historien om den norske industrielle hvalfangsten

Det var det første norske oljeeventyret. I dag snakker ingen om det. I drøye hundre år etter at Svend Foyn oppfant granatharpunen i 1863, var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Men de norske hvalfangstrederne hadde blitt rike.   
Vanlige norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. For disse mennene var arbeidet slit, eventyr og mareritt. Etter dem finnes et stort materiale - fotografier, dagbøker, brev - som forteller om arbeidernes erfaringer fra slaktesonene i Sørishavet. I Utryddelsen forteller Espen Ytreberg historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Han tar oss med på fangsten, lar oss følge arbeidernes opplevelser, setter bildene og beretningene deres inn i en større historisk sammenheng. Utryddelsen er et enestående stykke historieskriving om et avgjørende kapittel i norsk historie - en bok som åpner den nære norske fortiden opp for oss på helt nye måter.

Utryddelsen

sannheten om norsk dyrevelferd

I en femårsperiode gikk Norun Haugen undercover for å dokumentere hvordan dyrene behandles i den norske kjøttindustrien. Erfaringene fra slakterier, gårder, rugeri og dyretransport var den samme - norske dyr lider i stor skala og det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.  
 
I Til dyrene blir leseren invitert med inn i gangene på slakterier, i binger på gårdene, i avhørsrom hos Økokrim og i korridorene på Stortinget. Boka gir et unikt innblikk i hvordan landbruksdyrene våre behandles og hvorfor det er så vanskelig å få til politiske endringer. Norun Haugen skriver åpenhjertig om hva det har kostet henne å gå undercover og hva slags motstand hun møter i sitt arbeid for dyrene. Hun viser samtidig at det finnes løsninger som fremmer dyrevelferd, både til vårt eget og dyrenes beste.

Til dyrene

radikaliseringen av Philip Manshaus

Da de var små, delte de køyeseng. Philip sov oppe, Johanne nede. 
 
Tidlig på ettermiddagen, lørdag 10. august 2019, går han inn på rommet til lillesøsteren og skyter henne. Hun dør momentant. 
Deretter setter han seg i bilen. Iført hjelm og skuddsikker vest, og med et haglgevær og to jaktrifler, kjører han til den lokale moskeen. Målet er å drepe flest mulig muslimer mens de er samlet til bønn.

I denne boken kommer vi tett på gjerningsmannen, familie, venner - og søsteren Johanne som er adoptert fra Kina. Det er historien om hvordan en ung mann fra Bærum blir radikalisert til å bli en voldelig høyreekstremist. Fra oppveksten i familien, på idylliske Eiksmarka. Gjennom søkende ungdomsår i ulike miljøer, som han etter hvert finner stadig oftere på nettet. Fram til en intens overbevisning om at verden står foran en gryende og uunngåelig rasekrig.  
 
I to år har den prisbelønte journalisten Anders Hammer gått opp sporene til Philip Manshaus. Dette er den grundigste gjennomgangen av hva som ledet fram til terrorangrepet.

Terroristen fra Bærum

en livsfilosofi

Med hendelser og opplevelser fra sitt eget liv som omdreiningspunkter har Jostein Gaarder skrevet en personlig, vakker historie, et forsøk på å forstå verden, en livsfilosofi.  
 
I denne sjarmerende og fabulerende fortellingen vender han tilbake til tanker som har opptatt ham bestandig. Fra han som barn en dag så verden, liksom for første gang, og spurte seg: Er det ikke rart at vi lever? Er det ikke rart at verden fins? Eller da han noen år eldre, i skogen under åpen himmel, kjenner at han virkelig tilhører denne verden, at han ikke bare er i naturen, men selv er natur. Gaarder begrenser seg ikke til vi som er her nå, men skriver engasjerende og lettfattelig om det store smellet for 13,7 milliarder år siden. Slik plasserer han fortellingen om Jorden i en kosmisk verdensorden. Ikke minst holder han oss fast med det viktigste av alle spørsmål: Hvordan skal vi, sammen, klare å ta vare på vår sivilisasjon, selve livsgrunnlaget på Jorden? Det er vårt ansvar, vår forpliktelse -- overfor alle barnebarn, og alle deres barnebarn. For det er vi som er her nå.

Det er vi som er her nå

En fengslende og dypt personlig beretning fra historiens verksted – skrevet av presidenten som inspirerte oss til å tro på demokratiets kraft. I dette spennende og etterlengtede første bindet av sine presidenterindringer forteller Barack Obama om sin usannsynlige reise fra identitetssøkende ung mann til leder for den frie verden, og beskriver i usedvanlig personlig detalj både sin politiske skolering og milepælene i sin første, historiske presidentperiode – en tid med dramatiske omveltninger og stor uro. Obama tar leseren med på en fascinerende ferd fra hans tidligste politiske ambisjoner til seieren i det avgjørende nominasjonsvalget i Iowa som anskueliggjorde kraften i grasrotaktivisme, og til vannskillet 4. november 2008, da han ble valgt til USAs 44. president og ble den første afroamerikaneren til å inneha nasjonens høyeste embete. Hans refleksjoner byr på en unik og tankevekkende utforskning av presidentmaktens formidable rekkevidde og dens begrensninger, såvel som enestående innblikk i dynamikken som driver amerikansk partipolitikk og internasjonalt diplomati. Obama tar leseren med inn i Det ovale kontor og Situasjonsrommet i Det hvite hus, og til Moskva, Kairo, Beijing og andre steder. Vi får ta del i hans tanker når han komponerer sin regjering, bekjemper en global finanskrise, tar mål av Vladimir Putin, overvinner tilsynelatende uoverstigelige hindre for å få vedtatt Helsereformloven, er på kollisjonskurs med generaler om den amerikanske strategien i Afghanistan, håndterer reform i finanssektoren, setter inn tiltak mot den ødeleggende «Deepwater Horizon»-utblåsningen og gir grønt lys for operasjon «Neptune’s Spear», som leder til at Osama bin Laden blir drept. Et lovet land er uvanlig intim og selvgranskende – historien om én manns veddemål med historien, om overbevisningen til en lokal frivillighetskoordinator som blir satt på prøve på den globale scenen. Obama er åpen om balansekunsten ved å stille til valg som svart amerikaner, bære med seg forventningene til en generasjon som var oppildnet av budskapet om «håp og forandring», og møte de moralske utfordringene ved vidtrekkende beslutninger. Han skriver oppriktig om kreftene som sto imot ham både hjemme og ute, om hvordan tilværelsen i Det hvite hus påvirket hans kone og døtre, og er ikke redd for å blottlegge tvil og skuffelser. Men han vakler aldri i troen på at innenfor det store, pågående amerikanske eksperimentet, er fremskritt alltid mulig. Denne nydelig skrevne og mektige boken fanger Barack Obamas overbevisning om at demokrati ikke er en gave fra oven, men noe som bygger på empati og felles forståelse, og som må skapes i fellesskap, dag for dag. Barack Obama var De forente staters 44. president. Han ble valgt i november 2008 og satt i to perioder. Han har tidligere skrevet to bestselgende bøker, Å leve en drøm – min afrikanske arv og Mot til å håpe, og ble tildelt Nobels fredspris i 2009. Han er bosatt i Washington D.C. med sin kone Michelle. De har to døtre, Malia og Sasha. obamabook.com

Et lovet land

historien, triumfene og tragediene

Reiulf Steen. Historien, triumfen og tragediene er spennende og lærerik norgeshistorie, men mest av alt et gripende portrett av et sterkt sammensatt menneske. Knapt noen politiker fra norsk etterkrigstid har engasjert folk like sterkt som karismatikeren og idépolitikeren Reiulf Steen (1933–2014). Få kunne begeistre tilhørere og lesere som ham – og få har klart å bli så omstridt, både i og utenfor eget parti. Reiulf Steen kom fra svært enkle kår, som farløs arbeidersønn i et sterk klassedelt samfunn på Sætre i Hurum. Tross flere tragiske opplevelser i barneårene tok han alt som ungdom spranget inn i rikspolitikken som sekretær og senere formann for AUF. Steen var bare 31 år gammel da han i 1965 ble nestformann i Arbeiderpartiet. Han rykket opp til partiformann som del av det dramatiske landsmøtekompromisset i 1975 – hvor det samtidig ble fastslått at han ikke skulle bli statsminister. Steen ble en for Arbeiderpartiet svært viktig brobygger og reformator, men store personlige problemer og et stadig skarpere motsetningsforhold til Gro Harlem Brundtland utløste hans avgang som partiformann alt i 1981. Internasjonalisten Reiulf Steen forlot Stortinget i 1992 for å bli ambassadør i Chile, men forble en engasjert deltaker i norsk samfunnsdebatt helt frem til 2010-tallet. Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene er en storslått historisk biografi som mange har gledet seg til – og som noen har gruet seg til. Den gir svar på tidligere ubesvarte spørsmål om Reiulf Steen og andre sentrale aktører fra hans periode som partiformann, og gir ny innsikt om Arbeiderpartiets moderne historie.

Reiulf Steen

en hjerneforskers blikk på kvinners livsfaser

Hvordan formes kvinnehjernen av hormonelle sykluser og livsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder? Og hvordan påvirker dette oss – biologisk, mentalt og følelsesmessig? Historisk sett ble kvinners helseplager forklart med hysteri og en «vandrende livmor». I dag vet vi at det finnes et nevrobiologisk grunnlag for det kvinner opplever. Likevel er dette fortsatt lite kjent – og sjelden snakket om. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange utforsker hvordan kvinnehjernen endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan den tilpasser seg i møte med erfaringer som spontanabort, infertilitet og sorg. Boken samler etablert og ny kunnskap og knytter den direkte til kvinners liv. Resultatet er en varm og innsiktsfull bok der kvinners biologi og erfaringer både anerkjennes og verdsettes.

Kvinnehjernen

den underlege historia om born og idrett i Noreg

Barnestjerner - med undertittelen Den underlege historia om born og idrett i Noreg – er engasjerande historieforteljing som set samtida i skarpare lys. Korleis ser idrettshistoria ut viss ein leitar etter borna? Korleis blir historia om born i Noreg viss ein bruker idretten som døropning inn? Då får ein auga på balanserande born som presterte stort i norske byar gjennom heile 1800-talet. Då oppdagar ein at leik ikkje kan forbindast berre med uskuldig moro. Og kanskje kjem ettertanken at barn ikkje berre har godt av rettar, men av å vera til nytte. Med boka Barnestjerner presenterer Gudmund Skjeldal – kjent for bøkene om Nordahl Grieg, Bergens Tidende og Wimbledon – ei historie ingen har fortalt før. Han skriv både med etterrettelegheita til faghistorikaren, og med ønsket essayisten har om å skapa refleksjon. Han spør seg om borna har godt å bli organisert i stadig tidlegare alder. Har leiken det?

Barnestjerner

to studenters brevveksling mellom Gaza og Israel

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

Vi er oppdratt til å hate hverandre

ein skamplett i psykiatrihistoria

Her kjem oppfølgjaren til Harastølen-boka! Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor held legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk liva sine øydelagde etter inngrepet. Under arbeidet med boka om Harastølen oppdaga Oddrun Midtbø&nbsp;ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Var grandtante, Juliane Marie, som var innlagt som «sinnssjuk» i over 60 år, blant dei lobotomerte kvinnene? Kampen for innsyn i pasientjournalen er den raude tråden i denne sterke forteljinga. Midtbø tek vekk sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av&nbsp;personar som var psykisk&nbsp;sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida. Du møter lobotomistane, og dei&nbsp;som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur», men som mange pasientar opplevde som rein tortur. I boka blir du kjent med lobotomerte som fortel om kva dei opplevde, og nokre av dei som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte. Kulturrådet har kjøpt inn boka til alle biblioteka i landet.

Lobotomert

filosofi på høyde med barn

Alle mennesker har vært barn. I målt tid utgjør barndommen omkring en fjerdedel av livet. I opplevd tid er barndommen fort halve livet. Og når man tenker over hvor avgjørende barndommen er for hvem man blir, fremstår den som livets kanskje viktigste fase. Likevel har barn en forbausende liten plass i teoriene til historiens største tenkere. Små mennesker har gjennomgående ikke blitt oppfattet som relevante for store spørsmål. Selv i dag, etter tiår med forsøk på å åpne filosofien for nye perspektiver, tar mange filosofer fortsatt bare utgangspunkt i én type menneske: det voksne mennesket. Tiden er inne for en filosofi på høyde med barn. Med nysgjerrighet og ydmykhet utforsker Sigurd Hverven hva barn er, hvordan det er å være barn – og hva filosofien kan lære av å rette blikket mot barndommen. Gjennom levende eksempler og aktuelle problemstillinger, tar Hverven barna på alvor og gjør filosofien både tilgjengelig og lekende. Boka passer for alle som har barn, som jobber med barn – og alle som har vært barn.

Så setter vi oss på huk

diplomat uten grenser : en biografi

Biografien om Fritz Wedel Jarlsberg er en fortellingen om et fargerikt liv og samtidig en strålende skildring av en europeisk historie. I løpet av hans lange liv har Storbritannia vært styrt av fem monarker, flere av dem kjente han personlig. Han har hatt relasjoner til tre svenske og tre danske konger. Fritz kjenner derimot bare én norsk konge, men til gjengjeld har han rekruttert ham selv. Fritz Wedel Jarlsberg (1855-1942) var en av Norges mest betydningsfulle skikkelser gjennom første del av 1900-tallet. Gjennom flere tiår var han Norges fremste diplomat og satte sitt personlige stempel på viktige hendelser i vår historie, som kongevalget i 1905 og ikke minst Svalbardtraktaten. I sin samtid var han en superkjendis. Han hadde en brennende fedrelandskjærlighet, samtidig som han var europeer. Hans livsførsel og forfengelige væremåte gjorde at mange har fremstilt ham som en klovn. Andre er blitt løftet frem på bekostning av Fritz Wedel Jarlsberg, som dermed gled inn i historiens skygge.

Fritz Wedel Jarlsberg

om hvordan den digitale kapitalismen invaderte menneskekroppen

«En radikal og sanselig nytenkning om kropp og kunstig intelligens. Helt fantastisk.» Lena Lindgren, journalist og forfatter Vårt forhold til teknologi beskrives vanligvis med utgangspunkt i hjernen. Men alle som noensinne har følt den akutte trangen til å avbryte det de holder på med for å klikke seg gjennom en vilkårlig strøm av bilder og videoer, vet at dette instinktet sitter i kroppen. &nbsp; I Besatt viser Aksel Kielland hvordan vår digitale avhengighet har en nedbrytende effekt på den menneskelige konsentrasjonsevnen, og ser nærmere på hvordan dette henger sammen med kunstig intelligens, Silicon Valley-ideologi og de senere årenes høyredreining blant unge mennesker. &nbsp; Ved hjelp av kritisk teori og body horror-sjangerens overskridende forestillingsunivers, leverer han et dypt originalt bidrag til samtalen om hvordan teknologien og teknologibransjen former vår verden. Aksel Kielland (f. 1983) er medieviter, skribent og film- og tv-kritiker i Morgenbladet.

Besatt

Israel - en personlig historie

Göran Rosenbergs fortelling om Israel –&nbsp;Det tapte landet&nbsp;– er en personlig historie om ideene som formet den jødiske staten&nbsp;– og som i noen avgjørende ungdomsår også formet ham selv. &nbsp; Da denne boken først kom ut, i 1996, kunne det i optimismen etter Osloavtalen se ut som om ideen om ett land, to folk ennå var en idé som hadde fremtiden for seg. Men det hadde den ikke, og etter 7. oktober 2023 er alt blitt mørkere og verre. &nbsp; I denne reviderte og oppdaterte utgaven av Det tapte landet reiser Göran Rosenberg også tilbake til et Israel som i dag er ugjenkallelig splittet i spørsmålet om hva slags stat det skal være, på hvilke ideer det skal bygges og hvordan dets fremtidige eksistens skal sikres. Oversatt av Kari Bolstad, Bodil Engen og Sunnev Gran.

Det tapte landet

historikeren og hans land

Jens Arup Seip

notater fra Gaza

I januar 2024 reiser den erfarne kirurgen Erik Fosse inn i Gaza som del av et lite team organisert av Norwac. Fosse har jobbet i Gaza mange ganger tidligere, men situasjonen nå er annerledes. Flere helseinstitusjoner er allerede bombet, og i og rundt sykehuset der teamet jobber, har tjue tusen flyktninger samlet seg. Konstant mangel på vann, mat, medisiner og strøm til livsnødvendig utstyr setter legene på store prøver.

I Fosses dagboknotater fra det fire uker lange oppholdet skildres situasjonen på Gazastripen også i en større historisk sammenheng. Hans samtaler med Norwacs lokalt ansatte og representanter for det palestinske helsevesenet gir leseren innblikk i en hverdag som blir stadig mer ekstrem for Gazas to millioner innbyggere.

Gjennom nøkterne skildringer og sindige refleksjoner gir Erik Fosse her en vitneskildring av vår tids største humanitære katastrofe – der sivilbefolkningen, som alltid, lider mest.

Krigens hus

krigen i Bosnia og dens etterliv

Få hendelser har hatt større betydning i moderne europeisk historie enn Balkan-krigene på 1990-tallet. Krigene i det tidligere Jugoslavia førte med seg ubeskrivelige lidelser, og gjorde inntrykk på en hel verden. Da krigen i Ukraina brøt ut i 2022, var det likevel som konfliktene på Balkan aldri hadde skjedd: Folk snakket om sjokket over å se krigens grusomheter i Europa for første gang etter andre verdenskrig. Hvordan kunne de brutale krigene på Balkan forsvinne så raskt ut av den kollektive bevisstheten?
 
Inger Skjelsbæk kom til Bosnia første gang i 1997, som internasjonal observatør ved et av de første valgene i det nye landet. Siden har hun fulgt utviklingen i landet tett, ikke minst gjennom eget arbeid med kvinners krigserfaringer. I Sarajevos roser bruker Skjelsbæk sin forskning om kjønn og seksuelle krigsforbrytelser som prisme for å undersøke en konflikt som fortsatt former verden: Hva hendte i Bosnia under krigen, og hva kan de kvinnelige vitnene fortelle oss om krigens virkelighet? På hvilken måte har arven fra Balkankrigene preget oss siden? Og hvordan lever krigens motsetninger videre i Bosnia i dag?



Nominert til Brageprisen 2024.

Sarajevos roser

10 000 år gamle tyggisar og hovudskallar på stong

Valt ut som ein kritikarfavoritt i Vårt land si kåring av dei beste bøkene i 2024!Ein ti tusen år gammal tyggis!? Hadde dei snop i steinalderen? Korleis var det eigentleg å vere barn i Noreg då? I denne boka får du bli med 10 000 år tilbake i tid, heilt tilbake til slutten av istida, då steinalderen begynte i Skandinavia. Du får høyre om steinhoggarskular, om å bu oppå søpla si og om den gongen da ei monsterbølgje raserte norskekysten. Boka gir deg òg oppskrift på korleis du kan lage ditt eige musikkinstrument frå steinalderen. "Steinalderen" er skriven av arkeolog Eirin Holberg og er illustrert av prislønte Åshild Irgens, som med sin lune og humoristiske strek har gjenskapt ei spennande verd heilt annleis enn vår eiga. Boka passar godt både til høgtlesing og til å lese åleine.

Steinalderen

volden, vreden og kampen for det frie ord

Som journalist vet Atta Ansari hvor viktig ytringsfriheten er. Som norsk-pakistaner vet han hvor sårende angrep mot profeten kan være for muslimer. I Blasfemistridens blodige historie vil han til bunns i en konflikt som har preget Vestens forhold til islam i flere tiår. Når en fransk lærer blir drept for å ha vist karikaturer av Muhammed i klasserommet, eller en verdenskjent forfatter angripes på scenen i New York, er det nemlig blasfemistriden som ligger bak. I Pakistan lynsjes fattige, syke og marginaliserte på grunn av anklager om at de har vanæret profeten. Deres drapsmenn hylles og vernes mens hatet som piskes opp, blir utnyttet av ekstreme krefter. For Ansari er dette også personlig: Hvordan kunne hans egen far støttefatwaen mot Salman Rushdie? Hvorfor lar massene i Pakistan, landet han selv vokste opp i, seg stadig provosere? Hva er de dype røttene til raseriet? Hvilke krefter trekker i trådene, og hva får enkelte til å begå terror og drap for å forsvare profetens ære?

Blasfemistridens blodige historie

landet mellom to verdener

Den moderne republikken Tyrkia er hundre år og landets historie er rik og fascinerende. Tyrkia ble etablert på restene av det osmanske riket. Landets første statsminister Ataturk moderniserte landet, gjorde det mer vestlig orientert og begrenset religionens plass i samfunnet. Under dagens statsminister Erdo.an har islam de siste 20 årene igjen fått en politisk rolle, og landet blir stadig mer autoritært. Tyrkia framstår som et splittet land der ulike krefter kjemper om makten. Istanbul har både en asiatisk og en europeisk del, og byen er utgangspunkt for forfatter Stian Bromarks spennende og aktuelle bok fra et land som har vært og er så viktig for europeisk politikk, kultur og økonomi.

Tyrkia

ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned.

Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world».

Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen.

Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Farmors og farfars krig

en innsideberetning fra lukket avdeling

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre.  En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være. 

Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

Er jeg på jorden som de sier

mot rasisme og fascisme 1865-1940

Fascismen er tilbake som en politisk kraft, men det er også antifascismen. Hva var og hva er fascisme? Og hvordan kan den best bekjempes?  

Forfatter Jonas Bals skriver om fascismens og rasismens røtter. Han skildrer kolonialismen, den amerikanske borgerkrigen og Ku Klux Klan, før han retter blikket mot Italia, Russland, Tyskland, Spania og Norge. Vi møter de unge arbeiderne som organiserte motstanden og som jagde fascistene vekk fra norske bygater, ledet av blant andre Einar Gerhardsen. Arbeiderbevegelsen utviklet i 1920- og 30-årene også en krisepolitikk for å demme opp for den sosiale nøden, og sammen med borgerlige antifascister styrket de oppslutningen om demokratiet. I 1936 dro mange nordmenn for å slåss mot fascismen i den spanske borgerkrigen. Da Hitler, Mussolini og Franco vant, ble det åpenbart at en ny verdenskrig var uunngåelig - og 9. april 1940 ble Norge okkupert av nazister.  

 "Våre kamper" er et nytt storverk av Jonas Bals, som gjør historien levende og relevant i en tid der fascismen igjen er på fremmarsj.

Våre kamper

aksjonen som endra Norge

Alle miljøaksjonars mor 
Mardøla-aksjonen, 1970: For første gong sett menneske seg i vegen for maskinene. I ein månad stansar bygdefolk og naturvernarar arbeidet på kraftutbygginga som vil tørrlegge den berømte Mardalsfossen. 
Hendinga blir ei internasjonal nyheit. Sivil ulydigheit, ikkjevald og økofilosofi får ein plass i miljødebatten. Fossen blir ikkje redda, men aksjonen endrar Norge: vi får verdas første miljøverndepartement i 1972 og mange vassdrag blir verna.  
Mardøla-aksjonen inspirerte seinare aksjonar, som i Alta. I dag er miljøaksjonar og bruk av sivil ulydigheit meir aktuelt enn nokon gong.

Mardøla 1970

På eggekartongen tripper hønene rundt på tunet, koteletter kommer fra glade griser og melken leveres av kuer som spiser deilig, grønt gress. Slik liker vi å tenke om dyrene som gir oss mat. Sannheten er at vi i dag konsumerer mer kjøtt enn før, samtidig som vi vet stadig mindre om dyrene vi spiser. Kjøtt er blitt en ingrediens som ligger ferdig plastpakket i butikken, og koblingen til et levende dyr er forsvunnet.  
 
Forfatterne Karen V. Lykke og Kristian Bjørkdahl skriver om kjøttproduksjon og kjøttkonsum, og viser hvordan dyrehold, slakt, forbruk og matkultur har endret seg fra 1850-årene og frem til i dag. Er det produsentene som gir oss et idyllisert bilde av hvordan dyrene har det? Eller lukker forbrukerne øynene for realitetene? Selv etter sjokkreportasjer om elendige forhold i grisefjøset, påvirkes ikke salget av grillmat. 
 
"Hva vi spiser når vi spiser kjøtt" er en bok om mat, dyrevelferd og landbrukspolitikk, og et stykke kulturhistorie om livet på gården før og nå.

Hva vi spiser når vi spiser kjøtt

om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder.   
 
Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby.  
Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske?  
 
Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Egne steder

Bind I : Bakgrunn - oppbygging - beredskap : Forsvarets hemmelige militæravdeling 1946-1990

Først i 1978 da politiet avslørte et stort våpenlager hjemme hos en skipsreder i Oslo, ble det kjent at det under den kalde krigen var blitt bygd opp et hemmelig okkupasjonsforsvar i Norge, i samarbeid med USA og Storbritannia. Frykten for en sovjetisk invasjon var bakgrunnen for at nordmenn ble rekruttert til Stay Behind, som skulle drive med evakuering, etterretning og sabotasje bak fiendens linjer i tilfelle okkupasjon. Forfatterne viser hvordan den hemmelige militæravdelingen var tuftet på erfaringene fra Milorg, Kompani Linge, Shetlandsgjengen og etterretningsorganisasjonene XU og 830 S. 
 
Basert på avgraderte militære dokumenter og intervjuer med tidligere SB-agenter, familiemedlemmer og SB-ledere, gir bind 1 en detaljert innsikt i bakgrunnen for militæravdelingen, hvordan den ble bygd opp og drevet under den kalde krigen. Boka viser en rekke ukjente sider ved Stay Behind - som støtte til trafikken med U-2-fly og de hasardiøse øvelsene med offensive flyoperasjoner mot Sovjet i bl.a. Nord-Norge.

Stay Behind

om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst : essay

Hvem er jeg? Synne Sun Løes er adoptert, og med utgangspunkt i egne erfaringer som «annerledesbarn» nærmer hun seg flere grunnleggende spørsmål rundt identitet. Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens biologiske foreldre? Hvordan formes livet av de historiene en selv, og andre, forteller om det? I personlige og undersøkende essays belyser Synne Sun Løes med både undring, humor og alvor temaer som fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfoldstrenden», krenkelseshysteridebatter og koreansk hevnkunst, og mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Sun Løes retter også et kritisk blikk mot samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Ingen kan spytte på et smilende ansikt

Fred eller krig (tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket’, om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina. Boka åpner med de seks ordene «det gjør vondt å være russer», en setning som klinger gjennom hele teksten. Det er en dypt personlig tekst, men også preget av Sjisjkins enorme historiske, kulturelle og litterære kunnskaper, her flettes de lange linjene i historien sammen med sylskarpe, dagsaktuelle politiske analyser og filosofiske refleksjoner. Til den norske utgaven har Sjisjkin skrevet to nye kapitler om Putin og Ukraina-krigen. Mikhail Sjisjkin er en av Russlands mest anerkjente og prisvinnende forfattere, hans roman Venushår (utgitt på norsk i 2010) regnes som et av de sentrale verk i nyere russisk litteratur. Han bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse ... et slikt land kan ikke være mitt Russland.»

Fred eller krig

drevet fra gård og grunn av norske nazister og gode nordmenn

Ukjent og rystende historie om en jødisk gårdbruker som ble forfulgt av bygdefolk.

I Vang i Valdres levde det under krigen en jødisk gårdbruker. Han og familien var ikke bare blitt forfulgt av tyskerne, men både før og etter krigen også av bygda.

Gjennom etterlatte beretninger og ulike dokumentfunn, folder den dramatiske og lidelsesfulle historien til Hans ­Salomon seg ut. Boken dokumenterer forfølgelsen av en jødisk bonde og hans familie, fra 1939 til i dag.

Antisemittismen i Norge opphørte ikke med Hitler og Quislings fall.

«… en rystende fortelling om en jødisk families kamp mot bygdedyr med og uten solkors.»

[Terningkast 5] Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad

«I Jøden og jorden gir Solbrekken oss livsviktig kunnskap om oss selv, vår historie – og noen svært gode råd til veien videre.»

Jonas Bals, «Ukens bok» i Klassekampen

«Ei viktig og god bok.»

Aage Sivertsen, Dag og Tid

«Ingeborg Solbrekken graver fram en glemt historie om Hans Salomon som var noe så sjeldent som en jødisk mann som eide et gårdsbruk i Vang i Valdres fra 1939 til 1948 … en av de mest innsiktsfulle og levende historier som er skrevet om en jødisk families liv og skjebne i Norge.»

[Terningkast 5] Kjell Solem, Bok365

«Jøden og jorden er svært medrivende og velskrevet. Har du først begynt å lese, er boka vanskelig å legge fra seg. Den står meget støtt på alle sine kilder, og dokumentasjonen er solid. Detaljene vil antakelig både overraske og sjokkere mange av dem som velger å lese boka.»

Morten Stensby, Avisa Valdres

«Historien om hvordan en liten bygd presset ut en jødisk familie, og etterpå slettet sporene, er rystende.»

Gunnar Kagge, Aftenposten

«Solbrekken har nedlagt et stort og imponerende arbeid .... Hennes skildring av iherdige bobestyrere forvandler boka fra lokalhistorie til et viktig bidrag for å forstå den største forbrytelsen. For ikke bare ranet bestyrerne jødene for deres eiendom og stjal av boene. Solbrekken dokumenterer i stor detalj at norske banker svek sine kunder, brøt taushetsplikten og sitt forvaringsansvar. Slik kaster Solbrekken nytt lys over den delen av det norske Holocaust - den såkalte økonomiske likvidasjonen - som tidligere er behandlet i Berit Reisels «Hvor ble det av alt sammen?» og Synne Corells «Likvidasjonen». Men i tillegg viser Solbrekken i den siste delen at Holocaust i Norge ikke er over … Jøden og jorden er rystende lesning og uhyre viktig nybrottsarbeid.»

[Terningkast 5] Marius Wulfsberg, Dagbladet

«Jøden og jorden er en betimelig påminnelse om at antisemittisme ikke bare forekom i 1940-45, og at det norske majoritetssamfunnet fremdeles mangler begrepsapparatet som trengs for å kunne sette seg inn i jødenes unike skjebne.»

Johanne Elster Hanson, Morgenbladet

«Vekkerrop om økonomisk likvidasjon»

Paul Odland, Dagen

Jøden og jorden

verden rundt i sporene til en glemt hvit oppdager, på leting etter alt som ble borte, og det som ble igjen

Carl Lumholtz (1851-1922) var Norges eneste tropeoppdager, verdensberømt i samtiden for sine ekspedisjoner til Australia, Mexico og Borneo. Han ble overøst med æresbevisninger og ordener og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen, Stanley og Livingstone. Ekspedisjonene nedfelte seg i fire store bokverk og flere enorme samlinger, som i dag befinner seg på museer i inn- og utland. Det dreier seg om knokler og hodeskaller, preparerte dyr og et femsifret antall gjenstander han samlet inn fra urfolkene han levde sammen med i årevis av gangen. Fra Lumholtz' hjemsted på Lillehammer følger Morten A. Strøksnes i oppdagerens fotspor ut i verden, til fjerne regnskoger, ørkener og fjellmassiver. Reisene kombineres med et omfattende pionerarbeid i norske og utenlandske arkiver, ikke minst i USA, som var Lumholtz' base i tretti år. Den verdenen Lumholtz ble født inn i, framstår som ganske fremmed. I løpet av hans levetid ble imidlertid verden moderne. I dette spennet mellom det ukjente og det velkjente har Strøksnes boltret seg i et usedvanlig rikt materiale. Slik avdekker han ikke bare Lumholtz' liv og samtid i all dens prakt, villskap og voldelighet; han bruker også Lumholtz' tid som et mørkt speil for vår egen tid - og alle dens kriser. Om Lumholtz levde et oppsiktsvekkende interessant liv, er hans historie aldri blitt fortalt, før nå. "Lumholtz' gjenferd" er et omfangsrikt, ambisiøst og unikt verk, illustrert med fotografier og kart.

Lumholtz' gjenferd

en beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus

I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte søster og angrep en moske i Bærum utenfor Oslo. Han tilhører en ny generasjon av høyreekstreme som finner hverandre på internettet, hvor de dyrker hat mot jøder, svarte, muslimer, homofile og kvinner. 
 
I Den norske skyld skriver Anne Bitsch om rettssaken mot Manshaus og spør hvorfor rasistisk ideologi appellerer til menn som ham. Forfatteren gir et innblikk i terroristens oppvekst og radikaliseringsprosess, og undersøker hvordan høyreekstremister påvirkes av sin politiske samtid. 
 
Hvordan har den ytre høyrefløy utviklet seg i tiden etter de islamistiske terrorangrepene i USA den 11. september 2001 og frem til i dag? Hvordan skal vi forstå ondskap - og bærer noen et medansvar for fremveksten av høyreekstremisme?

Den norske skyld

Hulda Garborg, Gro Holm, Aslaug Vaa, Marie Takvam

I denne boka viser Jan Inge Sørbø kvifor dei fire forfattarane ikkje har fått plassen dei fortener - og kvifor dei bør lesast i dag.  
  
Marie Takvam skreiv dikt som framleis riv i lesaren. Frå debuten i 1952 til 1990 var ho ein litterær pioner, men tabloidpressa reduserte bøkene hennar til biografiske skandalar. Hulda Garborg er kjent for si organisatoriske kraft, men dei mange skjønnlitterære bøkene hennar er nesten ukjente. I tillegg til å ta ansvaret for ein depressiv ektemann og heile det nynorske teaterlivet skreiv ho over 40 bøker, ambisiøse romanar og eksperimentelle drama. Gro Holm skreiv sterke romanar om Odda sin overgang frå bonde- til industrisamfunn 40 år før Kjartan Fløgstad, ofte med eit kvinneperspektiv. Aslaug Vaa, som gav ut bøker frå 1930-talet og framover, vart lenge omtala som ein lokal telemarksforfattar. Sørbø viser korleis ho stod i dialog med leiande intellektuelle rørsler i Europa gjennom heile forfattarskapen.   
  
Kva er det som gjer at desse kvinnene ikkje blir lesne på eigne premissar, men i stor grad ut frå kjønnet sitt? Sørbø viser korleis meldarar og litteraturhistorikarar hevdar dei berre ser på kvalitet, og slik usynleggjer tematiseringa av kjønnsroller i bøkene. På den andre sida blir kjønnsdimensjonen gjort total ved at ein ser berre kvinneproblem i litteratur av kvinner. Det er tid for nylesing.

Fire store

I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen - og på å forberede sommerleiren på Utøya. 
 
I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren.  
Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske - uten å representere en hel gruppe av de overlevende. 
 
Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.  
 
22. juli og alle dagene etterpå er hennes bidrag til å sette ord på noe av det som bør huskes og stå igjen etter den sommeren og årene etter.

22. juli og alle dagene etterpå

en historie om drapet på Benjamin Hermansen

I januar 2001 ble 15-åringen Benjamin Hermansen drept av nynazister. Drapet rystet en hel nasjon og ble omtalt som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen. I vår kollektive hukommelse var drapet tilfeldig og gjerningspersonene fremmede inntrengere på Holmlia. Men stemmer det? I Brorskapet ruller Anne Bitsch opp historien om et varslet drap. Gjennom å skildre gjerningspersonenes radikalisering beskriver hun også fremveksten av militant nasjonalisme i Norge fra 1979 og frem til 2001. Brorskapet er fortellingen om et samfunn som har undervurdert rasismens retorikk og nynazistenes voldsforherligelse. Om gutteliv på Oslos østkant – med deres store og små hemmeligheter – om en politietterforskning som kanskje ikke avdekket hele sannheten, og om sviket mot rasismens mange ofre. «Brorskapet er en interessant, grundig og derfor også høyst nødvendig påminnelse om konsekvensene av rasisme og dens høyst reelle eksistens i Norge. Oda Faremo Lindholm, VG «Anne Bitsch bringer oss nærmere sannheten rundt et mørkt kapittel i norsk kriminalhistorie. (...) Vi får ikke vite den fulle og hele sannheten, den vil trolig aldri bli kjent. Men vi er blitt langt klokere.» Jan-Erik Smilden, Dagbladet «I debatten om behovet for en Vær Varsom-plakat også for sakprosa har det vært foreslått at forfatterne enkelte ganger bør henge på et slikt metodekapittel. Anne Bitsch viser hvordan det kan gjøres. Denne selvkritiske analysen gjør en sterk bok enda sterkere.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «... grundig, balansert og interessant utforskning av drapet på 15-åringen Benjamin Hermansen.» Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Sett snarest Brorskapet på listen over bøker du må lese.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Resultatet er en bemerkelsesverdig godt skrevet fortelling, med et driv som aldri blir spenningssøkende eller spekulativt.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Brorskapet

plyndringen av jødene i Norge

Fra innsiden av det norste holocaust-oppgjøret. 
Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring.  
 
I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn. 
 
I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.

Hvor ble det av alt sammen?

en erindringsbok

I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets - inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.» Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman) «... besettende velskrevet ... blodig aktuell.» Det er bare å merke seg navnet og bøkene. Jesmyn Ward (42) fra Mississippi vet å sette scener og løfte et stoff - og boken «Menn vi høstet» er høyaktuell midt oppe i Black Lives Matter-bevegelsen.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5) «Vondt og bevegende. Jesmyn Wards styrke er at hun gir liv - og død - til den kjølige statistikken.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Glødende erindringsbok om venner og familie.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Jesmyn Ward skriver om unge døde i Sørstatene - og det gjør hun godt. Samtidig som leseren blir revet med av enkeltpersonene, får man syn for hvordan strukturell fattigdom, ressursmangel og rasisme dreper. Og også hvordan det er kvinnene, mødrene, i de oppløste familiene som bærer byrdene i fattigdommen og rasismen, som så langt ikke ser ut til å ha noen praktisk ende.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... et friskt vitnesbyrd om hva det dreier seg om i USA nå ... svært lesbar, svært aktuell.» Vidar Kvalshaug, BOK365 (Terningkast 5) «... finslepent elegisk, og med den episke romanforfatterens følsomhet for livsskjebner og sosiale forhold. (...) Den militante forståsegpåeren får fortsette sin jakt på en ny James Baldwin eller Toni Morrison annetsteds. Men jeg ser ingen grunn til at ikke andre lesere vil la seg bevege til ettertanke av denne boken.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «Menn vi høstet er gripende og solid bakgrunnsstoff for å forstå noe av de store bevegelsene denne sommeren (...) en tekst som ikke kan unngå å berøre leseren, men også undervise.» Leif Ekle, NRK «Menn vi høstet gir unik innsikt i et brennaktuelt tema, formidlet med en personlig stemme. Boken er harmdirrende, men lavmælt. Den er et dempet krigsrop fra et sted der gammelt grums og urettferdighet fortsatt renner mektig som Mississippi gjennom unge menns liv.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «Menn vi høstet skildrer tapet av en hel generasjon unge. Inntrykket som fester hos meg, er fraværet av håp. Likevel, gjennom Wards nennsomme miksing av nakne fakta og følelsesmessig dybde, skinner en aktivistisk holdning. Godt er det, for når stemmerett atter er kamparena, er mobilisering virkelig tiltrengt.» Astrid Fosvold, Vårt Land

Menn vi høstet

bind 2 : utfordreren

«For et eventyrlig liv som er forbi», skrev Nordahl Grieg i 1930, «det var jo ikke én stor mand som døde, det var ti.» Selv fryktet Fridtjof Nansen å ha levd forgjeves. Aldri har du kommet nærmere denne verdensberømte nordmannen. Her får du sterke drifter, følelser og lengsler. Du møter en vanskelig far og utfordrende ektemann. En superkjendis med store beundrere, og bitre fiender. En avansert tenker med enkle politiske løsninger. Nansen var forsvarsvenn som så nedrustning og fred som eneste redning for Europa; nasjonalisten som jobbet for internasjonalt samarbeid; polarhelten som syntes norske krav på Grønland var en forfengelighetssak. Han var en utaktisk politiker som trodde folk ville samle seg om hans idealer bare han snakket høyt nok. Samtidig talte han sitt eget borgerskap midt imot og la ned et herkulesarbeid for redde folk i det kommunistiske Russland. «Jeg er jo indbilsk vet du, og full av selvovervurdering», skrev han i 1917, «men det er en forbannelse å ha følelsen av evner, og så ikke kunne bruke dem.» Historien om Fridtjof Nansen er også fortellingen om en frustrert vitenskapsmann som aldri fikk tid til det viktigste. For Nansen var først og fremst forskeren som søkte ned i havdypet og opp i atmosfæren for finne svar på klimaendringenes årsaker – og andre store spørsmål om kloden vår. "Nansen-portrett står som en påle". Sindre Hovdenakk, VG "... et velskrevet verk som er sitt mektige tema verdig". Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad «… et nært og tett portrett av en gigant i norsk historie …», Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen "Harald Dag Jølle har gjort en strålende jobb, med et enormt kildemateriale. Stort mer nærhet til et historisk menneske og en tid kan vi ikke forvente fra en biograf og hans objekt." Leif Ekle, NRK «Harald Dag Jølle har fullført eit storverk ... Det er knapt ein mangel. Sven G. Holtsmark, Dag og Tid "Denne boken fører oss nærmere Nansen enn vi noen gang har vært ... Harald Dag Jølle har lært oss mye nytt om hva Nansen tenkte og følte på de avgjørende punktene i sitt liv". Bernhard Ellefsen, Morgenbladet

Nansen

hvordan pandemien forandrer verden

Pandemien er et «pågående samfunnseksperiment vi alle er deltakere i», skriver Ivan Krastev i denne boken. Normaliteten er satt på pause. Mye som tidligere ble betraktet som politisk umulig, har vist seg å være fullt mulig og kanskje til og med ønskelig. Men hva betyr dette for framtida?   
 Krastev diskuterer hva vi kan lære av koronakrisa, før han formulerer sju paradokser om den politiske situasjonen i dag og for årene som kommer. Han hevder at globaliseringen i dagens form vil få et kraftig tilbakeslag og pandemien vil svekke solidariteten i Europa. Han er overbevist om at vi befinner oss i et historisk veikryss, der konsekvensene av viruset vil føre oss inn i et nytt og ukjent terreng. Framtida er her nå er en kunnskapsrik og visjonær bok om vår tids største utfordring, skrevet av en av samtidens viktigste intellektuelle. 
Boken er oversatt av Alexander Leborg.

Framtida er her nå

fra ettpartistat til flerkulturell stat

Boken forteller historien om da Norge debuterte på den globale arena som rådgiver i utvikling, og da verden på samme tid kom til Norge som migranter og flyktninger fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Boken viser hvordan samspillet mellom disse to verdenshistoriske bevegelsene forandret Norge. På begynnelsen av 1960-tallet startet den norske staten med å bygge et humanitærpolitisk kompleks som skulle legge grunnlaget for at den politiske ledelsen noen tiår senere erklærte at Norge skulle bli en humanitær stormakt. Nesten parallelt med dette kom de første pakistanerne til Norge, som en fortropp i en stadig voksende migrasjonsbevegelse. I løpet av de siste tiårene førte det til en radikal endring av landets befolkning, religioner og kulturer. Boken fremmer originale og tydelige fortolkninger av hva som skjedde, og dokumenterer hvordan Norges møte med verden og verdens møte med Norge ble styrt av hva forfatteren kaller en ny humanitærpolitisk elite. Forfatteren viser at spørsmålet om det norske og norske verdier - som under det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet - igjen er blitt aktuelt, bare på helt andre måter. Boken diskuterer grunnleggende spørsmål som: Finnes det norske verdier og norsk kultur? Og finnes Norge?

Det internasjonale gjennombruddet

en reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen

Forfatteren bak Sovjetistan på en enda mer eventyrlig reise - langs grensen til verdens største land: Russland. 

Erika Fatland er en av Norges mest spennende sakprosaforfattere, anmelderrost, prisbelønnet og oversatt til flere språk. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Sovjetistan i 2014. Nå har hun vært på en ny eventyrlig reise, denne gangen langs Russlands enorme grense - fra Nord-Korea i det fjerne Østen, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Vi blir med henne til Ukraina, der president Putin ekspanderer, og opp gjennom Øst-Europa, til vår egen grense mot Russland. Endelig tar hun båt gjennom nordøstpassasjen - en båtreise som har blitt mulig etter klimaendringene. Med kunnskap om landene og deres historie og gjennom menneskemøter viser Erika Fatland hvordan disse svært ulike landene alle påvirkes av sin mektige nabo.

«Erika Fatland har skrevet en grenseoverskridende og magisk bok» Jyllands-Posten

Grensen

historien om Sophies Minde og bevegelseshemmede i Norge

Hva vil det si at en kropp er bevegelseshemmet? Har bevegelseshemningen også en historie? I de siste to hundre årene har situasjonen for bevegelseshemmede i det norske samfunnet gjennomgått enorme forandringer. Språk og tankemåter har blitt snudd opp ned. Systemer for hjelp, omsorg og organisering har oppstått og gått under. Nye institusjoner, vitenskapsfelt og profesjoner, nye hjelpemidler og teknologiske løsninger har skapt nye rammer både for bevegelseshemmede og for samfunnet rundt. Samtidig har bevegelseshemmede selv tatt ordet, engasjert og organisert seg. Fortellingen om disse omveltningene har likevel i liten grad vært del av historien om det moderne Norge. I Oppreist skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen fram den store historien om bevegelseshemmede i Norge siden midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i det som lenge var den aller viktigste institusjonen på feltet: Sophies Minde i Oslo. Med denne særegne institusjonen som omdreiningspunkt møter vi pasienter, pårørende, pleiere, pedagoger, publikum, politikere, leger, terapeuter, teknikere, administratorer, elever og mange andre som på sitt vis har vært med på å forme fortellingen om bevegelseshemmede i Norge. Resultatet er et originalt, overraskende og mangefasettert storverk om en avgjørende del av moderne norsk historie

Oppreist

en historie om kuldesjokk, varmedød og arten som stiller klodens termostat

Fra big bang til svirrende atomer, fra det absolutte nullpunkt til et brennende skip – Temperatur er et sant eventyr om kontraster, eksentriske vitenskapsfolk og menneskets tålegrenser.Denne boken er en ekspedisjon gjennom temperaturens historie og vitenskap. Med Svalbard som ramme undersøker Ellen Viste noe vi alle kjenner på kroppen, men som det skulle ta de skarpeste hoder flere hundre år å forstå fullt ut. Hva målte egentlig et termometer? Var varme et stoff, og hva så med kulde? Over dampmaskiner og elektriske froskelår svevde frykten for nye istider og for at energi skulle bli ubrukelig. En gang vil alt bli kaldt, men nå er det klodens feber vi må få kontroll over.Ellen Viste ( f. 1973) er sakprosaforfatter, meteorolog med doktorgrad på regn og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Hennes forrige bok, Vindens historier. Om luften i verden, og alt den fører med seg (2023), har blitt oversatt til flere språk.

Temperatur

491 dager i mørket

Den 7. oktober 2023 stormet Hamas-terrorister Be’eri-kibbutzen sør i Israel. Fem av dem trenger seg inn i hjemmet til Eli Sharabi, kona og deres to døtre. Sharabi blir brutalt lempet inn i en bil, kjørt over grensen til Gaza, og til slutt kastet dypt ned i det kvelende mørket i en tunnel. Mens krigen raser, gjennomgår han 491 utmattende dager i fangenskap, mens han hele tiden holder fast ved håpet om at han en dag vil bli gjenforent med sine kjære. Eli Sharabis historie er en historie om sult, smerte, lengsel, ensomhet og en voldsom hjelpeløshet. Men det er også en historie om styrke, om motstandskraft og om å nekte å gi opp. Den handler om kameratskapet som ble smidd i fangenskap, troens stille kraft og beslutningen om å velge livet, gang på gang.

Gissel

historien om dyrene og oss fra istid til vikingtid

Mennesket har aldri vært alene. Denne boka utforsker hvordan ulike dyr og deres egenskaper har bidratt til å forme livsvilkår, samfunnsutvikling, sivilisasjon, kultur, gjenstander, religion – det hele. Våre samfunn hadde ikke blitt som de er om vi ikke hadde samarbeidet med andre arter. Dyr engasjerer og vekker begeistring. I denne boka møter vi underlige og fascinerende dyr fra istid til vikingtid gjennom arkeologiske funn, kunst og skriftlige kilder. Dyrene er vevd sammen med menneskenes verden, både i det virkelige liv gjennom jakt og jordbruk, og gjennom forestillinger uttrykt i myter og ritualer. Boka handler både om dyrenes vesen – dyrene som seg selv – og hvordan de har vært med på å forme utviklingen av våre samfunn gjennom tid. Menneskene og dyrene er tett knyttet sammen, og her er det fascinerende historier om tette bånd mellom mennesker og dyr i fortiden. Boka forteller også kjente historier fra norrøn mytologi, for eksempel om ravnene Hugin og Munin, og bruker skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Flokken

Hvordan forsvare demokratiet i krisetider? Dette spørsmalet var patrengende i mellomkrigstiden, i møte med fascismen, nazismen og kommunismen. For mange er det et spørsmal som ogsa melder seg i vare dager. Hans Kelsens (1881–1973) svar var at det gjaldt a tenke nøye om- kring demokratiets grunnprinsipper. Man ma forsta hvordan demokratiet fungerer og hvorfor det er et gode – man ma forsta dets vesen og verdi.Kelsen var en av 1900-tallets fremste demokratitenkere. Han arbeidet som professor i rettsvitenskap og ble en verdensberømt rettsfilosof. Etter første verdenskrig var han med pa a utarbeide Østerrikes grunnlov, og han feires fortsatt som en av den østerrikske republikkens sentrale arkitekter. I mellomkrigstiden markerte han seg som en kraftfull demokratiforsvarer, i opposisjon til juristen Carl Schmitt og andre reaksjonære stemmer. Kelsen var av jødisk avstamming og fikk selv erfare nazistenes antisemittisme. I 1933 flyktet han hals over hode fra Tyskland, og endte senere opp i USA.I denne boken utgis Kelsens nøkkeltekst Om demokratiets vesen og verdi. I internasjonal demokratiteori regnes denne som en moderne klassiker. I tillegg inneholder boken fire av Kelsens øvrige tekster om demokratiet fra mellomkrigstiden. I bokens introduksjon argumenterer rettshistorikeren Marius M. Kjølstad for at tekstene har stor aktualitet i dag, dels i kraft av sitt innhold, dels som historiske vitnesbyrd.

Om demokratiets vesen og verdi

lovens voktere gjennom tusen år

Vi lever i en rettsstat med lover for å sikre at folk ikke skal bli behandlet urettferdig, og vi har dommere som skal passe på at alle, også myndighetene og politikerne, følger loven. Noen ganger er det vanskelig og til og med farlig å verne om rettferdigheten, og det krever stort mot å gjøre det. Heltene i denne boka har gjort nettopp det.I boka møter du mennesker som opplever urettferdighet. Du møter Maren, som satt i et kaldt fangehull og ventet på å bli brent som heks i 1700-tallets Norge. Du møter ni svarte gutter som sloss for livet da dommere og folk flest ville dømme dem til døden for en voldtekt de ikke hadde begått. Du møter de 76 barna fra Guatemala som ble brutalt revet ut av barnehjemmene de bodde i, for å bli kastet ut av USA.Men fortellingene tenner håp om at urettferdighet kan bekjempes: Modige dommere, byråkrater, politikere og vanlige folk har gjennom tidene forsvart loven og sørget for at rettferdigheten vant frem.Boka er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Rettferdighetens helter

Hva skjer med et samfunn når noen liv regnes som mer verdifulle enn andre?

I opptakten til det amerikanske presidentvalget 2024 reiser Jan Grue med sin kone og sønn på forskningsopphold til universitetsbyen Berkeley. I et nabolag fullt av redwoodtrær leier de et lite hus med en overgrodd bakgård, og finner en idyllisk hverdagsrytme i solen i Nord-California. Året blir et annet enn de har sett for seg når Donald Trump blir valgt til president for andre gang, og setter en dramatisk ny politisk kurs for landet. Berkeley er byen der kampen for funksjonshemmedes rettigheter tok form på 60-tallet, og står for et helt annet USA enn det som tar form under Trump. Herfra undersøker Grue hva som står på spill i vår tid, i USA og i Norge. Med utgangspunkt i et forskningsår i California skriver Grue frem kontrasten mellom en progressiv universitetsby og et USA i politisk og moralsk forskyvning. Han følger året gjennom valgkamp, maktskifte og den gradvise normaliseringen av en politikk som rammer mangfold, inkludering og grunnleggende rettigheter. Boken utforsker eugenikkens mørke arv og dens nye uttrykk i Silicon Valley og samtidens teknologiske utopier. I dialog med tenkere som Hannah Arendt, Paul Ricoeur og Aldous Huxley stiller Grue det avgjørende spørsmålet: Hva gjør et menneskeliv meningsfullt? Jan Grue er forfatter og professor, og har tidligere utgitt blant annet Jeg lever et liv som ligner deres og Hvis jeg faller. Med denne boken viderefører han sitt særegne prosjekt der det personlige kaster lys over de store politiske og filosofiske spørsmålene i vår tid.

Sakprosa

Bøker i Sakprosa

Utforsk flere kategorier