Salamanderhånd er Joanna Lundbergs første bok. En diktsamling med et sterkt økologisk perspektiv, som handler om selve ur-spørsmålet: Hvor kommer vi fra? I Salamanderhånd skrives en rekke magiske skapninger frem; de kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn. Det skjer en langsom forskyvning i diktene. Fra det kollektive vi-et som beveger seg i et dunkelt landskap til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Særlig moren tar form. Salamanderhånd sirkler slik inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skaper. En mor har et tredje øye en gjennomsiktig membran oppå hodet her slippes lys inn i kroppen og moren kan skille mellom dag og natt en mor har en fjerde hørsel en hemmelig frekvens hvor hun kan høre det nyfødte barnet fortelle en mor har en femte hånd den holdt rundt barnet og åpnet seg før barnet ble født etter hvert som dagene blir eldre lukker øyet seg den femte hånden blir borte og hun hører ikke mer

Salamanderhånd

vegen til Geiranger : funderingar og ferdaminne

SEPTEMBERSONG Eg heng fast i fortida. Til så lenge heng eg fast i fortida. Eg heng fast i sommaren og minnest framleis å vere brun på armane, i panna, på kinna og nedover halsen. Morgonane ser eg det i spegelen utover i september. Morgonane ser eg huda bleikne utover i september. Utover i september bleiknar minnet og ved juletider er eg kvit, ikkje som snø, likevel vinterkvit. Det er naturleg å vere menneske. Vegen til Geiranger er ei vandring i fotefar frå barndom og ungdom. I denne boka har erindringa og minnet ein sentral plass, saman med eit aldri kvilande medvit om den nådelause tidas gang - om tilkomst, forandring og forsvinning.

Det er naturleg å vere menneske

At livet begynner før den levende, er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle. Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.

La det bli ; En ensom tid

Annemarie Schwarzenbach (1908–1942) var del av ein ung, fritenkande generasjon kunstnarar i etterkrigstidas Europa. Sveitsaren var blant dei første forfattarane som våga å skrive skeiv litteratur og fekk svært god mottaking i si tid. Romanen «Vener av Bernhard» er ei reise tilbake til dei frie 1920-åra der alt verkar å blomstre, medan det ulmar under overflata. I romanen møter vi unge Bernhard, som er elska av venene rundt seg. Han er mild og god og ein inspirasjon for dei meir eksentriske, meir eller mindre knekte personlegdommane omkring han. Vi følgjer den unge kunstnarvenegjengen gjennom Europa og blir med til Paris, Berlin, Lugano og Firenze – fristadar for kunstnarar og dei som samtida såg på som avvikarar. Schwarzenbach skriv fram eit miljø der kjønnsroller går i oppløysing og menneske står friare i møta med kvarandre. Boka krinsar rundt tema som kjærleik, venskap, homoseksualitet, fridom, men også lengsel etter tryggleik og det å høyre til. Romanen er i dag sett på som eit sentralt verk i den moderne, skeive verdslitteraturen og det å høyre til. Annemarie Schwarzenbach døydde ung, og familien hennar, som sympatiserte med nasjonalsosialistane, la lok på forfattarskapen hennar, og mange av bøkene hennar vart destruerte. Først i 1980-åra blei ho oppdaga på nytt og blir i dag lovprisa som ein uredd feminist og ein tidleg frontfigur for kampen for eit fritt liv på tvers av normer for kjønn og seksualitet.Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Vener av Bernhard

krim

Demoner er fjerde bok i den bestselgende og kritikerroste serien om kriminaloverbetjent Axel Steen, som Jesper Stein vant den prestisjetunge danske bokhandlerpisen De Gyldne Laurbær for. Bøkene er mørke og rå kriminalromaner fra København - nordisk noir på sitt aller beste. 	 
 
En mann blir funnet lemlestet og torturert til døde i en toppleilighet i Københavns belastede område Amager. Kriminaloverbetjent Axel Steen settes på saken, som blir hans første siden han var en hårsbredd unna å miste livet under en storstilt undercover-operasjon knapt to år tidligere.  
Axel Steen er merket. Han har fysiske problemer, datteren lider av angst for at han skal dø, han har måttet forlate sitt elskede Nørrebro, han har fått ny sjef, ny kjæreste og ny partner, og han kjemper mot gamle demoner som tidligere har styrt livet hans. Nå står han midt i en spektakulær drapssak som har alles oppmerksomhet.  
Når Axel retter blikket mot en tre år gammel terrorsak, kolliderer privatlivet med etterforskningen, og han møter større motstand enn noen gang før.

Demoner

En gripende fortelling om fellesskap, tragedie, konspirasjonsteorier og kjærlighetens varige virkning.

En væpnet mann tar seg inn på skolen i en fredelig landsby i Nord-England. Kun timer senere blir Martys mor funnet død med armene utstrakt for å beskytte elevene sine.

Etter tragedien forsøker det lille samfunnet å stable fellesskapet på beina igjen, men sprekker i samholdet avdekker mørke hemmeligheter og konspirasjonsteorier. Hvem er skyggen som forfølger Marty mens hun bearbeider sorgen? Og hva med dem som mener at skytingen aldri skjedde?

Sammen med barndomsvennen Leah må Marty nøste i trådene og finne ut hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen - og stå ansikt til ansikt med sin egen rolle i dramaet.

Den første dagen

Når Scholastique Mukasongas familie blir drept under folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994 er det umulig for henne å oppfylle moren Stefanias ønske om å dekke til kroppen hennes. Med Den barbeinte kvinnen vever hun derfor morens likklede av ord, og inspirert av nedarvede fortellertradisjoner tilbyr hun en uforglemmelig og dypt rørende hyllest til en mamma og en tapt barndom.


I vakker, klar prosa viser Mukasonga frem Stefanias enorme mot og styrke mens hun kjemper for barnas sikkerhet - og lokalsamfunnets innsats for å opprettholde ritualer og tradisjoner i tutsienes eksil ved grensen til Burundi.


«Den barbeinte kvinnen er både et sterkt vitnesbyrd og minnesmerke, en kjærlig rekonstruksjon, og et urokkelig oppgjør med den rwandiske borgerkrigen. I setninger preget av skjønnhet og tilbakeholdenhet redder Mukasonga en million sjeler fra fellesbetegnelsen 'folkemord'.»

- Zadie Smith

Den barbeinte kvinnen

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis. Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak. Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

Aldri være trygg

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane. 

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av - og halshogd - den populære politikaren? 

Agnes Tveit, som er tilbake i avisa Hordaland og motvillig nærmar seg sin eigen 40-årsdag, var truleg den siste som prata med Dagestad då ho portrettintervjua han dagen før. Ho kastar seg ut i ei etterforsking som avdekker stygg maktkamp, politiske fiendskap og alvorlige truslar. Jo tettare Agnes kjem på drapssaka, jo fleire truslar blir retta også mot henne.

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss. Hennar første roman, Fallesjuke, vann Mauritz Hansen-prisen «Nytt blod» for beste norske krimdebut.

Skallebank

kriminalroman

Hans vanskeligste sak kan også bli hans siste. Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen. Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender. For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill. «Leiesoldater og korrupte politifolk i ambisiøs norsk krim. (...) Næss skriver med stort driv og vet hvordan han skal konstruere en historie, inkludert noen overraskende vendinger mot slutten.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad «... jeg anbefaler absolutt folk å lese Sven Petter Næss. Han har et energisk og godt språk og boka går unna på noen timer. Og det er jo et godt tegn.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen «Sven Petter Næss er en av forfatterne som jevnlig blir sammenlignet med Jo Nesbø, og ikke uten grunn.» Ola Hegdal, NRK «Snedig, enestående og beundringsverdig krim som trollbinder deg allerede fra første side. Næss skuffer aldri. (...) Ikke annet å si at dette er en årets helstøpte godbiter, hvor dramatiske omstendigheter brer seg utover sidene.» Simen Ingemundsen, Randaberg24 (Terningkast 6)

Løvinnen

Blodbok av sveitsiske Kim de l'Horizon er det siste tiårets store romandebut i tyskspråklig litteratur. Den er både en berørende oppvekstberetning og en roman som utfordrer den lineære familiefortellingen, gjennom et kreativt og flytende språk som ikke slår fast, men åpner for nye innsikter. Fortelleren i Blodbok identifiserer seg verken som mann eller kvinne. Hen har forlatt det lille stedet der hen vokste opp, etablert et friere liv i Zürich, og føler seg med tiden komfortabel med sin ikke-binære kropp og egen seksualitet. Men da bestemoren blir alvorlig demenssyk, begynner fortelleren å tenke tilbake på sin egen barndom. Hvorfor er alle minnene bare bruddstykker? Hvordan var det for bestemoren å vokse opp i skyggen av sin avdøde storesøster, og hva skjedde egentlig med grandtanta som forsvant? Fortelleren bestemmer seg for å ta et oppgjør med morens taushet og for å skrive ned den kvinnelige blodslinjen i familien. Kim de l’Horizon (f. 1992) vant både den tyske og den sveitsiske bokprisen for sin debut Blodbok. Det er en bok som med inderlighet og overbevisning formidler et barns såre erfaringer og genuine fortvilelse ved å vokse opp som annerledes. Men Blodbok er også et forsøk på frigjøring fra alt det som vi stilltiende bærer med oss fra generasjon til generasjon, enten det er kjønnsroller, familietraumer eller klassetilhørighet.

Blodbok

Emily Dickinson står med sin egenartede form og motivkrets uten klare forløpere, og hun har heller aldri skapt skole. Med de over 1700 diktene som  verket omfatter, favner hun videre og lodder dypere enn nesten noen andre.  
 
Gjendiktningene i denne samlingen speiler bredden i hennes enorme produksjon. Her finnes Dickinsons idiosynkratiske vokabular, diktenes kompliserte og komprimerte tankeinnhold, samt deres karakteristiske form. Samtidig er det den poetiske overensstemmelsen som etterstrebes. 
  
Med Sjelen søker sitt eget selskap foreligger Emily Dickinson for første gang i en tospråklig utgave på norsk.

Sjelen søker sitt eget selskap

samiske fortellinger

For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt. Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst. Artist og skuespiller Emil Karlsen, Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken. Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken. «Rå opptegnelser. (...) ta for all del turen inn i dette riket utenfor vår nære, magre virkelighet og gjør deg kjent med de underjordiskes makt.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5) «Hundre år gamle fortellinger om levende og døde gir både små skrekkgys og troen på at det lønner seg å være høflig og ærlig. (...) Eventyrene til Asbjørnsen og Moe var med å bygge en nasjonal identitet, samtidig som samiske eventyr og fortellinger ble sett på som for primitive for det store publikum. Derfor er denne boken blitt en viktig skatt, ei bok å ha med seg rundt bålet og lese høyt fra.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Språklig lek og overskudd i samiske historier. (...) Boken viser i klartekst hvorfor Pedersen, som i sin tid behersket samisk, finsk og norsk, regnes for å være en sjelden mesterforteller. (...) Pedersens språklige og kreative lekenhet gjør leseren tålmodig, mens hans subtile gjøn med fortellersjangerens forelskelse i gjentagelse, får en til å humre. Og hele tiden sitter en med fornemmelsen av at en kommer under huden på et språk (nordsamisk), en kultur, en identitet, en hel arv. (...) Enhver som kan, bør snarest bli med inn i Pedersens drømmende tankeunivers. Her finnes det lommer av frihet som passer for tilkjempet pustepause og alenetid i hektiske arbeidsuker og overfylte sosiale kalendere.» Sumaya Jirde Ali, Aftenposten

De døde kommer til bryllup

Lavendel er en engel som bor i det perfekte himmelriket «Overlandet». Her møter hun sin sjelemake, hun oppfyller ønsker for mennesker, og lever et liv i komplett harmoni. I følge alle de andre englene ... Men Lavendel føler seg verken heldig, lykkelig eller harmonisk sammen med sin sjelemake Datura. Noe som er umulig å gjøre noe med, for hvem kan redde en engel fra selveste himmelen? Den oppgaven blir ufrivillg gitt til Aster. En falsk engel som kommer dalende fra intet, og er ikke i stand til å huske hvem hen er. De to flykter sammen i håp om å finne svar hos den evig lokkende sola. Men Lavendels «kjærlige» sjelemake har ikke tenkt å la sin øyenstein slippe unna så lett ... «Fritt fall» er en tegneserieroman om å finne tilhørighet og vennskap, men aller mest om å stå opp for seg selv! Emily Sørensen (f. 1994) er en tegneserieskaper og barnehagemedarbeider bosatt i Oslo. Med bachelor i illuatrasjon fra Arts university Bournemouth i England. Hun har alltid hatt interesse for å fortelle absurde og fargerike historier. Fritt fall er hennes andre tegneserie-utgivelse.

Fritt fall

Gøyal høytlesningsbok om våre to favoritt-riddere! Drageungen Sippo er blitt kidnappet, og prinsesse Begonia sender ut Rosenbusk og Bang for å redde ham. Men det er Svartskjegg, landets verste røver, som har tatt Sippo. Og det er langt til Klampenborg, og hestene streiker. Hvordan skal dette gå? Det hadde vært mye bedre om de kunne vært hjemme og øvd seg på å tenne sankthansbålet. Bjørn Rørvik er en mester på humor med en god undertone og masse gøy både for barn og voksne. Historiene hans er en glede å lese høyt, og med Marianne Gretteberg Engedals herlige vri på ridderne, er dette blitt en høytlesningsbok å kose seg med for store og små. Les også To små riddere og Ridderne tar gull.

Ridderne og det store bålet

Tina Martin har gjort stor suksess med første bok om politietterforsker Idun Lind. Befrieren er en svært velskrevet og ekstremt spennende kriminalroman, om konsekvensene av å vokse opp med en voldelig og kontrollerende forelder. 
Lærer Eva Vendel blir funnet død, hengende i en takkrok. Det er spektakulært drap, noen har spikret to tykke spikre gjennom hendene hennes etter å ha tatt livet av henne. Hvorfor myrdes en kvinne, som tilsynelatende ikke har fiender, på denne måten? Kort tid etter kidnappes en diabetessyk liten jente fra førskolen. 
Politietterforsker Idun Lind settes på saken, og må finne svarene på hvorfor Eva Vendel ble drept. Sammen med sin nærmeste kollega på avdelingen for alvorlige forbrytelser, den alltid like skeptiske Calle Brandt, begynner hun å grave i noe som er langt mer komplisert enn det først ser ut som. Samtidig som etterforskningen pågår, starter en kamp mot klokka for å finne den kidnappete jenta.

Befrieren

Andromeda er et skarpt og melankolsk portrett av to idealister som kjemper i motvind. Det er også en beretning om klassereiser og finkultur, ærgjerrighet og lidenskap samt den samhørigheten gode bøker kan skape. Da studenten Sofie kommer til forlagshuset Rydéns som praktikant, blir hun ved en tilfeldighet oppdaget av redaktørnestoren Gunnar. Han ser noe eget i den unge kvinnen og betror henne raskt større ansvar – for raskt, vil enkelte kolleger hevde. Snart innvier han henne i arbeidet med den eksklusive bokserien Andromeda. Det oppstår en fortrolighet mellom den aldrende redaktøren og den yngre kollegaen som begge setter høyt. I krokene hviskes det om det skjeve maktforholdet dem imellom, men selv strever de med å sette på ord på det som binder dem sammen. Hvis det ikke bare er litteraturen som trekker dem mot hverandre, hva er det da? «Andromeda er Therese Bohmans fjerde roman, og hun framstår som en fullkommen mester. (…) Romanen er en lavmælt forsvarstale for alt det usagte, urealiserte i livet, det som aldri helt ble noe av, men som likevel kom til å farge hele tilværelsen og gi den mening.» Expressen

Andromeda

roman

«Hva, hva, skal jeg gjøre med alt dette livet?» Maud Martha vokser opp i mellomkrigstidens Chicago. Blant forfalne vertshus og overgrodde hager drømmer hun: om New York, kjærlighet, fremtiden. Hun beundrer løvetann, lærer seg å drikke kaffe, forelsker seg, innreder sin første lille leilighet, går på dineren, hører foredrag på campus, renser en kylling, kjøper hatter, føder et barn. Hun ser at den lysere ektemannen også har drømmer: om herreklubben Foxy Cats, andre kvinner, krigen. Og glimtene av hat - en viss kommentar fra en ekspeditrise, det der kinobesøket,avvisningenfra varemagasinets julenisse - er bestandig til stede. Maud Martha er en poetisk, sjarmerende og varm collage av øyeblikk fra et liv: et liv i beskjedne kår, men fylt av klokskap, humor, protest, sinne, verdighet og glede.

Maud Martha

dikt

Nominert til Prisma: Årets nordiske verk 2024! Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt

Var det grønt

Om lommepengar og lærepengar.

Ivar er tolv år og lever eit heilt vanleg liv. Men ein dag skjer det noko veldig rart: Lommepengane snur! Det er foreldra som fortel det over middagsbordet. Frå no av er det Ivar som må betale lommepengar til mor og far, seier dei, no er det hans tur å bidra til fellesskapet. For å klare dette må han skaffe seg ein sommarjobb. Men korleis gjer ein eigentleg det?
 
I tillegg har bestevenninna Maja fått seg ekte sommarjobb på kafé. Ho serverer suppe til feriegjester og brettar fine serviettar. Dessutan dukkar det opp ein irriterande gut på kaféen. Han heiter Mons. Men er ikkje Mons eigentleg berre eit dumt kattenamn? Og kvifor går Mons rundt og ber på ei dustete padleåre?
 
«Ivar får ansvar» er ei absurd og morosam historie om lommepengar, sommarjobbar og bestevenner som kanskje er i ferd med å vekse frå kvarandre.

Ivar får ansvar

Lattervekkande, gripande og klokt frå ein av vår tids viktigaste poetar 
  
Mary Ruefle er ein av dei fremste nordamerikanske poetane i sin generasjon. Ho er også kjent for sin unike kortprosa. Poesien er ein raud tråd i det litterære arbeidet hennar, uavhengig av sjanger. Dikta i Fjomp får oss til å le høgt samstundes som dei rører oss til tårer. Dei er ærlege og ømme, der dei på slentrande og nysgjerrig vis avslører mysteria i dagleglivet. Samtidig rommar boktittelen eit bedrageri: Fjompens tilsynelatande simpelheit kan ha i seg eit oppsiktsvekkande friskt blikk for detaljar, kloke perspektiv og fantasifulle tankesprang. Fjomp brukar eit språk som fritt for klisjear stadig skiftar posisjon for å kaste lys over det forfattaren har gitt seg i kast med å utforske. Vi kjem endra ut av bøkene til Ruefle og vender stadig tilbake for å forstå meir av livet, og meir av poesien. 
 
Gjendikting til norsk ved Martin Ingebrigtsen.

Fjomp

kortroman

Simon Strauss hadde en brakdebut med den lille faustiske romanen Syv netter i 2018 (Pelikanen) og gjør også i denne romanen, som i sin orginalutgave har sjangertittelen novelle, bruk av nærmest bibelske og apokalyptiske motiver når han skriver sine portretter av samtiden. Han har i Tyskland blitt kjent som en ung opprørsk forfatter som vil ha de store følelsene og motivene tilbake i litteraturen, en slags ny-nyromantiker, og har vist seg å treffe en ny generasjon lesere midt i deres innerste behov for å skrike opp om tingenes tilstand, for å bruke større gester når det trengs.
En stillferdig teppehandler, som har gitt opp alt samkvem med andre mennesker og vendt seg mot husene og tingene. En ung kvinne, som flyter på sitt talent for improvisasjon og et utpreget muntert vesen. En gammel by, som over natten blir rammet av en marerittaktig flom. To fremmede, som skjebnen fører sammen denne natten, og som må finne ut hva det betyr å være to.
Det er natt og han får ikke sove. Regnet slår i taket. Til slutt reiser han seg og går ned trappene. Vannet er knehøyt i underetasjen. Sko, klær, puter flyter rundt. Et helikopter kan høres i det fjerne. Han tar på seg støvler og går ut.
En kvinne har reddet seg på en flåte. Hun flyter nedover den ville elven som tidligere var en gate, bredden preget av ødeleggelsene. Alt hun alltid var for andre hjelper henne ikke lenger, nå er hun på egenhånd. Flåten lar seg ikke styre, like lite som frykten.
Simon Strauss' langnovelle forteller om en unntakstilstand, en verden uten fast grunn, og forteller om hvordan to fremmede, som ikke kunne vært mer forskjellige, finner hverandre. Dette er en ekstraordinær og apokalyptisk kjærlighetshistorie med et spesielt blikk for alt som holdes skjult i vår hverdagslige eksistens, men som flyter til overflaten når denne eksistensen trues.

For to

Å lime sammen knuste vaser forteller historien om en vond barndom i et alkoholisert hjem, og et vanskelig forhold mellom trettifem år gamle Kaia og hennes far. Hun har ikke snakket med ham på fem år, da hun plutselig blir oppringt fra et sykehus i Frankrike. Faren har forsøkt å ta sitt eget liv. Motstridende følelser fyller henne idet hun reiser til Pèzenas for å gi forholdet en siste sjanse. Er det mulig å reparere et forholdt ødelagt av flere tiår med skuffelser og smerte, eller vil sprekkene alltid være synlige, som når man limer sammen knuste vaser?

Å lime sammen knuste vaser

Skuespilleren Rebecca har passert femti, men er fortsatt like tiltrekkende. Oscar, en førtitre år gammel forfatter med skrivesperre, harselerer med folk på nettet og hører på rap mens han prøver å skrive en ny bok. De omfavner begge myten om den plagede kunstneren og er eksperter på blandingsavhengighet, men begynner å kjenne at det kanskje er på tide å endre kurs. Zoé er knapt tretti, hun er feminist, avhengig av sosiale medier og vil ikke ha det bra. Hun har blitt seksuelt trakassert av Oscar og outer ham på nettet. Men under pandemi og lockdown, med internett som eneste klippe, tvinger det seg fram uventede vennskap mellom dem – og en kime til raushet og selvinnsikt. Despentes, forfatteren av Vernon Subutex som gikk sin seiersgang verden over, er tilbake med en forrykende, sprelsk og varm roman om tiden vi lever i.

Kjære kødd

skodespel

I eit blandingstidpunkt mellom år 900 og vår tid vaknar dronning Gunnhild, kona til Eirik Blodøks, opp i ei sjukeheimsseng. Ho føler på seg at hennar hovudfiende, skalden Egil Skallagrimsson, er på veg, og ho bestemmer seg for at dette er det siste høvet ho har til å få endra oppfatninga ettertida har hatt av henne som ei vond, maktgrisk og herskesjuk dronning. Tenaren hennar, Apollonia, Baudelaire sin advokat i rettssaka mot han i 1857, har derimot sleppt taket i alle hemntankar, men hjelper likevel til. Og som alltid dukkar Rottejomfrua opp, med sine evinnelege spørsmål om kva som eigentleg gneg inst i hugen, og vesle Eyolf kan ikkje gjere anna enn å henge sørgmodig etter.

Gunnhild, kona til Eirik Blodøks

ein eksistensiell horrorkomedie

I Jenterommet - ein eksistensiell horrorkomedie rér den vaksne kvinna attende i barndomsrommet sitt i eit opprivande møte med eit marerittvesen som prøver å knekke henne. Hennar eiga mor og eiga dotter er også innblanda i handlinga der fortid og notid blir sausa saman i ei frykteleg røre. Men ho kjempar seg gjennom natta, ja, ho kjem faktisk styrkt ut.

Jenterommet er saman med Karmageita nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023. Den færøyske juryen skriv i grunngivinga for nominasjonen: «Karmageita og Jenterommet er eit litterært dobbeltverk der dei to bøkene har kvart sitt uttrykk og preg. Det er tale om to ulike sjangrar, ei diktsamling og ein dramatisk tekst. Verka kan lesast i vilkårleg rekkefølge og er ikkje lineært eller kausalt forbundne, men snarare som to verk som er innleira i kvarandre: der dialogane i dramaet, rørslene i dikta, sinnstilstandane og dei fysiske romma veks inn i kvarandre.»

Marjun Syderbø Kjelnæs (f. 1974) er ei kjent og aktiv stemme på den færøyske litterære og dramatiske scenen. Jenterommet - ein eksistensiell horrorkomedie er den fjerde boka hennar som blir utgitt på norsk.

Jenterommet

feltstudier og månesekvenser : sakpoesi

Folk begynte å bruke gaffa til mer enn de hadde sett for seg og oftere enn de trodde da de først hørte om gaffa da de forestilte seg hva de ville bruke den til og når den var uegnet Med utgangspunkt i gaffatapens stadig utvidede bruksområder løfter Stueland frem gamle dyder: vedlikehold og reparasjon. I store sveip og minutiøse undersøkelser beveger han seg fra enkel flikking i hjemmet via livsviktige justeringer på måneferdene til de store vedlikeholdsetterslepene som utløste Alexander Kielland-ulykken. Sakpoesi-begrepet fikk mye oppmerksomhet da Espen Stueland i 2019 utga den kritikerroste "Eilert Sundt-tilstanden". Med "Gaffadiktene. Feltstudier og månesekvenser" utfordrer han nok en gang vår lyrikkforståelse, eller i hvert fall vår forestilling om hva en poesibok kan være.

Gaffadiktene

Bukkene Bruse er klare for nye eventyr! Det nærmer seg jul, men julenissen har aldri vært hos Bukkene Bruse. Kanskje han ikke finner fram? Men hvis de skriver ønskeliste og sender den til ham, da kommer han kanskje? Som tenkt, så gjort. På julaften spiser de middag – og venter. Og venter. Til slutt går den største bukken ut for å hente ved. DA banker det på døra! Et gøyalt og akkurat passe skummelt gjensyn med Bukkene Bruse. Forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursund har tatt med de tre Bukkene Bruse på de ene nye eventyret etter det andre. De har vært på badeland, på gamlehjemmet, på skolen og i Syden. Nå er det endelig jul!

Bukkene Bruse og julenissen

I 1967 er tida omme for Gabriel Hallvardsson i Hauge. Kona hans, Clara, har sete trufast hos han dei siste dagane på sjukehuset i Bergen. Her i byen voks ho sjølv opp, i ein velsituert, barnerik familie i Fosswinckels gate. No skal kista med den avlidne tilbake til garden, før Gabriel skal i jorda, som fedrane før han. Ei ny tid byrjar for Clara. Eldstesonen Sigurd og den geskjeftige kona hans vil overta gamlehuset, medan Clara får flytta over tunet, til bestemorhuset. Her sit ho ved vindauget og let minna koma rullande: den håpefulle tida som telefonistinne i Gabriels bygd, dansen på ungdomshuset, forelskinga, giftarmålet. Dagane som ung, famlande mor, hustru til ein bonde som eigentleg er forfattar og som heller reiser på talarferd i kampen for det nye Noreg enn å dyrka jorda. Bymålet sitt legg ho innimellom vekk, av omsyn til Gabriel og nynorsksaka. Ho deltek i misjonen som framfor alt vil hindra livsførselen til dei reisande. Livet blir fylt av sjalusi, einsemdkjensle og draumar for kjærleiken, for dottera, for sønene som brått er vaksne då krigen kjem. "Mjølketid" er ein frittståande oppfølgjar til Det uferdige huset, som vart nominert til Nordisk råds litteraturpris. I "Mjølketid" teiknar Vaage eit rikt portrett av ei kvinne, ei tid og eit liv slik det trer fram for henne som har levd det.

Mjølketid

De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. 
 
«Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. 
De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik. 
Dette er første bok i en serie med utgangs-punkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

Messe for de navnløse

Amalie Kasin Lerstangs roman Rikt er et folk som har skogen er en morsom og underfundig historie om avmakt, om menneskets forhold til naturen som går tapt, om en altoppslukende forelskelse og frykten for å være en hemsko for utviklinga. I lokalavisa leser Eva Brattheim at en firefelts europavei skal bygges rett gjennom skogen hun elsker å gå tur i. For Eva er saken klar, veien må stanses. Men hvordan? Med hjelp fra en handlekraftig søster forsøker Eva å navigere i kommunens byråkratiske strukturer og lokalsamfunnets hierarki. Underveis i prosessen faller hun pladask for den strålende saksbehandleren Randi Veum. Kan hun være den som hjelper Eva med å stanse veiprosjektet?

Rikt er et folk som har skogen

Den kunstige intelligensen som fører ordet i Vertebrae er en bevissthet uten kropp, men den digitale livsformen innehar åpenbare menneskelige ambisjoner. Romanen utspiller seg langt inne i framtiden et sted, i et samfunn der Vertebrae er et altoppslukende verdenssystem, og forskjellen mellom biologi og teknologi tilsynelatende er visket ut. Det litt underlige jeget er ikke som andre kunstige intelligenser. Han sliter med de litt uklare og egenrådige algoritmene han er født med. Og er han sin egen herre, eller er han en dobbeltgjenger av Carlo Hallandsås, jeg-personen i romanen Identitet? Vertebrae kan leses som en frittstående fortsettelse av romanen Identitet(2017). «Svimlende, krevende og adrenalinbrusende ny roman fra alltid eksperimentvillige Thure Erik Lund. (...) er man villig til å ta på seg hjelm og redningsvest og gi seg i kast med Lunds fossende elvestryk av tekst, er det mye å hente her.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Krevende, imponerende og slitsom. Fabulerende, insisterende og repeterende. Kort sagt: Thure Erik Lund. Take it or leave it. (...) Som en oversvømmelse fra uværet Hans drukner vi nærmest i flommen av tanker og ideer. Opplevelsen er som å sentrifugeres i erkjennelsesfilosofi, i en vaskemaskin drevet på fleinsopp, før vi tørketromlers i språkteori og til sist henges opp til lufting mellom to paradokser. (...) Dette er en roman for folk som liker store utfordringer, men det er også en fortelling som kommer helt hjem.» Andreas Wiese, Dagbladet (Terningkast 5) «Romanen er svært gjennomarbeidet, og mister ikke på noe tidspunkt sin språklige energi.» Frode Helmich Pedersen, Morgenbladet «Boka er uutholdelig og genuint interessant på samme tid.» Carline Tromp, Klassekampen

Vertebrae

Jonas og pappa oppdager en liten måke som har falt ned på balkongen deres. De lar den bo hos seg, selv om det ikke er lov med måker i borettslaget. Snart begynner ting å forsvinne, samtidig som måka blir større og større. «Endelig en bildebok å måpe av. Krem for barna.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5)

Hvor ble det av?

Lettlest og humoristisk for ferske lesarar Det er mykje som tyder på at Ulrik F. Oma lever på feil planet. I klassen er det ingen teikn til intelligent liv og heime er alt kaos. I tillegg får bølla Bob Ulrik til å føle seg som søppel. Men ein kveld suser eit mystisk sikksakklys over himmelen. Neste dag begynner ei jente med uvanlege talent i klassen. Kven er ho? Kan Ulrik få seg ein ven? Og blir Ulrik nokon gong klar til å ta opp kampen med Bob og dei andre på skolen? «Alien i klassen» er ei bok for alle som ein gong har vore aleine, alle som liker teikningar betre enn vanskelege ord og alle som lurer på om det finst liv i verdsrommet. Og det er vel dei aller fleste ... «Dette er ei 'Put your hands in the air'-bok. Ei bok å juble for. ... den vellukka kombinasjonen av kreativ overflod i ein stram, lettlesen form gjer at ein skulle ynskje ein fekk vere statsminister for ein dag. Då skulle Alien i klassen leggast i sekken til kvar einaste førsteklassing når klokkene no snart ringer for dei.» Janne Karin Støylen, Bergens Tidende (Fem av seks hjerter)

Mitt liv på feil planet

Ute er en østerriksk forlagsansatt i Linz: alenemor annenhver uke, på fylla når hun har barnefri. Da den danske poeten Mogens kommer til byen for å promotere en diktsamling, innleder de en romanse. Romanen Ute tar for seg kjønn, seksualitet, rus, kunst og litteratur, med upassende doser humørfylt harselas over kulturmenneskene mens gamle Donau flyter stille og sorgfullt gjennom byen og boken.

Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det som befinner seg mellom disse skjøre ytterpunktene. Gjennom et stykke minnearbeid gjør Karl et forsøk på å bearbeide en stor sorg; I løpet av et knippe dager leser han sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster, samtidig som han også må omgås sin nåværende kone. Gjennom den enes kroppslige tilstedeværelse, og den andres tekstlige, sirkles det gradvis inn hvem jeg-fortelleren er og var i relasjon til de to kvinnene.

Sommer i mørket

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.  
 
Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving.  
Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos.  
Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.

Jenta som fikk en stemme

Å køyra seg fast på ein skogsveg. Ein yngre mann keiar seg og finn ut at han skal ta ein biltur. Han køyrer og køyrer, og turen endar langt inne på ein skogsveg. Der køyrer han seg fast. Den unge mannen får for seg at han kan gå inn i den mørke skogen for å finna hjelp. «I svarte skogen inne» er eit skodespel med fem roller. Stykket har urpremiere på Det Vestnorske Teateret 11. mai 2023 under Festspela i Bergen. Fosse har skrive dramatikk sidan tidleg i 1990-åra og eit Fosse-stykke vart uroppført første gong i 1994. Internasjonalt er Fosse mest kjend som dramatikar, og han har skildra å skriva dramatikk som den største openberringa i sitt forfattarliv. Fosse har skrive over 30 teaterstykke, til dømes «Nokon kjem til å kome», «Namnet», «Vinter», «Ein sommars dag», «Draum om hausten», «Dødsvariasjonar», «Svevn» og «Eg er vinden». I dag er teaterstykka til Jon Fosse spelte over heile verda. Urpremieren på «I svarte skogen inne» vert den 31. urpremieren på eit heilaftans teaterstykke frå Jon Fosse.

I svarte skogen inne

fortellinger

En mann venter på endetiden som aldri kommer. Et par bestemmer seg for å skilles, men vil vente til den gamle hunden deres er død. En forfatter skriver en bestselgende roman om en by han aldri har besøkt. En prest blir rammet av depresjon og mister troen på Gud, men får den igjen etter et hjerneslag. Fra sikre kilder er en lek med sannhet og løgn i 44 deler. Det er også en bok som ettertrykkelig forteller oss at livet aldri blir som vi har tenkt oss. Ambisjonene våre er dessverre ingen match for virkeligheten. Per Schreiner (f. 1965) er forfatter, manusforfatter og medskaper av tv-seriene Kampen for tilværelsen (2014) og Gutta på skauen (2022). Fra sikre kilder er hans tredje bok med fortellinger

Fra sikre kilder

dikt for barn

BADESOMMAR 
 
Ei vakker forteljing i diktform om å leve, og om å tore å kaste seg utpå.                             
Eg-personen i Badesommar er den einaste i klassen som ikkje kan symje. Så blir det fødd ein liten bror, som skal lære seg alt, og mormor fortel noko hemmeleg frå då ho var ung. Saman byrjar dei tre å vente på sommaren. 
  
Badesommar er dikt for både barn og vaksne. Dei fortel om å vere ung og gamal, om å vere redd og å tore - og om å symje i alt slags vatn. 
  
Boka er illustrert av Mari Kanstad Johnsen. 
  
eg tikkar og tikkar 
er på nedteljing 
seier mormor 
  
du tikkar òg 
men oppover 
heldige du som  
tikkar mot alt som  
skal og kan skje 
  
noko lyst og noko mørkt 
livet sjølv 
  
[...]

Badesommar

Bok 2 : Trofeet

Fortsettelsen til Norges første manga er endelig her!   
 
Mørkalven Caim er fanget og blir solgt som slave i kongeriket Ruter. Men der går han for en absurd høy pris, uvanlig som han er.  
 
Sammen med en slavejente må han prøve å flykte fra de fæle tyrannene i Ruter - og komme seg til Joker. Det eneste stedet han kan få være i fred. 
 
Mangaskaper Helen Kaldheim (f. 1995) er oppvokst i Odda, men bor nå i Oslo. Hun lever i dag av å være foredragsholder, cosplayer og mangategner. Med bokserien sin ønsker hun å bidra til større utbredelse av manga blant ungdom i Norge.  
 
Sagt om  «Mørkalven - Alene»:  
«Norge første mangaskaper er endelig her!» 
- Dagens Næringsliv 
 
«Eg blir glad for at Kaldheim og Egmont satsar på denne typen serie. Det kjennest som ein serie som kjem til å vare lenge, og hekte mange barn på å grave seg ned i Kaldheim sitt djupe, rike fantasy-univers.» 
. - Empirix.no 
 
«Gjennom heile boka gir fortelinga eit imponerande nyansert bilde av en konflikt.»  
- Serienett.no

Mørkalven

Nattreise er noe så sjeldent som en norsk, litterær grøsser. Et herlig persongalleri opplever forunderlige ting på en gudsforlatt øy i det høye nord.

Thomas Dahl, eks-rockestjerne og programleder, har mange skandaler bak seg. Nå lager han tv på en avsidesliggende øy i Nord-Norge. Sammen med deltakerne bor ham i et angivelig hjemsøkt hus som har tilhørt en okkult sekt. Skeptikeren Thomas opplever underlige hendelser, som får han til å lure på om historiene om huset er sanne, og snart innser han at det er fare på ferde. Thomas tvinges til å konfrontere både sin egen og husets fortid. Men er det allerede for sent?

Nattreise

Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder ... *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.

Boken ble nominert til Maurits Hansen-prisen Nytt Blod for beste krimdebut 2023!

Juryen skrev blant annet:

Det er Elliot, som er romanens jeg-forteller. Han har vokst opp sammen med sine besteforeldre etter at moren døde i barsel og faren stakk av. Han har CP, sitter i rullestol og sliter med stamming. Men han er fullt i stand til å bevege seg rundt i byen og til å besøke sin bestefar daglig. Ueland viser stor innsikt i Elliots tanker og følelser der han sitter i sin rullestol. Realistisk og troverdig skildres hans hverdagsliv. Denne skildringen hører absolutt til romanen beste karakterportrett.

Nå skulle man kanskje tro at dette ville bli en satirisk skildring av sykdommer og menneskelige skrøpeligheter. Fristelsen er jo der, men Ueland unngår alt dette på en varm og lun måte. Alle personene er skildret med omsorg og kjærlighet, slik at dette aldri blir plumpt. Dette er levende mennesker som er blitt eldre og stuet inn på et aldershjem. Slik blir romanen også en hyllest til eldre mennesker og til alderdommen som sådan. Alle har de med seg et levd liv med alt det innebærer av livsvisdom og erfaringer.

Sofienbergmysteriet

Marilynne Robinson mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser rundt livet og slekten til to aldrende pastorer i småbyen Gilead i Iowa i 1950-årene. Forfatteren utforsker store spørsmål: Hvilke krefter driver mennesker til å velge rett eller galt? Hvordan oppstår evnen til tilgivelse, nestekjærlighet og innsikt i egne feil og mangler? Og hvor tungt veier menneskets synder og forbrytelser? De to første bøkene i Gilead-suiten fikk en strålende mottakelse her hjemme etter utgivelsen i høst. «Enestående skrivekunst» og «En mektig leseropplevelse» sa NRK. Vårt Land kalte bøkene hennes «et storverk». Hovedpersonen Lila i den tredje romanen i Gilead-suiten, er en hjemløs og sky ungjente som har streifet omkring på landsbygda i flere år. En dag søker hun ly i en lokal kirke og møter den langt eldre pastor John Ames. Lila blir etter hvert pastorens hustru og trekkes inn i en hverdag preget av vennlighet og omsorg, et liv som står i skarp kontrast til hennes forrige. Hun ble forsømt og mishandlet fra ung alder, og sammen med den eldre venninnen Doll levde hun et liv på rømmen, fra hånd til munn. De to hadde bare hverandre, tilfeldige medreisende og et knivblad å forsvare seg med. Når Lila kommer til Gilead og pastor Ames, må hun prøve å forsone brutaliteten og fortvilelsen i sitt forrige liv, med ektemannens milde, tilgivende kristne livssyn. Og det innebærer på mange måter å fornekte den hun var. Lila er en stor litterær prestasjon, der kontrastene utspilles mellom høy og lav stil, mellom teologisk argumentasjon og livsnytende tidsfordriv, kristentro og et liv uten tillit. «Mektig og dypt rørende.» – New York Times «Den største litterære magi: En skikkelse som er så virkelig at det er vanskelig å huske at hun bare eksisterer på disse boksidene.» – Chicago Tribune

Lila

Den himmelske makrell av Tor Åge Bringsværd er en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. 847 mennesker er rammet av en mystisk sykdom, det såkalte makrellsyndromet. Alle ble smittet i samme område av byen, og alle synes å leve i to verdener. På den ene siden kan terapeutene snakke med dem som vanlig, men pasientene er også omgitt av andre vesener, usynlige for alle andre enn dem selv. Slik også med Silas. Han er i det hele tatt «et særlig interessant kasus», ifølge de fleste som har med ham å gjøre. Det kan nesten virke som om han snakker med de døde. Eller er de egentlig døde? Området Silas bor i er inngjerdet med laserpiggtråd, mens resten av samfunnet forsøker å finne ut av årsaken til sykdommen. Hvordan blir framtiden – for pasientene og for de andre, tilsynelatende friske menneskene? Hvilken virkelighet seirer til slutt? Den himmelske makrell er nok et viktig verk av en av Norges mest sentrale skjønnlitterære forfattere.

Den himmelske makrell

I et basseng flere meter under bakken finner en gruppe hobbysvømmere fred fra hverdagens larm. Her svømmer de i sine faste baner, i sitt vante tempo, med myke armtak og sterke fraspark. Helt til det en dag oppdages en uforklarlig og ugjenkallelig sprekk i bassenggulvet. En av svømmerne er Alice, en eldre kvinne som bor et sted hun ikke gjenkjenner som hjemme. Hun klamrer seg til minnene om livet hun har levd: om mannen hun elsket, barnet hun mistet, dagene i japansk-amerikansk interneringsleir under andre verdenskrig. Samtidig forsøker hennes voksne datter å nærme seg moren før hun forsvinner inn i glemselen for godt. "Svømmerne" er en roman om mødre og døtre, tap og erindring - og om å være langt hjemmefra, på så uendelig mange måter.

Svømmerne

I "Min vrengte kimono" skriver Kjersti Bronken Senderud frem en kvinne som vokste opp på en gård, men som tilhører luften. Et himmelskip lastes med dyr og mennesker, levende og døde; med traner og svaner, en hest og en hund; med de mørke rommene på gården der den vesle jenta sprang mellom husene, og med kjæresten som døde. Her er jeget som barn og jegets barn, en datter som ikke finnes. I dette skakke og eventyrlige universet er Maria Magdalena en søster blant søstre og samtidig en forbindelse til det guddommelige, det gjennomlyste. Ved å tvinne søsterbåndet og leke med kjønnede markører utfordrer diktene også forestillinger om det kvinnelige.

Min vrengte kimono

Kallmyren er en frittstående oppfølger til Polarsirkelen, Liza Marklunds kritikerroste og bestselgende tilbakekomst til krimsjangeren. I 1990 finner Wiking Stormberg en lapp fra sin kone, Helena. Hun har gått en tur for å plukke multer. Deres nyfødte datter, Elin, er med på turen, mens sønnen Markus er hos farmor. På kvelden har ikke Helena og Elin kommet tilbake. Elin blir funnet i live ved Kallmyren, mens Helena er forsvunnet. Kroppen hennes ble aldri gjenfunnet. Den kalde myra ble hennes grav. Mange år senere er Wiking fortsatt dypt berørt av tapet av sin kone. Men så en sommerdag i 2020 mottar Markus et illevarslende brev signert med Helenas signatur. Kan hun fortsatt være i live? Men hvorfor skulle hun eller noen andre true familien hans? Wiking må spørre seg selv om han holder på å bli gal, om han ser spøkelser, eller det finnes krefter som truer ham og familien hans – og i så fall hvem eller hva.

Skjønnlitteratur

Bøker i Skjønnlitteratur

Utforsk flere kategorier