Denne fortellingen handler om vannets kretsløp.
Vi følger de tre dråpene Plipp, Plopp og Plaske på en eventyrlig reise med vannet, en reise som aldri slutter.

Plipp, plopp, og plaske

Alex Dahl er Norges ukjente internasjonale krimstjerne! Thrilleren "En perfekt mor" er både gripende og ulidelig spennende. Alle foreldres mareritt blir virkelighet når lille Lucia forsvinner fra sitt første overnattingsbesøk.

Elisa Blix skal til å hente datteren Lucia på skolen i det Lucia blir invitert med hjem til den nye jenta i klassen, Josephine. De to jentene er allerede som erteris, og Josephines mor er tillitvekkende -vakker, velkledd og trivelig. Når hun senere samme ettermiddag ringer og forteller at Lucia gjerne vil sove over, kjører Elisa innom med overnattingsutstyr og konstaterer at alt er som det skal i det hyggelige hjemmet. Hun gir jenta si en nattaklem. Dagen etter er Lucia sporløst forsvunnet.

I "En perfekt mor" gransker Alex Dahl hva som skjer når en tilsynelatende gjennomsnittlig, lykkelig familie, blir kastet ut i en livsomveltende situasjon. Hvem har tatt datteren deres, og hvorfor?

En perfekt mor filmatiseres som TV-serie av Disney+, med planlagt premiere høsten 2024.
 
«Dahl leker seg med et scenario som er alle foreldres mareritt (...) tempofylt og urovekkende» The Guardian 
 
«En suveren psykologisk thriller.» NB Magazine

En perfekt mor

dikt

det finnes mange måter å dø på hjertet behøver ikke å stoppe I Bestemors bok følger vi et jeg på reisen fra Norge til Kosovo, til familien, til fortiden og til bestemor, som ikke har lenge igjen. Reisen går på tvers av landegrenser, språkgrenser, grenser mellom generasjoner og klasser, teori og praksis. Denne originale og bevegende debuten er et vitnesbyrd om det som går tapt i krig og på flukt - og det som overlever. Med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos og sørgesanger, gransker jeg-et bestemors liv, familiens fortellinger, språkets begrensninger og egen identitet. Hva bevares i skrift? Hva forsvinner for godt? Boka er skrevet fram parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. ka shumë mënyra të vdesësh pa vdekur pa t'u ndalë zemra Në Libri i gjyshes ne ndjekim unin e fuqishëm poetik rugës për në Kosovë nga Norvegjia, tek familja, tek e kaluara dhe tek gjyshja, së cilës nuk i ka mbetur shumë kohë për të jetuar. Udhëtimi kalon kufijtë kombëtarë, gjuhësorë, kufijtë midis gjeneratave dhe klasave, teorisë dhe praktikës. Ky debutim origjinal dhe emocionues është një testament i asaj që humbet në luftë dhe arratisje - dhe asaj çfarë mbijeton. Me një tregim të frymëzuar nga eposi popullor shqiptar dhe këngët e vajtimit, uni lirik shqyrton jetën e një gjysheje, historitë e familjes, kufizimet e gjuhës dhe identitetin e vet. Çfarë ruhet në shkrim? Çfarë zhduket përgjithmonë? Libri është shkruar njëkohësisht në shqip dhe në norvegjisht nga Qaka dhe është pjesë e serisë së poezive shumëgjuhëshe të Aschehoug, Parallell, e cila është botuar në bashkëpunim me Leser søker bok. «Sadiq Qakas tospråklige diktdebut gir en rørende skildring av grunnleggende eksilerfaringer. (...) Det er noe rørende desperat - og gjenkjennelig - i opplevelsen av en samhørighet som forvitrer; den smyger seg inn i minner av minner. En fornemmelse av ansvar, vanskelig å manøvrere i. Det er et godt poetisk grep å forsøke å nagle fast denne følelsen i spesifikke spørsmål: «kommer diktene jeg skriver til å overleve? / vil de klinge som bestefars sauebjeller / de vi fant på loftet etter krigen, svarte av sot / som vekket minnet av sauene jeg aldri så / sauene vi solgte før jeg ble født». (...) I det hele tatt er «Bestemors bok» et komprimert, men rikt litterært bidrag til påminnelsen om etterlatthetens erfaring.» Ali Esbati, Klassekampen «Denne gode diktsamlingen viser at debutant Sadik Qaka er verdt å følge med på. (...) Med et økonomisk og selvransakende språk er denne «rollefiguren» Bestemor nærmest alltid til stede. Hun er der i detaljene og i fortellinger om store og små videreføringer av ritualer, detaljer og familiestunder. Hun er der gjennom maten. Gjennom smaker og lukter - stunder der nuet og minner smelter sammen til å bli det samme øyeblikket. (...) denne gode boken våger å prøve seg på både små og store spørsmål ved det å havne midt imellom. Det vitner om en debutant verdt å følge med på.» Emilio Sanhueza, Aftenposten

Bestemors bok = Libri i gjyshes

Lars Saabye Christensen rikholdige lyriske produksjon berikes i år med den lille perlen Onkel Onkel. Med alvor og humoristisk presisjon møter vi Onkel i en verden av et familieselskap, et selskap han ikke alltid finner seg helt til rette i. Her kommer du garantert til å finne dikt som – i motsetning til Onkel – passer godt til høytlesning i alle selskap. Onkel vil ha: En munn han kan ta bladet fra En syk mor han kan tale for En kake han kan mele En grøt han kan gå rundt En arm han kan sy puter under Et lys han kan brenne i begge ender En vind han kan vende kappen etter og et klaver han kan trampe i Lar det seg ikke gjøre kan han nøye seg med salat Og sist men ikke minst vil Onkel ha en skog som han kan ha svin på og en dør han først kan feie for og så gå helt stille i

Onkel onkel

Marianne Teies roman Jeg kan ikke trylle handler om Janis som i romanens begynnelse slipper ut av fengsel og flytter inn med moren i morens blokkleilighet. Faren, en kjent tryllekunstner fra Nrks helgeunderholdning, er død, og gjennom minner får leseren innblikk i en harmonisk barndom og et lykkelig ekteskap. Dette i sterk kontrast til Janis’ egen historie. Hennes samboer Trygve mishandlet Janis fysisk og psykisk i flere år, helt til Janis en dag satte et endelig punktum.

Jeg kan ikke trylle

Tre venner møtes i San Francisco for å dra på roadtrip opp vestkysten. De har ikke sett hverandre siden før pandemien, og skal endelig ta igjen det tapte. Men ingenting er som før, og lite går som planlagt. Turen blir en reise bakover i tid – til årene de tilbrakte ved skolen til den karismatiske yogalæreren Jasper. Jo flere mil som tilbakelegges, desto mer spriker minnene om hva som egentlig skjedde. Mye er usagt, og enda mer vil frem. Hva skjer når de faste strukturene går i oppløsning?

Positurene

Venninnene Laura og Alina har aldri villet ofre friheten for mann og barn. Laura har tatt det drastiske skrittet å sterilisere seg, men da Alina ombestemmer seg og blir gravid, tvinges begge til å forholde seg til morsrollen på måter de aldri kunne forestilt seg. Og mens livene deres blir forandret for alltid, tar noen merkelige fugler bolig på Lauras balkong. Sjelden fugl er en vakker, nyanserik og klok bok om sorg, vennskap og barnas kraft – barna vi velger å få, barna som dumper inn i livet vårt, barna vi elsker, og barna vi gir opp. Med presisjon og empati skildrer Guadalupe Nettel ambivalensen i det å være mor, den vanskelige balansen mellom egne og andres behov, og den uvurderlige styrken i fellesskap.

Sjelden fugl

roman

Denne romanen forteller om en troskyldig og tilpasningsvillig mann som ender opp med å bli en rebell mot sin vilje. Wien 1919: Den enbeinte krigsinvaliden Andreas Pum får bevilling som lirekassespiller og unngår derved å skulle ende opp som ufør krøpling. Han føler at han er et nyttig medlem av samfunnet, og da han gifter seg med den attraktive enken Katharina Blumich, synes lykken fullkommen. Men omstendighetene vender seg mot ham, og uten å forstå de samfunnsmessige grunnene for sin undergang, sanner han urettferdigheten i verden og utvikler en slags gudløshetens filosofi. I Andreas Pums opprør mot den borgerlige verden tegner Joseph Roth et uforglemmelig bilde av den potensielle storheten hos det enkle mennesket. Romanen Opprøret er blitt filmatisert flere ganger, senest i 1993 av den kjente filmskaperen Michael Haneke.

Opprøret

Salamanderhånd er Joanna Lundbergs første bok. En diktsamling med et sterkt økologisk perspektiv, som handler om selve ur-spørsmålet: Hvor kommer vi fra? I Salamanderhånd skrives en rekke magiske skapninger frem; de kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn. Det skjer en langsom forskyvning i diktene. Fra det kollektive vi-et som beveger seg i et dunkelt landskap til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Særlig moren tar form. Salamanderhånd sirkler slik inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skaper. En mor har et tredje øye en gjennomsiktig membran oppå hodet her slippes lys inn i kroppen og moren kan skille mellom dag og natt en mor har en fjerde hørsel en hemmelig frekvens hvor hun kan høre det nyfødte barnet fortelle en mor har en femte hånd den holdt rundt barnet og åpnet seg før barnet ble født etter hvert som dagene blir eldre lukker øyet seg den femte hånden blir borte og hun hører ikke mer

Salamanderhånd

vegen til Geiranger : funderingar og ferdaminne

SEPTEMBERSONG Eg heng fast i fortida. Til så lenge heng eg fast i fortida. Eg heng fast i sommaren og minnest framleis å vere brun på armane, i panna, på kinna og nedover halsen. Morgonane ser eg det i spegelen utover i september. Morgonane ser eg huda bleikne utover i september. Utover i september bleiknar minnet og ved juletider er eg kvit, ikkje som snø, likevel vinterkvit. Det er naturleg å vere menneske. Vegen til Geiranger er ei vandring i fotefar frå barndom og ungdom. I denne boka har erindringa og minnet ein sentral plass, saman med eit aldri kvilande medvit om den nådelause tidas gang - om tilkomst, forandring og forsvinning.

Det er naturleg å vere menneske

Annemarie Schwarzenbach (1908–1942) var del av ein ung, fritenkande generasjon kunstnarar i etterkrigstidas Europa. Sveitsaren var blant dei første forfattarane som våga å skrive skeiv litteratur og fekk svært god mottaking i si tid. Romanen «Vener av Bernhard» er ei reise tilbake til dei frie 1920-åra der alt verkar å blomstre, medan det ulmar under overflata. I romanen møter vi unge Bernhard, som er elska av venene rundt seg. Han er mild og god og ein inspirasjon for dei meir eksentriske, meir eller mindre knekte personlegdommane omkring han. Vi følgjer den unge kunstnarvenegjengen gjennom Europa og blir med til Paris, Berlin, Lugano og Firenze – fristadar for kunstnarar og dei som samtida såg på som avvikarar. Schwarzenbach skriv fram eit miljø der kjønnsroller går i oppløysing og menneske står friare i møta med kvarandre. Boka krinsar rundt tema som kjærleik, venskap, homoseksualitet, fridom, men også lengsel etter tryggleik og det å høyre til. Romanen er i dag sett på som eit sentralt verk i den moderne, skeive verdslitteraturen og det å høyre til. Annemarie Schwarzenbach døydde ung, og familien hennar, som sympatiserte med nasjonalsosialistane, la lok på forfattarskapen hennar, og mange av bøkene hennar vart destruerte. Først i 1980-åra blei ho oppdaga på nytt og blir i dag lovprisa som ein uredd feminist og ein tidleg frontfigur for kampen for eit fritt liv på tvers av normer for kjønn og seksualitet.Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Vener av Bernhard

At livet begynner før den levende, er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle. Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.

La det bli ; En ensom tid

krim

Demoner er fjerde bok i den bestselgende og kritikerroste serien om kriminaloverbetjent Axel Steen, som Jesper Stein vant den prestisjetunge danske bokhandlerpisen De Gyldne Laurbær for. Bøkene er mørke og rå kriminalromaner fra København - nordisk noir på sitt aller beste. 	 
 
En mann blir funnet lemlestet og torturert til døde i en toppleilighet i Københavns belastede område Amager. Kriminaloverbetjent Axel Steen settes på saken, som blir hans første siden han var en hårsbredd unna å miste livet under en storstilt undercover-operasjon knapt to år tidligere.  
Axel Steen er merket. Han har fysiske problemer, datteren lider av angst for at han skal dø, han har måttet forlate sitt elskede Nørrebro, han har fått ny sjef, ny kjæreste og ny partner, og han kjemper mot gamle demoner som tidligere har styrt livet hans. Nå står han midt i en spektakulær drapssak som har alles oppmerksomhet.  
Når Axel retter blikket mot en tre år gammel terrorsak, kolliderer privatlivet med etterforskningen, og han møter større motstand enn noen gang før.

Demoner

En gripende fortelling om fellesskap, tragedie, konspirasjonsteorier og kjærlighetens varige virkning.

En væpnet mann tar seg inn på skolen i en fredelig landsby i Nord-England. Kun timer senere blir Martys mor funnet død med armene utstrakt for å beskytte elevene sine.

Etter tragedien forsøker det lille samfunnet å stable fellesskapet på beina igjen, men sprekker i samholdet avdekker mørke hemmeligheter og konspirasjonsteorier. Hvem er skyggen som forfølger Marty mens hun bearbeider sorgen? Og hva med dem som mener at skytingen aldri skjedde?

Sammen med barndomsvennen Leah må Marty nøste i trådene og finne ut hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen - og stå ansikt til ansikt med sin egen rolle i dramaet.

Den første dagen

Når Scholastique Mukasongas familie blir drept under folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994 er det umulig for henne å oppfylle moren Stefanias ønske om å dekke til kroppen hennes. Med Den barbeinte kvinnen vever hun derfor morens likklede av ord, og inspirert av nedarvede fortellertradisjoner tilbyr hun en uforglemmelig og dypt rørende hyllest til en mamma og en tapt barndom.


I vakker, klar prosa viser Mukasonga frem Stefanias enorme mot og styrke mens hun kjemper for barnas sikkerhet - og lokalsamfunnets innsats for å opprettholde ritualer og tradisjoner i tutsienes eksil ved grensen til Burundi.


«Den barbeinte kvinnen er både et sterkt vitnesbyrd og minnesmerke, en kjærlig rekonstruksjon, og et urokkelig oppgjør med den rwandiske borgerkrigen. I setninger preget av skjønnhet og tilbakeholdenhet redder Mukasonga en million sjeler fra fellesbetegnelsen 'folkemord'.»

- Zadie Smith

Den barbeinte kvinnen

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis. Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak. Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

Aldri være trygg

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane. 

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av - og halshogd - den populære politikaren? 

Agnes Tveit, som er tilbake i avisa Hordaland og motvillig nærmar seg sin eigen 40-årsdag, var truleg den siste som prata med Dagestad då ho portrettintervjua han dagen før. Ho kastar seg ut i ei etterforsking som avdekker stygg maktkamp, politiske fiendskap og alvorlige truslar. Jo tettare Agnes kjem på drapssaka, jo fleire truslar blir retta også mot henne.

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss. Hennar første roman, Fallesjuke, vann Mauritz Hansen-prisen «Nytt blod» for beste norske krimdebut.

Skallebank

kriminalroman

Hans vanskeligste sak kan også bli hans siste. Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen. Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender. For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill. «Leiesoldater og korrupte politifolk i ambisiøs norsk krim. (...) Næss skriver med stort driv og vet hvordan han skal konstruere en historie, inkludert noen overraskende vendinger mot slutten.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad «... jeg anbefaler absolutt folk å lese Sven Petter Næss. Han har et energisk og godt språk og boka går unna på noen timer. Og det er jo et godt tegn.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen «Sven Petter Næss er en av forfatterne som jevnlig blir sammenlignet med Jo Nesbø, og ikke uten grunn.» Ola Hegdal, NRK «Snedig, enestående og beundringsverdig krim som trollbinder deg allerede fra første side. Næss skuffer aldri. (...) Ikke annet å si at dette er en årets helstøpte godbiter, hvor dramatiske omstendigheter brer seg utover sidene.» Simen Ingemundsen, Randaberg24 (Terningkast 6)

Løvinnen

Blodbok av sveitsiske Kim de l'Horizon er det siste tiårets store romandebut i tyskspråklig litteratur. Den er både en berørende oppvekstberetning og en roman som utfordrer den lineære familiefortellingen, gjennom et kreativt og flytende språk som ikke slår fast, men åpner for nye innsikter. Fortelleren i Blodbok identifiserer seg verken som mann eller kvinne. Hen har forlatt det lille stedet der hen vokste opp, etablert et friere liv i Zürich, og føler seg med tiden komfortabel med sin ikke-binære kropp og egen seksualitet. Men da bestemoren blir alvorlig demenssyk, begynner fortelleren å tenke tilbake på sin egen barndom. Hvorfor er alle minnene bare bruddstykker? Hvordan var det for bestemoren å vokse opp i skyggen av sin avdøde storesøster, og hva skjedde egentlig med grandtanta som forsvant? Fortelleren bestemmer seg for å ta et oppgjør med morens taushet og for å skrive ned den kvinnelige blodslinjen i familien. Kim de l’Horizon (f. 1992) vant både den tyske og den sveitsiske bokprisen for sin debut Blodbok. Det er en bok som med inderlighet og overbevisning formidler et barns såre erfaringer og genuine fortvilelse ved å vokse opp som annerledes. Men Blodbok er også et forsøk på frigjøring fra alt det som vi stilltiende bærer med oss fra generasjon til generasjon, enten det er kjønnsroller, familietraumer eller klassetilhørighet.

Blodbok

Emily Dickinson står med sin egenartede form og motivkrets uten klare forløpere, og hun har heller aldri skapt skole. Med de over 1700 diktene som  verket omfatter, favner hun videre og lodder dypere enn nesten noen andre.  
 
Gjendiktningene i denne samlingen speiler bredden i hennes enorme produksjon. Her finnes Dickinsons idiosynkratiske vokabular, diktenes kompliserte og komprimerte tankeinnhold, samt deres karakteristiske form. Samtidig er det den poetiske overensstemmelsen som etterstrebes. 
  
Med Sjelen søker sitt eget selskap foreligger Emily Dickinson for første gang i en tospråklig utgave på norsk.

Sjelen søker sitt eget selskap

samiske fortellinger

For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt. Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst. Artist og skuespiller Emil Karlsen, Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken. Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken. «Rå opptegnelser. (...) ta for all del turen inn i dette riket utenfor vår nære, magre virkelighet og gjør deg kjent med de underjordiskes makt.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5) «Hundre år gamle fortellinger om levende og døde gir både små skrekkgys og troen på at det lønner seg å være høflig og ærlig. (...) Eventyrene til Asbjørnsen og Moe var med å bygge en nasjonal identitet, samtidig som samiske eventyr og fortellinger ble sett på som for primitive for det store publikum. Derfor er denne boken blitt en viktig skatt, ei bok å ha med seg rundt bålet og lese høyt fra.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Språklig lek og overskudd i samiske historier. (...) Boken viser i klartekst hvorfor Pedersen, som i sin tid behersket samisk, finsk og norsk, regnes for å være en sjelden mesterforteller. (...) Pedersens språklige og kreative lekenhet gjør leseren tålmodig, mens hans subtile gjøn med fortellersjangerens forelskelse i gjentagelse, får en til å humre. Og hele tiden sitter en med fornemmelsen av at en kommer under huden på et språk (nordsamisk), en kultur, en identitet, en hel arv. (...) Enhver som kan, bør snarest bli med inn i Pedersens drømmende tankeunivers. Her finnes det lommer av frihet som passer for tilkjempet pustepause og alenetid i hektiske arbeidsuker og overfylte sosiale kalendere.» Sumaya Jirde Ali, Aftenposten

De døde kommer til bryllup

Lavendel er en engel som bor i det perfekte himmelriket «Overlandet». Her møter hun sin sjelemake, hun oppfyller ønsker for mennesker, og lever et liv i komplett harmoni. I følge alle de andre englene ... Men Lavendel føler seg verken heldig, lykkelig eller harmonisk sammen med sin sjelemake Datura. Noe som er umulig å gjøre noe med, for hvem kan redde en engel fra selveste himmelen? Den oppgaven blir ufrivillg gitt til Aster. En falsk engel som kommer dalende fra intet, og er ikke i stand til å huske hvem hen er. De to flykter sammen i håp om å finne svar hos den evig lokkende sola. Men Lavendels «kjærlige» sjelemake har ikke tenkt å la sin øyenstein slippe unna så lett ... «Fritt fall» er en tegneserieroman om å finne tilhørighet og vennskap, men aller mest om å stå opp for seg selv! Emily Sørensen (f. 1994) er en tegneserieskaper og barnehagemedarbeider bosatt i Oslo. Med bachelor i illuatrasjon fra Arts university Bournemouth i England. Hun har alltid hatt interesse for å fortelle absurde og fargerike historier. Fritt fall er hennes andre tegneserie-utgivelse.

Fritt fall

Gøyal høytlesningsbok om våre to favoritt-riddere! Drageungen Sippo er blitt kidnappet, og prinsesse Begonia sender ut Rosenbusk og Bang for å redde ham. Men det er Svartskjegg, landets verste røver, som har tatt Sippo. Og det er langt til Klampenborg, og hestene streiker. Hvordan skal dette gå? Det hadde vært mye bedre om de kunne vært hjemme og øvd seg på å tenne sankthansbålet. Bjørn Rørvik er en mester på humor med en god undertone og masse gøy både for barn og voksne. Historiene hans er en glede å lese høyt, og med Marianne Gretteberg Engedals herlige vri på ridderne, er dette blitt en høytlesningsbok å kose seg med for store og små. Les også To små riddere og Ridderne tar gull.

Ridderne og det store bålet

Andromeda er et skarpt og melankolsk portrett av to idealister som kjemper i motvind. Det er også en beretning om klassereiser og finkultur, ærgjerrighet og lidenskap samt den samhørigheten gode bøker kan skape. Da studenten Sofie kommer til forlagshuset Rydéns som praktikant, blir hun ved en tilfeldighet oppdaget av redaktørnestoren Gunnar. Han ser noe eget i den unge kvinnen og betror henne raskt større ansvar – for raskt, vil enkelte kolleger hevde. Snart innvier han henne i arbeidet med den eksklusive bokserien Andromeda. Det oppstår en fortrolighet mellom den aldrende redaktøren og den yngre kollegaen som begge setter høyt. I krokene hviskes det om det skjeve maktforholdet dem imellom, men selv strever de med å sette på ord på det som binder dem sammen. Hvis det ikke bare er litteraturen som trekker dem mot hverandre, hva er det da? «Andromeda er Therese Bohmans fjerde roman, og hun framstår som en fullkommen mester. (…) Romanen er en lavmælt forsvarstale for alt det usagte, urealiserte i livet, det som aldri helt ble noe av, men som likevel kom til å farge hele tilværelsen og gi den mening.» Expressen

Andromeda

Tina Martin har gjort stor suksess med første bok om politietterforsker Idun Lind. Befrieren er en svært velskrevet og ekstremt spennende kriminalroman, om konsekvensene av å vokse opp med en voldelig og kontrollerende forelder. 
Lærer Eva Vendel blir funnet død, hengende i en takkrok. Det er spektakulært drap, noen har spikret to tykke spikre gjennom hendene hennes etter å ha tatt livet av henne. Hvorfor myrdes en kvinne, som tilsynelatende ikke har fiender, på denne måten? Kort tid etter kidnappes en diabetessyk liten jente fra førskolen. 
Politietterforsker Idun Lind settes på saken, og må finne svarene på hvorfor Eva Vendel ble drept. Sammen med sin nærmeste kollega på avdelingen for alvorlige forbrytelser, den alltid like skeptiske Calle Brandt, begynner hun å grave i noe som er langt mer komplisert enn det først ser ut som. Samtidig som etterforskningen pågår, starter en kamp mot klokka for å finne den kidnappete jenta.

Befrieren

«Hva, hva, skal jeg gjøre med alt dette livet?» Maud Martha vokser opp i mellomkrigstidens Chicago. Blant forfalne vertshus og overgrodde hager drømmer hun: om New York, kjærlighet, fremtiden. Hun beundrer løvetann, lærer seg å drikke kaffe, forelsker seg, innreder sin første lille leilighet, går på dineren, hører foredrag på campus, renser en kylling, kjøper hatter, føder et barn. Hun ser at den lysere ektemannen også har drømmer: om herreklubben Foxy Cats, andre kvinner, krigen. Og glimtene av hat - en viss kommentar fra en ekspeditrise, det der kinobesøket,avvisningenfra varemagasinets julenisse - er bestandig til stede. Maud Martha er en poetisk, sjarmerende og varm collage av øyeblikk fra et liv: et liv i beskjedne kår, men fylt av klokskap, humor, protest, sinne, verdighet og glede.

Maud Martha

Nominert til Prisma: Årets nordiske verk 2024! Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt

Var det grønt

Om lommepengar og lærepengar.

Ivar er tolv år og lever eit heilt vanleg liv. Men ein dag skjer det noko veldig rart: Lommepengane snur! Det er foreldra som fortel det over middagsbordet. Frå no av er det Ivar som må betale lommepengar til mor og far, seier dei, no er det hans tur å bidra til fellesskapet. For å klare dette må han skaffe seg ein sommarjobb. Men korleis gjer ein eigentleg det?
 
I tillegg har bestevenninna Maja fått seg ekte sommarjobb på kafé. Ho serverer suppe til feriegjester og brettar fine serviettar. Dessutan dukkar det opp ein irriterande gut på kaféen. Han heiter Mons. Men er ikkje Mons eigentleg berre eit dumt kattenamn? Og kvifor går Mons rundt og ber på ei dustete padleåre?
 
«Ivar får ansvar» er ei absurd og morosam historie om lommepengar, sommarjobbar og bestevenner som kanskje er i ferd med å vekse frå kvarandre.

Ivar får ansvar

Lattervekkande, gripande og klokt frå ein av vår tids viktigaste poetar 
  
Mary Ruefle er ein av dei fremste nordamerikanske poetane i sin generasjon. Ho er også kjent for sin unike kortprosa. Poesien er ein raud tråd i det litterære arbeidet hennar, uavhengig av sjanger. Dikta i Fjomp får oss til å le høgt samstundes som dei rører oss til tårer. Dei er ærlege og ømme, der dei på slentrande og nysgjerrig vis avslører mysteria i dagleglivet. Samtidig rommar boktittelen eit bedrageri: Fjompens tilsynelatande simpelheit kan ha i seg eit oppsiktsvekkande friskt blikk for detaljar, kloke perspektiv og fantasifulle tankesprang. Fjomp brukar eit språk som fritt for klisjear stadig skiftar posisjon for å kaste lys over det forfattaren har gitt seg i kast med å utforske. Vi kjem endra ut av bøkene til Ruefle og vender stadig tilbake for å forstå meir av livet, og meir av poesien. 
 
Gjendikting til norsk ved Martin Ingebrigtsen.

Fjomp

kortroman

Simon Strauss hadde en brakdebut med den lille faustiske romanen Syv netter i 2018 (Pelikanen) og gjør også i denne romanen, som i sin orginalutgave har sjangertittelen novelle, bruk av nærmest bibelske og apokalyptiske motiver når han skriver sine portretter av samtiden. Han har i Tyskland blitt kjent som en ung opprørsk forfatter som vil ha de store følelsene og motivene tilbake i litteraturen, en slags ny-nyromantiker, og har vist seg å treffe en ny generasjon lesere midt i deres innerste behov for å skrike opp om tingenes tilstand, for å bruke større gester når det trengs.
En stillferdig teppehandler, som har gitt opp alt samkvem med andre mennesker og vendt seg mot husene og tingene. En ung kvinne, som flyter på sitt talent for improvisasjon og et utpreget muntert vesen. En gammel by, som over natten blir rammet av en marerittaktig flom. To fremmede, som skjebnen fører sammen denne natten, og som må finne ut hva det betyr å være to.
Det er natt og han får ikke sove. Regnet slår i taket. Til slutt reiser han seg og går ned trappene. Vannet er knehøyt i underetasjen. Sko, klær, puter flyter rundt. Et helikopter kan høres i det fjerne. Han tar på seg støvler og går ut.
En kvinne har reddet seg på en flåte. Hun flyter nedover den ville elven som tidligere var en gate, bredden preget av ødeleggelsene. Alt hun alltid var for andre hjelper henne ikke lenger, nå er hun på egenhånd. Flåten lar seg ikke styre, like lite som frykten.
Simon Strauss' langnovelle forteller om en unntakstilstand, en verden uten fast grunn, og forteller om hvordan to fremmede, som ikke kunne vært mer forskjellige, finner hverandre. Dette er en ekstraordinær og apokalyptisk kjærlighetshistorie med et spesielt blikk for alt som holdes skjult i vår hverdagslige eksistens, men som flyter til overflaten når denne eksistensen trues.

For to

Å lime sammen knuste vaser forteller historien om en vond barndom i et alkoholisert hjem, og et vanskelig forhold mellom trettifem år gamle Kaia og hennes far. Hun har ikke snakket med ham på fem år, da hun plutselig blir oppringt fra et sykehus i Frankrike. Faren har forsøkt å ta sitt eget liv. Motstridende følelser fyller henne idet hun reiser til Pèzenas for å gi forholdet en siste sjanse. Er det mulig å reparere et forholdt ødelagt av flere tiår med skuffelser og smerte, eller vil sprekkene alltid være synlige, som når man limer sammen knuste vaser?

Å lime sammen knuste vaser

Skuespilleren Rebecca har passert femti, men er fortsatt like tiltrekkende. Oscar, en førtitre år gammel forfatter med skrivesperre, harselerer med folk på nettet og hører på rap mens han prøver å skrive en ny bok. De omfavner begge myten om den plagede kunstneren og er eksperter på blandingsavhengighet, men begynner å kjenne at det kanskje er på tide å endre kurs. Zoé er knapt tretti, hun er feminist, avhengig av sosiale medier og vil ikke ha det bra. Hun har blitt seksuelt trakassert av Oscar og outer ham på nettet. Men under pandemi og lockdown, med internett som eneste klippe, tvinger det seg fram uventede vennskap mellom dem – og en kime til raushet og selvinnsikt. Despentes, forfatteren av Vernon Subutex som gikk sin seiersgang verden over, er tilbake med en forrykende, sprelsk og varm roman om tiden vi lever i.

Kjære kødd

skodespel

I eit blandingstidpunkt mellom år 900 og vår tid vaknar dronning Gunnhild, kona til Eirik Blodøks, opp i ei sjukeheimsseng. Ho føler på seg at hennar hovudfiende, skalden Egil Skallagrimsson, er på veg, og ho bestemmer seg for at dette er det siste høvet ho har til å få endra oppfatninga ettertida har hatt av henne som ei vond, maktgrisk og herskesjuk dronning. Tenaren hennar, Apollonia, Baudelaire sin advokat i rettssaka mot han i 1857, har derimot sleppt taket i alle hemntankar, men hjelper likevel til. Og som alltid dukkar Rottejomfrua opp, med sine evinnelege spørsmål om kva som eigentleg gneg inst i hugen, og vesle Eyolf kan ikkje gjere anna enn å henge sørgmodig etter.

Gunnhild, kona til Eirik Blodøks

ein eksistensiell horrorkomedie

I Jenterommet - ein eksistensiell horrorkomedie rér den vaksne kvinna attende i barndomsrommet sitt i eit opprivande møte med eit marerittvesen som prøver å knekke henne. Hennar eiga mor og eiga dotter er også innblanda i handlinga der fortid og notid blir sausa saman i ei frykteleg røre. Men ho kjempar seg gjennom natta, ja, ho kjem faktisk styrkt ut.

Jenterommet er saman med Karmageita nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023. Den færøyske juryen skriv i grunngivinga for nominasjonen: «Karmageita og Jenterommet er eit litterært dobbeltverk der dei to bøkene har kvart sitt uttrykk og preg. Det er tale om to ulike sjangrar, ei diktsamling og ein dramatisk tekst. Verka kan lesast i vilkårleg rekkefølge og er ikkje lineært eller kausalt forbundne, men snarare som to verk som er innleira i kvarandre: der dialogane i dramaet, rørslene i dikta, sinnstilstandane og dei fysiske romma veks inn i kvarandre.»

Marjun Syderbø Kjelnæs (f. 1974) er ei kjent og aktiv stemme på den færøyske litterære og dramatiske scenen. Jenterommet - ein eksistensiell horrorkomedie er den fjerde boka hennar som blir utgitt på norsk.

Jenterommet

feltstudier og månesekvenser : sakpoesi

Folk begynte å bruke gaffa til mer enn de hadde sett for seg og oftere enn de trodde da de først hørte om gaffa da de forestilte seg hva de ville bruke den til og når den var uegnet Med utgangspunkt i gaffatapens stadig utvidede bruksområder løfter Stueland frem gamle dyder: vedlikehold og reparasjon. I store sveip og minutiøse undersøkelser beveger han seg fra enkel flikking i hjemmet via livsviktige justeringer på måneferdene til de store vedlikeholdsetterslepene som utløste Alexander Kielland-ulykken. Sakpoesi-begrepet fikk mye oppmerksomhet da Espen Stueland i 2019 utga den kritikerroste "Eilert Sundt-tilstanden". Med "Gaffadiktene. Feltstudier og månesekvenser" utfordrer han nok en gang vår lyrikkforståelse, eller i hvert fall vår forestilling om hva en poesibok kan være.

Gaffadiktene

Bukkene Bruse er klare for nye eventyr! Det nærmer seg jul, men julenissen har aldri vært hos Bukkene Bruse. Kanskje han ikke finner fram? Men hvis de skriver ønskeliste og sender den til ham, da kommer han kanskje? Som tenkt, så gjort. På julaften spiser de middag – og venter. Og venter. Til slutt går den største bukken ut for å hente ved. DA banker det på døra! Et gøyalt og akkurat passe skummelt gjensyn med Bukkene Bruse. Forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursund har tatt med de tre Bukkene Bruse på de ene nye eventyret etter det andre. De har vært på badeland, på gamlehjemmet, på skolen og i Syden. Nå er det endelig jul!

Bukkene Bruse og julenissen

I 1967 er tida omme for Gabriel Hallvardsson i Hauge. Kona hans, Clara, har sete trufast hos han dei siste dagane på sjukehuset i Bergen. Her i byen voks ho sjølv opp, i ein velsituert, barnerik familie i Fosswinckels gate. No skal kista med den avlidne tilbake til garden, før Gabriel skal i jorda, som fedrane før han. Ei ny tid byrjar for Clara. Eldstesonen Sigurd og den geskjeftige kona hans vil overta gamlehuset, medan Clara får flytta over tunet, til bestemorhuset. Her sit ho ved vindauget og let minna koma rullande: den håpefulle tida som telefonistinne i Gabriels bygd, dansen på ungdomshuset, forelskinga, giftarmålet. Dagane som ung, famlande mor, hustru til ein bonde som eigentleg er forfattar og som heller reiser på talarferd i kampen for det nye Noreg enn å dyrka jorda. Bymålet sitt legg ho innimellom vekk, av omsyn til Gabriel og nynorsksaka. Ho deltek i misjonen som framfor alt vil hindra livsførselen til dei reisande. Livet blir fylt av sjalusi, einsemdkjensle og draumar for kjærleiken, for dottera, for sønene som brått er vaksne då krigen kjem. "Mjølketid" er ein frittståande oppfølgjar til Det uferdige huset, som vart nominert til Nordisk råds litteraturpris. I "Mjølketid" teiknar Vaage eit rikt portrett av ei kvinne, ei tid og eit liv slik det trer fram for henne som har levd det.

Mjølketid

De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. 
 
«Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. 
De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik. 
Dette er første bok i en serie med utgangs-punkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

Messe for de navnløse

Amalie Kasin Lerstangs roman Rikt er et folk som har skogen er en morsom og underfundig historie om avmakt, om menneskets forhold til naturen som går tapt, om en altoppslukende forelskelse og frykten for å være en hemsko for utviklinga. I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Den kunstige intelligensen som fører ordet i Vertebrae er en bevissthet uten kropp, men den digitale livsformen innehar åpenbare menneskelige ambisjoner. Romanen utspiller seg langt inne i framtiden et sted, i et samfunn der Vertebrae er et altoppslukende verdenssystem, og forskjellen mellom biologi og teknologi tilsynelatende er visket ut. Det litt underlige jeget er ikke som andre kunstige intelligenser. Han sliter med de litt uklare og egenrådige algoritmene han er født med. Og er han sin egen herre, eller er han en dobbeltgjenger av Carlo Hallandsås, jeg-personen i romanen Identitet? Vertebrae kan leses som en frittstående fortsettelse av romanen Identitet(2017). «Svimlende, krevende og adrenalinbrusende ny roman fra alltid eksperimentvillige Thure Erik Lund. (...) er man villig til å ta på seg hjelm og redningsvest og gi seg i kast med Lunds fossende elvestryk av tekst, er det mye å hente her.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Krevende, imponerende og slitsom. Fabulerende, insisterende og repeterende. Kort sagt: Thure Erik Lund. Take it or leave it. (...) Som en oversvømmelse fra uværet Hans drukner vi nærmest i flommen av tanker og ideer. Opplevelsen er som å sentrifugeres i erkjennelsesfilosofi, i en vaskemaskin drevet på fleinsopp, før vi tørketromlers i språkteori og til sist henges opp til lufting mellom to paradokser. (...) Dette er en roman for folk som liker store utfordringer, men det er også en fortelling som kommer helt hjem.» Andreas Wiese, Dagbladet (Terningkast 5) «Romanen er svært gjennomarbeidet, og mister ikke på noe tidspunkt sin språklige energi.» Frode Helmich Pedersen, Morgenbladet «Boka er uutholdelig og genuint interessant på samme tid.» Carline Tromp, Klassekampen

Vertebrae

Jonas og pappa oppdager en liten måke som har falt ned på balkongen deres. De lar den bo hos seg, selv om det ikke er lov med måker i borettslaget. Snart begynner ting å forsvinne, samtidig som måka blir større og større. «Endelig en bildebok å måpe av. Krem for barna.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5)

Hvor ble det av?

Lettlest og humoristisk for ferske lesarar Det er mykje som tyder på at Ulrik F. Oma lever på feil planet. I klassen er det ingen teikn til intelligent liv og heime er alt kaos. I tillegg får bølla Bob Ulrik til å føle seg som søppel. Men ein kveld suser eit mystisk sikksakklys over himmelen. Neste dag begynner ei jente med uvanlege talent i klassen. Kven er ho? Kan Ulrik få seg ein ven? Og blir Ulrik nokon gong klar til å ta opp kampen med Bob og dei andre på skolen? «Alien i klassen» er ei bok for alle som ein gong har vore aleine, alle som liker teikningar betre enn vanskelege ord og alle som lurer på om det finst liv i verdsrommet. Og det er vel dei aller fleste ... «Dette er ei 'Put your hands in the air'-bok. Ei bok å juble for. ... den vellukka kombinasjonen av kreativ overflod i ein stram, lettlesen form gjer at ein skulle ynskje ein fekk vere statsminister for ein dag. Då skulle Alien i klassen leggast i sekken til kvar einaste førsteklassing når klokkene no snart ringer for dei.» Janne Karin Støylen, Bergens Tidende (Fem av seks hjerter)

Mitt liv på feil planet

Ute er en østerriksk forlagsansatt i Linz: alenemor annenhver uke, på fylla når hun har barnefri. Da den danske poeten Mogens kommer til byen for å promotere en diktsamling, innleder de en romanse. Romanen Ute tar for seg kjønn, seksualitet, rus, kunst og litteratur, med upassende doser humørfylt harselas over kulturmenneskene mens gamle Donau flyter stille og sorgfullt gjennom byen og boken.

Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det som befinner seg mellom disse skjøre ytterpunktene. Gjennom et stykke minnearbeid gjør Karl et forsøk på å bearbeide en stor sorg; I løpet av et knippe dager leser han sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster, samtidig som han også må omgås sin nåværende kone. Gjennom den enes kroppslige tilstedeværelse, og den andres tekstlige, sirkles det gradvis inn hvem jeg-fortelleren er og var i relasjon til de to kvinnene.

Sommer i mørket

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.  
 
Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving.  
Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos.  
Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

fortellinger

En mann venter på endetiden som aldri kommer. Et par bestemmer seg for å skilles, men vil vente til den gamle hunden deres er død. En forfatter skriver en bestselgende roman om en by han aldri har besøkt. En prest blir rammet av depresjon og mister troen på Gud, men får den igjen etter et hjerneslag. Fra sikre kilder er en lek med sannhet og løgn i 44 deler. Det er også en bok som ettertrykkelig forteller oss at livet aldri blir som vi har tenkt oss. Ambisjonene våre er dessverre ingen match for virkeligheten. Per Schreiner (f. 1965) er forfatter, manusforfatter og medskaper av tv-seriene Kampen for tilværelsen (2014) og Gutta på skauen (2022). Fra sikre kilder er hans tredje bok med fortellinger

Fra sikre kilder

Å køyra seg fast på ein skogsveg. Ein yngre mann keiar seg og finn ut at han skal ta ein biltur. Han køyrer og køyrer, og turen endar langt inne på ein skogsveg. Der køyrer han seg fast. Den unge mannen får for seg at han kan gå inn i den mørke skogen for å finna hjelp. «I svarte skogen inne» er eit skodespel med fem roller. Stykket har urpremiere på Det Vestnorske Teateret 11. mai 2023 under Festspela i Bergen. Fosse har skrive dramatikk sidan tidleg i 1990-åra og eit Fosse-stykke vart uroppført første gong i 1994. Internasjonalt er Fosse mest kjend som dramatikar, og han har skildra å skriva dramatikk som den største openberringa i sitt forfattarliv. Fosse har skrive over 30 teaterstykke, til dømes «Nokon kjem til å kome», «Namnet», «Vinter», «Ein sommars dag», «Draum om hausten», «Dødsvariasjonar», «Svevn» og «Eg er vinden». I dag er teaterstykka til Jon Fosse spelte over heile verda. Urpremieren på «I svarte skogen inne» vert den 31. urpremieren på eit heilaftans teaterstykke frå Jon Fosse.

I svarte skogen inne

dikt for barn

BADESOMMAR 
 
Ei vakker forteljing i diktform om å leve, og om å tore å kaste seg utpå.                             
Eg-personen i Badesommar er den einaste i klassen som ikkje kan symje. Så blir det fødd ein liten bror, som skal lære seg alt, og mormor fortel noko hemmeleg frå då ho var ung. Saman byrjar dei tre å vente på sommaren. 
  
Badesommar er dikt for både barn og vaksne. Dei fortel om å vere ung og gamal, om å vere redd og å tore - og om å symje i alt slags vatn. 
  
Boka er illustrert av Mari Kanstad Johnsen. 
  
eg tikkar og tikkar 
er på nedteljing 
seier mormor 
  
du tikkar òg 
men oppover 
heldige du som  
tikkar mot alt som  
skal og kan skje 
  
noko lyst og noko mørkt 
livet sjølv 
  
[...]

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier