmrettighetene er solgt for begge bøkene. I denne tredje boken møter vi igjen sjef for Forsvarets etterretningstjeneste, Elna Husøy, og tidligere spesialsoldat og etterretningsoffiser, Even Stubberud. Sistnevnte på vei til hjertet av Amazonas. Sammen med to svenske sosialantropologer og deres livvakt skal han oppsøke det mytiske Skyggefolket – en stamme som holder til på den venezuelanske siden av regnskogen og som skyr kontakt med omverdenen. Hos dem skal en avdød geolog ha gjemt informasjon om uendelige rikdommer i regnskogen – informasjon som både venezuelanske myndigheter og stormaktene USA og Russland kappes om å få tak i. Parallelt skjer et voldsomt cyberangrep mot Norge, og det er åpenbart at russerne står bak. Norske myndigheter har fremforhandlet en avtale mellom sittende president i Venezuela og landets opposisjonsleder, Andrés Palomo. Men beskjeden fra russerne er klar: Hold dere unna Palomo! Også amerikanerne virker å komme på andre tanker, når konsekvensene kan vise seg å bli en fullskala krig mellom stormaktene! Klokka tikker ned mot undertegning av avtalen. Even innser at Palomo kanskje er regnskogens siste håp. Den eneste som står mellom opposisjonslederen og snikmorderne, er ham. Det går mot et avgjørende crescendo i Oslo, og det skal vise seg at sviket har krøpet nærmere Even enn han kunne ha drømt om.

Skyggefolket

skodespel

Nominert til Ibsenprisen 2025!Nytt skodespel frå nobelprisvinnaren. Skremmande einsemd. Ein ung mann møter ein annan ung mann som liknar mykje på han sjølv, begge er dei biletkunstnarar. Ein eldre mann møter ein annan som også liknar mykje på han sjølv. Og ei eldre kvinne møter ei som liknar mykje på henne sjølv. Dei eldre foreldra freistar snakka til den yngre sonen, vil gjerne møtast og ha kontakt, snakka om åra som har gått, alt som har skjedd, men får aldri svar. Den einaste som svarar, er deira eigen dobbeltgjengar. I «Einkvan» møter vi ei nesten skremmande einsemd, ei lengt etter felleskap og ei sorg over å ikkje nå fram til dei vi er aller tettast knytt til, den næraste familien. Eit skodespel av Jon Fosse vart for aller første gong sett opp på ei scene våren 1994. Tretti år seinare vert Fosses 32. heilaftens stykke sett opp på Det Norske Teatret. «Einkvan» hadde urpremiere 25. april 2024.

Einkvan

Et sjakkparti som handler om mer enn brikker på et brett. En tysk soldat som er full på en trikk. To brødre som er ute for å stjele poteter. En kvinne som ligner en hegre. En død mann som likevel lever. Det er ikke døden som skiller menneskene fra hverandre, skriver Torborg Nedreaas i novellen "Andrei". Like mye er det klasseskiller, mangel på kommunikasjon, fordommer og redsel som hindrer sann kontakt. I denne boken er seksten av Nedreaas' beste noveller samlet for første gang. Novellene hører til blant de ypperste i norsk novellekunst, og har ofte krigen som motiv, men handler også om barndom, sosial ulikhet og kjærlighet. Kritiker og forfatter Bernhard Ellefsen har skrevet et etterord til samlingen. «Torborg Nedreaas' glimrende krigsnoveller nyanserer bildet av okkupasjonens Norge. (...) Å fordype seg i disse velskrevne historiene, opprinnelig utgitt mellom 1945 og 1965, oppleves som en gave. De forteller om et markant kapittel i nyere norsk historie. (...) I tiårene etter krigen har det vært tendenser til å låse historien om det okkuperte Norge i en komfortabel fortelling hvor de fleste nordmenn var standhaftig lojale, og noen få var pill råtne svikerepler. Iblant dukker det opp mer komplekse analyser. Torborg Nedreaas' forfatterskap tilbyr oss en slik nyansering, og fortjener stadig nye generasjoner av lesere.» Elise Winterthun, Klassekampen «Dette er novellekunst med litterære kvaliteter utenom det vanlige. (...) I likhet med forfattere som Hemingway viser Nedreaas seg som en mester i å lade forholdsvis enkle, realistiske noveller med symbolladet undertekst. Fortellingene har mye klang og tåler å bli lest flere ganger, slik man lytter om igjen til god musikk.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (6 hjerter) «Dette er klassisk novellekunst som bør lesast av stadig nye generasjonar. Kanskje særleg i ei tid då tidsånda på ny ser ut til å dreie mot svartkvitt-tenking, minner desse ganske så politisk ukorrekte tekstane oss om kor samansett og uføreseieleg menneskesinnet er. (...) Torborg Nedreaas, ei av våre aller største.» Hilde Vesaas, Dag og Tid

Jeg skal ha revansje og andre noveller

Et kunstnerliv, en pakt med djevelen, en roman om filmens magi – og skremmende propaganda.

G.W. Pabst, en av de største regissørene i sin tid, befinner seg på filmsettet i Frankrike da nazistene overtar makten. Han flykter til Hollywood, men under den blendende California-solen blir den verdenskjente regissøren bare til en skygge av seg selv. Ikke engang Greta Garbo, som han gjorde berømt, kan hjelpe ham. Flere sammenfallende begivenheter gjør at han må vende tilbake til hjemlandet Østerrike, nå kalt Ostmark. Der krever propagandaminister Goebbels at Pabst skal samarbeide med nazistene. Pabst er overbevist om at han ikke skal underkaste seg noe annet regime enn kunstens, men før han vet ordet av det, har han viklet seg inn naziregimets nett. Filmskaperen er en roman om kunst og makt, skjønnhet og brutalitet fra en av Tysklands mest kritikerroste og populære forfattere.

Filmskaperen

Ny roman fra Pulitzer-grossist Colson Whitehead!

Dobbel Pulitzer-vinner Colson Whitehead er en av samtidens aller viktigste amerikanske forfattere. Med Et kjeltringmanifest er han tilbake i sitt uimotståelige Harlem-univers, der møbelhandler Ray Carney balanserer på kanten av loven. 

Vi er i 1970-tallets Harlem. Søppelet hoper seg opp i gatene og kriminaliteten øker. New York City styrer mot økonomisk kollaps og det er krig mellom byens politistyrke og bevegelsen Black Liberation Army. Midt i dette kollektive sammenbruddet, prøver Carney å holde hodet lavt og forretningen flytende. 
«Romanskriving på sitt beste. [Sammen med Harlem Shuffle] mer storslått og bedre enn noe Whitehead har skrevet tidligere.» Washington Post

«blendende [...] fabelaktig [...] bruker kriminalromanen som en linse for å undersøke mekanikken i et enkelt nabolag på dette vippepunktet i historien [...] satiren detoneres på frydefullt vis, i det den trenger inn i hjertet av stedet og menneskene som bor der» The New York Times Book Review

Et kjeltringmanifest

I all hemmelighet lever hamløperne blant oss - ville dyr med mystiske krefter, som kan gjøre seg om til mennesker når de vil. Ravn, elg, rev og ugler er alle involvert i et spill om naturens trone. Midt i kampen står 13 år gamle Embla Villseid, som snart skal spille en helt spesiell rolle i en verden hun ikke ennå har hørt om. Villdyr er første bok i en ny, storslagen fantasyserie for barn. Passer fra 9 år og oppover. «Dette er norsk fantasy for de unge som jeg mener holder internasjonal klasse.» Barnebokbloggen.no «Sjelden vare. Utenforskap, onde ugler og parallelle verdener turneres på sikkert vis av debutant Håkon Marcus i ei uvanlig norsk bok. (...) en spenstig og frisk mysterie-fortelling. Villdyr er en forfriskende debut om vennskap og skjebnefellesskap, myter og mørke, og ikke minst; om behovet for å passe inn.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Endelig et oppgjør med barns klassiske fantasyhelt. Denne debutromanen er like god både når den hyller og opponerer mot Harry Potter. Håkon Marcus' debutbok bobler av skriveglede.» Guri Fjeldberg, Aftenposten «Håkon Marcus byr på real fantasy i sin bokdebut, og han lykkes godt. Villdyr er godt skrudd sammen. Fra første setning er energien god, en megetsigende åpningssetning setter standarden for en fortelling på høyt nivå.» Karen Frøsland Nystøyl, Periskop «Overraskende smart vri i fantasydebut. Min tiåring leste boka før meg, og da jeg halvveis i boka nevnte graden av likhet med Harry Potter og andre fantasy-bøker som et stort aber, sa hun, nei, nei! Bare vent, på slutten vil boka åpenbare seg for deg. Og ja! Lo and behold! Det viser seg at Marcus faktisk driver litt gjøn med sjangeren. Samtidig er den overrumplende vendingen i plottet en ektefølt kommentar til barn og unges behov for å bli sett. Det er ganske godt tenkt. Dypest sett handler romanen om enkeltmennesket og kollektivet.» Karin Haugen, Klassekampen

Villdyr

Tara Selter sitter fast i tiden. Hver morgen våkner hun opp til den samme datoen, mens alle rundt henne tilsynelatende er på vei videre. Dette er utgangspunktet for Solvej Balles enestående romanprosjekt som har vakt stor internasjonal oppsikt. I 2022 vant hun Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i prosjektet som nå er klar for utgivelse i 19 land.  
 
Bind tre starter med at Taras verden utvides radikalt. Etter over 1100 dager i ensomhet er hun plutselig del av et fellesskap.

Om utregning av romfang

Ekte vennskap 
  
Kjell er fødd inn i ein tjuvfamilie, men han vil ikkje vere tjuv. Derfor sender mora til Kjell han på korpsøving. Når ikkje du vil vere tjuv, kan du i det minste lære deg å spele eit instrument, meiner ho. 
 
Kjell vil ikkje spele i korps. Men alt snur når Kjell høyrer ein nydeleg song frå blokkfløyta til Bob, den flinkaste guten i korpset.  
 
Ein dag får familien til Kjell mykje pengar, plutseleg kan dei kjøpe i staden for å stele. Samstundes gjer Kjell alt han kan for få vere i lag med Bob, til og med tjuvestrekar! Er eit nytt vennskap i ferd med å utvikle seg?

Verdas rikaste tjuv

Året er 1901. Natten faller på. I skjul av et spionfartøy ankommer et kongelig skip den vakre øya Minger – den tjueniende provinsen i det skrantende osmanske riket. Om bord på skipet befinner prinsesse Pakize seg, datteren til den avsatte sultanen, sammen med mannen sin, doktor Nuri, og sultanens personlige overkjemiker, Bonkowski pasja. De har alle hvert sitt oppdrag, men ikke alle vil overleve ukene som kommer. Minger befinner seg på randen av en katastrofe, og det går rykter om en pest – rykter noen ved makten prøver å undertrykke. Men pesten er ikke den eneste morderen. Snart vil verdens øyne rette seg mot øya, der framtiden til et vaklende rike står på spill. Pestnetter er en storslått roman om mystikk, lidenskap, frykt, skandaler og mord fra en av vår tids aller største fortellere.

Pestnetter

Ny, spennende serie om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt.

På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset.

Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet.

Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse.

To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende seriemorder.

Mannen i tre deler

VINNER AV PULITZER-PRISEN 2023 FOR SKJØNNLITTERATUR I 1920-årenes New York kjenner alle Benjamin og Helen Rask. Hans evne til å ligge ett skritt foran aksjemarkedet har gitt ham et legendarisk ry på Wall Street, hennes aristokratiske bakgrunn og skarpe intellekt har gjort henne myteomspunnet i sosietetssirkler. Sammen steg de til toppen av en verden av tilsynelatende uendelig rikdom - men hva har formuen deres egentlig kostet? Tillit er roman en i fire deler, som på storslått vis drar leseren med seg på en reise gjennom det 20. århundret, i et stadig mer besettende forsøk på å skille løgn fra fakta. En oppslukende litterær gåte - og en undersøkelse av kapitalens makt over selve virkeligheten. «... rett og slett en frydefull oppdagelsesferd av en bok. (...) Oversetter Bjørn Alex Herrman har for øvrig gjort en strålende jobb med å dyrke frem det svært varierte menneskegalleriets egenartede tone og språk.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Hernan Diaz skriver spennende med uventede virkemidler.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Romanen som har alt. Tillit siktar seg presist inn mot punktet der psykologi og finans kryssar kvarandre. Resultatet er svimlande.» Marta Norheim, NRK «Særs vanskelig å legge fra seg. Hernan Diaz tegner et strålende portrett av et ekteskap, sett fra fire forskjellige perspektiver. (...) Romaner med en så leken innstilling til form, som samtidig er så tilgjengelige som Tillit, er sjelden vare.» Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv «Tillit er en smart og underholdende roman, som både er en lettlest pageturner, en imponerende litterær gåte og en intellektuell diskusjon om kapitalismens makt og hvem det er som egentlig forteller historien.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Pent om pengefolks hemmeligheter. (...) Hernan Diaz' Tillit er en roman i stadig dialog med seg selv. Den stiller smarte spørsmål, om penger så vel som mellommenneskelige forhold, uten helt å slå seg til ro med noen av svarene. For hvor skal man egentlig plassere tilliten?» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Lekent om de superrike.» Jan Grue, Aftenposten «Ei melodramatisk, sofistikert og storslått sentimental forteljing med eit klasse- og kjønnsperspektiv. (...) herregud så fengande fortalt og forma, eit puslespel med bitar som ikkje legg seg til rette, og derfor gir nye, uføreseielege vendingar og perspektiv, men likevel skaper ein samanheng og heilskap. (...) Omsetjar Bjørn Alex Herrman får den kunnskapsrike, kunstferdige og underhaldande teksten til å stå fram elegant, uanstrengd og drivande på norsk.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Tillit er en svært vellykket roman (...) det hele er så leseverdig, så suverent (...) Diaz bedriver kort sagt en særdeles elegant lek med sjangre ... Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Tillit

Hvor mye vold og fortvilelse kan man være vitne til før man blir kynisk og forherdet?  
 
Da Kayleigh får økonomiske problemer, søker hun på en jobb som innholdsmoderator for en nettbasert plattform hun ikke har lov til å nevne ved navn. Jobben består i å vurdere hvilke støtende videoer og bilder som bør fjernes. Det er en tøff jobb, Kayleigh og kollegene må se fryktelige ting, samtidig som de er underlagt et strengt regime for pauser og tidsbruk per posting. Dessuten er plattformens retningslinjer ofte vanskelige å forstå. Men Kayleigh trives, blant moderatorene finner hun både venner og en kjæreste. Alt er bra. Eller virker det bare sånn?  
 
Det vi så er en usedvanlig berørende liten roman om et ekstremt relevant tema. Det er en bok man vil diskutere så snart den er ferdiglest.

Det vi så

Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten. Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år. I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.

Fedrenes misgjerninger

Gripende og levende om kampen for å forstå en families krigshistorie. Om stein og jord er som få andre bøker om krigen. Samtidig angår den oss alle, med sin gripende og levende beskrivelse av hvilken kamp det kan være å prøve å forstå sin egen historie. I romanen kommer fortelleren over en tekst skrevet av hans egen morfar – om erfaringene som nazisoldat under andre verdenskrig. Oppdagelsen blir startskuddet for en unik beretning hvor Peter Strassegger fletter to historier sammen. Begge er like fengslende som de er tankevekkende, og har handling fra så ulike steder som Østfronten, Tyskland og Bryne. På den ene siden leser vi om morfarens opplevelser, skildret slik at vi kan lukte festene på bierstubene og kjenner smaken av skyttergravsjorda i munnen. På den andre ser vi forfatteren selv, som kjemper for å forstå sin egen historie. For hvordan skal etterkommere forholde seg til fortiden? Kan NS-frontkjempernes barnebarn og oldebarn frigjøre seg fra sin egen arv?

Om stein og jord

Tredje bind i Grøndlands-trilogien av Kim Leine er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq. Samtidig som historie utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet. Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys. Bakom alt lurer gullet, begravd i fortiden, men hentet opp igjen. Disse elvene deler seg ogflyter sammen og utgjør vår historie. Kolonialiseringen av Grønland, kristningen av hedningene, den ubønnhørligeutbredelse av sivilisasjonen og oppmålingen av verden. Historien føres opp til 1953 da Grønland ble innlemmet i Danmark som et amt, og kolonimaktenes tid rant ut. Etter åndemaneren er et selvstendig tredje bind i Kim Leines storslåtte fortelling fra Grønland.

Etter åndemaneren

Senhøstes 1851: En pur ung Henrik Ibsen ankommer Bergen uanmeldt og påstår at han er ansatt av Ole Bull som dramatisk forfatter ved Det norske Theater. Dette kommer bardust på teaterdireksjonen og ikke minst på den skolerte verdensmann og instruktør Herman Laading, som mot sin vilje blir satt til å samarbeide med den uerfarne og forknytte Ibsen. Dette er utgangspunktet for en dramatisk beretning om kunstneriske fiaskoer, kolliderende kunstsyn, dobbeltgjengere og en duell på liv og død under romantikkens synkende stjerne. Mordet på Henrik Ibsen er en regnvåt og burlesk roman om et uforløst geni, og en avgjørende, men underbelyst periode i livet til den norske litteraturhistoriens ubestridte ener. NOMINERT TIL P2-LYTTERNES ROMANPRIS. NOMINERT TIL KRITIKERPRISEN 2021 «En vilt fabulerende og underholdende roman ... Bergenshistorie, kultur og mytologi står sentralt, og elementer fra Ibsens litterære univers flettes kløktig inn. Nødtvedt skriver så det gnistrer, imponerer med eminent språksans, finurlig stil- og sjangerblanding, og et enestående talent for komikk.» Sigmund Jensens, Stavanger Aftenblad, Årets beste bøker «Omtrent på hver eneste side finnes det fortellerglede og stort språklig overskudd. Nødtvedt skriver med en kraft, et vidd og en oppfinnsomhet som få andre samtidsforfattere gjør ham etter.» Preben Jordal, Aftenposten, Årets 10 beste bøker «Mens norske teatre lever av å dramatisere samtidsromaner, omgjøres Ibsens fortidsdramaer til roman. Årets morsomste bok.» Tom Egil Hverven, Klassekampen, Årets beste bøker «Kem skjøt Henrik Ibsen? Ein høgst samtidig historisk røvarroman, og eit høgdepunkt frå start til slutt». Eivind Myklebust, Klassekampen, Årets beste bøker «Nødtvedt har lykkes både med å skrive poesi og prosa. I Mordet på Henrik Ibsen slipper forfatteren fri burleske og uimotståelige krefter. Deilig.» Endre Ruset, Vårt land, Årets beste bøker «Erlend O. Nødtvedt er for alvor i ferd med å etablere seg som en uomgjengelig forfatter. Alle bøkene hans er gode, fra de skjønne, underfundige, allusjonsrike og lærerike diktene i Harudes, Bergens Beskrivelse, Trollsuiten og Slekter, til det overdådig karnevaleske kampskriftet av en roman, Vestlandet. I årets roman går forfatteren på med ny giv. Uten å røpe for mye kan vi avsløre at romanen handler om mordet på Henrik Ibsen. Say no more; løp og kjøp. Så blir romjulen en lesefest for hele familien.» Amund Børdahl, Vårt land, Årets beste bøker «Mordet på Henrik Ibsen må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen. Erlend O. Nødtvedts roman har neppe sin like. Romanen koker så å si over av oppfinnsom, fandenivoldsk skriveglede ...» Leif Ekle, NRK «Storarta og burlesk. (...) Dette er ein sprelsk, nyskapande og spennande roman med eit språk som er ein poet verdig. ... vi kan berre tilrå årets roman på det varmaste til alle som er glad i litteratur som svingar.» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land «En bergensk latterbombe. ... Aldri har jeg lest en morsommere bok. ... mest av alt handler det om Nødtvedts lekne språklige overskudd og ualminnelige sans for humor, som her går opp i en høyere enhet.» Erlend Liisberg, Bergens Tidende (5 hjerter) «Mesterlig om Henrik Ibsens unge, formative år i Bergen. Mordet på Henrik Ibsen er så vilt fabulerende, overskuddspreget og underholdende at man ikke kan annet enn å løfte på flosshatten og imponert stampe spaserstokken begeistret anerkjennende i brolegningen. ... en roman som er så djevelsk godt skrevet at man uvegerlig tenker på Faust.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... preget av betydelig språklig overskudd og lek med anakronismer. (...) Den milde bransjesatiren oppleves [...] som en befriende selvironi på den inderlige kunstnerens vegne, men kommer aldri i veien for den underholdende og besnærende historiske fiksjonen. (...) Jeg skulle gjerne tilbrakt mer tid i Nødtvedts rike Bergens-fiksjon fra gamle dager.» Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet «Her kommer en roman som på flere nivåer overgår den forrige. ... Situasjonskomikk, blødmer og ordspill sender latterbølger inn i leseropplevelsen. ... Hva består mordet i? Hvem iscenesetter handlingen? Det må man lese og nyte Erlend O. Nødtvedts roman for å finne ut av.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Erlend O. Nødtvedts forteljing om Henrik Ibsen er spinnvill og uærbødig. ... ein må berre gi seg over til denne burleske soga.» Hilde Vesaas, Dag og Tid «Med sitt overstadige, språkblandende og sjangerrundbrennende verk skriver Nødtvedt seg altså inn i den store romantradisjonen. Man fristes til å kalle Mordet på Henrik Ibsen original, i betydningen sjelden og modig, en forglemmegei i forlagsgrusen, en romantikkens blå blomst, skjønt med vestlandsk humør og tvisyn.» Eirik S. Røkkum, Bokvennen Litterær Avis

Mordet på Henrik Ibsen

Dette er historien om en stor familie som liker å være sammen, som diskuterer, ler og danser, som liker solen og sommeren. Det er også historien om en kvinne som endelig tør å fortelle familiens vonde hemmelighet. Camille Kouchner skapte overskrifter med utgivelsen av Den store familien i Frankrike i januar 2021. I skjønnlitterær form forteller hun om stefarens misbruk av tvillingbroren hennes, og viser hvordan familien gikk i oppløsning da de begynte å snakke om dette. Da boken kom ut, forlot stefaren sin stilling og alle sine verv i fransk samfunnsliv, og en ny bølge av avsløringer kom fram i offentlighetens lys, under hashtagen #metooinceste. Den store familien er ikke bare en fortelling om en familie, den er en granskning av et fenomen, en fransk elite med et forstokket begrep om seksuell frihet. «Camille Kouchners mål med romanen om den kjente stefaren som misbrukte tvillingbroren hennes har ikke vært politisk, men litterært. Det har hun lykkes med … Opplevelsen av skyldfølelse, skam og smerte. Beskrivelsen av et intellektuelt miljø som indirekte legitimerte det som skjedde. Alt dette er mesterlig formidlet … Poetisk og sanselig … En roman med høy litterær kvalitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Kouchner gir mesterlig innblikk i tankegangen, i ønsket om å bli elsket og frykten for å få skylda … En imponerende debut.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad «Betimelig, personlig og sterk fransk bok om tretti års fortielse av overgrep i familien ...Teksten er nær og veloverveid samtidig som den bærer preg av en intuitiv poetisk sans … Thomas Lundbos oversettelse fremstår som balansert og ivaretar Kouchners sensitive språk svært godt.» Erlend Loe, Aftenposten «En rystende bok … En klarsynt og universell beretning om det ubeskrivelige.» ELLE «Et nådeløst vitnesbyrd, men fremfor alt et litterært verk … En imponerende, mesterlig og kompleks debut.» L’Express «Velkomponert, dramatisk spenning … Ord skarpe som prosjektiler … En katharsis, en bombe.» Le Monde «Camilles rop er en sterk tekst, skrevet med skalpell … et skrekkelig treffende dokument … Vitner om et stort mot.» Les Echos «Et jordskjelv. » Le Soir «En skarpsynt skildring … Kouchners historie er også fortellingen om en privilegert 68-er-familie som seksualiserer barn under dekke av seksuell frihet.» Les Inrockuptibles «Denne avgrunnsdype boken er fylt med et skjørt men resolutt håp. Håpet om at litteraturen kan ryste virkeligheten og tvinge rettferdigheten ut av dens ubarmhjertige søvn.» Télérama

Den store familien

Ved begynnelsen av det tjuende århundret, i utkanten av Det russiske imperiet, slår en georgisk familie seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokoladeoppskrift. Stasia lærer den av faren sin, og tar den med seg til både St. Petersburg og Tbilisi. Hennes unge ektemann befinner seg i hjertet av Den russiske revolusjon. Etter Sovjetunionens oppløsning herjer borgerkrigen i Georgia, og familien er blitt spredt. Kitty, Stasias datter, har flyktet til London, mens oldebarnet Nitsa har flyttet til Berlin. Til niesen Brilka forteller Nitsa familiens historie, og skaper med det en episk slektskrønike som utfolder seg gjennom hele «det røde århundret». Det åttende livet er en reise gjennom et Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Og en sjokoladeoppskrift som viser seg å bære med seg både ekstase og fortapelse. «Eventyrlig god roman! ... årets store sommerbok! (...) kaotisk vakker og brutal (...) en sjelden leseropplevelse.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 6) «Et mesterverk.» Jan Ø. Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6) «Det åttende livet (Til Brilka) er en blodig og frodig slektskrønike fra Stalins fødeland. (...) Som man vil forstå, er dette en rik roman med store fakter, ei bok å dykke ned i og bli totalt oppslukt av. Selv ble jeg hekta.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «... en vidunderlig lesereise ... boka lukter klassikerstatus. Språket renner sprudlende og lett som det første glasset med Sovetskoye Shampanskoye gjennom halsen. Du risikerer til og med å lære noe, ikke bare om Sovjetunionen eller Georgia, men om folkene der, som jammen har hatt sitt å stri med, men som ellers har levd og drømt og elsket og tapt og vunnet som resten av oss.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «En god gammeldags mursteinsroman (...) nesten umulig å legge fra seg.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «... 1245 sider folder seg ut en i fortelling som er uten et kjedelig øyeblikk - det er en stor prestasjon. I et sanselig, sensuelt språk, godt ivaretatt på norsk av oversetter Ute Neumann, vever Haratischwilli frem historien .... 'Det åttende livet' blåser liv i min frosne, nordiske sjel. Romanen er satt sammen av like deler blod og begjær. Overgrep og kjærlighet. Svart hav og sjokolade. Det er bare å la seg flyte med.» Knut Hoem, NRK

Det åttende livet (til Brilka)

Frida møter Nina på et galleri, og de forelsker seg. På kort tid kommer de hverandre så nær at Frida ikke lenger vet hvor hun selv begynner og slutter. Hun holder på å miste grepet, tilværelsen er flytende, men Nina gir den form og definerer grensene.

To ord for ødeleggelse er en fortelling om oppløsning og underkastelse. Om lettheten i å forsvinne i en annens vilje - og om tyngden når den andre strammer grepet og senere slipper taket.

«Debutromanen To ord for ødeleggelse er en intens fortelling om kjærlighet og makt, eller makt forkledd som kjærlighet. Og den sitter lenge i, som en ordentlig vakker poplåt der alt stemmer.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv

«Sandra Kolstads debutroman er både en vakker kjærlighetshistorie og en vond fortelling om hvor selvdestruktive vi alle kan være. (...) To ord for ødeleggelse utforsker hvor vakker og brutal kjærligheten kan være, både mellom to elskere og mellom mor og barn. Her skildres den skjeve balansegangen mellom avhengighet og frihetstrang med stor intensitet og leken intelligens. (...) For om Kolstad overbeviser oss om at vi er dømt til å gjenta våre foreldres feil i en evig, menneskelig runddans, viser hun oss også hvor fortryllende denne dansen i små øyeblikk kan være.» Johannes Grytnes, BT. (Fem hjerter)

«Kolstads romandebut er et lite vidunder av en bok ... lysende, ettertenksom prosa om den vakre og den forferdelige kjærligheten ... To ord for ødeleggelse er rett og slett noe av det vakreste jeg har lest på lang, lang tid om hvor vond og deilig kjærligheten kan være. Jeg gleder meg allerede til Kolstads neste bok.» Kjetil Røed, Vårt Land

«To ord for ødeleggelse er like fullt en vakker og sår fortelling om sterke bånd og forholdet mellom vakre ord og destruktiv virkelighet.» Ellen Engelstad, Klassekampen

«Vakkert og innsiktsfullt om den umulige kjærligheten. Musikeren og komponisten Sandra Kolstad overbeviser med språklig sikkerhet, poetisk sanselighet og reflektert modenhet i romandebuten To ord for ødeleggelse ...» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier